Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

hva med dem som leier hus og ikke får lov å ha en hund som ødelegger ting (lister,dørerosv)? ikke si at den personen ikke brude hatt hund...Det er ikke dermed sagt at den hunden ville hatt d bedre hos en familie som ikke bruker bur? Mange gode hundefolk bruker bur.... Hva med dem som pleier å ha hunden i senga og så kommer d en baby som skal ammes og såve i senga til mor? D tror jeg ikke går så bra... Er mange grunner til at folk bruker bur da... Dette er visst en evig diskusjon ser jeg... håpløst ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som kan være avhengi av bur kan være hunder som har blitt lært opp på "feil" måte når det kommer til burbruk. At de er så vant med å gå i buret hver gang det skjer noe den ikke liker. Derfor KAN det være vanskelig å avvenne hunden denne trygghetsfølelsen den har blitt lært opp til..! Det er det JEG tenker om den saken..

Hadde man ikke gjort det til å begynne med så hadde det vel ikke vært et problem. Og egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor en stengt burdør skal gjøre så himla mye for denne trygghetsfølelsen heller.

Men det er mange som har gått fra å bruke bur til å la hunden velge selv. Tipper det har mest med viljen og gjøre jeg, om man får det til eller ikke..

Bur med åpen dør: Det virker som om dere som er imot burbruk tror at alle (de fleste ihvetfall) som bruker bur lukker døra til buret å stenger hunden inne! Derfor har jeg kommentert det.

Det er ingen i denne tråden som har snakket negativt om å bruke bur med åpen dør - annet enn hvorfor noen gidder å ha et så stygt "møbel" stående framme.

Å ja det er enkelt å bruke bur. Det er både praktisk og i noen tilfeller mer sikkert for hunden. Men nå har jeg sagt at jeg har ikke noe imot bur så lenge man ikke bruker det bare fordi man vil stue vekk hunden et par timer..!

Noen hunder må ha bur.. Feks. hunden til venninna mi kan ikke være alene hjemme uten å være i bur, fordi han spiser opp alt han kommer over. Da er det beste for hunden og eier at hunden ligger i bur slik at den ikke kan svelge noe som kan være skadelig eller dødelig. Men igjen, dette mener jeg er best for hund og ikke bare for eier..

Hvis en hund spiser alt den kommer over så fort den blir alene så har det sannsynligvis en årsak. Ved å putte hunden i buret fikser man problemet, men ikke årsaken til problemet. En slik destruktiv atferd henger ofte sammen med et av to (eller begge): enten er hunden understimulert og/eller den har separasjonsangst. Begge disse tingene kan normalt bedres ved trening.

Hunden driver heller ikke å regner ut hvor mye den sitter i bur. Den setter vel ikke alltid pris på burtid men den lider ikke noen større skade av det. Hunden lever i nuet og er som oftes lykkelig uansett hva det måtte være.

Nei, selvfølgelig ikke. Har du noengang sett en hund som går med klokke? Men det endrer ikke det faktum at en hund som er i bur hver natt tilbringer 1/3 av sitt liv innesteng på en veldig liten plass..

Og det at man har bur trenger ikke nødvendigvis å ha noe med latskap å gjøre..

Nei, men som regel er det det - det eller uvitenhet.

Så en liten oppsummering av hva jeg mener om burbruk:

Jeg synes det er HELT greit at bur blir brukt, så lenge man ikke stenger hunden inne uten grunn. Da tenker jeg på at hvis man blir sliten så skal man ikke putte hunden i buret sitt å ta seg en hvil... Det er greit å sette hunden i buret hvis man skal vekk en liten tur, eller slik at man ikke kan holde øye med den (da tenker jeg mest på valper og kanskje unghunder).

Og hunden skal få lov til å legge seg i buret når den føler for det.. Hvis den vil trekke seg tilbake..

Men om jeg synes det er enklest for meg så er også det en grunn, ikke sant? Den som har hunden i bur 20 timer i døgnet har vel også en grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde man ikke gjort det til å begynne med så hadde det vel ikke vært et problem. Og egentlig så skjønner jeg ikke hvorfor en stengt burdør skal gjøre så himla mye for denne trygghetsfølelsen heller.

Men det er mange som har gått fra å bruke bur til å la hunden velge selv. Tipper det har mest med viljen og gjøre jeg, om man får det til eller ikke..

Nei det hadde trolig ikke skjedd da nei. Da var det den forrige eieren av hunden som gjorde en feil ved å ikke tilvenne hunden livet utenfor buret. Og når hunden søker buret for å føle seg trygg så er det ikke noen som skal lukke døra etter den. Hunden skal få gå inn og ut som den selv vil.

Det er ingen i denne tråden som har snakket negativt om å bruke bur med åpen dør - annet enn hvorfor noen gidder å ha et så stygt "møbel" stående framme.

Jeg har heller ikke sagt at noen her har sagt noe negativt om bur med åpen dør. Jeg sa det virket som om dere trodde alle som bruker bur låser inn hunden sin...

Hvis en hund spiser alt den kommer over så fort den blir alene så har det sannsynligvis en årsak. Ved å putte hunden i buret fikser man problemet, men ikke årsaken til problemet. En slik destruktiv atferd henger ofte sammen med et av to (eller begge): enten er hunden understimulert og/eller den har separasjonsangst. Begge disse tingene kan normalt bedres ved trening.

Ja det kan sikkert fikses med trening. Men ALLE hunder klarer ikke å lære seg det selv om dine egne hunder kanskje er englebarn. Men nå skal ikke jeg legge meg opp i hvordan de trener hunden eller ikke.

Nei, selvfølgelig ikke. Har du noengang sett en hund som går med klokke? Men det endrer ikke det faktum at en hund som er i bur hver natt tilbringer 1/3 av sitt liv innesteng på en veldig liten plass..

Nei jeg har ikke sagt det endrer det faktumet. Jeg sa at hunden tenker ikke over det på den måten og derfor tar den ikke skade av det. På hvilken måte skulle hunden ta skade av å ligge i bur om natten?

Nei, men som regel er det det - det eller uvitenhet.

Ved å si dette sier du at enten så er hundeeiere som bruker bur late eller har ikke peiling på hundehold.. Slikt kan du holde for deg selv synes jeg.. Det er ikke galt med andres hundehold fordi om de ikke gjør det slik du mener er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved å si dette sier du at enten så er hundeeiere som bruker bur late eller har ikke peiling på hundehold.. Slikt kan du holde for deg selv synes jeg.. Det er ikke galt med andres hundehold fordi om de ikke gjør det slik du mener er rett.

Det tillater jeg meg å mene akkurat hva jeg vil om, og dette er debattkjelleren hvor man må tåle at folk sier meningene sine. Og ja, i de fleste tilfellene er det uvitenhet eller latskap - like it or not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og igjen har jeg til gode å se gode argumenter for burbruk.... I rest my case.

Hvorfor skal du ha et argument?

Fordi jeg skal ha et behov for å rettferdighetsgjøre meg ovenfor alle som er burmotstandere?

Handling foran synsing.

Jeg har dårligere samvittighet for å bruke halsbånd (i stedet for sele) på bikkja, enn for at hu sover i bur. Faktisk har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg har en god betryggende samvittighet om at jeg gjør nøyaktig korrekt i mitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ha et argument?

Fordi jeg skal ha et behov for å rettferdighetsgjøre meg ovenfor alle som er burmotstandere?

Handling foran synsing.

Jeg har dårligere samvittighet for å bruke halsbånd (i stedet for sele) på bikkja, enn for at hu sover i bur. Faktisk har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg har en god betryggende samvittighet om at jeg gjør nøyaktig korrekt i mitt liv.

Sist jeg sjekket så handlet ikke dette om å rettferdiggjøre noe som helst, men om hva som er best for hunden..? Det handler vel mer om å tenke gjennom hvorfor du bruker bur på bikkja, og om det faktisk er "gode" argumenter eller ikke? Ingen har sagt du skal rettferdiggjøre noe som helst, så vidt jeg kan se?

Jeg tror jeg har skrevet det før, men jeg kan alltids si det igjen: Jeg har brukt bur på Josie da hun var liten, og det var ene og alene fordi jeg ikke visste bedre og fordi i miljøet jeg startet "hundekarrieren" min var burbruk relativt utbredt. Da jeg flyttet for meg selv sluttet jeg å ha henne i bur, og det har gått alldeles strålende! Både jeg og bikkja er mye mer fornøyde nå, selv om ingen av oss var spesielt misfornøyde da. Bur var en mye mer lettvint løsning enn å f.eks. lære henne at "du har din plass der, der skal du ligge når vi spiser" el.l. Å venne Josie av med buret var faktisk ingen sak, og hun har ikke ødelagt noe heller.

Hvorfor ikke prøve å venne dem av med buret, liksom? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ( sier dere jeg da når jeg mener motstanderne av bur.. ;) ) hadde fått i en hund som det ikke var mulig å avvenne biting på møbler, ting og slikt som kunne være farlige for hunden.. Hvordan ville dere løst problemet? Hvis dere absolutt måtte la hunden være hjemme alene et par timer. Ville dere latt den gå løs å risikere at den kunne skade seg på noe den kom over?

Og hvis hunden deres brekker et bein og må ha KONSTANT med ro i 6-8 uker... Hvordan ville dere gjort det? Da mener jeg IKKE noe annet enn rett ut døren, tisse og så inn igjen å ligge iro. Kanskje tusle LITT rundt så lenge den ikke la noen vekt på foten..

Jeg bare lurer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ( sier dere jeg da når jeg mener motstanderne av bur.. ;) ) hadde fått i en hund som det ikke var mulig å avvenne biting på møbler, ting og slikt som kunne være farlige for hunden.. Hvordan ville dere løst problemet? Hvis dere absolutt måtte la hunden være hjemme alene et par timer. Ville dere latt den gå løs å risikere at den kunne skade seg på noe den kom over?

Og hvis hunden deres brekker et bein og må ha KONSTANT med ro i 6-8 uker... Hvordan ville dere gjort det? Da mener jeg IKKE noe annet enn rett ut døren, tisse og så inn igjen å ligge iro. Kanskje tusle LITT rundt så lenge den ikke la noen vekt på foten..

Jeg bare lurer... ;)

Tja, det første tilfellet har jeg faktisk vært borti, og da ble løsningen en ommøblering og så å sette bikkjedyret på badet/egnet rom uten møbler eller noe annet som kan spises på...

For min del er jeg såpass heldig at jeg kan ha med meg hunden på jobb, så et brukket ben el.l. hadde nok løst seg relativt greit. Dessuten er hun en rolig frøken, så for mitt vedkommende tror jeg ikke det ville vært det verste scenarioet. Det hadde nok vært verst for meg :P Evt. kan man høre med andre, familiemedlemmer osv. om de kan være behjelpelige i en periode med å passe hunden på dagtid el.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal du ha et argument?

Fordi jeg skal ha et behov for å rettferdighetsgjøre meg ovenfor alle som er burmotstandere?

Jeg ser rett og slett ikke fordelen med bur, og ja, jeg vil ha gode argumenter for hva som er så fantastisk med bur. Om hunden klarer seg like bra uten, hva skal man med buret da? Og nei, latskap er ikke et godt argument...

Om du føler for å rettferdiggjøre burbruken din sier vel det mer om ditt hundehold enn om nødvendigheten av bur...

Handling foran synsing.

Enlighten me please.

Jeg har dårligere samvittighet for å bruke halsbånd (i stedet for sele) på bikkja, enn for at hu sover i bur. Faktisk har jeg ikke dårlig samvittighet. Jeg har en god betryggende samvittighet om at jeg gjør nøyaktig korrekt i mitt liv.

Så fint for dere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke prøve å venne dem av med buret, liksom? ;)

Fordi, når jeg ikke er der, er sikkerheten i mitt hode best når bikkja er i bur. Uten bikkja i bur ville jeg vært så usikker at jeg hverken hadde klart å fungere på hverken universitet eller i bilen på vei til butikken. Vi hadde rett og slett ikke kunne fungert sammen uten buret på den måten, fordi jeg vet hva hun kan være kapabel for. Og ja, jeg blir faktisk bekymret for at hun kan ete i seg vegger. Eller hoppe i speilgarderoben. Nei jeg kan ikke fjerne det. Nei jeg kan ikke sette opp hindringer. Nei jeg kan ikke forandre hvem jeg er. Nei jeg kommer ikke til å omplassere bikkja og nei jeg kunne ikke vite at valpen min kom til å bli slik. Nei man kan ikke kontrollere hunden når den er alene og nei jeg vil aldri være 100% sikker på at hun ikke plutselig får seg et lite tulltak alene.

Best for bikkja. Det er det INGEN av oss som vet. Det er 50% 50% sjangs for en av sidene våre. Så lenge du har en hund som ikke får hetta av å være i bur (det være tydelige tegn, eller mer skjulte subconscious dempende/unnvikende tegn whatever) så kan du ikke si noe om det. Det være stadfestet fra burmotstander eller burtilhengerenes side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er hvorfor så mange starter med burbruk "fra dag en" (som det ofte sies)? De gir ikke engang hunden en SJANSE til å vise at den faktisk sover om natta, IKKE biter på møbler, ikke raserer huset bare man er ute for å hente avisa etc...

Min valp på nå snart 6 mnd har kun sett innsiden av et bur i bilen og på noen få utstillinger (og da gikk han bare inn i buret og syntes det var helt ok UTEN noen sinne å ha blitt trent på det hjemme - på samme måte som alle mine andre tidligere hunder har gjort). Han sov løst i huset "dra dag en" - og har ennå til gode å bite på noe som helst annet enn lekene sine. Han har ikke ødelagt en ting, han har ikke rasert huset og han går liksom ikke bananas bare jeg går ut en snartur. Kanskje er det fordi han faktisk har fått anledning til å gå rundt i huset og bli trygg og ikke har behov for å være hysterisk ? Og kanskje er det fordi jeg har tatt jobben med å LÆRE ham hvordan man oppfører seg inne i et hus ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lurer på er hvorfor så mange starter med burbruk "fra dag en" (som det ofte sies)? De gir ikke engang hunden en SJANSE til å vise at den faktisk sover om natta, IKKE biter på møbler, ikke raserer huset bare man er ute for å hente avisa etc...

Min valp på nå snart 6 mnd har kun sett innsiden av et bur i bilen og på noen få utstillinger (og da gikk han bare inn i buret og syntes det var helt ok UTEN noen sinne å ha blitt trent på det hjemme - på samme måte som alle mine andre tidligere hunder har gjort). Han sov løst i huset "dra dag en" - og har ennå til gode å bite på noe som helst annet enn lekene sine. Han har ikke ødelagt en ting, han har ikke rasert huset og han går liksom ikke bananas bare jeg går ut en snartur. Kanskje er det fordi han faktisk har fått anledning til å gå rundt i huset og bli trygg og ikke har behov for å være hysterisk ? Og kanskje er det fordi jeg har tatt jobben med å LÆRE ham hvordan man oppfører seg inne i et hus ?

Og hvordan skal man kunne lære hunden å oppføre seg når man ikke er der??

Hunder er ikke dumme dyr og etter mangt et hjem med webcam så har man sett at hundene er engler helt til man forlater dem. Da mener jeg ikke alle. Så, hvordan lære dem av med slike ting når man sitter på jobben??

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har sagt at man ikke har prøvd?

Er ikke uten grunn at jeg holdt på å bli gal den første uka bikkjedyret var i hus. Ikke klarte jeg å sove fordi jeg stadig hørte tenner mot ukjent overflate og selv jeg stadig vekk henta dyret og putta det i bur (med åpen dør da) når det lå og sov på gulvet var det oppe noen minutter senere og beit og gnog. Så ringte jeg til oppdretter og sa at jeg holdt på å få sammenbrudd om natta og hva jeg skulle gjøre. Lukk døra. Og dermed sov hunden 8 timer. Som magi. Uten en lyd. Ikke engang en pote på døra. Bare pip når hun måtte drite.

Dermed lærte hun seg å si i fra om å gå på do også.

Er det rart jeg ikke ser et problem med bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Part one:

Har ikke giddet å lest igjennom HELE tråden nå men jeg er ikke imot burbruk så lenge hunden ikke er det 24/7 liksom..

Kanskje du burde lese gjennom hele tråden? Så slipper vi å gjenta ting til det kjedsommelige? Kanskje du også lærer en ting eller to?

Bur er en utrolig praktisk ting å ha når det trengs. Dessuten så tror jeg de fleste hunder setter pris på et sted de kan trekke seg tilbake til når de vil ha fred... Da mener jeg i hjem med barn eller der de ikke får hvilt seg slik de helst vil selv..

Hvis hunden aldri får hvile, så bør kanskje hundeholdet utsettes til barnene er litt større?

Og jeg antar at buret må låses for at hunden skal få være i fred? Jeg mener, hvis døren er åpen så kan jo barnene fortsatt nå hunden? Og hvis barnene ikke plager hunden når den ligger i bur med åpen dør, så kan jo hunden like gjerne ligge på et teppe eller i en hundeseng, og da er vel poenget borte?

Om noen ønsker å ha et stygt bur stående i stuen sin, så er det greit det, hvis døren aldri lukkes. Da er det jo bare en seng, og det har jeg ingen ting i mot. Og det har også blitt gjentatt i denne tråden flerfoldige ganger.

Jeg kommer til å bruke bur når jeg skaffer meg hund. Mest for å lære den at bur ikke er en dårlig ting og for å lærer den å være i bur når det trengs, Feks ved besøk som ikke er så glad i hunder eller lignende.

Hunden min har aldri være inne i et bur. Jeg tror ikke at den har oppfatningen av at et bur ”er en dårlig ting” når den ikke har vært inne i et. Om jeg nå skulle begynne å stenge den inne der hver dag, så vil den nok heller få den oppfatningen. En hund trenger ikke å bruke bur for å lære å akseptere et i nødstilfeller. Om hunden min er nødt til å være i bur hos veterinær, så øver vi ikke på det. Hvorfor skulle vi det? Det får han bare akseptere den dagen han blir nødt til å oppholde seg i et.

Om jeg får besøk av folk som ikke er glad i hunder så skal ikke hunden stues bort. Han bor jo her! Da sørger jeg heller for å ha gitt ham en oppdragelse. Å hoppe opp på folk er selvsagt ikke lov, og hvis folk ikke vil ha ham i nærheten, så ber jeg ham gå vekk. Det er da ikke verre enn det. Hvis folk ikke klarer å være i hus med hunden min uten at den er sperret inne, så får de la være å komme på besøk.

Men mener jo at bur ikke skal brukes som straff eller for å få hunden til å oppfatte bur som en uting..

Si meg, hvordan får man hunden ”til å oppfatte bur som en uting” i forhold til å lære den at ”bur ikke er en dårlig ting”?

Hva er forskjell på å bruke bur som straff, og å sperre den inne i tide og utide? Er det når du sier ”nå var du slem, inn i buret” det regnes som straff, og ikke ”nå skal jeg legge meg, kos deg 8 timer i bur i mellomtiden”?

Å ha en valp i bur om natten lærer den at når det er natt så skal man sove.

Så valpen lærer seg ikke å sove om natten hvis den har større plass å bevege seg på?

Selvfølgelig må man tilvenne valpen dette gradvis, hvis ikke kan det skje mange uhell...

Hva slags uhell?

Når valpen/unghunden har vokst seg til å greier å holde seg gjennom hele natten så vil den trolig få slippe å sove i buret om natten.

Så du vil altså la hunden ligge i bur slik at blir nødt til å holde seg for å ikke ligge i sin egen avføring? Er du virkelig så lat at du ikke gidder å legge ut noen aviser på gulvet eller å tørke opp litt tiss om morgenen? Det er først når den er stor nok til å holde seg gjennom natten at den skal få slippe å risikere å måtte ligge i sin egen avføring?

Noen hunder våkner et par ganger om natten for å tusle litt rundt for så å legge seg på en annen plass..

Nettopp. Og det er derfor du hindrer hunden i å bevege seg naturlig ved å sperre den inne?

Synes også at bur er greit slik at man unngår skader som kan skje hvis hunden er uten tilsyn over lengre tid.

Hvor farlig har verden egentlig blitt? Man rydder unna det man tror hunden kan skade seg på.

Tror jeg skal slutte å kjøre bil, for det kan jo hende jeg kolliderer?

1: Selvfølgelig kan man lære barna sine det.. Men nå er det ikke ALLE barna som har respekt for dyr heller da.. Det var bare et eksempel.. Skrev det visst ikke godt nok..

Så har du fått en ypperlig sjanse til å lære barn det. Barn som ikke har respekt for dyr skal heller ikke få lov til å plage dyret. De skal læres at det ikke er greit.

2: Vel det er ikke alle som setter av et eget rom til hunden, eller har plass til akkurat det. De som har plass kan selvfølgelig ha et eget rom til hunden.. Jeg mener burtrening er en positiv ting å begynne med. Så slipper man eventuelt en veldig rastløs eller panisk hund når det kommer til det øyeblikket at man MÅ ty til bur.. F.eks ved beinbrudd eller liknende..Men jeg kommer nok ikke til å bruke et eget rom til hunden.

Og hvor ofte pleier man å MÅTTE bruke bur? Da hunden min knuste bekkenet på fire steder og måtte holdes i ro, var det ikke nødvendig å bruke bur. Hvor ofte pleier en hund å brekke ben? Og hvor mye trenger man å trene på at hunden ikke får panikk i bur hos veterinær? Hver natt? Eller skal man ta sjansen på at de fleste hunder ikke brekker ben og at sjansen er liten for livsnødvendig burbruk? Eller kanskje man skal slå seg til ro med at så lenge hunden aksepterer å sitte i bur i bil, så overlever den buropphold ved skade også...

Må man ha enten et eget hunderom eller et eget bur? Holder ikke resten av huset?

3: Det går fint an å lære valpen at natt er natt uten bur også. Men jeg tror det blir enklere for den å lære seg å ligge iro og ikke gå rundt å mase på mor hver gang den ikke vil eller ikke får sove..

Det slår deg ikke at en valp som akkurat er tatt fra mor og søsken har behov for kontakt når den er ensom og usikker? Og at valp betyr arbeid og kanskje også mindre søvn om natten? Og er det ikke greit at valper beveger litt på seg da? Eller må den ligge dønn i ro?

Om et barn gren og maste om å få gå på do om natten, ville du da låse en inn i et bur og sagt”du får bare holde deg, jeg gidder ikke å ta deg på do før i morgen”?

Det er jo såklart forskjellig fra individ til individ, men jeg velger ihvertfall å bruke bur gjennom natten den første tiden. Da slipper man uhell på gulvet hvis man ikke skulle våkne av at valpen maser. Men dette er MIN mening.

Det er altså svært viktig for deg at du slipper å tørke opp etter valpen om morgenen om stakkeren, gud forby, skulle måtte gå på do om natten? Det er altså viktigere for deg å slippe å tørke opp enn det er for deg at valpen din har holdt seg i mange timer for å slippe å ligge i egen avføring?

Har du vurdert å anskaffe voksen hund som allerede er husren, siden du fremstår som lite interessert i å ta del i det arbeidet som følger med en valp?

4: Skader kan selvfølgeli skjer når man er tilstede også, må ikke tro jeg ikke vet det, men det er mye tryggere å ha hunden på et trygt sted så slipper man at skader KAN oppstå, når man ikke er med hunden.. Skader jeg tenker på kan være alt fra å få tresplinter fra en dørstokk som har blitt tygget på i halsen,

Du er klar over at ikke alle hunder spiser hus, sant?

til å ramle ned fra et høyere punkt, feks. sofa, stol eller liknende...

Hva er hundene i dag laget av? Porselen?

Jepp, ser hva du sier og skjønner at hund diskuteres mest..hehe ;)

Syntes bare det er en "liten" forskjell på en hund som sover i bur 7 timer om natten kontra andre dyr som lever i dem hele livet. Hunden har ihvertfall frihet de resterende timene i døgnet.

Linda

Sier ikke at burdyr har det optimalt nei, men det hunden har det vel ikke bedre i bur fordi en hamster også sitter i bur?

Det var da veldig til påstander.... Jeg har nå også hatt hunder i ganske mange år - som ALLTID sover i burene sine. De har sitt eget bur som er bare deres. Og der liker de å være. Jeg har heller ALDRI hatt skader på dyra fordi de har vært i bur

Jeg har ikke hatt skader på mine dyr fordi de ikke har ligget i bur om natten, eller fordi de ikke lå i bur når jeg hadde besøk, eller fordi de ikke lå i bur når jeg synes at de maste, eller når jeg ikke var hjemme.

Ja, jeg har hatt skader på hunder som har vært på tur, men jeg slutter da ikke å ta hunden med på tur heller?

Og vi mennesker går fra stua til soverommet for å legge oss - kan vel kalles "bur" det og.........................

Er det noen som låser soveromsdøren når du legger deg, og hindrer deg i å gå på do om du må?

Men- - for all del... Husker jeg var i Kongsberg på utstilling for noen år tilbake. Da var det ei kjerring som hadde noen hunder i bur og de hadde driti og pissa i burene. De sto i dritt og de la seg i samma dritten. Toppen av kaka var jo at da kjerringa kom - var det for å hente hundene for de skulle inn i ringen.............................. ;)

Det er selvsagt helt uakseptabelt, og kan ikke forsvares på noen måte. Nå pleier ikke jeg å reke på utstilling, så skal ikke uttale meg videre om burbruk der.

Jeg bruker bur til min hund. Noen raser har en større tendens til å gnage på ting enn andre.. Basenjien er en sånn rase.

Sikker på at det ikke bare er en unnskyldning for at du skal føle at det er mer greit å bruke bur på hunden din? ”Jeg vil egentlig ikke bruke bur, men det er bare slik rasen er”

Mine tidliger hunder (en schæfer-BC mix og en schæfer-doberman mix) brukte jeg aldri bur til. De kunne gå fritt i huset uten å tygge på noe. Jeg er stygt redd for at min lille basenji hadde tygget på ting han ikke burde og satt ting i halsen.

Du er redd for det, men du VET ikke?

Han går selv og legger seg i buret om kvelden og han har ingenting i mot d.

Men da trenger du vel ikke å lukke døren?

Hadde jeg vært trygg på at han ikke gjorde noe som var til skade for seg selv, så hadde jeg ikke brukt bur. Men er glad jeg valgte d fra første stund :-)

Du er glad du valgte det fra første stund, før hunden fikk vise om det var ”nødvendig”? (Ja, jeg skriver nødvendig i hermetegn. Nødvendig for deg er trolig ikke nødvendig for meg)

Forstår alle som er uenige, men dere må også forstå oss burbrukere :-)

PS: bruker ALDRI buret når vi er hjemme eller som straff hvis han gjør noe galt.

Har foreløpig ikke følt behov for å forstå dere burbrukere, da jeg ikke forstår burbruksbehovet.

Må ikke glemme her at hunder er forskjellige og takler fing forskjellig... som sagt STOOOOR forskjell på lille basenji her og schæfer blandingenen jeg hadde før :-) Har vokst opp med engelsk springer spaniel og han var helt fantastisk. hadde aldri bur til han.

Jepp, hunder er forskjellige, men rart hvordan ”alle” hunder nå om dagen er helt NØDT til å bruke bur, mens det for få år siden ikke var nødvendig.

Alle hunder er forskjellige og derfor trenger man forskjellige løsninger på ting.. Jeg kom bare med forskjellige eksempler på grunner til å bruke bur. Det betyr ikke at JEG kommer til å bruke bur på bakgrunn av eksemplene. Alle har ikke det perfekte hus for en hund. Og som sagt tidligere så er det ikke alle hunder som takler å være på et eget rom alene.

Hva ble det av såkalt ”hjemme alene-trening”? Om de ikke takler å være på et eget rom alene, hva får dem til å takle å være i bur på et rom alene? Kan det hende at de ikke takler det noe bedre, men kanskje ikke har noe annet valg, enn å ligge der passivt?

Og det går fint an å bruke noe annet enn et bur som et rolig sted for hunden, men BURET kan brukes til akkurat det samme uten at det skal rakkes negativt ned på... Fordi man bruker bur så betyr det ikke at man PRESSE hunden inn i buret enten den vil eller ikke..

Ja, bur kan fint brukes til et rolig sted for hunden, men kan du fortelle meg hvorfor burdøren må lukkes? Og hvis den ikke lukkes, så er det vel ikke noe å diskutere?

Og ingen hunder har vondt av å bruke bur innimellom når det trengs. Alle som er mot bur får det til å høres ut som dyremishandling bare hunden er i bur et kvarter om dagen.

Men, men? ”Når det trengs”? Jeg har da aldri hatt behov for bur? ”Trengs” det noen gang? Annet enn under transport og andre ekstreme tilfeller? (Hos veterinær f.eks.?)

Hvorfor skal hunden måtte være i bur, om det bare er et kvarter om dagen?

Alt dette er MINE meninger ang bur.. Jeg sier ikke at det er galt å ikke bruke bur så ikke ta dere nær av det! Vi som er tilhengere av bur trenger ikke å bli stemplet som dyremisshandlere...

At jeg synes at unødvendig burbruk grenser til mishandling, er MIN personlige mening. Om du mener det ikke er noe i det, så er det vel ikke å ta seg nær av?

Det er avhengi av hvilket individ (hund) det er snakk om når det kommer til om det er det beste for hunden eller ikke.. Noen hunder er avhengi av bur, eller en trygg "hule" for å føle seg trygg. Noen setter pris på en "hule" å trekke seg tilbake på når de vil det.. Men dette er forskjellig fra hund til hund så da kan man ikke si at slik er det å slik er det ikke!

Hvordan kan en hund bli avhengig av bur uten å ha brukt det noen gang? Har ikke sett noen burabstinenser på min hund ennå... Og hvis en hund er avhengig av bur for å føle seg trygg, så er det kanskje et tegn på at hunden ikke har det helt godt med seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Part two:

Et kvarter om dagen var også et eksempel. Det er sikkert mange som har bur men som ikke konstant bruker det. Man MÅ ikke bruke bur HVER dag fordi man har et bur i heimen.

Mange bruker bur til valpen i begynnelsen. Det går an å sette opp en grind rundt døråpningen slik at valpen kan gå ut å strekke på seg eller å gjøre sitt, for så å legge seg igjen. Det er ikke noe galt i det..

Det er i det minste bedre enn å bare ha den i bur, avhengig av størrelsen på grinden selvsagt.

Og man setter ikke hunden i bur BARE for å gjøre det.. det er jo helt ulogiskt.. Jeg synes det blir feil bruk av bur..

Det dere som er imot bur gjør er å dra alle burbrukere under samme kam. Med en gang dere hører om noen som bruker bur så regner dere automatisk med at hunden sitter i bur 20 timer i døgnet. Alle er ikke slik fordi de er tilhengere av bur! De som ikke bruker bur er liksom de beste når det gjelder hundehold.. Høres det ihvertfall ut som.

Nei, jeg regner ikke med at alle som bruker bur bruker det 20 timer i døgnet. Men for noen av oss er 8 timer bur i døgnet for mye. Eller 8 timer i uken. Eller i måneden.

Og jeg har aldri sagt at når hunden eventuelt skal være i buret så trenger ikke burdøren å være igjen... Det er også noe dere regner med.

Hvis du leser hele tråden, så skjønner du at det ikke stemmer. (Men hvorfor diskuterer vi ”burbruk” med åpen dør, det er da det samme som å ha en hundeseng til hunden sin, gitt at døren ikke lukkes)

Egentlig er det litt utrulig at folk klarer å finne opp så mange unskyldninger for sin egen latskaps skyld...

Det er vel kanskje noe i det man sier om at ”man lyger så man tror det selv”.

Jeg må faktisk tildels være enig i det utsagnet der, men ikke helt. Vil ikke dra alle under samme "furminator" :P

I diskusjoner som denne høres det stort sett ut som om anti-bur menneskene mener de er de snilleste hundeholderene, men er ikke alle som fremlegger det slik.

Er det ”snillere” å stenge hunden sin inne i bur enn det er å la den få lov til å bevege seg?

Jeg ville uansett ha sett ann rasen litt jeg da.

Kan du utdype den?

Ser at mange annbefaler å putte valpen i senga isteden. Dette syntes jeg helt personlig er uhygenisk delux. Har dere tenkt på alt det hunden drar inn??

Interessant nok blir det mer og mer allergi, jo renere og renere vi blir. Ja, jeg har tenkt på alt det hunden drar inn, men jeg er vel ikke så hysterisk av meg.

Du er klar over at det er en mellomting mellom bur og egen seng, sant?

På at valpen kan drite eller tisse i senga?

Aldri opplevd.

Eller dusjer dere valpen og legger ut tisselaken før dere legger dere??

Dere som har hundene i senga kan reagere så mye dere vil, men jeg kommer aldri til å putte Cesar i min seng der jeg sover. Han er tross alt ute og tråkker i drit og annet hver gang vi er på tur. Går en del i skog og mark og dette vil jeg ikke ha i senga.

Men, jeg hører gjerne deres mening om å ha hunden/valpen i senga. :P

Selvfølgelig må du ikke ha hund i sengen. Men du må vel ikke ha hund i bur når du ikke har hund i sengen?

Hunden vår sover løs i huset han. Ikke i bur og ikke i seng.

Å det finnes maaange av de som ikke burde bli førdt ja... :rolleyes:

Men når hunden først har blitt "avhengi" av bur da så er det beste for den hunden å nettopp få trekke seg tilbake til det buret.. Hvis ikke kan den bli usikker og redd og gjøre mer skade enn hvis den hadde et bur..

Å trekke seg tilbake til buret trenger vel ikke å være ensbetydende med ”sperre inne i bur”?

Jeg har ikke hørt om noen som har fått en problemhund ved å la den få ha et bur til rådighet. Så lenge man sosialiserer hunden og trener og viser den at barn, lyder, mye bråk osv ikke er farlig.. Og jeg har ikke tenkt å gjøre min egen hund, når det kommer til det stykket, til en usikker hunde som er avhengi av bur... :P

Jeg har ikke hørt om hunder som har blitt problemhunder fordi de ikke har bur til rådighet.

Jeg er faktisk enig i viktigheten av å sosialisere hunden. Å bruke bur om natten er en ting, men å bruke den hver gang det skjer noe er jeg ikke enig i. Og som foreldre selv så ønsker jeg heller at mine barn og andre skal lære seg å respektere hunden isteden for at den skal stues bort. Og det er viktig for hunden å se at det skjer ting i hjemmet. Støvsuger, barn, lyder, tv o.l.

Det er vel å bra, men jeg ser fortsatt ikke nødvendigheten av hund i bur om natten. Har du noen gang forsøkt å la hunden sove uten bur om natten? Og da mener jeg lenger enn en natt eller to.

Hva menes med unødig burbruk?

Bare lurer, greit å vite.

Alt annet enn hos veterinær og transport?

Hva menes med nødvendig burbruk?

Jeg skjønner ikke at det skal være så fælt å innrømme at det er enkleste løsning? Når bikkja er fornøyd og du er fornøyd ser jeg virkelig ikke hvorfor alt skal være eventyrverdens utopi med en hund som talker alt som en panservogn. Bikkja mi funker perfekt med bur. Dermed er det gitt at vi bruker det. Bikkja mi funker uten bur også. Men siden jeg føler meg tryggere MED bur, bruker vi bur.

Så du sperrer hunden din inne med jevne mellomrom når du vet at den fungerer uten bur? Trives du med å se hunden innesperret? Hvorfor er det tryggere med bur når du selv sier at hunden fungerer ut?

Det er jo fånyttes å stå en kamp opp mot inbitte burmotstandere som tror at de kan tolke bikkja som egentlig sier at *sukk jeg vil ut*. Jaja. Så vil bikkja mi ut. Det får den ikke. For jeg bestemmer her i huset og den skal være i bur om natta.

Har du selv lest hva du skriver?

Grusomt gitt. Kjempegrusomt.

Ja, faktisk.

Ingen vits i å hisse seg opp Huldra... Nå har jeg sagt at det kommer helt an på individet.

Hvis hunden begynner å kommme litt opp i åra så er det ikke sikkert man klarer å gjøre slutt på den avhengigheten den kanskje har fått når det gjelder bur. Hunden kan bli, og merk KAN bli værre av å ikke ha buret i nærheten eller den KAN bli bedre... dette kan man jo selvfølgelig teste.. Men hvis hunden helt definitivt blir værre av å ikke få ha buret så synes jeg man bare skal la hunden få den trygge følelsen buret gir..

Det beste er jo å kombinere burbruk og tilvenning med alt hunden kommer borti.. hvis man bruker bur.

Jeg velger å ikke bruke bur i utgangspunktet. Da blir den heller ikke avhengig.

Hvis du hadde giddet å lese hva du diskuterer så hadde du sett at ingen kritiserer bruk av bur med åpen dør. Da har jo hunden muligheten til å røre seg, strekke seg, skifte liggeunderlag osv - alt det en hund som er innesperret i et bur med døren lukket ikke kan gjøre.

Takk ;)

Ja, det må visst stadig gjentas dette her... :rolleyes:

Hunder som kan være avhengi av bur kan være hunder som har blitt lært opp på "feil" måte når det kommer til burbruk. At de er så vant med å gå i buret hver gang det skjer noe den ikke liker. Derfor KAN det være vanskelig å avvenne hunden denne trygghetsfølelsen den har blitt lært opp til..! Det er det JEG tenker om den saken..

Kan være vanskelig? Vet man det med sikkerhet før man har forsøkt? Er det umulig?

Bur med åpen dør: Det virker som om dere som er imot burbruk tror at alle (de fleste ihvetfall) som bruker bur lukker døra til buret å stenger hunden inne! Derfor har jeg kommentert det.

Nei, det tror vi ikke. Men hva er poenget med et bur hvis det ikke skal lukkes?

Å ja det er enkelt å bruke bur. Det er både praktisk og i noen tilfeller mer sikkert for hunden.

I hvilke tilfeller da? Under transport? Ja, da kan jeg være enig.

Men nå har jeg sagt at jeg har ikke noe imot bur så lenge man ikke bruker det bare fordi man vil stue vekk hunden et par timer..!

Noen hunder må ha bur.. Feks. hunden til venninna mi kan ikke være alene hjemme uten å være i bur, fordi han spiser opp alt han kommer over. Da er det beste for hunden og eier at hunden ligger i bur slik at den ikke kan svelge noe som kan være skadelig eller dødelig. Men igjen, dette mener jeg er best for hund og ikke bare for eier..

MÅ ha bur? Har hun prøvd å få bukt med problemet annet enn ved å bure hunden inne?

Hunden driver heller ikke å regner ut hvor mye den sitter i bur. Den setter vel ikke alltid pris på burtid men den lider ikke noen større skade av det. Hunden lever i nuet og er som oftes lykkelig uansett hva det måtte være.

Åja. Den regner ikke? Men da kan den vel bare bo der da?

Og det at man har bur trenger ikke nødvendigvis å ha noe med latskap å gjøre..

Så en liten oppsummering av hva jeg mener om burbruk:

Jeg synes det er HELT greit at bur blir brukt, så lenge man ikke stenger hunden inne uten grunn. Da tenker jeg på at hvis man blir sliten så skal man ikke putte hunden i buret sitt å ta seg en hvil... Det er greit å sette hunden i buret hvis man skal vekk en liten tur, eller slik at man ikke kan holde øye med den (da tenker jeg mest på valper og kanskje unghunder).

Og hunden skal få lov til å legge seg i buret når den føler for det.. Hvis den vil trekke seg tilbake..

Mine hunder har fått lov til å trekke seg tilbake så mye de bare vil, men jeg har ikke stengt dem inne likevel. (Vi var vel enige i at det ikke var burbruk med åpen dør vi diskuterte her?)

Er valpesikrede hus så livsfarlige at valpen må i bur hvis man skal ut? Hva er det alle valper gjør når de er alene som er så farlig?

hva med dem som leier hus og ikke får lov å ha en hund som ødelegger ting (lister,dørerosv)? ikke si at den personen ikke brude hatt hund...Det er ikke dermed sagt at den hunden ville hatt d bedre hos en familie som ikke bruker bur? Mange gode hundefolk bruker bur...

Det er lov å vente med å skaffe seg hund til man har muligheter til å gi den det den trenger. Eller man kan kjøpe seg en voksen hund som ikke ødelegger ting.

Hva med dem som pleier å ha hunden i senga og så kommer d en baby som skal ammes og såve i senga til mor? D tror jeg ikke går så bra... Er mange grunner til at folk bruker bur da... Dette er visst en evig diskusjon ser jeg... håpløst :P

Finnes det ingen mellomting mellom bur og seng?

Nei det hadde trolig ikke skjedd da nei. Da var det den forrige eieren av hunden som gjorde en feil ved å ikke tilvenne hunden livet utenfor buret. Og når hunden søker buret for å føle seg trygg så er det ikke noen som skal lukke døra etter den. Hunden skal få gå inn og ut som den selv vil.

Jeg snakker fortsatt ikke om bur uten dør.

Jeg har heller ikke sagt at noen her har sagt noe negativt om bur med åpen dør. Jeg sa det virket som om dere trodde alle som bruker bur låser inn hunden sin...

Ved å si dette sier du at enten så er hundeeiere som bruker bur late eller har ikke peiling på hundehold.. Slikt kan du holde for deg selv synes jeg.. Det er ikke galt med andres hundehold fordi om de ikke gjør det slik du mener er rett.

Does the word ”debattkjeller” ring a bell? Vi debatterer, og alle er ikke alltid enige. Vi må tåle å ikke være enige :P

Sist jeg sjekket så handlet ikke dette om å rettferdiggjøre noe som helst, men om hva som er best for hunden..? Det handler vel mer om å tenke gjennom hvorfor du bruker bur på bikkja, og om det faktisk er "gode" argumenter eller ikke? Ingen har sagt du skal rettferdiggjøre noe som helst, så vidt jeg kan se?

Jeg tror jeg har skrevet det før, men jeg kan alltids si det igjen: Jeg har brukt bur på Josie da hun var liten, og det var ene og alene fordi jeg ikke visste bedre og fordi i miljøet jeg startet "hundekarrieren" min var burbruk relativt utbredt. Da jeg flyttet for meg selv sluttet jeg å ha henne i bur, og det har gått alldeles strålende! Både jeg og bikkja er mye mer fornøyde nå, selv om ingen av oss var spesielt misfornøyde da. Bur var en mye mer lettvint løsning enn å f.eks. lære henne at "du har din plass der, der skal du ligge når vi spiser" el.l. Å venne Josie av med buret var faktisk ingen sak, og hun har ikke ødelagt noe heller.

Hvorfor ikke prøve å venne dem av med buret, liksom? ;)

Følg med alle sammen, det ER mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Part three:

Hvis dere ( sier dere jeg da når jeg mener motstanderne av bur.. ;) ) hadde fått i en hund som det ikke var mulig å avvenne biting på møbler, ting og slikt som kunne være farlige for hunden.. Hvordan ville dere løst problemet? Hvis dere absolutt måtte la hunden være hjemme alene et par timer. Ville dere latt den gå løs å risikere at den kunne skade seg på noe den kom over?

Jeg har enda til gode å oppleve en hund som det er ikke mulig å avvenne biting på møbler. Det er ikke slik at jeg ikke har hatt hunder som har spist møbler heller. Jeg har en vinduskarm som 16 år etter hunden var valp forsatt ser ut som en fyrstikkfabrikk. Hunden ble ikke kastet i bur av den grunn. Det er rett og slett noe man må regne med når man skaffer seg hund. (Og nei, hunden døde ikke av å spise vinduskarm) Ødela ting gjorde hun. Mye. Men som sagt, har man valp så har man valp, og de vokser opp til slutt. Bur var aldri et alternativ.

Og hvis hunden deres brekker et bein og må ha KONSTANT med ro i 6-8 uker... Hvordan ville dere gjort det? Da mener jeg IKKE noe annet enn rett ut døren, tisse og så inn igjen å ligge iro. Kanskje tusle LITT rundt så lenge den ikke la noen vekt på foten..

Jeg bare lurer... ;)

Jeg har som tidligere nevnt hatt hund som etter et fall på nesten 10 meter fikk mer enn ett brudd. Fullstendig hvile var nødvendig, og han måtte bæres ut på do. Han var syk, hadde vondt, men han trengte ikke bur av den grunn. Med en bakpart nyopereret og full av metall så var det ikke slik at han følte for å løpe rundt og rive opp skaden. Men burbruk i slike tilfeller er så sjelden at jeg ikke helt skjønner hvorfor vi gidder å diskutere det. Det er ikke slike sjeldne tilfeller som gjør meg til en burmotstander, det er burbruken i hverdagen som for meg fremstår som fullstendig meningsløs.

Fordi, når jeg ikke er der, er sikkerheten i mitt hode best når bikkja er i bur. Uten bikkja i bur ville jeg vært så usikker at jeg hverken hadde klart å fungere på hverken universitet eller i bilen på vei til butikken. Vi hadde rett og slett ikke kunne fungert sammen uten buret på den måten, fordi jeg vet hva hun kan være kapabel for. Og ja, jeg blir faktisk bekymret for at hun kan ete i seg vegger. Eller hoppe i speilgarderoben. Nei jeg kan ikke fjerne det. Nei jeg kan ikke sette opp hindringer. Nei jeg kan ikke forandre hvem jeg er. Nei jeg kommer ikke til å omplassere bikkja og nei jeg kunne ikke vite at valpen min kom til å bli slik. Nei man kan ikke kontrollere hunden når den er alene og nei jeg vil aldri være 100% sikker på at hun ikke plutselig får seg et lite tulltak alene.

Du nevnte da tidligere at hunden din klarte seg fint uten bur?

Best for bikkja. Det er det INGEN av oss som vet. Det er 50% 50% sjangs for en av sidene våre. Så lenge du har en hund som ikke får hetta av å være i bur (det være tydelige tegn, eller mer skjulte subconscious dempende/unnvikende tegn whatever) så kan du ikke si noe om det. Det være stadfestet fra burmotstander eller burtilhengerenes side.

Hva er mest naturlig for en hund? Å tvinges til passitivitet, eller å kunne bevege seg?

Nei, jeg har fortsatt ikke sett et eneste argument som rettferdiggjør burbruk i hjemmet. Ingen av våre hunder har noen gang hatt behov for å bruke bur, og jeg kan ikke se at det skal skje med det første heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan sikkert fikses med trening. Men ALLE hunder klarer ikke å lære seg det selv om dine egne hunder kanskje er englebarn. Men nå skal ikke jeg legge meg opp i hvordan de trener hunden eller ikke.

Jo, de aller, aller fleste hunder klarer det. De få som ikke har kapasitet til å lære det har seperasjonsangst. Enten pga rasen (fx ulvehybrider) dvs pga gener generelt (som ikke trenger å være raseavhengige) eller pga traumatiske opplevelser.

Jeg har hatt en hund som ble manisk i det sekundet jeg lukket døra, og jeg klarte å lære han av med å være manisk. Det tok meg først et halvt år hvor hunden aldri noensinne var alene (bortsett fra på natten, det gikk merkelignok bra). Deretter tok det et halvt år (ja, faktisk ca samme tid som det tar å lære valper dette) å lære han å være alene hjemme. Vi begynte gradvis, først noen sekunder, deretter minutter, og til slutt timer. Resultatet var en hund som kunne være alene hjemme, eller hos andre, rolig, sovende, uten å ødelegge. Og han var slett ikke noe englebarn! ;)

Så i stedet for å si at ikke alle hunder klarer å lære seg å være alene hjemme, vil jeg heller si at ikke alle EIERE klarer å lære hunden å være alene hjemme. Og der er det en vesensforskjell.

Bur er forresten ingen åpenbar genial løsning ved slike tilfeller. Jeg prøvde å ha den nevnte hunden på avgrenset område; først kun på stuen, deretter kun i bur. Ingen ting fungerte. Men gjett hva? Dette var før jeg begynte å trene skikkelig. Og det er litt av poenget: du kan ikke forvente at en hund skal kunne være alene hjemme (i bur eller løs) i 8 timer hver dag uten å trene. Noen tror faktisk det, og jeg begynner å lure på om du er en av de? Da jeg begynte på scratch igjen, hadde jeg hunden løs. Og det gikk fint det, for jeg gikk ikke for fort frem. Det tok kjempelang tid å lære han å være alene, men han lærte det. Og det tror jeg de aller, aller fleste andre hunder klarer også. Og klarer man ikke å lære hunden det, får man steike ta konsekvensen av det! - Ta med bikkja når man går ut, ikke la den være alene hjemme. For du skjønner; uling høres nemlig godt gjennom et bur (og vegger), og naboene blir ikke mer glad for å høre at "jammen, du skjønner, hunden er i bur..." Og sånn for the record; jeg trente opp denne hunden til å være alene mens vi leide leilighet, hvor vi hadde folk både over og under oss som godt kunne høre hunden ule. Ingen klager, fordi vi aldri gikk for fort frem - og det er jo nettopp hele cluet med å trene! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er mest naturlig for en hund? Å tvinges til passitivitet, eller å kunne bevege seg?

Den kan du jo dra langt. Hvorfor skal man ha lov til å ha bikkja i bånd da? Eller nei, det glemte jeg jo, man skal jo egentlig gå med den løs å være innbitt båndtvangsmotstander også gitt. Jaja. Ja nei da er det jo greit.

Dessverre gidder jeg ikke strebe etter utopier.

Nei, jeg har fortsatt ikke sett et eneste argument som rettferdiggjør burbruk i hjemmet. Ingen av våre hunder har noen gang hatt behov for å bruke bur, og jeg kan ikke se at det skal skje med det første heller.

Nei, for det er en sånn herlig debattteknikk. Jeg nekter å se noe. Selv om man ramser opp en hel lang liste ting så er det ingen ting som går igjennom hos noen parter. Fordi bur er bur. Du kan ikke spørre bikkja. Det er ingen andre enn du og bikkja som kjenner hverandre. Over nett er det iallefall umulig å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke engang å svare på noen av "spm" dine da alt bare blir vridd på for å "bevise" at vi med bur tar helt fullsteindig feil uansett hva som blir sagt. Og det meste jeg sier blir tatt som at "slik skal JEG gjøre det.." men slik er det altså ikke..

Og jeg vet fint at dette er en debattkjeller og jeg tar meg ikke nær av noe som blir sagt. Så lenge jeg selv vet hvordan jeg kommer til å bruke buret så er det alt som har betydning for meg. Noen hundeeiere føler seg tryggere med å ha hunden i bur når man ikke er tilstede..

Jeg er ihvertfall ikke LAT når det kommer til å ha valp.. Jeg VET faktisk hva det innebærer! Men jeg trenger ikke å lange ut om hvordan jeg har tenkt å ha mitt hundehold til deg slik at du skal skjønne det.. Så enn så lenge kan du tolke mine innlegg akkurat som du vil.. :rolleyes:

Og alle valper er ikke som dine hunder.. Ang beinbrudd så har jeg passet en valp som har brukket benet rett over kneskålen. Han er umulig å holde rolig. Han er bare sånn. Skikkelig vimsete og ukontrollerbar. Han har klart å ramle 3 ganger allerede.. Etter OPen... Så nei, alle hunder er ikke som dine.

Vi som er burtilhengere trenger ikke gi dere motstandere en eneste god grunn til å bruke bur så lenge vi føler at vi og hundene våre har det bra med den tilværelsen. ;)

Nå gidder ikke jeg å diskutere mer akkurat rundt dette.. Det tar jo aldri slutt uansett.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi som er burtilhengere trenger ikke gi dere motstandere en eneste god grunn til å bruke bur så lenge vi føler at vi og hundene våre har det bra med den tilværelsen. ;)

På en måte nettopp. Jeg bruker bur når jeg ser behovet for det. Hadde jeg hatt en valp som ikke hadde behov for å ete på alt og som jeg visste ikke engang trengte å måtte styre seg, så hadde jeg heller ikke sett poenget i å bruke buret. Sånn sett er det kanskje vanskelig for burmotstandere som ikke har hatt slike "problemvalper" å innse hvorfor vi er tilhengere i den nåværende situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er litt av poenget: du kan ikke forvente at en hund skal kunne være alene hjemme (i bur eller løs) i 8 timer hver dag uten å trene. Noen tror faktisk det, og jeg begynner å lure på om du er en av de?

Selvfølgelig skjønner jeg at en valp/voksen hund må trenes opp til å være alene hjemme. Det finnes de som ikke har peiling der ute men jeg er ikke en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skjønner jeg at en valp/voksen hund må trenes opp til å være alene hjemme. Det finnes de som ikke har peiling der ute men jeg er ikke en av dem.

Men hvilke hunder er det som IKKE kan trenes opp til å være alene hjemme, men som til tross for det tilsynelatende fungerer utmerket i bur alene hjemme? ;) Jeg mener; hvis hunden er rolig i buret, så bør man kunne anta den syns det er okei å være alene (det er sjelden noen sammen med den i buret liksom). Og da kan man jo liksågodt åpne døren. Eller hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at når hunden er alene hjemme og kanskj eikke har fått nok opptrening så kan den SKADE seg... Det har blitt sagt sååå mange ganger..! Og man kan ikke straffe en hund når man kommer hjem å ser at hunden har gnagd på lister, sofa og alt som er... Da skjønner jo ikke den noen ting.

Derfor er det greit å venne den til bur når den er alene hjemme i den første perioden slik at man unggår skader på hunden og på interiør...

Hvis hunden klarer å være alene hjemme uten å tygge på noe så trenger den jo selvfølgelig ikke å være i buret..! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...