Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Håper at nr to vil kunne klare seg uten avispapir også da jeg heller vil stå opp om natten å ta med hunden ut enn å la den tisse inne. Dog på avis.

Altså, jeg trener ikke mine hunder til å gå på do på avis. MEN hvis uhellet nå skulle være ute, og valpen gjør fra seg før du rekker å ta den ut, så er det vel bedre at den gjør fra seg på noen aviser som tilfeldigvis ligger der, enn på den dyre parketten som i denne tråden later til å være så viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

QUOTE(Lola Pagola @ 23:27 - 20.11.2008)

Det er ikke alle som har råd til å erstatte et ødelagt gulv, er det vel?

Lotta skrev:

Øhhh, som sagt - har man ikke de RESSURSER som skal til så skal man ikke ha hund

ØØØØØØØØØHHHH (for en måte å starte en setning på?)

Nå får du jammen meg gi deg her, man trenger virkelig ikke ha hundretusen til overs for å gi hunden sitt et godt liv. Voldsomt til snakk om ressurser her, skulle jo tro at man helst burde være hjemme med hunden 24/7, være rik, ha 50 år med erfaring og ikke bry seg i det hele tatt om hunden ødelegger både gulv og vegger. Mye arroganse ute å går i denne tråden, sitte på sin høye hest og fortelle andre hvor dårlige og udugelige hundeeiere de er.

Vil nå virkelig si at man må da kunne ha hund, selv om man ikke synes det er greit med ødelagte gulv og vegger?

Sikter ikke spesielt til deg nå, men det virker faktisk som om noen setter hunden høyere enn seg selv her. Ja, selvsagt skal hunden ha et godt liv, få den stell og omsorg den trenger. Men det er noe med å respektere at det finnes forskjellige måter å gjøre ting på, og at det faktisk er veldig umodent å drive å rakke ned på andre her. For det er slik jeg oppfatter tonen her inne.

Jeg vet med meg selv at hadde Casper vært i en fase der han ødela gulv og vegger, ja da hadde det blitt buret. Og sånn er det med den saken, for jeg er en av dem som ikke har råd til å erstatte store ting, og så ha råd til mat, husleie, eventuelle dyrlegebesøk etc. Men jeg vil faktisk si at jeg er en sabla god hundeeier for det om jeg ikke driter penger.

QUOTE(Lola Pagola @ 23:27 - 20.11.2008)

Det er ikke alle som har råd til å erstatte et ødelagt gulv, er det vel?

Anette skrev: Nei, men så er det forskjell på gulv og da? Gulvene vi hadde når Norma var valp tålte verken valpetiss eller hundeklør spesielt bra... Så da burde jeg enten brukt bur eller latt være å skaffe meg hund da eller?

Da er det faktisk en vurderingssak. Eier man selv, kan man jo vurdere om man synes det spiller noen rolle med kloremerker etc, men det blir en annen sak om man leier. Slik som jeg gjør da foreksempel. Og jeg har ikke råd til å erstatte et helt gulv/slipe det ned eller hva som må til. Det har jeg ikke, men synes ikke det gjør meg noe mindre skikket som hundeeier akkurat.

Hadde jeg hatt Casper her da klørne var små og skarpe, hadde jeg jo selvfølgelig ikke hatt ham i bur hele dagen, men ville lagt på tepper etc. Han hadde dessuten vært under oppsyn. Men han hadde vært inne i buret når jeg måtte dra fra ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse var ment såfremt at man ikke har et eget rom til hundene... det er ikke alle som har eget rom til hunden.. :whistle:

Med fare for å ha misforstått Anette, så tror jeg ikke hun mente at man måtte ha et eget rom til hunden, men at du skyfler den inn på soverommet/badet/kjøkkenet/gangen, hvis du trenger en time alene i stuen med spikere utover hele gulvet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å ha misforstått Anette, så tror jeg ikke hun mente at man måtte ha et eget rom til hunden, men at du skyfler den inn på soverommet/badet/kjøkkenet/gangen, hvis du trenger en time alene i stuen med spikere utover hele gulvet.

Nettopp. Jeg har ikke et eget rom til hundene jeg heller (så stor leilighet har vi ikke...), men jeg sender dem inn i andre rom om det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tonen er vel omtrent slik den pleier å være i disse diskusjonene...

Men Lola - for noen av oss er ikke regelmessig og/eller langvarig buroppbevaring av hund forenlig med "et godt liv". ER det virkelig så vanskelig å forstå?

At noen av oss faktisk synes at det nye lovverket i Sverige (som bl.a. omhandler burbruk i hjemmet) er en totalt idiotisk lov da det jo er noe som i aller høyeste grad sier seg selv. Men halvparten av disse 1600 innleggene faktisk tilsier at man bør jobbe for tilsvarende i Norge også, da det tydeligvis har gått folk helt hus forbi at det er IKKE et godt liv for en hund å ligge i bur.

Og ja, noen greier å ha både parkett, unger, hund OG et burfritt miljø, selv om enkelte ikke greier å oppdra en eneste valp uten bur. Faktisk så greide ALLE det for 15 år siden (da bur var helt utenkelig i private "normale" hjem - er ikke DET rart?

Men nå greier ikke en vanlig eier med en hvilkensomhelst chihua/gårdshund/golden/sheltie/etc å trene dette dyret til å la være å rasere hele huset. Så nå er det tryggest å bure den inne fra 8 ukers alder.

Merkelig? Ja, er det ikke?

Synd? Så absolutt!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

QUOTE(Lola Pagola @ 23:27 - 20.11.2008)

Det er ikke alle som har råd til å erstatte et ødelagt gulv, er det vel?

Lotta skrev:

Øhhh, som sagt - har man ikke de RESSURSER som skal til så skal man ikke ha hund

ØØØØØØØØØHHHH (for en måte å starte en setning på?)

Nå får du jammen meg gi deg her, man trenger virkelig ikke ha hundretusen til overs for å gi hunden sitt et godt liv. Voldsomt til snakk om ressurser her, skulle jo tro at man helst burde være hjemme med hunden 24/7, være rik, ha 50 år med erfaring og ikke bry seg i det hele tatt om hunden ødelegger både gulv og vegger. Mye arroganse ute å går i denne tråden, sitte på sin høye hest og fortelle andre hvor dårlige og udugelige hundeeiere de er.

Vil nå virkelig si at man må da kunne ha hund, selv om man ikke synes det er greit med ødelagte gulv og vegger?

Sikter ikke spesielt til deg nå, men det virker faktisk som om noen setter hunden høyere enn seg selv her. Ja, selvsagt skal hunden ha et godt liv, få den stell og omsorg den trenger. Men det er noe med å respektere at det finnes forskjellige måter å gjøre ting på, og at det faktisk er veldig umodent å drive å rakke ned på andre her. For det er slik jeg oppfatter tonen her inne.

Jeg vet med meg selv at hadde Casper vært i en fase der han ødela gulv og vegger, ja da hadde det blitt buret. Og sånn er det med den saken, for jeg er en av dem som ikke har råd til å erstatte store ting, og så ha råd til mat, husleie, eventuelle dyrlegebesøk etc. Men jeg vil faktisk si at jeg er en sabla god hundeeier for det om jeg ikke driter penger.

Amen!

Akkurat nå lurer jeg på hva slags gulv folk har hjemme hos seg selv. De høres ufattelig dyre ut i hvert fall.... :rolleyes:

Altså, gulv i seg selv er DYRT syns jeg da... Og uansett åssen gulv jeg hadde hatt så hadde jeg strengt tatt ikke hatt råd til å fikse det og bytte det ut i tide og utide.

Her i huset er det heltre furugulv... Det var oljet når vi kjøpte huset, men Buffy ødela det helt med klor og spinning rundt, i tilegg til møkk som la seg godt nede i fibrene i gulvet. Så selv om gulvet ble styggere, så valgte vi å slipe det ned og lakkere det pga hund.

Nå har både katter og hunder fått herje rundt og spinne på det i noen år, så det ser ut som man har gått mer jernrive og maltraktert det. Men DET må man bare leve med så lenge man har hund. Sånn ER det bare!

MEN, hadde noen av mine bikkjer stått febrilsk og gravet i gulvet, laget store sår og hull, eller gnagd på det eller annet, så hadde bikkje pent fått være i bur om den roet seg fint der inne.

Det er liksom måte på hva man skal godta.

Men heldigvis er ikke dette et tema hos oss nå, så det bryr meg ikke. Og når neste hund kommer (ehh, MIN neste hund...) så håper jeg at jeg bor et annet sted enn her uansett. Så da får man ta det dilemmaet da.

Men ja, jeg blir helt matt over å se hvor mye folk faktisk mener at hundene skal kunne gjøre inngrep i økonomien her, uten at man skal kunne gjøre noe med det. Hvor mye man liksom skal godta. Men sikkert fint for den som HAR så god råd. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå lurer jeg på hva slags gulv folk har hjemme hos seg selv. De høres ufattelig dyre ut i hvert fall.... :rolleyes:

For å være ærlig aner jeg ikke hva det koster å slipe ned/erstatte/erstatte deler av et gulv, men jeg kan forestille meg at det ikke er billig iallefall. :whistle:

Men egentlig er det jo ikke bare det det handler om, det handler jo også om viljen. For kan man unngå å ødelegge gulvet, hvorfor ikke gjøre det? Ved å legge på tepper/sperre av områder hvis man kan det, kan man jo løse det problemet når man er hjemme iallefall. Men med en litt oppfinnsom destruktiv hund som skal være alene hjemme, vil ikke tepper noen steder være noen garanti. Man sier jo ikke nei takk til å spare titusen liksom..

Jeg har forresten aldri møtt noen hunder som ødelegger gulv mer enn å bare gå på dem med skarpe klør sånn til dagelig, men jeg har jo tatt Casper på fersk gjerning i å drive å grave etter noe usynlig nede i en sprekk, og det kunne fort blitt stygt om jeg ikke hadde sett det. Gulv er bare ett eksempel, møbler er jo en annen ting. Her jeg bor er de også de lånt, og jeg har veldig lite lyst til å måtte erstatte en skinnsofa. Det er både dyrt, unødvendig, og veldig ubeleilig. Samme med tygging på stolben, tepper etc. Men dette har jo jeg løst på min måte om nevt lenger oppe i tråden, men det er det ikke alle som har mulighet til altså.

Jeg mener bare at som maange har nevt over meg, er det ikke alle som har mulighet til å lage et eget hunderom. Og som også nevt over, det virker som om folk går ut ifra at alle bare kjøper det minste buret, uten å tenke på hundens størrelse. Det buret jeg har kan han fint stå i, snu seg i, strekke seg i. Men han ligger aller helst som en ball i det ene hjørnet og sover. Det samme gjelder på natten, der er det to stillinger på samme underlag som gjelder, riktignok i sengen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hunden god mat( som i næringsrik og riktig), kos, trening, vann og ly har den dekket sine primærbehov. Og jeg vil påstå at en hver hundeeier som klarer å fylle opp disse behovene er skikket som hundeeiere. Man trenger ikke spesialbygd 4-hjulstrekker, ett millionbudsjett for reperasjone av gulv, tak og vegger eller hudnretusener på bok i tilfelle bikkja di skulle bli halvspist av en gal ku.

En god hundeier tar vare på hunden innenfor normale rammer, uforutsette utgifter som følge av hundeholdet tror jeg det er de færreste av oss som klarer å hanskes med uansett.

Når det kommer til bur/ ikke bur stemmer jeg for bur til sitt bruk. Buret egner seg i bil, på fremmede steder og evt som en åpen liggeplass hjemme. På dagtid tror jeg også buret kan være bra å bruke på unge hunder som enda ikke har blitt helt stø på hvordan man skal oppføre seg. På voksne hunder burde man ikke trenge bur, da bør man heller gå tilbake å trene på å være alene hjemme...

Og så litt på siden: Som susanne sier, for bare 10-15 år siden fantes det omtrent ingen bur i de norske familiehjem. for 10-15 år siden så trente også flere med strengere rammer enn de gjør i dag.... Misforstår folk den positive forsterkningen og får bøllehunder? Eller har vi bare avlet frem vanskeligere hunder som må ligge i bur for å fungere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, jeg blir helt matt over å se hvor mye folk faktisk mener at hundene skal kunne gjøre inngrep i økonomien her, uten at man skal kunne gjøre noe med det. Hvor mye man liksom skal godta. Men sikkert fint for den som HAR så god råd. :whistle:

Det der er jo rene martyrtonen. Du trenger vel ikke ha god råd for å droppe bur til hundene dine. Jeg tror for det meste det handler om innstillingen, jeg. At en valp kommer til å ha uhell inne, eller komme til å prøvesmake på den nye kontorstolen din, er ikke bare noe man "godtar", det er bare sånn som skjer. Å bruke et såpass stort inngrep/overgrep som bur i en hunds hverdag, i timevis hver dag, for å forhindre at leiligheten skulle få det minste spor av hund, anser jeg som dårlig hundehold. For hundens del, hvis noen skulle lure.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anti-bur argumentene baserer seg ofte på at folk har bikkja i bur i 2/3 av dens liv. Det jeg leser er at de som bruker bur i hovedsak bruker det i en begrenset periode, altså valp i et ofte stort bur.

Og hva med å ta med hva hunden(e) får av stimulering resten av døgnet ?

Kan ikke se noen her som synes det er ok å ha en hund i bur 16-18 timer i døgnet hele livet.

Selvsagt finnes det noen som praktiserer så utstrakt burbruk, men vil tro at dette ikke er stedet man finner så utstrakte burbrukere.

Jeg brukte bur i en periode når jeg hadde labradorvalpen. Uten buret hadde jeg spikret bikkjeskinnet oppetter veggen tror jeg. Nå viste det seg at han hadde kraftig HD og at oppførslen sikkert var preget av det, men det visste vi ikke når det sto på som verst. Ergo tok vi utgangspunkt i hvordan han var der og da og investerte i stort bur.

Men, han var så og si aldri alene og det må da være atskillig mye mer sosialt og hyggelig for valpen å være en time eller to i et 6`er bur i stua enn å være stuet inn på et rom alene ?

Valpen jeg har nå bruker jeg ikke bur til. Han er en helt normal valp med normale valpefakter.

Så det er ingen automatikk i at man er evig burbruker selv om man velger å bruke det en periode.

Argumentene blir så himmla svart/hvite, det må vel ikke være enten 18 timr bur eller overhode ikke bur ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forresten aldri møtt noen hunder som ødelegger gulv mer enn å bare gå på dem med skarpe klør sånn til dagelig, men jeg har jo tatt Casper på fersk gjerning i å drive å grave etter noe usynlig nede i en sprekk, og det kunne fort blitt stygt om jeg ikke hadde sett det. Gulv er bare ett eksempel, møbler er jo en annen ting. Her jeg bor er de også de lånt, og jeg har veldig lite lyst til å måtte erstatte en skinnsofa. Det er både dyrt, unødvendig, og veldig ubeleilig. Samme med tygging på stolben, tepper etc. Men dette har jo jeg løst på min måte om nevt lenger oppe i tråden, men det er det ikke alle som har mulighet til altså.

Så hvorfor ikke sperre av områdene som valpen kan ødelegge? Jeg hadde ikke noe sted å legge et dyrt instrument, så jeg lagde en liten borg i et lite hjørne, som valpen ikke skulle forsere. Kompostbinger rundt en lånt, dyr skinnsofa i den verste valpetiden er jo også helt overkommelig. Gnagetiden er jo uansett ikke evig, det er ikke snakk om å måtte tråkke rundt i kompostbinger i all evighet? Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke gidder å bruke litt kreativitet for at ikke valpen skal sitte i bur hver gang man ikke er påpasselig. Det er jo ikke snakk om anstrengelser lik å krabbe fra Oslo til Nordpolen og tilbake igjen? Det koster oss som eiere lite å valpesikre, mens for valpens del er det jo en kjempeinvestering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor ikke sperre av områdene som valpen kan ødelegge? Jeg hadde ikke noe sted å legge et dyrt instrument, så jeg lagde en liten borg i et lite hjørne, som valpen ikke skulle forsere. Kompostbinger rundt en lånt, dyr skinnsofa i den verste valpetiden er jo også helt overkommelig. Gnagetiden er jo uansett ikke evig, det er ikke snakk om å måtte tråkke rundt i kompostbinger i all evighet? Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke gidder å bruke litt kreativitet for at ikke valpen skal sitte i bur hver gang man ikke er påpasselig. Det er jo ikke snakk om anstrengelser lik å krabbe fra Oslo til Nordpolen og tilbake igjen? Det koster oss som eiere lite å valpesikre, mens for valpens del er det jo en kjempeinvestering.

Hva er forskjellen på å sperre hunden inne i en kompostbinge og i ett bur? den er likefullt innesperret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et fornøyd sukk da jeg ga henne litt kos og snudde ryggen til bare :)

Ja, er ikke det koselig ?? :whistle:

MEN, hadde noen av mine bikkjer stått febrilsk og gravet i gulvet, laget store sår og hull, eller gnagd på det eller annet, så hadde bikkje pent fått være i bur om den roet seg fint der inne. Det er liksom måte på hva man skal godta.

Hva med å si NEI ? Det er ikke lov til å grave gulv ? Jeg har tatt Willers på fersken et par ganger med klørne godt planta i furugulvet, intenst opptatt av å grave etter "noe"... Han gjorde det to ganger, hvorpå jeg påpekte ganske tydelig for ham at nei, dette er faktisk ikke lov, og jeg har aldri sett ham gjøre det igjen. Hva med å OPPDRA hundene liksom ?

Misforstår folk den positive forsterkningen og får bøllehunder? Eller har vi bare avlet frem vanskeligere hunder som må ligge i bur for å fungere?

Jeg tror du er inne på noe veldig vesentlig her, jeg... Nå skal alt være så snilt og forsiktig, og man kan knapt nok si NEI til bikkjeskinnet for da DØR den på seg, må vite, og tar skade på sjela si (fordi den er avlet alt for dårlig, antar jeg ?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen jeg har nå bruker jeg ikke bur til. Han er en helt normal valp med normale valpefakter. Så det er ingen automatikk i at man er evig burbruker selv om man velger å bruke det en periode.

Men du ser ikke det paradoksale i at noen - som ikke engang har fått valp i hus ennå - planlegger sitt burbruk og snakker varmt om det, uten engang å vite om det finnes et reelt behov for DEN valpen som etterhvert kommer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du er inne på noe veldig vesentlig her, jeg... Nå skal alt være så snilt og forsiktig, og man kan knapt nok si NEI til bikkjeskinnet for da DØR den på seg, må vite, og tar skade på sjela si (fordi den er avlet alt for dårlig, antar jeg ?).

Jeg tror ikke det har noe med saken å gjøre, jeg. Positive trenere, klikkertrenere, dette er jo et fåtall, et virkelig lite mindretall av landets hundeeiere. Det ligger heller ikke i klikkertreningens natur å se på mens valpen raserer en sofa. Bur er blitt så vanlig fordi det er en "enkel" løsning, og når det har blitt normalisert tror jeg at mange kjøper et bur til valpen uten å tenke seg om. Når alle venner, naboer, og til og med oppdretter tar det som en selvfølge at valpen skal få ligge i bur om natten, fordi "den føler seg tryggere", og blir "fortere husren". Så jeg tviler på at det har noe med et treningsskifte å gjøre, men heller en normalisering som opprinnelig kom for "lettvinthetens" skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er ikke det koselig ?? :whistle:

Jo jøss, jeg har alltid ville hatt hund i sofaen jeg. :) Men har jo vært skeptisk til om huseier, sofaeier og IKKE hundeeier har ville hatt det... :P

Hva med å si NEI ? Det er ikke lov til å grave gulv ? Jeg har tatt Willers på fersken et par ganger med klørne godt planta i furugulvet, intenst opptatt av å grave etter "noe"... Han gjorde det to ganger, hvorpå jeg påpekte ganske tydelig for ham at nei, dette er faktisk ikke lov, og jeg har aldri sett ham gjøre det igjen. Hva med å OPPDRA hundene liksom ?

Altså, ja jo selvfølgelig! Glemte jo å få med at når man er hjemme med hunden så oppdrar man den jo!

Beklager, jeg vet jo at det ikke er lett for folk som ikke kjenner en å vite osv, med tanke på hvor mye rart det er i verden. Men i MIN verden så setter man IKKE en hund i bur når man er hjemme og kan trene med den! (bortsett fra evnt om natta om man faktisk trenger å sove). Er jeg hjemme med hunden, og kan stoppe den fra å ødelegge alt fra truser til gulv, så gjør jeg da det! Men når man skal bort, sove eller annet (i værste fall dusje, om hunden er SÅ ille). Det er i de tilfellene jeg tenker på. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du ser ikke det paradoksale i at noen - som ikke engang har fått valp i hus ennå - planlegger sitt burbruk og snakker varmt om det, uten engang å vite om det finnes et reelt behov for DEN valpen som etterhvert kommer ?

Jovisst ser jeg det paradoksale i det, men det er vel heller ikke flertallet som har en slik innstilling ?

Som det tidligere har blitt kommentert her, om vi/de som ikke behøver å bruke bur legger frem ting på en litt mer saklig måte er det mye større mulighet for å nå gjennom enn ved å bastant rakke ned på deres argumenter.

Jeg kjenner jeg blir litt som unga, "det gjør jeg da f*** som jeg vil med!" når tonen blir så himmla nedlatende <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med saken å gjøre, jeg. Positive trenere, klikkertrenere, dette er jo et fåtall, et virkelig lite mindretall av landets hundeeiere. Det ligger heller ikke i klikkertreningens natur å se på mens valpen raserer en sofa.

Nå er det ikke klikkertreningen i seg selv jeg tenker på, men det at alle skal være så forb.. snille og forsiktige og positive og dittenogdatten med sine hunder (og bare for å presisere: jeg banker ikke mine hunder jeg heller, men jeg skiller ganske mye på oppdragelse og treningemetoder) - også tipper det over til motsatt side og man tør ikke å si NEI til hunden sin engang (det leser man jo stadig inne på Canis f eks - ferske eiere som har bestemt seg for at man skal være såååå positive med hunden og faktisk spør om det er mulig å si NEI når man trener "positivt").

Bur er blitt så vanlig fordi det er en "enkel" løsning, og når det har blitt normalisert tror jeg at mange kjøper et bur til valpen uten å tenke seg om. Når alle venner, naboer, og til og med oppdretter tar det som en selvfølge at valpen skal få ligge i bur om natten, fordi "den føler seg tryggere", og blir "fortere husren". Så jeg tviler på at det har noe med et treningsskifte å gjøre, men heller en normalisering som opprinnelig kom for "lettvinthetens" skyld.

DET er nok den MEST sannsynlige forklaringen dessverre.

Jovisst ser jeg det paradoksale i det, men det er vel heller ikke flertallet som har en slik innstilling ?

Jeg ser da nesten daglig - fortrinnsvis ferske hundeeiere - som gir råd til folk som nettopp at fått sin første valp, at jooooda, de begynte med bur fra dag EN, de, og det fungerer såååå bra, så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

veldig mye snakk om ressurser i det siste her. Noen ser ut til å mene at man må nærmest være millionær for å ha hund, mens andre er ikke like villig til å bruke pengene sine. men ødelagte gulv, og istykkertygde soffaer til side: det handler vel ikke så mye om penger, men heller ressurser i den forstand at man har tid, energi og ork til å jobbe med hunden, og faktisk få den til å forstå at den ikke skal spise i stykker møbler, heller enn å stappe den i buret fra første dag.

Forebygg problemer ved å trene med hunden, ikke med å ha den i bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg jo skrevet om tidligere i tråden her :whistle: Sånn bortsett fra at hun har overtatt sofaen som seng (og jeg strengt tatt kanskje burde gi f i å kjøpe Bia til henne) så går det helt fint.

Men jeg vet også at for 1 år siden hadde det IKKE gått fint, for da fikk ikke kattene GÅ over gulvet engang før hun var der for å jokke på Lucifer. (og nei, for å oppklare at dette ikke skyldtes annet enn stress PGA kattene, så har ingenting annet i livet til Bridie endret seg siden da)

Joa, men nå er det ikke bur i en periode som er "problemet" da. Hadde det ikke vært for allergien til bridie, så hadde hun fremdeles ligget i bur på soverommet? Du vet at jeg ikke er noe fantisk i mot bur, det er greia med at det skal være permanent jeg ikke liker.

Nå skal ikke jeg begynne å diskutere planløsningen i huset deres *flire* Menne jeg kjøper ikke heeeelt at det kun er yttergangen i etasjen nede som er "mulig" å bruke til hunderom dersom, hvis atte osv. Jeg skjønner at dere ikke vil bruke andre deler av huset, så den er forsåvidt grei.

Og JEG mener også at en hund som tusler rolig inn i buret, legger seg ned, strekker seg ut og sukker fornøyd, IKKE har det vondt i et bur. Da kan den gjerne ligge der mens jeg er borte. Iallefall om alternativet er rasering av hus om den er løs. (hvor har HUNDEN det best liksom??)

Det er da heller ikke issuet her - ingen som sier at man ikke skal kunne bruke buret som et trenignsverktøy, igjen, det er det at veldig mange bruker buret som en permanent løsning, ting endrer seg jo. Det har du jo sett selv på Bridie. Har man en hund som er hysterisk løs alene, og roer seg i bur, så har man jo et ypperlig treningsverktøy å bruke til hunden takler å være uten bur da. Greia er at "folk flest" tydeligvis ikke har noe ønske om å trene hunden til å takle å være uten bur.

Jeg syns forøvrig det er ypperlig at Bridie takler natta uten bur. Helt genialt. :) Bare synd det var en kjip årsak til at hun skulle få bevise det. Men then again, mulig du hadde testa det uansett etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg jobber hjemmefra, har jeg anledning til å observere hva hundene mine foretrekker å gjøre når vi er "mindre tilgjengelige" enn på fritiden. Nei, de ligger ikke på en plass i 8-10 timer. De bytter på mange aktiviteter, plasser, de er våkne, de sover, de leker litt, før de slapper av. Og de bruker hele leiligheten. Og det er virkelig ikke noe stress. Det samme er det forresten om natten. Min eldste skifter mellom menneskeseng *voldsomt så folksomt her da!*, hundeseng på kjøkkenet *det er jo ingen her jo!* hundeseng på stuen, sofaen, og eventuelt gulv hvis det er varmt i været. Natten er fortsatt helt rolig, et par runder om natten er helt vanlig standard for voksne hunder. All denne aktiviteten som er en stor del(!) av hundens liv blir avkuttet hvis du bruker bur hver gang du drar på jobb, eller når du skal sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...