Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Nei, jeg har aldri nevnt at jeg har brukt bur på henne for å få slutt på voktingen eller for å roe henne ned. Og om jeg har skrevet det på en slik måte at det virker som at jeg snakker for hele Dvergpinscher populasjonen så var i alle fall ikke det meningen. Jeg snakker om min hund når jeg skriver, ikke alle andre sin.

Årsaken er vel kanskje mindre relevant - du jo like fullt bruke bur du også ikke sant?

Nja.. Jeg tror nok det er best du legger inn noen timer om natta OG dagen jeg, sånn i tilfelle de skader seg og vettu - da er det veldig greit at de er vant til å ligge i bur!

Ja, jeg får vel det. Må kjøpe inn mere bur da siden jeg ikke har til begge to... Eller kan de ligge i samme bur?

Det er vel sånn omtrent det jeg husker og.. Kanskje man burde bla og sitere litt?

Det får noen som ikke er så lat som meg gjøre :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

Det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ot: jeg har fått meg leieboer med dp. Jeg må si jeg ble ekstremt skeptisk til å ta inn disse pga av alle innleggene om hvor "grusomme" de er i forhold til vokting og aktivitet, men den/de (hun har av og til andre småttiser på besøk) er jo bare skjønne, snille og ikke minst stille! Jepp uendlig uoppdragen *flir* men veldig søt. Eneste hun mener burde drepes er vaskemaskinen. Og nesten det verste av alt dere, er at eier IKKE bruker bur på den lille dp'n.

Næh? Så DP'er kan faktisk klare seg UTEN bur? Du verden, det kom som et sjokk :)

Det med DP og bur er jo bare tull. Jeg har jo dvergschnauzer som jo faktisk er veldig like DP siden de har samme opprinnelse i veldig stor grad. Det er raser som har vært brukt som gårdshunder og derfor sier ifra når det kommer folk til gårds - og det løser man ikke ved å bruke bur. Jeg har ikke noe behov for det foreløpig i alle fall..

Nettopp :D

Men du kommer helt sikkert til å få behov for det sånn etterhvert, så du burde nok venne de til å ligge i bur nå, sånn for sikkerhets skyld..

Uff da.. Burde min lille vært trent til bur for lenge siden? Hihi

Jada, men det var jo bare en person som skrev det om SIN Dvergpinscher. Det gjelder jo ikke alle av den grunn.. ;)

Ja, jeg forstår godt at dette er individuelt, men denne personen skrev det som at dette var typisk DP.

høres ut som en helt normal DP.. :wub:

Jeg håper Margretes eksempel er et "normalt" eksemplar av rasen ja ;)

Men Helle... Mulig jeg husker feil nå, men har ikke du sagt at du bruker bur til hunden din når den er alene? Hvorfor i så fall, hva er ditt gode argument?

En annen ting jeg må nevne, uten å være slem: du poengterer hele tiden modenhet i denne tråden. Tyder det ikke bittelitt på umodenhet å trekke både venninner og moren din inn i denne tråden, for å forsvare egne argumenter og "bevise" egen modenhet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken er vel kanskje mindre relevant - du jo like fullt bruke bur du også ikke sant?

uansett om jeg må bruke bur eller ikke, så har jo ikke det noe med rasen og gjøre eller ei. Har med min hund og mitt hundehold og gjøre..

Når det er sakt, så hadde du om du hadde lest hele diskusjonen, funnet ut at min hund ikke lenger er i bur når hun er aleine hjemme. Hun ligger på gangen. Vel, hun ligger nok mest i buret sitt, er jo der alle teppene og slikt er, og hun elsker å ligge mykt inntullet i tepper.

Har brukt noen uker på å vende henne til det, og har også skiftet dørhåndtak, slik at bcen ikke klarer å låse opp døren og åpne den slik at begge stikker.

Næh? Så DP'er kan faktisk klare seg UTEN bur? Du verden, det kom som et sjokk :)

Denne var vel helt unødvendig vel.. :closedeyes:

Men Helle... Mulig jeg husker feil nå, men har ikke du sagt at du bruker bur til hunden din når den er alene? Hvorfor i så fall, hva er ditt gode argument?

Jeg har også skrevet hvorfor jeg brukte bur på min. Skal jeg ta det igjen? Da Milli var liten var hun veldig liten og gikk gjennom alle sprinklene vi hadde i huset. Vi prøvde å lappe sammen det meste så mye vi kunne, men syns likavel det var ekkelt å forlate henne aleine når hun kunne falle mellom trapper ol. Derfor bygde min mor et bur (eller snarere en innheining), og der var hun når hun var aleine hjemme som valp. Da hun ble større fortsatte jeg å ha henne der, av gammel vane, og fordi det var enkelt og greit, og fordi hun ikke så ut til å misstrives i alle fall. Så da ble det til at hun fortsatte å være der..

Så prøvde vi å ha henne løs et par ganger, og av kjedsomhet har hun da ødelagt diverse strikketøy, penner ol. Og mamma og dem (som eier huset og faktisk da bestemmer), ville ikke at hun skulle gå løs lengre. Så da hadde vi henne i buret igjen. Det er ikke så lenge til jeg flytter hjemmefra, og da hadde jeg tenkt til å ta hjemmealeinetreningen på nytt, og at hun skulle få være i hele leiligheten. Nå har vi gjort litt om på 3 etg, og innredingen gjorde det hundesikkert (eller "foreldre sine ting"-sikkert), så da ville jeg prøve på nytt å se om hun kunne gå løs da. Nå har hun et rom i 3 etg, og gangen i 2 etg, pluss trappen. Det er godt over 40 kvm, og det får være godt nok for henne og BCen..

Det er vel også helt unødvendig å skrive at min hund i gjennomsnittet er aleine hjemme 4-5 timer i uken. Så er ikke så mye hun noen gang har stått i bur, og er ikke så mye hun er aleine hjemme løs heller..

Har ikke noe sånt veldig godt argument til burbruk, men forstår folk som må bruke det på hunden sin innimellom.. Forsvare burbruk om natten og om dagen hele arbeidsdagen har jeg heller aldri gjort, og kommer aldri til å gjøre det heller.. Men jeg skjønner folk som etter å ha prøvd mye, velger å ha hunden i bur en periode, så lenge den får nok aktivisering og stimulering ellers.

En annen ting jeg må nevne, uten å være slem: du poengterer hele tiden modenhet i denne tråden. Tyder det ikke bittelitt på umodenhet å trekke både venninner og moren din inn i denne tråden, for å forsvare egne argumenter og "bevise" egen modenhet? :D

Hehe, jeg har ikke sakt noe om hvor moden jeg er, og jeg har også sakt at jeg har skrevet på en måte som har vært helt unødvnedig et par ganger i løpet av tråden :wub: Trekke venninner (har jeg gjort det?) og min mor inn i tråden for å forsvare egne argumenter og bevise min modenhet har jeg heller ikke gjort. Og det hadde du også fått med deg om du hadde lest alt :D

Dobbelpost, mod Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere som skriver så fine, lange innlegg her i tråden om hvor fæle de folka er som bruker bur til hundene sine en gang imellom.. Ville ikke DERE forsvart dere hvis dere fikk slengt i fleisen at dere ikke burde hatt hund, at hunden pines og burde bli omplassert på flekken?

Om noen kom bort til f.eks Siri på utstilling og begynner å kjefte å smelle i det LANGE OG UENDELIGE om hvor fæl hun er med hundene sine som drar dem med på slike møkka-utstillinger hvor hundene må "pines" i det uendelige med børster og for ikke å glemme buropphold..

Hvordan ville Siri reagert? Om ikke utvendig, hva ville hun følt INNVENDIG?

DER er det jeg reagerer. Jeg hadde klikket i vinkel om noen kom å påsto at MIN hund burde bli omplassert fordi hun ikke har det godt nok. Jeg ville flydd i taket, -for JEG veit jo at hele livet mitt sirkler rundt den bikkja og at jeg bruker SÅ mye penger, tid og kjærlighet på henne. Og da ville jeg såklart blitt forbanna om noen andre mente det motsatte! Så jeg skjønner de som forsvarer seg her utrolig godt jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var vel helt unødvendig vel.. :closedeyes:

Ironi må være lov vel... :)

Jeg har også skrevet hvorfor jeg brukte bur på min. Skal jeg ta det igjen? Da Milli var liten var hun veldig liten og gikk gjennom alle sprinklene vi hadde i huset. Vi prøvde å lappe sammen det meste så mye vi kunne, men syns likavel det var ekkelt å forlate henne aleine når hun kunne falle mellom trapper ol. Derfor bygde min mor et bur (eller snarere en innheining), og der var hun når hun var aleine hjemme som valp. Da hun ble større fortsatte jeg å ha henne der, av gammel vane, og fordi det var enkelt og greit, og fordi hun ikke så ut til å misstrives i alle fall. Så da ble det til at hun fortsatte å være der..

Så prøvde vi å ha henne løs et par ganger, og av kjedsomhet har hun da ødelagt diverse strikketøy, penner ol. Og mamma og dem (som eier huset og faktisk da bestemmer), ville ikke at hun skulle gå løs lengre. Så da hadde vi henne i buret igjen. Det er ikke så lenge til jeg flytter hjemmefra, og da hadde jeg tenkt til å ta hjemmealeinetreningen på nytt, og at hun skulle få være i hele leiligheten. Nå har vi gjort litt om på 3 etg, og innredingen gjorde det hundesikkert (eller "foreldre sine ting"-sikkert), så da ville jeg prøve på nytt å se om hun kunne gå løs da. Nå har hun et rom i 3 etg, og gangen i 2 etg, pluss trappen. Det er godt over 40 kvm, og det får være godt nok for henne og BCen..

Det er vel også helt unødvendig å skrive at min hund i gjennomsnittet er aleine hjemme 4-5 timer i uken. Så er ikke så mye hun noen gang har stått i bur, og er ikke så mye hun er aleine hjemme løs heller..

Ok, da beklager jeg at jeg har fått litt feil inntrykk av ditt "bur"bruk. Og jeg synes det er flott at hundene har en del plass å bevege seg på nå. Likevel synes jeg det blir synd at foreldrene dine skal bestemme hundeholdet ditt. Jeg har alltid bestemt alt med mine hunder. Jeg vet nemlig best hva de trenger og fortjener...

Hehe, jeg har ikke sakt noe om hvor moden jeg er, og jeg har også sakt at jeg har skrevet på en måte som har vært helt unødvnedig et par ganger i løpet av tråden :D Trekke venninner (har jeg gjort det?) og min mor inn i tråden for å forsvare egne argumenter og bevise min modenhet har jeg heller ikke gjort. Og det hadde du også fått med deg om du hadde lest alt :wub:

Tja, du har jo poengtert hvor umodne alle andre er da, så da tyder vel det på at du føler deg ganske moden selv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere her snakker om å bruke buret for å beskytte hunden mot det store farlige huset, der det egentlig er at man må beskytte sine elskede gjenstander (som fint kan erstattes....) mot sin tydeligvis litt mindre elskede hund. Som en tidligere skrev, så ryddet hun bort alt hun var glad i, og det var inklusive hunden også.... Dersom en så liten hund som DP klarer å få tak i ting i huset, så sier det kanskje litt om ryddeevnene? Den har faktisk et begrensa område den klarer å nå opp til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sakt, så hadde du om du hadde lest hele diskusjonen, funnet ut at min hund ikke lenger er i bur når hun er aleine hjemme. Hun ligger på gangen. Vel, hun ligger nok mest i buret sitt, er jo der alle teppene og slikt er, og hun elsker å ligge mykt inntullet i tepper.

Har brukt noen uker på å vende henne til det, og har også skiftet dørhåndtak, slik at bcen ikke klarer å låse opp døren og åpne den slik at begge stikker.

Det har jeg ikke fått med meg - men det er jo kjempebra! Og hadde du lagt tepper osv et annet sted enn buret så hadde hun lagt seg der sant? Det er dermed ikke buret hun trekker til. Det er jo slike løsninger de fleste her mener er bra siden hunden da kan gå, strekke seg, flytte seg osv osv.

Men apropos det med å falle ned og sånn. Jeg trodde ikke mine hunder var spesielt smarte jeg men kanskje de er det likevel? De stopper nemlig alltid når gulvet forsvinner. Uansett om det er sprinkler foran eller ikke, og uansett hvor interessant det er det som er nedenfor. Dvs Freya hopper ned fra høyder på 1 m.

Flere her snakker om å bruke buret for å beskytte hunden mot det store farlige huset, der det egentlig er at man må beskytte sine elskede gjenstander (som fint kan erstattes....) mot sin tydeligvis litt mindre elskede hund. Som en tidligere skrev, så ryddet hun bort alt hun var glad i, og det var inklusive hunden også.... Dersom en så liten hund som DP klarer å få tak i ting i huset, så sier det kanskje litt om ryddeevnene? Den har faktisk et begrensa område den klarer å nå opp til...

Eller om oppdragelsen. Freya har ikke noe problem med å få tak i hva som helst på salongbordet hun f eks, men hun gjør det ikke. Igjen: nei, hun er ikke spesielt smart. Ei er hun spesielt lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

DER tror jeg du traff en spiker, Susanne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke fått med meg - men det er jo kjempebra! Og hadde du lagt tepper osv et annet sted enn buret så hadde hun lagt seg der sant? Det er dermed ikke buret hun trekker til. Det er jo slike løsninger de fleste her mener er bra siden hunden da kan gå, strekke seg, flytte seg osv osv.

Ja, vi har ganske mange tepper og hundesenger over alt i huset, og alle blir brukt flittig. Hun vil som oftest ligge i nærheten av oss, men de gangene hun er ekstra sliten (eller vi har besøk av slitsome barn), pleier hun å trekke seg tilbake å ligge i buret sitt. Om morningen når jeg spiser frokost ligger hun som oftest i buret da også, selv om hun har sofa, stoler og andre tepper tilgjengelig. Så hun syns nok ikke buret er helt ille heldigvis :)

Men apropos det med å falle ned og sånn. Jeg trodde ikke mine hunder var spesielt smarte jeg men kanskje de er det likevel? De stopper nemlig alltid når gulvet forsvinner. Uansett om det er sprinkler foran eller ikke, og uansett hvor interessant det er det som er nedenfor. Dvs Freya hopper ned fra høyder på 1 m.

jeg snakket om en valp her ikke voksen hund.. Nå er jeg ikke redd for at hun skal falle ned steder selvsagt.. Dpen min hopper ned høyder på større enn en meter, og hun hopper også opp på høyder på i alle fall en meter. Hun hopper opp på spisebordet, pulter og lignende, selv om stolene er tatt vekk.. Dvs hun klarer det, og gjør det om det ligger noe kult der.. Rydde vekk ting gjør jeg så godt jeg kan, men å gå å rydde for 5 personer er noe jeg ikke klarer. Om milli skal ødelegge noe her i huset, så straffer vi henne ikke for det, men slår oss heller i hodet for å være så dumme å glemme å rydde vekk ting.

Ironi må være lov vel... :wub:

Ja, det må være lov.. Sorry :D

Ok, da beklager jeg at jeg har fått litt feil inntrykk av ditt "bur"bruk. Og jeg synes det er flott at hundene har en del plass å bevege seg på nå. Likevel synes jeg det blir synd at foreldrene dine skal bestemme hundeholdet ditt. Jeg har alltid bestemt alt med mine hunder. Jeg vet nemlig best hva de trenger og fortjener...

Når folk hele tiden trekker ut bruddstykker av det folk skriver og fremhever det, så er det lett å få feil inntrykk.

Tja, du har jo poengtert hvor umodne alle andre er da, så da tyder vel det på at du føler deg ganske moden selv...?

Nei, føler meg ikke spesielt voksen eller moden, det har jeg heller aldri sakt.. Føler meg som en 20 åring, og glad er jeg for det :D Men jeg er av den oppfatning at jeg faktisk syns 40 åringer med all den livserfaringen de reklamerer for å ha, faktisk bør oppføre seg mer modent enn folk i +/- 20 årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER jo mulig å bruke grinder (hvis man ikke har dører) for å stenge av rom man ikke gidder å rydde, eller som er totalt uegnet for en vilter valpemunn (eller voksen hunds munn for den saks skyld).. Hunden trenger ikke hele huset å gå i, hvis det er så farlig at den kan skade seg ved å falle ned/spise opp/hoppe ned eller opp/ osv osv. Dette bør jo uansett gjelde valper; voksne hunder som ikke kan beherske seg når de er hjemme i rimelige tider (ikke overdrevent lenge) bør jo klare å finne på andre ting enn å tygge i stykker.. Og er ikke litt av sjarmen med å ha valp - en liten ripe i lakken på bordet, en liten flik av lenestolen som mangler stoff, en (utdratt) ledning som er tygd over? Når jeg ser tilbake på de små tingene Tulla gjorde av valpestreker, så tenker jeg slett ikke over den dumme lampa vi ikke har fått fikset ledningen til enda, eller stolen med hull i. Derimot savner jeg den koselige valpetiden... Tingene i huset blir kanskje litt mer slitt enn når man ikke har hund, men det er jo tross alt noe man har valgt selv!

Når det gjelder voksne hunder, så bør de som sagt klare å la være å skade seg. Så dumt, så enkelt er det. Hvis problemet er at de ikke føler seg helt trygge, så er mitt råd å la de få ligge på soverommet. (Det er også et rom som enkelt kan ryddes, forresten.) Jeg tror 99,99% av hundene vil foretrekke å ligge i eiers seng når de er alene hjemme, og at de også føler en eksra trygghet der. Hvis det var det som var problemet.

Men det er en ting jeg ikke skjønner helt:

1) hunder som får sove på soverommet hos eier om natten, men må være i bur når eier er ute småærend - hvorfor får ikke disse hundene ligge på soverommet når eier er borte? Klarer de ikke det uten eier tilstede? Pels kan jo ikke være et tema..

2) hunder som ligger i bur om natten, men ikke i bur når eier er borte - hvorfor kan ikke disse hundene om natten ligge der de pleier å ligge når eier er borte? Problemet er jo ikke at hunden føler seg utrygg siden den tydeligvis klarer å være alene hjemme, og problemet kan heller ikke være at hunden kan skade seg om natten men ikke om dagen?

For det er så vidt jeg har fått med meg - ingen - her som bruker bur BÅDE om natten OG om dagen når de er borte?

De eneste fornuftige løsningene på burbruk må jo være noe sånt som dette jeg har skrevet; rydde bort, stenge igjen dører/sette opp grinder til rom hunden ikke skal ha tilgang til, eller bruk soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg snakket om en valp her ikke voksen hund.. Nå er jeg ikke redd for at hun skal falle ned steder selvsagt.. Dpen min hopper ned høyder på større enn en meter, og hun hopper også opp på høyder på i alle fall en meter. Hun hopper opp på spisebordet, pulter og lignende, selv om stolene er tatt vekk.. Dvs hun klarer det, og gjør det om det ligger noe kult der.. Rydde vekk ting gjør jeg så godt jeg kan, men å gå å rydde for 5 personer er noe jeg ikke klarer. Om milli skal ødelegge noe her i huset, så straffer vi henne ikke for det, men slår oss heller i hodet for å være så dumme å glemme å rydde vekk ting.

Ja, da må jeg vel innse at hundene her er smartere enn din DP i alle fall - for valpen stopper alltid når underlaget forsvinner den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen kom bort til f.eks Siri på utstilling og begynner å kjefte å smelle i det LANGE OG UENDELIGE om hvor fæl hun er med hundene sine som drar dem med på slike møkka-utstillinger hvor hundene må "pines" i det uendelige med børster og for ikke å glemme buropphold..

Hvordan ville Siri reagert? Om ikke utvendig, hva ville hun følt INNVENDIG?

DER er det jeg reagerer. Jeg hadde klikket i vinkel om noen kom å påsto at MIN hund burde bli omplassert fordi hun ikke har det godt nok. Jeg ville flydd i taket, -for JEG veit jo at hele livet mitt sirkler rundt den bikkja og at jeg bruker SÅ mye penger, tid og kjærlighet på henne. Og da ville jeg såklart blitt forbanna om noen andre mente det motsatte! Så jeg skjønner de som forsvarer seg her utrolig godt jeg..

Vet du ? Om noen hadde påpekt at det var noe galt med mitt hundeholdt, så ville jeg faktisk gått litt i meg selv og tenkt over hva vedkommende sa... ER det så bra, det jeg gjør - eller kan jeg gjøre ting på en annen måte for å gjøre tilværelsen for min hund BEDRE ? Eller er det kun sprøyt og svada denne personen kommer med ?

Det er da langt fra alt man gjør med sin hund - eller ikke gjør for den del - som man er like fornøyd med. Jeg kan selvsagt slå meg selv på brystet og være fornyd med at jeg ikke begrenser min hunds tilværelse ved å putte henne i bur, men jeg vurderer faktisk hele tida mitt hundehold og hva det gjør med min hund. Jeg er f eks ikke spesielt fornøyd med å forlate min hund alene hver dag når jeg drar på jobb. JEG har forferdelig dårlig samvittighet for å gjøre det faktisk, selv om det ikke ser ut til at Babs lider noen nød (men jeg VET jo ikke hvordan hun er inni seg, selv om hun er rolig og ikke ser stressa ut når jeg kler meg for å dra, ikke er hun stressa når jeg kommer hjem igjen heller, men jeg VET jo ikke - kanskje har hun bare gått inn i en slags passivitets-modus fordi hun vet at intet skjer før jeg er hjemme igjen ?).

Jeg er heller ikke veldig fan av å trene bruks hele dager dersom det innebærer at hunden må tilbringe 95 % av tida i bilen. Da trener jeg heller alene - ikke fordi det er så ille at hunden ligger i buret på treninga, men fordi hunden også er alene når jeg er på jobb - og jeg ser liksom litt på totalen her... Hvor mye betyr dette at min hund er alene (for jeg definerer også bilburligging som alenetilværelse) ? Kan jeg på noe vis redusere denne alene tida ? Har det betydning for min hund at hun er så mye alene ? Det VET jeg faktisk ikke - hun er en harmonisk og snill og grei hund, men likevel føler JEG at dette blir feil.

Dette handler jo om å legge forholdene BEST MULIG tilrette for hundene våre tatt i betraktning at vi allerede når vi får en ny valp i hus har lagt betydelige begrensninger på hundens muligheter til å få utfolde seg fritt (båndtvang om sommeren, ikke bjeffing og varsling, ta hensyn til andre, ikke gjøre fra seg hvorsomhelst, ikke løpe ut og inn som de ønsker døgnet rundt etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - jeg beklager at jeg ikke har smurfet rundt på nettet etter innlegg som avdekker din kompetanse. Kanskje du kan gi meg en link til et du er særlig fornøyd med - så skal jeg lese det?

du kunne jo begynt å lese bloggen min og set hvordan livet vårt er og hvor bra vi har det feks. :rolleyes:

Men EOD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempegodt svart Siri, og jeg er så enig med deg.

Jeg håper og tror at de fleste av oss med årelang erfaring har et REALISTISK syn på sine hunders ve og vel. Dessverre er det nå sånn at hundene faktisk må anpasse seg vårt liv, de får ikke gjøre det se selv vil hele tiden (praktisk talt aldri, faktisk), begrensningene er tredd over oss fra alle kanter.

Man prøver å gi dem BEST mulig liv ved hjelp av de ressurser og muligheter man har til dette. Og i det store og hele er 7-8 timer i bur bare en liten detalj, men for den enkelte hund er disse timene like lange uansett om det er på dagen eller natten.

Med alle de begrensningene som finnes (bånd, krav om oppdragelse, temperament, etc) så er jo hjemmet "den siste skanse" på en måte. Stedet hvor vi fortsatt får lov til å stort sett gjøre det vi vil, gå kledd (eller ikke) som vi vil, røyke (?!), drikke, osv.

Men også DER ønsker vi å totalkontrollere, eller kall det gjerne å "skru av" et av våre familiemedlemmer ved å låse/lukke den bort fra fellesskapet (dvs stenge burdøren).

Når man faktisk ganske enkelt kunne ha lært den å oppføre seg ordentlig istedenfor..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en stoor gladnyhet til alle her inne! :)

Jeg har nå kuttet ut buret på nattestid og på dagtid når jeg er borte (svært sjeldent jeg er borte, og Blaze er bestandig med meg uansett). Han har sluttet å vokte så innmari når jeg går ut, så nå er ikke behovet for å ha han i buret (altså bort ifra vinduene) så stort lengre.

Men jeg føler ikke at buret var så forferdelig heller, var en ganske lettvindt og god løsning for oss. Er HELT enig i at det skal være en midlertidig løsning, derfor er jeg for at bur kan brukes. Men det innebærer jo at de som kjøper og annbefaler bur tenker langsiktig og vet hva de skal trene på når hunden blir mer moden i hodet osv.

Og til dere som er så gira på å bruke innhegninger istede for bur: Jeg kjøpe en innhegning før jeg tenkte på bur jeg også! Helt til første gang jeg skulle ha hunden min der, mens jeg var ute i kort kort tid (1 min). Så lang tid tok det før min (SMARTE DP) lærte seg å komme seg ut, dvs å klatre ut av innhegningen.. Jeg prøvde dagen etter å ha han der, og gå ut i kortere tid, og han var allerede over.. Det som er FARLIG med å ha klatrere i innhegning er at de kan sette foten fast i innhegninga og så brekke den når de hopper over! Og det er ikke jeg villig til å la skje, dermed var bur en flott løsning for oss!

Jeg har aldri vært redd for å trene Blaze på å være alene hjemme i løs tilstand, men har ville vente til han har vært moden og klar for det.

Og at en DS her er mye smartere enn en DP valp synes jeg er litt hardt og ta i.. Det er greit nok at du er villig til å la hunden din falle ned over 2,70 meter og knekke masse bein og i værste fall ta livet sitt, men det er ikke jeg (og Helle virker det som). En valp er klumsete og har ikke absolutt full kontroll på kroppen sin, så et uhell kan skje uansett hvor smarte hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med den ene setningen fra LindaogBlaze var alle disse 871 innleggene vel verdt tiden som er brukt!

Kjempefint - og forhåpentligvis ser du nå at det går kjempefint også dette.

Og SKULLE det skje en liten ulykke hjemme (gnaging, tissing eller annet) så er det bare å ta frem sitt smil og tenke - ja, ja - SÅNN er det å ha hund...

Ang. kompostgitterne (valpegrinder, grinder), så har du helt rett at det er fort gjort for spretne (eller klatrete) hunder å skade seg på disse også. Så fest de godt i hverandre (også på toppen) - og hvis du har en skikkelig klatrer - kjøp flere grinder, og bruk dem heller til å stenge vekk tingene dine - enn å bure hunden inne.

Jeg mener selvsagt ikke at du skal "kle" hele leiligheten med grønne grinder - men f.eks. bure inn spisebordet - bestefarsklokken, evt de andre tingene som er nærmest uerstattelige.. Det er sjelden SÅ interessant for en hund å klatre INN i en slik binge som står rundt/foran noen møbler, TV-benken eller en haug med ledninger..

Disse grindene kan også deles (med en god tang og sterke hender!) - så med en liten hund kan man faktisk dele de i to, og ha lavere grinder foran møblene.

Dessuten er de også bøyelige, så jeg har bøyd til et par slike som kan brukes rund hjørner som jeg VET valper gjerne "smaker" på..

Well done - og lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp lærer ingenting av å sitte i et bur da Linda, og gå imellom sprinkler klarer da hunden og gjøre når man er hjemme sammen med den også. Eller hur?..

Det at en valp kanskje ikke lærer noe av å sitte i bur er kanskje helt korrekt.. Men det er mye lettere å lære en 8-mnd gammel valp å høre etter på Nei- kommando og å lære den å ikke vokte gata utenfor huset "sitt", enn det er for en 3-4 mnd gammel valp :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en valp kanskje ikke lærer noe av å sitte i bur er kanskje helt korrekt.. Men det er mye lettere å lære en 8-mnd gammel valp å høre etter på Nei- kommando og å lære den å ikke vokte gata utenfor huset "sitt", enn det er for en 3-4 mnd gammel valp :rolleyes:

Øhh - mener du at bikkja lærer fortere fordi tiden har gått, liksom? Og hvis vi forutsetter at du har rett, betyr det at du mener det er greit å oppbevare hunden i et bur til den er gammel nok til å lære "fortere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Serriøst.. Dere tror ikke på at en hund som har modnet litt i hodet sitt vil lære bedre? Så istede for å bruke masse "nei" og "fy" osv, så syntes jeg det passet bedre å plassere han i buret de få gangene jeg var ute. Prøvde på badet en vending også, men når det er like stort som buret så syntes ikke jeg det gjorde noe om han fikk ligge i buret istede. Dessuten var det vanskeligere å venne han til å ligge på badet enn i buret (merkelig nok så ville han ligge i buret på stua der han var vant til å være, enn badet :o ).

Men uansett.. Der det er ord, er det noe å krangle på! Så selv om jeg ikke bruker bur nå, MÅ man jo selfølgelig disse at man brukte det som et hjelpemiddel i treningen også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...