Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
ti poeng til deg, når ett tema har dabba av

begynner man gjerne på noe nytt.

Hvem har sakt noe om at jeg oppnår mere med bur bruk, har sakt at det er flere metoder som funker like bra

verken mer eller mindre..wow jeg ser etter de minste hver 3 time ca, ja det er unormalt når man har valper eller barn i hus.

Bur er ingen metode.

Ups glemte meg litt :) , har fått bra pm fra SusanneL om bur bruk.tenkte utomatisk at det var her i denne tråden

Og jeg har da ingen intetsjoner om og bruke bur (dørene igjen) siden dette er en negativ ting.

Dette blir det slutt på. :rolleyes:

Ja vil ha bur der, men de vil kunne gå fritt som hu eldste.

Det er flott hvis du slutter med bur, men det hadde jo vært fint å høre noen av refleksjonene du har gjort som har fått deg til å skifte mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vi skal gi miss mini blue dior samme "thumbs up" - og klapp på skulderen som bulldogfrøkna fikk, jeg! Kjempebra!

Jeg synes det er helt fantastisk å se at flere våkner av slike diskusjoner, og kan trekke slutningen om at bur ikke er noen fordel for hunden!

For vi må huske på at "grunntanken" i denne diskusjonen (i alle fall for meg) er at vi nå ser denne normaliseringen av burbruk - dvs. at fler og fler får rådet til å bruke bur (pga så mange rare årsaker), og de aller fleste vet ikke engang hvorfor de "må" det. Særlig ikke når det har funket så bra med evt. tidligere hunder UTEN bur.

Men når man vel bruker buret til en valp (eller flere), så ser det jo absolutt ut som om dette funker helt fabelaktig! Etter noen netters skriking, så resignerer valpen og aksepterer sin sjebne (ikke sant?).

Og da synes man jo at dette virker ennå bedre - "seeee, den sover jo så rolig, den slapper av, den liker jo dette!"

Når sannheten kanskje er nærmere resignasjon, passifisering og simpelthen at hunden bare har "gitt opp håpet".

Sammenlign gjerne med de grusomme bildene sikkert flere av oss har sett med disse hundene som skal slaktes på markedene nedover i østen - de ligger tett som sild i tønne i burene sine - men de er da stille, rolige fordet - nettopp fordi de faktisk har gitt opp kampen? De ligger neppe så stille for kosens skyld, liksom...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sakt er bur en veldig negativ ting, så skal jeg sefølgelig kutte dette ut med en eneste gang.

Vil jo ikke at de skal lide på noen som helst måte

men har brukt det siden jeg fikk buret når hu elste var ca 6 mnd, hu gikk frivillig inn og dette gjør hu enda.

(hadde bare valpe kasse når hu når hu var noen uker gammel)

og hu blei fort stuerein, trur ikke hu blei så forvirret.

hu gikk av og til på do i valpekassen, men skjønte fort at det var ute hu skulle gjøre fra seg.

Dette er litt OT, men hvor gammel var valpene dine da du fikk dem..?

Er du oppdretter på den eldste..?

All honnør til deg for at du har innsett at burbruken din er helt feil, og at du skal slutte med det. :P:)

Du har fått gjennomgå, og fått mye pepper her...men det hadde sin virkning, så da får det bare være.. :D

Synes vi skal gi miss mini blue dior samme "thumbs up" - og klapp på skulderen som bulldogfrøkna fikk, jeg! Kjempebra!

Jeg synes det er helt fantastisk å se at flere våkner av slike diskusjoner, og kan trekke slutningen om at bur ikke er noen fordel for hunden!

Det synes jeg også!

:) og :D og :P og :) til både bulldogfrøkna og miss mini blue dior for at de har tatt til seg både kritikk og gode råd og latt seg omvende til bedre metoder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vi skal gi miss mini blue dior samme "thumbs up" - og klapp på skulderen som bulldogfrøkna fikk, jeg! Kjempebra!

Jeg synes det er helt fantastisk å se at flere våkner av slike diskusjoner, og kan trekke slutningen om at bur ikke er noen fordel for hunden!

For vi må huske på at "grunntanken" i denne diskusjonen (i alle fall for meg) er at vi nå ser denne normaliseringen av burbruk - dvs. at fler og fler får rådet til å bruke bur (pga så mange rare årsaker), og de aller fleste vet ikke engang hvorfor de "må" det. Særlig ikke når det har funket så bra med evt. tidligere hunder UTEN bur.

Men når man vel bruker buret til en valp (eller flere), så ser det jo absolutt ut som om dette funker helt fabelaktig! Etter noen netters skriking, så resignerer valpen og aksepterer sin sjebne (ikke sant?).

Og da synes man jo at dette virker ennå bedre - "seeee, den sover jo så rolig, den slapper av, den liker jo dette!"

Når sannheten kanskje er nærmere resignasjon, passifisering og simpelthen at hunden bare har "gitt opp håpet".

Sammenlign gjerne med de grusomme bildene sikkert flere av oss har sett med disse hundene som skal slaktes på markedene nedover i østen - de ligger tett som sild i tønne i burene sine - men de er da stille, rolige fordet - nettopp fordi de faktisk har gitt opp kampen? De ligger neppe så stille for kosens skyld, liksom...

Susanne

Takk får det

har virkelig tatt ting til meg

viste ikke at dette hadde en negativ effekt, så inatt var buret åpent og dette gikk jo llike bra som om de var i buret

så skal fortsette med dette

uansett hva de krabatene måtte finne på og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk får det

har virkelig tatt ting til meg

viste ikke at dette hadde en negativ effekt, så inatt var buret åpent og dette gikk jo llike bra som om de var i buret

så skal fortsette med dette

uansett hva de krabatene måtte finne på og gjøre.

Så kult!!

klapp på skulderen *og en klem*

Godt å høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så "Who's next?" :)

Hvem andre har en hund som takler å være alene hjemme (utenfor buret) på dagtid, men som likevel av en eller annen grunn "må" ligge i bur på natten?

La oss gjerne få høre tilbakemelding etter natt to-tre og sånn, bulldogfrøkna og miss mini blue dior - så vi får se at det ikke BARE var "sjokket over å være løs" for valpene deres som gjorde at det faktisk funket helt fint for dem å slippe burene sine?

KANSKJE noen fler "tør" å prøve på sin egen også, da?

Og JA, det kan bli en og annen dam mer å tørke opp etter den lille, og det kan kanskje også hende at den får tak i noe å tygge på som den egentlig ikke fikk lov til..

Men det er da litt av hele pakka' med å ha en valp i huset - å få "forme" den selv, la den få tryggheten å "stå på egne ben" i et beskyttet miljø, og la den lære seg at man kan roe seg ned og slappe av uten å være utestengt fra resten av flokken sin (dvs familien).

Jeg har en bitteliten leilighet, og 4 halvstore hunder. Så jeg har en ganske kjekk hinderløype når jeg skal forflytte meg fra den ene siden av leiligheten til den andre..

Et par av dem kan man nærmest tråkke PÅ og de flytter seg ikke uansett, en flytter seg KJAPT hvis man sier ifra, og den siste venter med å sprette opp til man står med ett ben på hver side av den..

Men det ER er fargerikt vegg-til-vegg-teppe når de alle bestemmer seg for å "knøle" seg sammen her inne på soverommet hvor også PC'n står, da.. Riktignok veldig bulkete teppe, men, men...

Dog er det likevel bedre her hjemme enn når de gjør det samme på et bittelite hotellrom...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Men det er da litt av hele pakka' med å ha en valp i huset - å få "forme" den selv, la den få tryggheten å "stå på egne ben" i et beskyttet miljø, og la den lære seg at man kan roe seg ned og slappe av uten å være utestengt fra resten av flokken sin (dvs familien).

Hvor mye utestengt er en hund når den ligger i bur i samme rommet som "resten av flokken sin"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
hvorfor må den ligge i bur når dere er i umiddelbar nærhet da?

er hunden i veien for dere? :)

Er deg meg du spør, eller er det sånn generelt ut i lufta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
om du har det slik hjemme så spør jeg deg... ellers henger spørsmålet i lufta

Det har aldri vært bur innom veggene hos oss - jeg forstår heller ikke hvorfor du spør om det i f t et generelt spørsmål til Susanne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har aldri vært bur innom veggene hos oss - jeg forstår heller ikke hvorfor du spør om det i f t et generelt spørsmål til Susanne.

om du ønsker å sende melding kunn til Susanne så kan du jo sende ei privat melding :rolleyes:. Ellers må du nesten takle at andre svarer og lurer veit du. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
om du ønsker å sende melding kunn til Susanne så kan du jo sende ei privat melding :rolleyes:. Ellers må du nesten takle at andre svarer og lurer veit du. :)

Jeg har ikke skrevet noe om at jeg ønsket et privat konversasjon med Susanne men lurte på hvorfor du forutsetter eller antyder at de som stiller motspørsmål er tilhengere av burbruk i hjemmet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye utestengt er en hund når den ligger i bur i samme rommet som "resten av flokken sin"?

Det er ikke bare det at den er utestengt. Den er også innestengt. Nå har jeg et miniprosjekt på gang i heimen der jeg registrerer hundenes forflytning i løpet av en to-timers periode. De er slitne etter tur og "burde" ligge og sove og kunne sikkert dermed i enkelts øyne, like gjerne ligget i et bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke skrevet noe om at jeg ønsket et privat konversasjon med Susanne men lurte på hvorfor du forutsetter eller antyder at de som stiller motspørsmål er tilhengere av burbruk i hjemmet?

beklager om du tok det ille opp. Det var aldri meningen.

De fleste i denne diskusjonen stiller spørsmål ut i fra hvordan deres hundehold er...såå.

Back to topic kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ikke så mye med diskusjonen BUR å gjøre, men jeg prøver meg alikevel:

Selv om en valp piper litt de første netterne i bur om natta så betyr det ikke at den "legger seg ned og dør" når den slutter å pipe, dvs. gir opp. My var akkurat likedan de første nettene hun måtte sove i sin egen seng og ikke i vår!

Jeg tror fortsatt ikke en hund dør av å sove i bur om natta og jeg dømmer ingen som har dem sovende der jeg. Men jeg syns døra burde få stå åpen og jeg syns ikke hunden skal måtte tilbringe flere timer enn de timene den er der om natta.

Og jeg har IKKE bur i huset selv! (for de som leser posten min og tror jeg har burhunder siden jeg "forsvarer" hunder i bur)

Men når det er sagt så syns jeg det er en fin tone dere har fått her inne.. Litt hyggeligere enn den var noen sider tilbake i tråden. Og SE hva dere oppnådde med det! Noen av de som har "innstengte burhunder" har faktisk revurdert burbruken sin og kuttet ned på den. Utrolig bra! Men legg også merke til at dette skjedde etter dere begynte å høres litt mer hyggelige ut og ikke bare dømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holdt med èn times observasjon. Men det skjer altså en del i en time av en hunds liv, selv når vi sånn i ettertid som regel tenker at de bare ligger og sover. Bortsett fra de minuttene de spiste, var det ingen grunn til at de skulle gjøre noe annet. Jeg har to hunder som er svært greie og harmoniske innendørs, så deres aktivitetsnivå er rimelig likt andres, kan jeg tro.

Jeg prøver med dette å si at det er en bit av selve livet (som jo for en stor del er fyllt med små hverdagslige hendelser som vi glemmer idet de er over) som blir frarøvet hunder som ligger i bur på daglig basis. Så om de velger å ligge tre meter fra meg, er det noe ganske annet enn om de blir puttet i et bur tre meter fra meg og ikke kan forflytte seg når det måtte passe dem. Sveive bortom for en klapp, gnage litt på samboerhunden sin, ta en slurk vann, arve den varme liggeplassen til hunden som nettopp reiste seg osv.

Start: Klokka 18. 23. Hundene sover.

!8. 30: Fibi kommer ut fra soverommet og sveiver bortom for en kos. Piper litt ved jakka som henger over en stol i håp om at godbitene i lomma der forbarmer seg over henne. Titter innom kjøkkenet for å se om det skjer noe der snart. Hinter litt om sin utsultete tilværelse ved å bære kongen demonstrativt forbi meg. Resignerer og legger seg under spisebordet.

18.35. Scilos flytter seg fra den store puta ved peisen til ei dyne som ligger under stuebordet. (Sjuke unger roter.)

18.59: Scilos legger seg i sofaen. Fibi legger seg på kjøkkenet.

19.03: Fibi begynner å mase. Jeg får gå ut og vaske opp og lage menneskemat og iallfall ikke lage mat til pipedyret enda.

19.04: Pipiedyret slutta å pipe og la seg under spisebordet igjen og jeg iler til og lager hundemiddag.

19.11: Hundene spiser.

19.16: Hundene kommer bort med snuta for å ”takke for maten”. (Det har mine hunder alltid gjort. Merkelig i grunnen.)

19.18. En liten brytekamp mellom Scilos og Fibi på stuegulvet. Forflytter seg til soverommet. Dvs. Fibi går inn for å legge seg, men Scilos tripper etter og må bare erte litt til.

19.21: Leken er over og Tuppen og Lillebror daler ned på stuegulvet.

19.23: Scilos bærer med seg en sko opp i saccosenga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg prøver med dette å si at det er en bit av selve livet (som jo for en stor del er fyllt med små hverdagslige hendelser som vi glemmer idet de er over) som blir frarøvet hunder som ligger i bur på daglig basis. Så om de velger å ligge tre meter fra meg, er det noe ganske annet enn om de blir puttet i et bur tre meter fra meg og ikke kan forflytte seg når det måtte passe dem.

Nå har jeg bare lest brokker av denne tråden, kanskje det ikke er nok men ut fra det jeg har lest er det vel enighet fra de "burfrelste" om at bur ikke nødvendigvis behøver å bety et lukket bur men et sted hunden kan "trekke seg tilbake til" dersom den ønsker det og er vant med burbruk fra valpetiden? Dersom det er riktig - hvordan kan en hund være "fjernt" fra flokken dersom buret er i samme rom og den har mulighet til å gå ut av buret etter eget ønske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare lest brokker av denne tråden, kanskje det ikke er nok men ut fra det jeg har lest er det vel enighet fra de "burfrelste" om at bur ikke nødvendigvis behøver å bety et lukket bur men et sted hunden kan "trekke seg tilbake til" dersom den ønsker det og er vant med burbruk fra valpetiden? Dersom det er riktig - hvordan kan en hund være "fjernt" fra flokken dersom buret er i samme rom og den har mulighet til å gå ut av buret etter eget ønske?

Jeg tror vi ble enige i 2006 (i denne tråden) at et bur med åpen dør pr. definisjon er en seng og ikke har noe med saken å gjøre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare lest brokker av denne tråden, kanskje det ikke er nok men ut fra det jeg har lest er det vel enighet fra de "burfrelste" om at bur ikke nødvendigvis behøver å bety et lukket bur men et sted hunden kan "trekke seg tilbake til" dersom den ønsker det og er vant med burbruk fra valpetiden? Dersom det er riktig - hvordan kan en hund være "fjernt" fra flokken dersom buret er i samme rom og den har mulighet til å gå ut av buret etter eget ønske?

Djises. INGEN har stilt spørsmålstegn ved bruk av bur med ÅPEN DØR som liggeplass for hunden (annet enn at enkelte nok har lurt på hvorfor noen vil ha et så gørrstygt element som del av inventaret) noe sted i denne 1000ogfjørti innlegg lange diskusjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg tror vi ble enige i 2006 (i denne tråden) at et bur med åpen dør pr. definisjon er en seng og ikke har noe med saken å gjøre. :)

Okei. Jeg tror ikke jeg leste denne tråden i 2006 <_< Takk skal du ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...