Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Landy: Tenkte jeg bare skulle komme med ett forslag :wub: Du sier at Toiwo lett hopper over kompostgrinder. Hvorfor ikke sette en kompostgrind foran døra, så han han hoppe inn og ut mens valpen er løs på rommet, så han kan bestemme selv om han vil leke med valpen eller ikke? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Landy: Knott var også en sånn valp, og hun tok jeg opp i sengen og holdt henne fast der til hun roet seg. Vel og merke med dyne som "buffer", for hun beit så det suste etter. Det fungerte greit, selv om hun brukte 20 min/halvtime på å roe seg i begynnelsen. Det var veldig greit ift renslighetstrening også- jeg våknet når hun måtte på do, og gikk ut med henne. Eventuelt kan man legge seg på madrass, om man ikke vil ha valpen i sengen (men det er jo relativt greit å avlære tidlig). Akkurat i den situasjonen har ikke jeg så store motforestillinger mot bur, annet enn at jeg ikke gadd å ha det på rommet, og at det ville medføre enda mindre søvn for meg (klart jeg våkner dersom hun romsterer eller gjør fra seg), og at det ville være mindre plass på rommet, pluss mindre effektiv læringskurve. Jeg sier som Belgerguri, at jeg synes det er totalt unødvendig med bur på normale valper (med mindre det er for eierens skyld, og da får man "owne up to it" også- jeg f.eks bruker hundegård like mye for min egen skyld som for hundenes skyld), men at det i spesielle tilfeller kan være en grei hjelper.

Nå var ikke Järki spesielt urolig før denne ukesturen, greia er å få vent ham tilbake til å ikke sove i buret. Vi har forsøkt å ha ham i senga, men siden han ikke vil være der smyger han seg ut og ned på gulvet så fort vi ikke holder ham.

Etter litt fremogtilbake tror jeg vi velger den enkle løsningen til å begynne med og bærer inn det store buret, forsøker å la han gå løs først, plager han Toiwo for lenge får han sove i buret. Burde jo ikke behøve å bli et langvarig "avburingsprosjekt", var tross alt "bare" en uke.

Nå ligger de rolige på gulvet her og sover, er når vi flytter oss inn på soverommet turboen starter :P Men, han er fin da :wub:

Landy: Tenkte jeg bare skulle komme med ett forslag :wub: Du sier at Toiwo lett hopper over kompostgrinder. Hvorfor ikke sette en kompostgrind foran døra, så han han hoppe inn og ut mens valpen er løs på rommet, så han kan bestemme selv om han vil leke med valpen eller ikke? :lol:

Toiwo er en særing, han har sin faste plass på soverommet, tror nok ikke han ofrer den for å være i fred.

Da insisterer han heller meget bestemt på at valpen skal komme seg vekk ja...

Men idèen var god !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stenge valpen ute på stua (på begrenset plass) og la Toiwo være på soverommet?

Knærten kan være en bjeffert og det å være alene utløser ulyden, så det er helt uaktuelt. Da får ingen av oss sove...

Han har bare vært hos oss i 2 uker hvorav vi var på tur den ene uka, synes han bør få være der vi er :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skader jo ikke å forsøke en natt? :wub:

Har forsøkt å la døra stå oppe så Toiwo kan legge seg ett annet sted i huset. Noe han ikke gjør. Han synes definitivt at valpen er den som skal gå vekk. Toiwo er litt sær og har sine vaner :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æ`kke bare bare detta :wub:

hehe, nei tydeligvis ikke :lol:

Valpen lærer at I BURET sover vi. Hadde den lært at OM NATTA sover vi, hadde du ikke trengt bur, hadde du vel?

Kompostgriner er for øvrig en fin ting.

hehe, så om man sier man bruker kompostgrinder til hunden, er det HELT ok... At kompostgrindene i seg selv utgjør mindre plass enn evnt bur, er ikke så farlig. Det har jo ikke tak må vite! og hunden kan jo prøve å klatre seg ut, istedet for å legge seg ned å sove... :wub: *humre*

Og ja, hvorfor er det feil om valpen lærer at i buret sover vi? Når man skal sove, skal man sove... Så enkelt er det. Ikke tygge på storebrødre, løpe huset rundt for å se om man kan finne på andre ting osv. Og om da Buret betyr NATTA, så må det jo være fint?? (husk at jeg også, som så mange andre, mener at man ikke skal bruke buret i tide og utide, og at 16 timer i bur i dgnet ER for mye osv)

Jeg velger å overse din kommentar om at det er verre for hundene å bli stengt ute av soverommet enn å bli stengt i bur (selv om jeg skjønner utmerket hva du mener, men jeg tror det er verre for oss enn for de). Derfor blir mitt forslag da: la valpen sovne i buret med døra igjen, lukk opp etter noen minutter. Valpen sover da på soverommet sammen med dere, Toiwo i resten av huset. I soveromsdøra setter du en kompostgrind, på den måten blir ikke Toiwo HELT stengt ute fra dere, valpen kan ikke plage han, og alle kan sove søtt hele natten. Dette, bortsett fra å sovne i bur, fungerte helt supert for oss da Aynï var valp. Klart, Tulla var snurt fordi HUN - verdens midtpunkt - ikke fikk sove på rommet med oss, men etter noen kvelder skjønte hun tegninga. Da var det nok verre for meg, som gjerne skulle ønsket at jeg hadde begge hundene i senga (Ayni lå forøvrig i en banankasse ved siden av senga og klarte ikke å komme oppi), men men. Som sagt; tror det er verre for dere at hundene ikke er på soverommet; Toiwo skjønner nok snart at det ikke nytter å syte. :P (Kompostgrinden i døren setter man innimellom den åpne døren og karmen, og på andre siden setter man en stol sånn at hunden ikke kan rive den ned.)

Det er ikke alle som har lyst på samme temp på soverom som i resten av huset da. :D På vintern liker jeg å ha 7 grader på soverommet, mens det er 23 i resten av huset. Vanskelig med åpen dør da gitt. Men joda, fordi som ikke MÅ ha stengt dør, er dette en ok løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, hvorfor er det feil om valpen lærer at i buret sover vi? Når man skal sove, skal man sove... Så enkelt er det. Ikke tygge på storebrødre, løpe huset rundt for å se om man kan finne på andre ting osv. Og om da Buret betyr NATTA, så må det jo være fint??

Fordi man risikerer å få en hund som alltid må ha et bur for å kunne slå seg til ro. Det har noe med tilvenning å gjøre. Om folk synes det er greit får være deres sak - jeg foretrekker å ha hunder som like gjerne legger seg til å sove midt på gulvet fremfor å måtte gjemme seg bort på sitt "trygge sted".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi man risikerer å få en hund som alltid må ha et bur for å kunne slå seg til ro. Det har noe med tilvenning å gjøre. Om folk synes det er greit får være deres sak - jeg foretrekker å ha hunder som like gjerne legger seg til å sove midt på gulvet fremfor å måtte gjemme seg bort på sitt "trygge sted".

Hvorfor er det bedre med grinder fremfor bur når det kommer til soving ? Vil ikke valpen bli like avhengig av valpegården som sitt trygge sted som buret ?

Edit: Helt konkret, hvordan mener du man skal roe ned en kvelds/natthyper valp ?

Ikke noe generellt anti-bur prat, men helt konkret ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det bedre med grinder fremfor bur når det kommer til soving ? Vil ikke valpen bli like avhengig av valpegården som sitt trygge sted som buret ?

Det kommer vel an på størrelsen og typen grind. Det er faktisk noe annet å gå fritt på et rom med grinder enn å ligge inni et låst bur med fire vegger og tak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 2 pakker til ca 200-250kr tilsammen (Fra feks Biltema) Så får du da 8 stk grinder. Da klarte jeg både å gjerde inn sengen min (som sto inntil en vegg) og dem utsatte områdene på rommet.

Og om dem er for lave ved "normalt" oppsett så kan dem settes på høykant. Det er iallefall erfaringen min med forholdsvis aktive og kreative raser i hus :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er like absurd i dag som den var for 2 år siden ...

Gang på gang, på blomsterpottes gang så kommer det opp "problematikk" med hypre valper, møbler man er redd for, "de andre hundene", ledninger, bordbein, og aktivitetsnivå.

I mitt parallelle univers er saken fortsatt like enkel; Har man ikke plass (ressurser) til å huse hund nummer 2 (eller 1 eller 3, eller 17) uten å putte den i bur for å kunne leve med dyreholdet selv, vel da burde man ikke ha denne hunden.

I mine 30 år som hundeeier, med diverse raser, nykommere i ulike aldre og ulike bakgrunner, større og mindre flokker med individer av samme og/eller begge kjønn, så har jeg ALDRI noensinne, ever - uansett - opplevd å måtte "skåne" en voksen hund for en liten valp.

Faktisk oppdaget jeg allerede en gang på 1970-tallet at någenlunde normale hunder, som lever under någenlunde normale vilkår, snakker hundespråk seg imellom helt uten problemer - voksne hunder sier ifra til valpen når de vil ha fred - og ja, de kan gjøre det på en lite "klikkersk" måte som får sarte tobente hundemammaer til å vri seg i angst (vil jeg tro) - men i blant er det det som må til for å få valpen til å skjønne. (Ja, jeg vet jeg banner i kjerka og snakker kaudervelsk, jeg VET at det er vanskelig å tro, og jeg VET at alle dere andre som har "hypre" valper som "plager vettet av det gamle skinnet" som allerede bor i huset har helt unike hunder som ingen andre i hele verden skjønner seg på, og at jeg/vi ikke har pilla feiling på hva vi snakker om, og at alle disse andre hundene i verden ikke fatter at de egentlig fra tidenes morgen har vært flokkdyr som er skapt for å nettopp - fungere i FLOKK - men jeg tillater meg nå å si det likevel.

Skulle man være så uheldig å eie en unormal hund som fordi den er skrudd i skallen skader en leken/masete valp - veeel, da burde man gå i tenkeboksen over helt andre saker enn burbruk...

Sorry.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psst herfra og.. Man kan være ganske ikke-klikkersk og allikevel skjerme den voksne hunden fra en hyper valp som ikke er helt mottagelig for beskjeder også.. Uten at man nødvendigvis mener at den voksne hunden kommer til å skade valpen om de får ordne opp selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne diskusjonen er like absurd i dag som den var for 2 år siden ...

Gang på gang, på blomsterpottes gang så kommer det opp "problematikk" med hypre valper, møbler man er redd for, "de andre hundene", ledninger, bordbein, og aktivitetsnivå.

I mitt parallelle univers er saken fortsatt like enkel; Har man ikke plass (ressurser) til å huse hund nummer 2 (eller 1 eller 3, eller 17) uten å putte den i bur for å kunne leve med dyreholdet selv, vel da burde man ikke ha denne hunden.

I mine 30 år som hundeeier, med diverse raser, nykommere i ulike aldre og ulike bakgrunner, større og mindre flokker med individer av samme og/eller begge kjønn, så har jeg ALDRI noensinne, ever - uansett - opplevd å måtte "skåne" en voksen hund for en liten valp.

Faktisk oppdaget jeg allerede en gang på 1970-tallet at någenlunde normale hunder, som lever under någenlunde normale vilkår, snakker hundespråk seg imellom helt uten problemer - voksne hunder sier ifra til valpen når de vil ha fred - og ja, de kan gjøre det på en lite "klikkersk" måte som får sarte tobente hundemammaer til å vri seg i angst (vil jeg tro) - men i blant er det det som må til for å få valpen til å skjønne. (Ja, jeg vet jeg banner i kjerka og snakker kaudervelsk, jeg VET at det er vanskelig å tro, og jeg VET at alle dere andre som har "hypre" valper som "plager vettet av det gamle skinnet" som allerede bor i huset har helt unike hunder som ingen andre i hele verden skjønner seg på, og at jeg/vi ikke har pilla feiling på hva vi snakker om, og at alle disse andre hundene i verden ikke fatter at de egentlig fra tidenes morgen har vært flokkdyr som er skapt for å nettopp - fungere i FLOKK - men jeg tillater meg nå å si det likevel.

Skulle man være så uheldig å eie en unormal hund som fordi den er skrudd i skallen skader en leken/masete valp - veeel, da burde man gå i tenkeboksen over helt andre saker enn burbruk...

Sorry.

Psst herfra og.. Man kan være ganske ikke-klikkersk og allikevel skjerme den voksne hunden fra en hyper valp som ikke er helt mottagelig for beskjeder også.. Uten at man nødvendigvis mener at den voksne hunden kommer til å skade valpen om de får ordne opp selv..

Var alt dette sånn ca beregnet på meg ?

Kan, om så er, nok en gang ta med at; Knærten måtte ligge i bilburet en uke på tur pga dårlig og veldig vått vær. Når vi kommer hjem finner han ikke roen når det er nattinatt, men spoler rundt og herjer med Toiwo. Toiwo er en tålmodig unghund, men grinete når han ikke får sove i fred. Blir derfor en masse halvhjertede varsler til småen. Småen svarer med å nibjeffe/knurre og henge i pelsen til Toiwo så fort han forsøker å legge seg ned igjen. Toiwo flytter seg, småen nibjeffer og følger etter. Og sånn går no timan... Valpen stresser seg så opp at det høres ut som om han hyperventilerer, håpløs å få kontakt med.

Får han tilgang til buret legger småen seg der og sovner. Spørsmålet da var; Hvordan vil anti-bur folket løse en slik situasjon ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var alt dette sånn ca beregnet på meg ?

Kan, om så er, nok en gang ta med at; Knærten måtte ligge i bilburet en uke på tur pga dårlig og veldig vått vær. Når vi kommer hjem finner han ikke roen når det er nattinatt, men spoler rundt og herjer med Toiwo. Toiwo er en tålmodig unghund, men grinete når han ikke får sove i fred. Blir derfor en masse halvhjertede varsler til småen. Småen svarer med å nibjeffe/knurre og henge i pelsen til Toiwo så fort han forsøker å legge seg ned igjen. Toiwo flytter seg, småen nibjeffer og følger etter. Og sånn går no timan... Valpen stresser seg så opp at det høres ut som om han hyperventilerer, håpløs å få kontakt med.

Får han tilgang til buret legger småen seg der og sovner. Spørsmålet da var; Hvordan vil anti-bur folket løse en slik situasjon ?

Å "ha tilgang til" og "bli stengt inne i" er vidt forskjellige ting eller?

Er vel ingen i denne tråden som har argumentert mot at hunder skal kunne ha tilgang til bur? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å "ha tilgang til" og "bli stengt inne i" er vidt forskjellige ting eller?

Er vel ingen i denne tråden som har argumentert mot at hunder skal kunne ha tilgang til bur? :wub:

Og din løsning på vårt dilemma var ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psst herfra og.. Man kan være ganske ikke-klikkersk og allikevel skjerme den voksne hunden fra en hyper valp som ikke er helt mottagelig for beskjeder også.. Uten at man nødvendigvis mener at den voksne hunden kommer til å skade valpen om de får ordne opp selv..

Øhhh - det kan man sikkert. Mitt poeng er at bikkjene seg i mellom kan bruke langt mer "voldsomme" metoder enn det som er allment akseptert blant "snillistiske" moderne hundefolk. Dessuten sliter jeg med å ta inn konseptene "skjerme" og "hyper" - det er jo så enkelt som at bikkjer faktisk er skapt for å omgås bikkjer - at de er flokkdyr og har (forutsatt at de er någenlunde normalt skrudd sammen og har fått forutsetninger for å utvikle språket sitt) alle muligheter for selv å "finne ut av" hvordan de skal omgås.

Jeg tillater meg å mene at det i all hovedsak er eierne som mener det er problematisk og slitsomt å ha en ballstyrig valp i pelsen til den voksne hunden - ikke nødvendigvis den voksne hunden... - og ja, jeg mener at den langt beste måten å "løse" slike "problemer" på er å la den voksne hunden sette valpen på plass. Hvorvidt det tar 5 minutter, 10 minutter eller 3 timer spiller ingen rolle - særlig ikke om man ikke har noe smartere å finne på selv enn å legge valpen i bur for å "skåne" en eller annen.

Jeg gjentar - har man ikke plass nok, overskudd, tid, krefter eller innsikt - what ever - til å holde hund uten å basere seg på burbruk, vel - da skal man ikke ha hund. Så enkelt, så vanskelig.

Var alt dette sånn ca beregnet på meg ?

Ja.

Kan, om så er, nok en gang ta med at; Knærten måtte ligge i bilburet en uke på tur pga dårlig og veldig vått vær. Når vi kommer hjem finner han ikke roen når det er nattinatt, men spoler rundt og herjer med Toiwo. Toiwo er en tålmodig unghund, men grinete når han ikke får sove i fred. Blir derfor en masse halvhjertede varsler til småen. Småen svarer med å nibjeffe/knurre og henge i pelsen til Toiwo så fort han forsøker å legge seg ned igjen. Toiwo flytter seg, småen nibjeffer og følger etter. Og sånn går no timan... Valpen stresser seg så opp at det høres ut som om han hyperventilerer, håpløs å få kontakt med.

Får han tilgang til buret legger småen seg der og sovner. Spørsmålet da var; Hvordan vil anti-bur folket løse en slik situasjon ?

Ved å la bikkjene finne ut av det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å la bikkjene finne ut av det selv.

Så en valp på 11 uker og 15 mnd gammel unghund bør finne ut av ting selv ?

Gjelder dette i alle situasjoner eller bare de som kan inkludere burbruk ?

Ser i så fall for meg et interessant hundehold...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en valp på 11 uker og 15 mnd gammel unghund bør finne ut av ting selv ?

Gjelder dette i alle situasjoner eller bare de som kan inkludere burbruk ?

Ser i så fall for meg et interessant hundehold...

Nei, de bør ikke finne ut av ting selv. Du bestemmer hvor mye den lille får "plage" den store. Bruk bur. Himmel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en valp på 11 uker og 15 mnd gammel unghund bør finne ut av ting selv ?

Gjelder dette i alle situasjoner eller bare de som kan inkludere burbruk ?

Ser i så fall for meg et interessant hundehold...

Nei, de bør ikke finne ut av ting selv. Du bestemmer hvor mye den lille får "plage" den store. Bruk bur. Himmel.

Små valper "plager" ikke store hunder ved sitt blotte valpeaktige nærvær - de må lære å omgås, og hvilke regler som gjelder skal en voksen hund vite om den er godt sosialisert og skrudd sammen. Like lite som man låser småbarn inn på rommet sitt fordi tenåringssøsknene misliker at de maser og forstyrrer, så stenger man en valp inn i buret fordi man har vært så overivrig at man har skaffet seg en ny hund før den forrige er ordentlig voksen og cool. Det er da vitterlig ikke hverken valpen eller den andre hundens feil at man har tatt seg vann over hodet.

At man "lar dem ordne opp selv" betyr IKKE at man ikke er tilstede og følger med - i fall man er så uheldig å ha hunder i hus som ikke oppfører seg "normalt" - det betyr heller ikke at man ikke skal følge med å være sikker på at den store hunden ikke skader den lille ved et uhell (gallopperer gjennom stua og dundrer valpen inni et hardt møbel så den skader seg, f eks) - det jeg sier er ganske enkelt at man lar oppdragelsen gå sin gang hundene i mellom, uten å stenge dem fra hverandre. I ditt tilfelle, Landy, så er det jo så enkelt som å ta hundene med deg på soverommet når kvelden kommer, og forbereder deg på en periode med lite søvn selv. Såpass bør man tåle når man anskaffer seg to hunder med så liten aldersforskjell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh - det kan man sikkert. Mitt poeng er at bikkjene seg i mellom kan bruke langt mer "voldsomme" metoder enn det som er allment akseptert blant "snillistiske" moderne hundefolk. Dessuten sliter jeg med å ta inn konseptene "skjerme" og "hyper" - det er jo så enkelt som at bikkjer faktisk er skapt for å omgås bikkjer - at de er flokkdyr og har (forutsatt at de er någenlunde normalt skrudd sammen og har fått forutsetninger for å utvikle språket sitt) alle muligheter for selv å "finne ut av" hvordan de skal omgås.

Jeg tillater meg å mene at det i all hovedsak er eierne som mener det er problematisk og slitsomt å ha en ballstyrig valp i pelsen til den voksne hunden - ikke nødvendigvis den voksne hunden... - og ja, jeg mener at den langt beste måten å "løse" slike "problemer" på er å la den voksne hunden sette valpen på plass. Hvorvidt det tar 5 minutter, 10 minutter eller 3 timer spiller ingen rolle - særlig ikke om man ikke har noe smartere å finne på selv enn å legge valpen i bur for å "skåne" en eller annen.

Jeg gjentar - har man ikke plass nok, overskudd, tid, krefter eller innsikt - what ever - til å holde hund uten å basere seg på burbruk, vel - da skal man ikke ha hund. Så enkelt, så vanskelig.

Ved å la bikkjene finne ut av det selv.

Tja.. Jeg vil nå påstå at de aller fleste normale voksne hunder jeg kjenner, prøver å håndtere plagsomme valper i god klikkerånd jeg - de overser de, og venter til det går over. Selv min noe purkete tispe er svært lite voldelig mot små valper, funker ikke det å overse krapylvalpen, så prøver hun å gå unna, og hun skal pushes ganske langt før hun setter valpen på plass.

Og jeg mener det motsatte av deg. Her hjemme er det jeg som bestemmer når nok er nok. Jeg tillater ganske enkelt ikke i at mine hunder "finner ut av det selv". Jeg har bestemt at valpen ikke får plage den voksne, jeg har bestemt at den voksne ikke får lov til å sette valpen på plass. Jeg har denne forhatte lederskapsrollen, jeg - mitt hus, mine regler, og det er jeg som overholder de reglene, som straffer når det er nødvendig.

Men nei, jeg bruker ikke bur for å skjerme valp fra voksen eller omvendt. De gangene jeg har brukt bur, så er det for å skjerme møblene mine..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små valper "plager" ikke store hunder ved sitt blotte valpeaktige nærvær - de må lære å omgås, og hvilke regler som gjelder skal en voksen hund vite om den er godt sosialisert og skrudd sammen. Like lite som man låser småbarn inn på rommet sitt fordi tenåringssøsknene misliker at de maser og forstyrrer, så stenger man en valp inn i buret fordi man har vært så overivrig at man har skaffet seg en ny hund før den forrige er ordentlig voksen og cool. Det er da vitterlig ikke hverken valpen eller den andre hundens feil at man har tatt seg vann over hodet.

At man "lar dem ordne opp selv" betyr IKKE at man ikke er tilstede og følger med - i fall man er så uheldig å ha hunder i hus som ikke oppfører seg "normalt" - det betyr heller ikke at man ikke skal følge med å være sikker på at den store hunden ikke skader den lille ved et uhell (gallopperer gjennom stua og dundrer valpen inni et hardt møbel så den skader seg, f eks) - det jeg sier er ganske enkelt at man lar oppdragelsen gå sin gang hundene i mellom, uten å stenge dem fra hverandre. I ditt tilfelle, Landy, så er det jo så enkelt som å ta hundene med deg på soverommet når kvelden kommer, og forbereder deg på en periode med lite søvn selv. Såpass bør man tåle når man anskaffer seg to hunder med så liten aldersforskjell...

Tja.. Jeg vil nå påstå at de aller fleste normale voksne hunder jeg kjenner, prøver å håndtere plagsomme valper i god klikkerånd jeg - de overser de, og venter til det går over. Selv min noe purkete tispe er svært lite voldelig mot små valper, funker ikke det å overse krapylvalpen, så prøver hun å gå unna, og hun skal pushes ganske langt før hun setter valpen på plass.

Og jeg mener det motsatte av deg. Her hjemme er det jeg som bestemmer når nok er nok. Jeg tillater ganske enkelt ikke i at mine hunder "finner ut av det selv". Jeg har bestemt at valpen ikke får plage den voksne, jeg har bestemt at den voksne ikke får lov til å sette valpen på plass. Jeg har denne forhatte lederskapsrollen, jeg - mitt hus, mine regler, og det er jeg som overholder de reglene, som straffer når det er nødvendig.

Men nei, jeg bruker ikke bur for å skjerme valp fra voksen eller omvendt. De gangene jeg har brukt bur, så er det for å skjerme møblene mine..

Mistenker (dessverre?) at vi er helt på linje her 2ne - vi mennesker bestemmer hvilke regler vi vil ha for bikkjer (og barn) i huset - men det betyr altså ikke at vi sperrer "uroelementene" i bur (evt låser dem inne på rommet eller setter dem i lekegrinda) når vi blir forstyrra av bråket eller synes de maser for mye på bestemor. Om jeg ikke husker helt feil så påpekte jeg også at jeg tror at det i de fleste tilfeller nok er eieren som mener valpen er "plagsom" - ikke den andre hunden i huset - og da får man jo gjøre noe med DEN problematikken - dvs oppdra hunden og vise/fortelle den hva som er lov å drive på med innomhus. Mine unger får ikke lov å kjøre sykkel eller spille fotball i stua heller de, det er altså ikke dermed sagt at de er låst inne på rommet sitt når de er hjemme fra skolen... - Og ja, har man ikke større problemer enn at valpen "buser" med "storebror" - vel, da lar man storebror si ifra om nok er nok... (ev så sier man selv at man ikke tolererer ulyder i huset, men da kan man vanskelig skylde på "omsorgen" for den andre hunden...).

- Og jada, voksne hunder kan være ubegripelig tålmodige med valper - men når de først sier ifra, kan (igjen!) det være så tydelig at det kvepper i sarte klikkersjeler, det vet vel alle som har sett (og hørt) forskrekka valper kvine til og stikke fra åstedet med halen mellom beina når begeret omsider er fullt for den voksne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistenker (dessverre?) at vi er helt på linje her 2ne - vi mennesker bestemmer hvilke regler vi vil ha for bikkjer (og barn) i huset - men det betyr altså ikke at vi sperrer "uroelementene" i bur (evt låser dem inne på rommet eller setter dem i lekegrinda) når vi blir forstyrra av bråket eller synes de maser for mye på bestemor. Om jeg ikke husker helt feil så påpekte jeg også at jeg tror at det i de fleste tilfeller nok er eieren som mener valpen er "plagsom" - ikke den andre hunden i huset - og da får man jo gjøre noe med DEN problematikken - dvs oppdra hunden og vise/fortelle den hva som er lov å drive på med innomhus. Mine unger får ikke lov å kjøre sykkel eller spille fotball i stua heller de, det er altså ikke dermed sagt at de er låst inne på rommet sitt når de er hjemme fra skolen... - Og ja, har man ikke større problemer enn at valpen "buser" med "storebror" - vel, da lar man storebror si ifra om nok er nok... (ev så sier man selv at man ikke tolererer ulyder i huset, men da kan man vanskelig skylde på "omsorgen" for den andre hunden...).

- Og jada, voksne hunder kan være ubegripelig tålmodige med valper - men når de først sier ifra, kan (igjen!) det være så tydelig at det kvepper i sarte klikkersjeler, det vet vel alle som har sett (og hørt) forskrekka valper kvine til og stikke fra åstedet med halen mellom beina når begeret omsider er fullt for den voksne?

Altså.. Vi kan ikke være helt på linje når jeg egentlig har litt lyst til å være kranglete? Kvinnfolk altså :P

Men jo, du har helt rett, vi er helt på linje her.. Dessverre.. hehe :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt dette argumentet som burbrukerne har om at hunden ligger rolig hele natten uansett. For da skjønner jeg virkelig ikke hvorfor man skal sperre den inne i bur? Om den likevel forholder seg helt rolig hele natten?

Jeg har brukt bur til en valp/unghund, men hun roet seg jo ikke ned på egenhånd og tygget på vegger og alt hun ellers fikk tak i. Hun gjorde alt annet enn å sove og slappet ikke av i det hele tatt.

Og til de som påstår at ingen hunder lærer noe av å være i bur? Jo, denne hunden lærte seg å roe seg ned på kveldene og når vi ikke var hjemme, så da hun hadde hatt noen måneder hvor hun lå i bur kunne vi fjerne buret helt. Det var forresten en deilig dag da vi kunne slutte med det, for jeg synes ikke det er bra når de må ligge så mye i bur.

Konklusjonen min er at jeg kan skjønne at noen bruker det i sjeldne eller spesielle tilfeller, men jeg ser ikke helt hensikten i å bruke det på "normale" valper.

Enig i dette.

For å være helt ærlig vet jeg ikke hva som er verst av å være i bur 8 timer om dagen kontra 20 timer i hundegård - noe som anses å være helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...