Besøkshund som knurrer og er ufin

[Caligula]

Jeg pleier bare å si nei til hunden det gjelder, også hjelper jeg hund nr 2 opp i sofaen. Det er stort sett ikke nødvendig å dytte bort hunden som knurrer, at du går inn og hjelper hund nr 2 er "straff" nok for sånn purkeoppførsel, etter min erfaring ihvertfall.. Det er jeg som bestemmer her hjemme, jeg er ikke nødt til å være fysisk for at mine regler skal overholdes..

Så ingen av hundene går lenger enn knurring da. Jeg lurer på hvordan andre gjør dette hvis f.eks ressurshund, hopper ned for å ta opp kampen, gjeter, begynner å slåss etc. Hadde vært interessant med både hvordan og hvorfor.

[Guest 2ne]

Så ingen av hundene går lenger enn knurring da. Jeg lurer på hvordan andre gjør dette hvis f.eks ressurshund, hopper ned for å ta opp kampen, gjeter, begynner å slåss etc. Hadde vært interessant med både hvordan og hvorfor.

I såfall går jeg mellom. De tør ikke å kjefte på meg for å være i sofaen, tross alt.

Jeg har en "ressurshund", jeg - eller purkete, som det også kalles i denne tråden. Hadde hun fått bestemme, så hadde hun og bare hun fått ligge på fanget mitt/senga mi/i sofaen ved siden av meg. Men hun får ikke bestemme, så hun finner seg i at den andre hunden (eller besøkshunder, for den saks skyld) får være sammen med oss. Hun kan prøve å gi noen signaler litt diskret til den andre hunden (som flekke tenner), men det holder faktisk å si nei. Men hun har jo faktisk fått oppdragelse, hun kan reglene her (og nei, hun lærte ikke reglene her på noen værre måte enn hva jeg har forklart her).

Så kan man jo selvsagt argumentere med at denne besøkshunden LivB har på besøk, ikke er oppdragen og ikke kan reglene, og det er jeg selvsagt enig i. Jeg syns dog at det er urettferdig å straffe en hund når den ikke vet hva den gjør galt. Man gjør aldri det i trening ellers (håper jeg), så hvorfor skal man gjøre det på atferds-"problemer"?

Jeg er for å dele og inkludere, jeg - selv om det er midlertidig. Vi skal alle sammen få hva nå det enn er hun forsvarer. Jeg har to armer, jeg kan klappe begge to. Får en godter, får den andre godter. Er det plass til bare en hund i sofaen, så er det den som kommer sist som må vente. JEG skal ikke være med på fyre opp noen konflikt mellom hundene, det er min jobb å dempe og å bestemme hvordan det skal være - og jeg sier at det ikke er lov at de krangler om ressurser..

[Lemen]

Da er besøkshunden hentet, eieren og jeg hadde en fin prat om hva som skjedde i løpet av besøket, utagering, knurring og min reaksjon. Eieren forsto godt min reaksjon og synes at "værsågod for alt" var en super ide. Ikke minst ville h*n gjerne at jeg skulle passe besøkshunden igjen. Og det kommer jeg gjerne til å gjøre. I dag var dagen hvor alt fungerte kjempefint. Besøkshunden trivdes tydelig med klare rammer og vi hadde det veldig gøy sammen alle tre.

Og til 2ne og hennes meningsfeller - om det ikke allerede har sunket inn så er jeg sååå ferdig med å diskutere denne saken - jeg har forklart mitt synspunkt og hvorvidt det er forståelig/akseptabelt/forferdelig grusomt/whatever er meg faktisk rivende likegyldig.

Kort oppsumert, jeg hadde et problem, jeg fikk hjelp av snille soniser og situasjonen løste seg veldig fint. Så 2ne du får kverulere videre uten meg - kanskje den ene fjæren blir et stooor hønseflokk etterhvert?

EOD

[SiriEveline]

Til dere onde tantene:

Hvorfor kverulerer dere sånn på noe dere tydeligvis er enige med oss "mobberne"?

Jeg tror vi fleste kom fram til at det å slippe hund 2 opp i sofaen sammen med hund 1 var beste løsningen for alle parter. Og etter hva jeg leser så gjør du jo selv nøyaktig det samme!

Og du maser sånn om at lånehunden må bli tryggere? Tja, det virker som den ondskapsfulle metoden ved å gi den klare rammer fungerte veldig fint, ihvertfall i følge LivB.

Eieren til lånehunden min var også innom isted, og hun syntes min reaksjon var helt riktig og ville også gjerne ha meg til å passe henne igjen. Så da må jeg jo ha gjort ting riktig i forhold til hennes mening!

Og til deg 2ne, du sier jo til og med at du ikke lar den ene purkedamen din bestemme, så hvorfor mener du at LivB har oppført seg feil?

En annen ting, når i innlegget hennes sa hun at denne hunden har gjort sånn at hun aldri vil ha en sånn hund selv. Hun har kun påpekt at sånn som situasjonen var da så kunne hun ikke tenkt seg det. Jeg antar at hennes mening allerede forandrer seg, fordi hun har fått positive resultater fra rådene fra oss "mobberne".

Ser at du også sier at du ikke trenger å være fysisk.. vel, min hund nektet å hoppe frivillig opp i sofaen når hun hadde blitt snerret på av lånehunden. Da måtte jeg bli fysisk og ta tak under magen på hunden min og løfte henne opp i sofaen.

Huff, nei jeg skjønner meg absolutt ikke på tankegangen din her! Du sitter liksom og argumenterer imot det du selv er for.. og det blir litt merkelig for meg! Du kan ikke si nei når du mener ja liksom!

[Guest 2ne]

Og til deg 2ne, du sier jo til og med at du ikke lar den ene purkedamen din bestemme, så hvorfor mener du at LivB har oppført seg feil?

En annen ting, når i innlegget hennes sa hun at denne hunden har gjort sånn at hun aldri vil ha en sånn hund selv. Hun har kun påpekt at sånn som situasjonen var da så kunne hun ikke tenkt seg det. Jeg antar at hennes mening allerede forandrer seg, fordi hun har fått positive resultater fra rådene fra oss "mobberne".

Ser at du også sier at du ikke trenger å være fysisk.. vel, min hund nektet å hoppe frivillig opp i sofaen når hun hadde blitt snerret på av lånehunden. Da måtte jeg bli fysisk og ta tak under magen på hunden min og løfte henne opp i sofaen.

Huff, nei jeg skjønner meg absolutt ikke på tankegangen din her! Du sitter liksom og argumenterer imot det du selv er for.. og det blir litt merkelig for meg! Du kan ikke si nei når du mener ja liksom!

Jeg har ikke skrevet et eneste sted at jeg syns at purkedamen skal få bestemme, du må gjerne lese over det jeg har skrevet en gang til og sjekke. Det jeg sa, var at jeg syns det er dårlig gjort mot purkedamen som er på besøk hos noen hun har trengt tilvenning for å være hos, som har seperasjonangst, og å avvise henne ved å dytte henne ned på gulvet fordi hun knurrer til LivB's "lille baby". Det kan stoppes på andre måter, selv om du ikke får til det med din hund

Det er ganske enkelt. Man har da dette fine ordet: "Nei!". Det betyr at de skal slutte med det de gjør når jeg sier det. Om Dina knurrer til Nora når Nora prøver å komme opp i sofaen, så sier jeg "nei" til Dina, og så sier jeg "kom" til Nora, fordi a) det er jeg som bestemmer her, og b) mine hunder får ikke lov til å være "purkete".. Da er fortsatt begge mine hunder i sofaen. Ingen av de blir avvist eller utestengt, vi deler ressursen. Ser du forskjellen nå?

Jeg beklager at du føler at innleggene mine blir for vanskelige for deg. Jeg kan godt forklare deg denne vanskelige metoden en gang til, skritt for skritt, om du fortsatt ikke forstår? Men kort oppsummert - mine hunder får heller ikke lov til å knurre på hverandre, og det kan jeg forhindre helt uten å dytte en av de i gulvet. Ble det klarere nå?

[SiriEveline]

Jeg har ikke skrevet et eneste sted at jeg syns at purkedamen skal få bestemme, du må gjerne lese over det jeg har skrevet en gang til og sjekke. Det jeg sa, var at jeg syns det er dårlig gjort mot purkedamen som er på besøk hos noen hun har trengt tilvenning for å være hos, som har seperasjonangst, og å avvise henne ved å dytte henne ned på gulvet fordi hun knurrer til LivB's "lille baby". Det kan stoppes på andre måter, selv om du ikke får til det med din hund

Det er ganske enkelt. Man har da dette fine ordet: "Nei!". Det betyr at de skal slutte med det de gjør når jeg sier det. Om Dina knurrer til Nora når Nora prøver å komme opp i sofaen, så sier jeg "nei" til Dina, og så sier jeg "kom" til Nora, fordi a) det er jeg som bestemmer her, og b) mine hunder får ikke lov til å være "purkete".. Da er fortsatt begge mine hunder i sofaen. Ingen av de blir avvist eller utestengt, vi deler ressursen. Ser du forskjellen nå?

Jeg beklager at du føler at innleggene mine blir for vanskelige for deg. Jeg kan godt forklare deg denne vanskelige metoden en gang til, skritt for skritt, om du fortsatt ikke forstår? Men kort oppsummert - mine hunder får heller ikke lov til å knurre på hverandre, og det kan jeg forhindre helt uten å dytte en av de i gulvet. Ble det klarere nå?

LivB har jo kun dyttet ned lånehunden i starten. Etter hva jeg har forstått gjør hun ikke det lenger.

Men nå virker dette tydeligvis rettet til meg som "ikke får det til med min hund"??? Kan du fortelle meg hva jeg ikke får til? Min hund knurrer ikke på lånehunden, det var derimot motsatt. Da hun kun knurrer noen sek, så er det ikke noe vits å si nei for da er hun allerede stille. Så får jeg min egen opp i sofaen med meg, at min blir litt skeptisk til å hoppe opp der er jo ikke rart, da hun ble knurret vekk første gangen hun prøvde. Derfor velger jeg å løfte henne opp, så slipper jeg å stå å lokke henne til å stole på meg (at jeg har kontroll over lånehunden).

Så hvilken hund blir avvist eller utestengt? Lånehunden som ligger på min høyre side og blir kost med? Eller min egen hund som ligger på min høyre side og blir kost med? Hmmm... eneste forskjellen jeg ser fra din situasjon er at dine ikke blir kost med (du spesifiserer ihvertfall ikke det.)

Innleggene mine blir bare vanskelige for meg, for du klarer på en eller annen måte og få metode A, til å virke som metode B.. når du selv følger metode A og mener at det er rett. Noe jeg selv også gjør.. men allikevel skal du påstå at det jeg gjør er feil?

Så vær så snill og fortell meg hva jeg gjør som er så sinnsykt annerledes fra din metode!?

PS. Syntes det er helt feil den måten du får LivB og hunden sin til å fremstå ved å kalle Sølve "sin lille baby". Det er hunden hennes og hun er glad i den. Og etter hva jeg har forstått så liker hun også lånehunden og er vel på vei til å bli glad i den også.. Så ja, han er vel hennes baby, men det er jo ikke akkurat som om hun bærer han rundt på en gull-pute og forsvarer han mot alt ondt, sånn som knurrende lånehund. Derimot har hun prøvd å få en ønsket situasjon til å fungere bedre enn den tydeligvis gjorde. Og ved å følge samme metode som jeg har gjort, pluss det å sette litt rammer ellers.. sånn som når hun kommer tuslende og skal opp i sofaen i første omgang, så må hun vente på vær-så-god. Dette har da gitt hundene mer konsekventhet og den har fått en trygghet fra LivB.

Altså, bare fordi man krever litt fra en hund, og setter litt grenser.. så hater man ikke hunden. Eks. hunden min har forskjellig krav, sånn som at hun ikke skal gjøre fra seg inne, hun skal ikke spise før jeg har sagt at det er greit, hun skal la mat på bordet være i fred osv. Men selvom jeg er så "ondskapsfull" mot hunden min og har så strenge rammer, så elsker jeg henne over alt på jord. (foreldrene mine var ganske like da jeg bodde hjemme og var yngre, men de elsker meg utrolig nok de også, og det gjorde de også når jeg måtte være hjemme før 10 og sånn..)

[Huldra]

2ne: Har jeg skjønt det rett dersom du mener at det å dytte lånehunden ned fra sofaen er det LivB ikke skulle gjort? Eller er det noe annet du mener har blitt gjort feil?

[helle]

Da er besøkshunden hentet, eieren og jeg hadde en fin prat om hva som skjedde i løpet av besøket, utagering, knurring og min reaksjon. Eieren forsto godt min reaksjon og synes at "værsågod for alt" var en super ide. Ikke minst ville h*n gjerne at jeg skulle passe besøkshunden igjen. Og det kommer jeg gjerne til å gjøre. I dag var dagen hvor alt fungerte kjempefint. Besøkshunden trivdes tydelig med klare rammer og vi hadde det veldig gøy sammen alle tre.

Og til 2ne og hennes meningsfeller - om det ikke allerede har sunket inn så er jeg sååå ferdig med å diskutere denne saken - jeg har forklart mitt synspunkt og hvorvidt det er forståelig/akseptabelt/forferdelig grusomt/whatever er meg faktisk rivende likegyldig.

Kort oppsumert, jeg hadde et problem, jeg fikk hjelp av snille soniser og situasjonen løste seg veldig fint. Så 2ne du får kverulere videre uten meg - kanskje den ene fjæren blir et stooor hønseflokk etterhvert?

EOD

Så flott at det fungerte og at eier var enig i din løsning av problemet, kjempebra!

[Aussieglis]

2ne: Har jeg skjønt det rett dersom du mener at det å dytte lånehunden ned fra sofaen er det LivB ikke skulle gjort? Eller er det noe annet du mener har blitt gjort feil?

Det er det ovenfor jeg sitter med inntrykk av iallefall..

Emma er ikke verdens mest selvsikre hund, men det gjør det ikke greit at hun prøver å eie sofaen og bestemme over hva My får gjøre i den, når My får gjøre noe i den og hvordan My får gjøre noe i den.. Så de få gangene hun blir bitch sånn sett, så har jeg dytta henne ned, og jeg bruker å gå rolig bort å løfte henne ut av sofaen hvis jeg ikke sitter i den selv.

Nå kan Emma ligge og snorke i sofaen og My kan komme opp å legge seg på siden av henne å slikke henne i ørene, og Emma bryr seg ikke med mindre hun har hatt løpetid nettopp - da er hun bare bitch

Det er derfor jeg ikke skjønner hva som er så skummelt ved å dytte en hund ned av en sofa.. Så lenge man ikke gauler, ser ut som man er på tur til å eksplodere osv. mens man gjør det - så tror jeg de fleste hunder skjønner tegninga ganske fort.. Det gjorde ihvertfall Emma, og hun er ikke den smarteste kniven i skuffa heller liksom. Heller motsatt

[Guest 2ne]

2ne: Har jeg skjønt det rett dersom du mener at det å dytte lånehunden ned fra sofaen er det LivB ikke skulle gjort? Eller er det noe annet du mener har blitt gjort feil?

Nei, jeg syns hun kunne spart seg for å dytte ned hunden.

Det er derfor jeg ikke skjønner hva som er så skummelt ved å dytte en hund ned av en sofa.. Så lenge man ikke gauler, ser ut som man er på tur til å eksplodere osv. mens man gjør det - så tror jeg de fleste hunder skjønner tegninga ganske fort.. Det gjorde ihvertfall Emma, og hun er ikke den smarteste kniven i skuffa heller liksom. Heller motsatt

Okay, jeg prøver å forklare for siste gang.

Det er snakk om en hund som ikke er fastboende. Den har trengt tilvenning for å være hos LivB. Den har seperasjonsangst. Det er vi enige om, sant? En normalt balansert og trygg hund trenger ikke tilvenning for å være hos hundevakten. De har sjeldent seperasjonsangst også. Da går man kanskje ut fra at denne hunden er usikker, sant?

Usikre hunder har ofte sterkt ressursforsvar. Dette er lov i hundens verden, selv for en lavrang og/eller usikker hund, så er det både lov og forståelig å forsvare liggeplass, mat, whatever. Ikke sant?

Denne hunden får kjeft og blir avvist for å gjøre noe som for henne er naturlig. Av en som passer henne - og jeg går ut fra at bortsett fra tilvenninga, så kjenner ikke denne hunden hundevakten sin så veldig godt (for da hadde kanskje LivB visst om dette ressursforsvaret, sannsynligvis?). En ting er når JEG korrigerer mine hunder, det betyr ikke at f.eks DU kan komme og gjøre det samme og forvente samme resultat og reaksjon. Kan vi være enige i at korrigering/straff fra en man ikke er helt kjenner, er værre enn fra en de bor sammen med?

Så ja, jeg syns det er ille når hundevakter korrigerer besøkshunder. Selv om det å dytte ned hunden fra sofaen i utgangspunktet ikke er "skummelt", så syns jeg at det var feil i denne situasjonen, og jeg ville ikke gått inn så sterkt på ei tispe som beskrives som den gjør i første innlegg.

Og Tinka-Tequila, det er LivB som beskriver sin hund som hennes lille baby. Det er DETTE som gjorde at jeg reagerte:

Først og fremst må jeg si at jeg tar ikke Sølve opp for å erte, jeg tar han opp fordi han er min hund i mitt hus og han var her først og besøkshunden bestemmer over han. Jeg bestemmer - og han får lov til å sitte i fanget, faktisk er det veldig lite han ikke får lov til fordi han er en grei gutt som ikke prøver grenser. (Og jeg blir bare så sinna over den hurpebikkja som knurrer og er ufin mot min lille baby.. )

Jeg har fjerna fargekoden på det jeg har understreket. Da blir det kanskje lettere å se at hun både beskriver besøkshunden som "hurpebikkje", og Sølve som "sin lille baby"?

[SiriEveline]

Nei, jeg syns hun kunne spart seg for å dytte ned hunden.

Okay, jeg prøver å forklare for siste gang.

Det er snakk om en hund som ikke er fastboende. Den har trengt tilvenning for å være hos LivB. Den har seperasjonsangst. Det er vi enige om, sant? En normalt balansert og trygg hund trenger ikke tilvenning for å være hos hundevakten. De har sjeldent seperasjonsangst også. Da går man kanskje ut fra at denne hunden er usikker, sant?

Usikre hunder har ofte sterkt ressursforsvar. Dette er lov i hundens verden, selv for en lavrang og/eller usikker hund, så er det både lov og forståelig å forsvare liggeplass, mat, whatever. Ikke sant?

Denne hunden får kjeft og blir avvist for å gjøre noe som for henne er naturlig. Av en som passer henne - og jeg går ut fra at bortsett fra tilvenninga, så kjenner ikke denne hunden hundevakten sin så veldig godt (for da hadde kanskje LivB visst om dette ressursforsvaret, sannsynligvis?). En ting er når JEG korrigerer mine hunder, det betyr ikke at f.eks DU kan komme og gjøre det samme og forvente samme resultat og reaksjon. Kan vi være enige i at korrigering/straff fra en man ikke er helt kjenner, er værre enn fra en de bor sammen med?

Så ja, jeg syns det er ille når hundevakter korrigerer besøkshunder. Selv om det å dytte ned hunden fra sofaen i utgangspunktet ikke er "skummelt", så syns jeg at det var feil i denne situasjonen, og jeg ville ikke gått inn så sterkt på ei tispe som beskrives som den gjør i første innlegg.

Og Tinka-Tequila, det er LivB som beskriver sin hund som hennes lille baby. Det er DETTE som gjorde at jeg reagerte:

Jeg har fjerna fargekoden på det jeg har understreket. Da blir det kanskje lettere å se at hun både beskriver besøkshunden som "hurpebikkje", og Sølve som "sin lille baby"?

Først og fremst så jeg ikke den kommentaren fra LivB. Da forstår jeg ihvertfall det punktet.

Men det er altså bare det at hun dyttet ned hunden som ble feil. Ikke at hun i etterkant sluttet med det og kun satte klare rammer.

Da jeg var i samme situasjon følte jeg meg nemlig ganske truffet. Men da har jeg tydeligvis reagert sånn som du også ville ha gjort.. altså vi er enige.

Jeg syntes det er helt naturlig at tilogmed en vanlig stabil hund kan bli litt usikker når den bare blir stappet i et nytt hjem med en annen litt ukjent hund tilstede. Og da er det selvfølgelig feil å avvise hunden. I menneskeeksempel, blir det jo som å sende barnet som er på overnatting inn på et rom for seg selv fordi hun plutselig begynner å gråte og savner moren sin..

Derfor reagerte jeg ved å heller ta opp min egen. Akkurat som deg.

Men da er saken grei, vi er begge enige i hvordan man skal gjøre det.. og jeg syntes da verken den ene eller den andre av oss er overbeskyttende tanter!