Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg velger å overse din kommentar om at det er verre for hundene å bli stengt ute av soverommet enn å bli stengt i bur (selv om jeg skjønner utmerket hva du mener, men jeg tror det er verre for oss enn for de). Derfor blir mitt forslag da: la valpen sovne i buret med døra igjen, lukk opp etter noen minutter. Valpen sover da på soverommet sammen med dere, Toiwo i resten av huset. I soveromsdøra setter du en kompostgrind, på den måten blir ikke Toiwo HELT stengt ute fra dere, valpen kan ikke plage han, og alle kan sove søtt hele natten. Dette, bortsett fra å sovne i bur, fungerte helt supert for oss da Aynï var valp. Klart, Tulla var snurt fordi HUN - verdens midtpunkt - ikke fikk sove på rommet med oss, men etter noen kvelder skjønte hun tegninga. Da var det nok verre for meg, som gjerne skulle ønsket at jeg hadde begge hundene i senga (Ayni lå forøvrig i en banankasse ved siden av senga og klarte ikke å komme oppi), men men. Som sagt; tror det er verre for dere at hundene ikke er på soverommet; Toiwo skjønner nok snart at det ikke nytter å syte. :) (Kompostgrinden i døren setter man innimellom den åpne døren og karmen, og på andre siden setter man en stol sånn at hunden ikke kan rive den ned.)

Tror nok det blir den mest aktuelle løsningen ja, å forsøke å få Toiwo til å sove utenfor døra.

Vanlig kompostgrind holder ikke, den hopper han over. Det samme med tørkestativet. Forsøke å sette sammen 2 på høykant eller noe slikt.

Det gikk helt fint å ha begge løse frem til den uka på tur, det var alt som skulle til før bur=natta for småen .... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Landy: Knott var også en sånn valp, og hun tok jeg opp i sengen og holdt henne fast der til hun roet seg. Vel og merke med dyne som "buffer", for hun beit så det suste etter. Det fungerte greit, selv om hun brukte 20 min/halvtime på å roe seg i begynnelsen. Det var veldig greit ift renslighetstrening også- jeg våknet når hun måtte på do, og gikk ut med henne. Eventuelt kan man legge seg på madrass, om man ikke vil ha valpen i sengen (men det er jo relativt greit å avlære tidlig). Akkurat i den situasjonen har ikke jeg så store motforestillinger mot bur, annet enn at jeg ikke gadd å ha det på rommet, og at det ville medføre enda mindre søvn for meg (klart jeg våkner dersom hun romsterer eller gjør fra seg), og at det ville være mindre plass på rommet, pluss mindre effektiv læringskurve. Jeg sier som Belgerguri, at jeg synes det er totalt unødvendig med bur på normale valper (med mindre det er for eierens skyld, og da får man "owne up to it" også- jeg f.eks bruker hundegård like mye for min egen skyld som for hundenes skyld), men at det i spesielle tilfeller kan være en grei hjelper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: Tenkte jeg bare skulle komme med ett forslag :wub: Du sier at Toiwo lett hopper over kompostgrinder. Hvorfor ikke sette en kompostgrind foran døra, så han han hoppe inn og ut mens valpen er løs på rommet, så han kan bestemme selv om han vil leke med valpen eller ikke? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landy: Knott var også en sånn valp, og hun tok jeg opp i sengen og holdt henne fast der til hun roet seg. Vel og merke med dyne som "buffer", for hun beit så det suste etter. Det fungerte greit, selv om hun brukte 20 min/halvtime på å roe seg i begynnelsen. Det var veldig greit ift renslighetstrening også- jeg våknet når hun måtte på do, og gikk ut med henne. Eventuelt kan man legge seg på madrass, om man ikke vil ha valpen i sengen (men det er jo relativt greit å avlære tidlig). Akkurat i den situasjonen har ikke jeg så store motforestillinger mot bur, annet enn at jeg ikke gadd å ha det på rommet, og at det ville medføre enda mindre søvn for meg (klart jeg våkner dersom hun romsterer eller gjør fra seg), og at det ville være mindre plass på rommet, pluss mindre effektiv læringskurve. Jeg sier som Belgerguri, at jeg synes det er totalt unødvendig med bur på normale valper (med mindre det er for eierens skyld, og da får man "owne up to it" også- jeg f.eks bruker hundegård like mye for min egen skyld som for hundenes skyld), men at det i spesielle tilfeller kan være en grei hjelper.

Nå var ikke Järki spesielt urolig før denne ukesturen, greia er å få vent ham tilbake til å ikke sove i buret. Vi har forsøkt å ha ham i senga, men siden han ikke vil være der smyger han seg ut og ned på gulvet så fort vi ikke holder ham.

Etter litt fremogtilbake tror jeg vi velger den enkle løsningen til å begynne med og bærer inn det store buret, forsøker å la han gå løs først, plager han Toiwo for lenge får han sove i buret. Burde jo ikke behøve å bli et langvarig "avburingsprosjekt", var tross alt "bare" en uke.

Nå ligger de rolige på gulvet her og sover, er når vi flytter oss inn på soverommet turboen starter :P Men, han er fin da :wub:

Landy: Tenkte jeg bare skulle komme med ett forslag :wub: Du sier at Toiwo lett hopper over kompostgrinder. Hvorfor ikke sette en kompostgrind foran døra, så han han hoppe inn og ut mens valpen er løs på rommet, så han kan bestemme selv om han vil leke med valpen eller ikke? :lol:

Toiwo er en særing, han har sin faste plass på soverommet, tror nok ikke han ofrer den for å være i fred.

Da insisterer han heller meget bestemt på at valpen skal komme seg vekk ja...

Men idèen var god !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stenge valpen ute på stua (på begrenset plass) og la Toiwo være på soverommet?

Knærten kan være en bjeffert og det å være alene utløser ulyden, så det er helt uaktuelt. Da får ingen av oss sove...

Han har bare vært hos oss i 2 uker hvorav vi var på tur den ene uka, synes han bør få være der vi er :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skader jo ikke å forsøke en natt? :wub:

Har forsøkt å la døra stå oppe så Toiwo kan legge seg ett annet sted i huset. Noe han ikke gjør. Han synes definitivt at valpen er den som skal gå vekk. Toiwo er litt sær og har sine vaner :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æ`kke bare bare detta :wub:

hehe, nei tydeligvis ikke :lol:

Valpen lærer at I BURET sover vi. Hadde den lært at OM NATTA sover vi, hadde du ikke trengt bur, hadde du vel?

Kompostgriner er for øvrig en fin ting.

hehe, så om man sier man bruker kompostgrinder til hunden, er det HELT ok... At kompostgrindene i seg selv utgjør mindre plass enn evnt bur, er ikke så farlig. Det har jo ikke tak må vite! og hunden kan jo prøve å klatre seg ut, istedet for å legge seg ned å sove... :wub: *humre*

Og ja, hvorfor er det feil om valpen lærer at i buret sover vi? Når man skal sove, skal man sove... Så enkelt er det. Ikke tygge på storebrødre, løpe huset rundt for å se om man kan finne på andre ting osv. Og om da Buret betyr NATTA, så må det jo være fint?? (husk at jeg også, som så mange andre, mener at man ikke skal bruke buret i tide og utide, og at 16 timer i bur i dgnet ER for mye osv)

Jeg velger å overse din kommentar om at det er verre for hundene å bli stengt ute av soverommet enn å bli stengt i bur (selv om jeg skjønner utmerket hva du mener, men jeg tror det er verre for oss enn for de). Derfor blir mitt forslag da: la valpen sovne i buret med døra igjen, lukk opp etter noen minutter. Valpen sover da på soverommet sammen med dere, Toiwo i resten av huset. I soveromsdøra setter du en kompostgrind, på den måten blir ikke Toiwo HELT stengt ute fra dere, valpen kan ikke plage han, og alle kan sove søtt hele natten. Dette, bortsett fra å sovne i bur, fungerte helt supert for oss da Aynï var valp. Klart, Tulla var snurt fordi HUN - verdens midtpunkt - ikke fikk sove på rommet med oss, men etter noen kvelder skjønte hun tegninga. Da var det nok verre for meg, som gjerne skulle ønsket at jeg hadde begge hundene i senga (Ayni lå forøvrig i en banankasse ved siden av senga og klarte ikke å komme oppi), men men. Som sagt; tror det er verre for dere at hundene ikke er på soverommet; Toiwo skjønner nok snart at det ikke nytter å syte. :P (Kompostgrinden i døren setter man innimellom den åpne døren og karmen, og på andre siden setter man en stol sånn at hunden ikke kan rive den ned.)

Det er ikke alle som har lyst på samme temp på soverom som i resten av huset da. :D På vintern liker jeg å ha 7 grader på soverommet, mens det er 23 i resten av huset. Vanskelig med åpen dør da gitt. Men joda, fordi som ikke MÅ ha stengt dør, er dette en ok løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, hvorfor er det feil om valpen lærer at i buret sover vi? Når man skal sove, skal man sove... Så enkelt er det. Ikke tygge på storebrødre, løpe huset rundt for å se om man kan finne på andre ting osv. Og om da Buret betyr NATTA, så må det jo være fint??

Fordi man risikerer å få en hund som alltid må ha et bur for å kunne slå seg til ro. Det har noe med tilvenning å gjøre. Om folk synes det er greit får være deres sak - jeg foretrekker å ha hunder som like gjerne legger seg til å sove midt på gulvet fremfor å måtte gjemme seg bort på sitt "trygge sted".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man risikerer å få en hund som alltid må ha et bur for å kunne slå seg til ro. Det har noe med tilvenning å gjøre. Om folk synes det er greit får være deres sak - jeg foretrekker å ha hunder som like gjerne legger seg til å sove midt på gulvet fremfor å måtte gjemme seg bort på sitt "trygge sted".

Hvorfor er det bedre med grinder fremfor bur når det kommer til soving ? Vil ikke valpen bli like avhengig av valpegården som sitt trygge sted som buret ?

Edit: Helt konkret, hvordan mener du man skal roe ned en kvelds/natthyper valp ?

Ikke noe generellt anti-bur prat, men helt konkret ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det bedre med grinder fremfor bur når det kommer til soving ? Vil ikke valpen bli like avhengig av valpegården som sitt trygge sted som buret ?

Det kommer vel an på størrelsen og typen grind. Det er faktisk noe annet å gå fritt på et rom med grinder enn å ligge inni et låst bur med fire vegger og tak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 2 pakker til ca 200-250kr tilsammen (Fra feks Biltema) Så får du da 8 stk grinder. Da klarte jeg både å gjerde inn sengen min (som sto inntil en vegg) og dem utsatte områdene på rommet.

Og om dem er for lave ved "normalt" oppsett så kan dem settes på høykant. Det er iallefall erfaringen min med forholdsvis aktive og kreative raser i hus :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er like absurd i dag som den var for 2 år siden ...

Gang på gang, på blomsterpottes gang så kommer det opp "problematikk" med hypre valper, møbler man er redd for, "de andre hundene", ledninger, bordbein, og aktivitetsnivå.

I mitt parallelle univers er saken fortsatt like enkel; Har man ikke plass (ressurser) til å huse hund nummer 2 (eller 1 eller 3, eller 17) uten å putte den i bur for å kunne leve med dyreholdet selv, vel da burde man ikke ha denne hunden.

I mine 30 år som hundeeier, med diverse raser, nykommere i ulike aldre og ulike bakgrunner, større og mindre flokker med individer av samme og/eller begge kjønn, så har jeg ALDRI noensinne, ever - uansett - opplevd å måtte "skåne" en voksen hund for en liten valp.

Faktisk oppdaget jeg allerede en gang på 1970-tallet at någenlunde normale hunder, som lever under någenlunde normale vilkår, snakker hundespråk seg imellom helt uten problemer - voksne hunder sier ifra til valpen når de vil ha fred - og ja, de kan gjøre det på en lite "klikkersk" måte som får sarte tobente hundemammaer til å vri seg i angst (vil jeg tro) - men i blant er det det som må til for å få valpen til å skjønne. (Ja, jeg vet jeg banner i kjerka og snakker kaudervelsk, jeg VET at det er vanskelig å tro, og jeg VET at alle dere andre som har "hypre" valper som "plager vettet av det gamle skinnet" som allerede bor i huset har helt unike hunder som ingen andre i hele verden skjønner seg på, og at jeg/vi ikke har pilla feiling på hva vi snakker om, og at alle disse andre hundene i verden ikke fatter at de egentlig fra tidenes morgen har vært flokkdyr som er skapt for å nettopp - fungere i FLOKK - men jeg tillater meg nå å si det likevel.

Skulle man være så uheldig å eie en unormal hund som fordi den er skrudd i skallen skader en leken/masete valp - veeel, da burde man gå i tenkeboksen over helt andre saker enn burbruk...

Sorry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psst herfra og.. Man kan være ganske ikke-klikkersk og allikevel skjerme den voksne hunden fra en hyper valp som ikke er helt mottagelig for beskjeder også.. Uten at man nødvendigvis mener at den voksne hunden kommer til å skade valpen om de får ordne opp selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er like absurd i dag som den var for 2 år siden ...

Gang på gang, på blomsterpottes gang så kommer det opp "problematikk" med hypre valper, møbler man er redd for, "de andre hundene", ledninger, bordbein, og aktivitetsnivå.

I mitt parallelle univers er saken fortsatt like enkel; Har man ikke plass (ressurser) til å huse hund nummer 2 (eller 1 eller 3, eller 17) uten å putte den i bur for å kunne leve med dyreholdet selv, vel da burde man ikke ha denne hunden.

I mine 30 år som hundeeier, med diverse raser, nykommere i ulike aldre og ulike bakgrunner, større og mindre flokker med individer av samme og/eller begge kjønn, så har jeg ALDRI noensinne, ever - uansett - opplevd å måtte "skåne" en voksen hund for en liten valp.

Faktisk oppdaget jeg allerede en gang på 1970-tallet at någenlunde normale hunder, som lever under någenlunde normale vilkår, snakker hundespråk seg imellom helt uten problemer - voksne hunder sier ifra til valpen når de vil ha fred - og ja, de kan gjøre det på en lite "klikkersk" måte som får sarte tobente hundemammaer til å vri seg i angst (vil jeg tro) - men i blant er det det som må til for å få valpen til å skjønne. (Ja, jeg vet jeg banner i kjerka og snakker kaudervelsk, jeg VET at det er vanskelig å tro, og jeg VET at alle dere andre som har "hypre" valper som "plager vettet av det gamle skinnet" som allerede bor i huset har helt unike hunder som ingen andre i hele verden skjønner seg på, og at jeg/vi ikke har pilla feiling på hva vi snakker om, og at alle disse andre hundene i verden ikke fatter at de egentlig fra tidenes morgen har vært flokkdyr som er skapt for å nettopp - fungere i FLOKK - men jeg tillater meg nå å si det likevel.

Skulle man være så uheldig å eie en unormal hund som fordi den er skrudd i skallen skader en leken/masete valp - veeel, da burde man gå i tenkeboksen over helt andre saker enn burbruk...

Sorry.

Psst herfra og.. Man kan være ganske ikke-klikkersk og allikevel skjerme den voksne hunden fra en hyper valp som ikke er helt mottagelig for beskjeder også.. Uten at man nødvendigvis mener at den voksne hunden kommer til å skade valpen om de får ordne opp selv..

Var alt dette sånn ca beregnet på meg ?

Kan, om så er, nok en gang ta med at; Knærten måtte ligge i bilburet en uke på tur pga dårlig og veldig vått vær. Når vi kommer hjem finner han ikke roen når det er nattinatt, men spoler rundt og herjer med Toiwo. Toiwo er en tålmodig unghund, men grinete når han ikke får sove i fred. Blir derfor en masse halvhjertede varsler til småen. Småen svarer med å nibjeffe/knurre og henge i pelsen til Toiwo så fort han forsøker å legge seg ned igjen. Toiwo flytter seg, småen nibjeffer og følger etter. Og sånn går no timan... Valpen stresser seg så opp at det høres ut som om han hyperventilerer, håpløs å få kontakt med.

Får han tilgang til buret legger småen seg der og sovner. Spørsmålet da var; Hvordan vil anti-bur folket løse en slik situasjon ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var alt dette sånn ca beregnet på meg ?

Kan, om så er, nok en gang ta med at; Knærten måtte ligge i bilburet en uke på tur pga dårlig og veldig vått vær. Når vi kommer hjem finner han ikke roen når det er nattinatt, men spoler rundt og herjer med Toiwo. Toiwo er en tålmodig unghund, men grinete når han ikke får sove i fred. Blir derfor en masse halvhjertede varsler til småen. Småen svarer med å nibjeffe/knurre og henge i pelsen til Toiwo så fort han forsøker å legge seg ned igjen. Toiwo flytter seg, småen nibjeffer og følger etter. Og sånn går no timan... Valpen stresser seg så opp at det høres ut som om han hyperventilerer, håpløs å få kontakt med.

Får han tilgang til buret legger småen seg der og sovner. Spørsmålet da var; Hvordan vil anti-bur folket løse en slik situasjon ?

Å "ha tilgang til" og "bli stengt inne i" er vidt forskjellige ting eller?

Er vel ingen i denne tråden som har argumentert mot at hunder skal kunne ha tilgang til bur? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "ha tilgang til" og "bli stengt inne i" er vidt forskjellige ting eller?

Er vel ingen i denne tråden som har argumentert mot at hunder skal kunne ha tilgang til bur? :wub:

Og din løsning på vårt dilemma var ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er like absurd i dag som den var for 2 år siden ...

Gang på gang, på blomsterpottes gang så kommer det opp "problematikk" med hypre valper, møbler man er redd for, "de andre hundene", ledninger, bordbein, og aktivitetsnivå.

I mitt parallelle univers er saken fortsatt like enkel; Har man ikke plass (ressurser) til å huse hund nummer 2 (eller 1 eller 3, eller 17) uten å putte den i bur for å kunne leve med dyreholdet selv, vel da burde man ikke ha denne hunden.

I mine 30 år som hundeeier, med diverse raser, nykommere i ulike aldre og ulike bakgrunner, større og mindre flokker med individer av samme og/eller begge kjønn, så har jeg ALDRI noensinne, ever - uansett - opplevd å måtte "skåne" en voksen hund for en liten valp.

Faktisk oppdaget jeg allerede en gang på 1970-tallet at någenlunde normale hunder, som lever under någenlunde normale vilkår, snakker hundespråk seg imellom helt uten problemer - voksne hunder sier ifra til valpen når de vil ha fred - og ja, de kan gjøre det på en lite "klikkersk" måte som får sarte tobente hundemammaer til å vri seg i angst (vil jeg tro) - men i blant er det det som må til for å få valpen til å skjønne. (Ja, jeg vet jeg banner i kjerka og snakker kaudervelsk, jeg VET at det er vanskelig å tro, og jeg VET at alle dere andre som har "hypre" valper som "plager vettet av det gamle skinnet" som allerede bor i huset har helt unike hunder som ingen andre i hele verden skjønner seg på, og at jeg/vi ikke har pilla feiling på hva vi snakker om, og at alle disse andre hundene i verden ikke fatter at de egentlig fra tidenes morgen har vært flokkdyr som er skapt for å nettopp - fungere i FLOKK - men jeg tillater meg nå å si det likevel.

Skulle man være så uheldig å eie en unormal hund som fordi den er skrudd i skallen skader en leken/masete valp - veeel, da burde man gå i tenkeboksen over helt andre saker enn burbruk...

Sorry.

Amen! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psst herfra og.. Man kan være ganske ikke-klikkersk og allikevel skjerme den voksne hunden fra en hyper valp som ikke er helt mottagelig for beskjeder også.. Uten at man nødvendigvis mener at den voksne hunden kommer til å skade valpen om de får ordne opp selv..

Øhhh - det kan man sikkert. Mitt poeng er at bikkjene seg i mellom kan bruke langt mer "voldsomme" metoder enn det som er allment akseptert blant "snillistiske" moderne hundefolk. Dessuten sliter jeg med å ta inn konseptene "skjerme" og "hyper" - det er jo så enkelt som at bikkjer faktisk er skapt for å omgås bikkjer - at de er flokkdyr og har (forutsatt at de er någenlunde normalt skrudd sammen og har fått forutsetninger for å utvikle språket sitt) alle muligheter for selv å "finne ut av" hvordan de skal omgås.

Jeg tillater meg å mene at det i all hovedsak er eierne som mener det er problematisk og slitsomt å ha en ballstyrig valp i pelsen til den voksne hunden - ikke nødvendigvis den voksne hunden... - og ja, jeg mener at den langt beste måten å "løse" slike "problemer" på er å la den voksne hunden sette valpen på plass. Hvorvidt det tar 5 minutter, 10 minutter eller 3 timer spiller ingen rolle - særlig ikke om man ikke har noe smartere å finne på selv enn å legge valpen i bur for å "skåne" en eller annen.

Jeg gjentar - har man ikke plass nok, overskudd, tid, krefter eller innsikt - what ever - til å holde hund uten å basere seg på burbruk, vel - da skal man ikke ha hund. Så enkelt, så vanskelig.

Var alt dette sånn ca beregnet på meg ?

Ja.

Kan, om så er, nok en gang ta med at; Knærten måtte ligge i bilburet en uke på tur pga dårlig og veldig vått vær. Når vi kommer hjem finner han ikke roen når det er nattinatt, men spoler rundt og herjer med Toiwo. Toiwo er en tålmodig unghund, men grinete når han ikke får sove i fred. Blir derfor en masse halvhjertede varsler til småen. Småen svarer med å nibjeffe/knurre og henge i pelsen til Toiwo så fort han forsøker å legge seg ned igjen. Toiwo flytter seg, småen nibjeffer og følger etter. Og sånn går no timan... Valpen stresser seg så opp at det høres ut som om han hyperventilerer, håpløs å få kontakt med.

Får han tilgang til buret legger småen seg der og sovner. Spørsmålet da var; Hvordan vil anti-bur folket løse en slik situasjon ?

Ved å la bikkjene finne ut av det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å la bikkjene finne ut av det selv.

Så en valp på 11 uker og 15 mnd gammel unghund bør finne ut av ting selv ?

Gjelder dette i alle situasjoner eller bare de som kan inkludere burbruk ?

Ser i så fall for meg et interessant hundehold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en valp på 11 uker og 15 mnd gammel unghund bør finne ut av ting selv ?

Gjelder dette i alle situasjoner eller bare de som kan inkludere burbruk ?

Ser i så fall for meg et interessant hundehold...

Nei, de bør ikke finne ut av ting selv. Du bestemmer hvor mye den lille får "plage" den store. Bruk bur. Himmel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en valp på 11 uker og 15 mnd gammel unghund bør finne ut av ting selv ?

Gjelder dette i alle situasjoner eller bare de som kan inkludere burbruk ?

Ser i så fall for meg et interessant hundehold...

Nei, de bør ikke finne ut av ting selv. Du bestemmer hvor mye den lille får "plage" den store. Bruk bur. Himmel.

Små valper "plager" ikke store hunder ved sitt blotte valpeaktige nærvær - de må lære å omgås, og hvilke regler som gjelder skal en voksen hund vite om den er godt sosialisert og skrudd sammen. Like lite som man låser småbarn inn på rommet sitt fordi tenåringssøsknene misliker at de maser og forstyrrer, så stenger man en valp inn i buret fordi man har vært så overivrig at man har skaffet seg en ny hund før den forrige er ordentlig voksen og cool. Det er da vitterlig ikke hverken valpen eller den andre hundens feil at man har tatt seg vann over hodet.

At man "lar dem ordne opp selv" betyr IKKE at man ikke er tilstede og følger med - i fall man er så uheldig å ha hunder i hus som ikke oppfører seg "normalt" - det betyr heller ikke at man ikke skal følge med å være sikker på at den store hunden ikke skader den lille ved et uhell (gallopperer gjennom stua og dundrer valpen inni et hardt møbel så den skader seg, f eks) - det jeg sier er ganske enkelt at man lar oppdragelsen gå sin gang hundene i mellom, uten å stenge dem fra hverandre. I ditt tilfelle, Landy, så er det jo så enkelt som å ta hundene med deg på soverommet når kvelden kommer, og forbereder deg på en periode med lite søvn selv. Såpass bør man tåle når man anskaffer seg to hunder med så liten aldersforskjell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh - det kan man sikkert. Mitt poeng er at bikkjene seg i mellom kan bruke langt mer "voldsomme" metoder enn det som er allment akseptert blant "snillistiske" moderne hundefolk. Dessuten sliter jeg med å ta inn konseptene "skjerme" og "hyper" - det er jo så enkelt som at bikkjer faktisk er skapt for å omgås bikkjer - at de er flokkdyr og har (forutsatt at de er någenlunde normalt skrudd sammen og har fått forutsetninger for å utvikle språket sitt) alle muligheter for selv å "finne ut av" hvordan de skal omgås.

Jeg tillater meg å mene at det i all hovedsak er eierne som mener det er problematisk og slitsomt å ha en ballstyrig valp i pelsen til den voksne hunden - ikke nødvendigvis den voksne hunden... - og ja, jeg mener at den langt beste måten å "løse" slike "problemer" på er å la den voksne hunden sette valpen på plass. Hvorvidt det tar 5 minutter, 10 minutter eller 3 timer spiller ingen rolle - særlig ikke om man ikke har noe smartere å finne på selv enn å legge valpen i bur for å "skåne" en eller annen.

Jeg gjentar - har man ikke plass nok, overskudd, tid, krefter eller innsikt - what ever - til å holde hund uten å basere seg på burbruk, vel - da skal man ikke ha hund. Så enkelt, så vanskelig.

Ved å la bikkjene finne ut av det selv.

Tja.. Jeg vil nå påstå at de aller fleste normale voksne hunder jeg kjenner, prøver å håndtere plagsomme valper i god klikkerånd jeg - de overser de, og venter til det går over. Selv min noe purkete tispe er svært lite voldelig mot små valper, funker ikke det å overse krapylvalpen, så prøver hun å gå unna, og hun skal pushes ganske langt før hun setter valpen på plass.

Og jeg mener det motsatte av deg. Her hjemme er det jeg som bestemmer når nok er nok. Jeg tillater ganske enkelt ikke i at mine hunder "finner ut av det selv". Jeg har bestemt at valpen ikke får plage den voksne, jeg har bestemt at den voksne ikke får lov til å sette valpen på plass. Jeg har denne forhatte lederskapsrollen, jeg - mitt hus, mine regler, og det er jeg som overholder de reglene, som straffer når det er nødvendig.

Men nei, jeg bruker ikke bur for å skjerme valp fra voksen eller omvendt. De gangene jeg har brukt bur, så er det for å skjerme møblene mine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...