Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Nei, jeg har aldri nevnt at jeg har brukt bur på henne for å få slutt på voktingen eller for å roe henne ned. Og om jeg har skrevet det på en slik måte at det virker som at jeg snakker for hele Dvergpinscher populasjonen så var i alle fall ikke det meningen. Jeg snakker om min hund når jeg skriver, ikke alle andre sin.

Årsaken er vel kanskje mindre relevant - du jo like fullt bruke bur du også ikke sant?

Nja.. Jeg tror nok det er best du legger inn noen timer om natta OG dagen jeg, sånn i tilfelle de skader seg og vettu - da er det veldig greit at de er vant til å ligge i bur!

Ja, jeg får vel det. Må kjøpe inn mere bur da siden jeg ikke har til begge to... Eller kan de ligge i samme bur?

Det er vel sånn omtrent det jeg husker og.. Kanskje man burde bla og sitere litt?

Det får noen som ikke er så lat som meg gjøre :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

Det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ot: jeg har fått meg leieboer med dp. Jeg må si jeg ble ekstremt skeptisk til å ta inn disse pga av alle innleggene om hvor "grusomme" de er i forhold til vokting og aktivitet, men den/de (hun har av og til andre småttiser på besøk) er jo bare skjønne, snille og ikke minst stille! Jepp uendlig uoppdragen *flir* men veldig søt. Eneste hun mener burde drepes er vaskemaskinen. Og nesten det verste av alt dere, er at eier IKKE bruker bur på den lille dp'n.

Næh? Så DP'er kan faktisk klare seg UTEN bur? Du verden, det kom som et sjokk :)

Det med DP og bur er jo bare tull. Jeg har jo dvergschnauzer som jo faktisk er veldig like DP siden de har samme opprinnelse i veldig stor grad. Det er raser som har vært brukt som gårdshunder og derfor sier ifra når det kommer folk til gårds - og det løser man ikke ved å bruke bur. Jeg har ikke noe behov for det foreløpig i alle fall..

Nettopp :D

Men du kommer helt sikkert til å få behov for det sånn etterhvert, så du burde nok venne de til å ligge i bur nå, sånn for sikkerhets skyld..

Uff da.. Burde min lille vært trent til bur for lenge siden? Hihi

Jada, men det var jo bare en person som skrev det om SIN Dvergpinscher. Det gjelder jo ikke alle av den grunn.. ;)

Ja, jeg forstår godt at dette er individuelt, men denne personen skrev det som at dette var typisk DP.

høres ut som en helt normal DP.. :wub:

Jeg håper Margretes eksempel er et "normalt" eksemplar av rasen ja ;)

Men Helle... Mulig jeg husker feil nå, men har ikke du sagt at du bruker bur til hunden din når den er alene? Hvorfor i så fall, hva er ditt gode argument?

En annen ting jeg må nevne, uten å være slem: du poengterer hele tiden modenhet i denne tråden. Tyder det ikke bittelitt på umodenhet å trekke både venninner og moren din inn i denne tråden, for å forsvare egne argumenter og "bevise" egen modenhet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken er vel kanskje mindre relevant - du jo like fullt bruke bur du også ikke sant?

uansett om jeg må bruke bur eller ikke, så har jo ikke det noe med rasen og gjøre eller ei. Har med min hund og mitt hundehold og gjøre..

Når det er sakt, så hadde du om du hadde lest hele diskusjonen, funnet ut at min hund ikke lenger er i bur når hun er aleine hjemme. Hun ligger på gangen. Vel, hun ligger nok mest i buret sitt, er jo der alle teppene og slikt er, og hun elsker å ligge mykt inntullet i tepper.

Har brukt noen uker på å vende henne til det, og har også skiftet dørhåndtak, slik at bcen ikke klarer å låse opp døren og åpne den slik at begge stikker.

Næh? Så DP'er kan faktisk klare seg UTEN bur? Du verden, det kom som et sjokk :)

Denne var vel helt unødvendig vel.. :closedeyes:

Men Helle... Mulig jeg husker feil nå, men har ikke du sagt at du bruker bur til hunden din når den er alene? Hvorfor i så fall, hva er ditt gode argument?

Jeg har også skrevet hvorfor jeg brukte bur på min. Skal jeg ta det igjen? Da Milli var liten var hun veldig liten og gikk gjennom alle sprinklene vi hadde i huset. Vi prøvde å lappe sammen det meste så mye vi kunne, men syns likavel det var ekkelt å forlate henne aleine når hun kunne falle mellom trapper ol. Derfor bygde min mor et bur (eller snarere en innheining), og der var hun når hun var aleine hjemme som valp. Da hun ble større fortsatte jeg å ha henne der, av gammel vane, og fordi det var enkelt og greit, og fordi hun ikke så ut til å misstrives i alle fall. Så da ble det til at hun fortsatte å være der..

Så prøvde vi å ha henne løs et par ganger, og av kjedsomhet har hun da ødelagt diverse strikketøy, penner ol. Og mamma og dem (som eier huset og faktisk da bestemmer), ville ikke at hun skulle gå løs lengre. Så da hadde vi henne i buret igjen. Det er ikke så lenge til jeg flytter hjemmefra, og da hadde jeg tenkt til å ta hjemmealeinetreningen på nytt, og at hun skulle få være i hele leiligheten. Nå har vi gjort litt om på 3 etg, og innredingen gjorde det hundesikkert (eller "foreldre sine ting"-sikkert), så da ville jeg prøve på nytt å se om hun kunne gå løs da. Nå har hun et rom i 3 etg, og gangen i 2 etg, pluss trappen. Det er godt over 40 kvm, og det får være godt nok for henne og BCen..

Det er vel også helt unødvendig å skrive at min hund i gjennomsnittet er aleine hjemme 4-5 timer i uken. Så er ikke så mye hun noen gang har stått i bur, og er ikke så mye hun er aleine hjemme løs heller..

Har ikke noe sånt veldig godt argument til burbruk, men forstår folk som må bruke det på hunden sin innimellom.. Forsvare burbruk om natten og om dagen hele arbeidsdagen har jeg heller aldri gjort, og kommer aldri til å gjøre det heller.. Men jeg skjønner folk som etter å ha prøvd mye, velger å ha hunden i bur en periode, så lenge den får nok aktivisering og stimulering ellers.

En annen ting jeg må nevne, uten å være slem: du poengterer hele tiden modenhet i denne tråden. Tyder det ikke bittelitt på umodenhet å trekke både venninner og moren din inn i denne tråden, for å forsvare egne argumenter og "bevise" egen modenhet? :D

Hehe, jeg har ikke sakt noe om hvor moden jeg er, og jeg har også sakt at jeg har skrevet på en måte som har vært helt unødvnedig et par ganger i løpet av tråden :wub: Trekke venninner (har jeg gjort det?) og min mor inn i tråden for å forsvare egne argumenter og bevise min modenhet har jeg heller ikke gjort. Og det hadde du også fått med deg om du hadde lest alt :D

Dobbelpost, mod Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere som skriver så fine, lange innlegg her i tråden om hvor fæle de folka er som bruker bur til hundene sine en gang imellom.. Ville ikke DERE forsvart dere hvis dere fikk slengt i fleisen at dere ikke burde hatt hund, at hunden pines og burde bli omplassert på flekken?

Om noen kom bort til f.eks Siri på utstilling og begynner å kjefte å smelle i det LANGE OG UENDELIGE om hvor fæl hun er med hundene sine som drar dem med på slike møkka-utstillinger hvor hundene må "pines" i det uendelige med børster og for ikke å glemme buropphold..

Hvordan ville Siri reagert? Om ikke utvendig, hva ville hun følt INNVENDIG?

DER er det jeg reagerer. Jeg hadde klikket i vinkel om noen kom å påsto at MIN hund burde bli omplassert fordi hun ikke har det godt nok. Jeg ville flydd i taket, -for JEG veit jo at hele livet mitt sirkler rundt den bikkja og at jeg bruker SÅ mye penger, tid og kjærlighet på henne. Og da ville jeg såklart blitt forbanna om noen andre mente det motsatte! Så jeg skjønner de som forsvarer seg her utrolig godt jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var vel helt unødvendig vel.. :closedeyes:

Ironi må være lov vel... :)

Jeg har også skrevet hvorfor jeg brukte bur på min. Skal jeg ta det igjen? Da Milli var liten var hun veldig liten og gikk gjennom alle sprinklene vi hadde i huset. Vi prøvde å lappe sammen det meste så mye vi kunne, men syns likavel det var ekkelt å forlate henne aleine når hun kunne falle mellom trapper ol. Derfor bygde min mor et bur (eller snarere en innheining), og der var hun når hun var aleine hjemme som valp. Da hun ble større fortsatte jeg å ha henne der, av gammel vane, og fordi det var enkelt og greit, og fordi hun ikke så ut til å misstrives i alle fall. Så da ble det til at hun fortsatte å være der..

Så prøvde vi å ha henne løs et par ganger, og av kjedsomhet har hun da ødelagt diverse strikketøy, penner ol. Og mamma og dem (som eier huset og faktisk da bestemmer), ville ikke at hun skulle gå løs lengre. Så da hadde vi henne i buret igjen. Det er ikke så lenge til jeg flytter hjemmefra, og da hadde jeg tenkt til å ta hjemmealeinetreningen på nytt, og at hun skulle få være i hele leiligheten. Nå har vi gjort litt om på 3 etg, og innredingen gjorde det hundesikkert (eller "foreldre sine ting"-sikkert), så da ville jeg prøve på nytt å se om hun kunne gå løs da. Nå har hun et rom i 3 etg, og gangen i 2 etg, pluss trappen. Det er godt over 40 kvm, og det får være godt nok for henne og BCen..

Det er vel også helt unødvendig å skrive at min hund i gjennomsnittet er aleine hjemme 4-5 timer i uken. Så er ikke så mye hun noen gang har stått i bur, og er ikke så mye hun er aleine hjemme løs heller..

Ok, da beklager jeg at jeg har fått litt feil inntrykk av ditt "bur"bruk. Og jeg synes det er flott at hundene har en del plass å bevege seg på nå. Likevel synes jeg det blir synd at foreldrene dine skal bestemme hundeholdet ditt. Jeg har alltid bestemt alt med mine hunder. Jeg vet nemlig best hva de trenger og fortjener...

Hehe, jeg har ikke sakt noe om hvor moden jeg er, og jeg har også sakt at jeg har skrevet på en måte som har vært helt unødvnedig et par ganger i løpet av tråden :D Trekke venninner (har jeg gjort det?) og min mor inn i tråden for å forsvare egne argumenter og bevise min modenhet har jeg heller ikke gjort. Og det hadde du også fått med deg om du hadde lest alt :wub:

Tja, du har jo poengtert hvor umodne alle andre er da, så da tyder vel det på at du føler deg ganske moden selv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere her snakker om å bruke buret for å beskytte hunden mot det store farlige huset, der det egentlig er at man må beskytte sine elskede gjenstander (som fint kan erstattes....) mot sin tydeligvis litt mindre elskede hund. Som en tidligere skrev, så ryddet hun bort alt hun var glad i, og det var inklusive hunden også.... Dersom en så liten hund som DP klarer å få tak i ting i huset, så sier det kanskje litt om ryddeevnene? Den har faktisk et begrensa område den klarer å nå opp til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sakt, så hadde du om du hadde lest hele diskusjonen, funnet ut at min hund ikke lenger er i bur når hun er aleine hjemme. Hun ligger på gangen. Vel, hun ligger nok mest i buret sitt, er jo der alle teppene og slikt er, og hun elsker å ligge mykt inntullet i tepper.

Har brukt noen uker på å vende henne til det, og har også skiftet dørhåndtak, slik at bcen ikke klarer å låse opp døren og åpne den slik at begge stikker.

Det har jeg ikke fått med meg - men det er jo kjempebra! Og hadde du lagt tepper osv et annet sted enn buret så hadde hun lagt seg der sant? Det er dermed ikke buret hun trekker til. Det er jo slike løsninger de fleste her mener er bra siden hunden da kan gå, strekke seg, flytte seg osv osv.

Men apropos det med å falle ned og sånn. Jeg trodde ikke mine hunder var spesielt smarte jeg men kanskje de er det likevel? De stopper nemlig alltid når gulvet forsvinner. Uansett om det er sprinkler foran eller ikke, og uansett hvor interessant det er det som er nedenfor. Dvs Freya hopper ned fra høyder på 1 m.

Flere her snakker om å bruke buret for å beskytte hunden mot det store farlige huset, der det egentlig er at man må beskytte sine elskede gjenstander (som fint kan erstattes....) mot sin tydeligvis litt mindre elskede hund. Som en tidligere skrev, så ryddet hun bort alt hun var glad i, og det var inklusive hunden også.... Dersom en så liten hund som DP klarer å få tak i ting i huset, så sier det kanskje litt om ryddeevnene? Den har faktisk et begrensa område den klarer å nå opp til...

Eller om oppdragelsen. Freya har ikke noe problem med å få tak i hva som helst på salongbordet hun f eks, men hun gjør det ikke. Igjen: nei, hun er ikke spesielt smart. Ei er hun spesielt lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

DER tror jeg du traff en spiker, Susanne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke fått med meg - men det er jo kjempebra! Og hadde du lagt tepper osv et annet sted enn buret så hadde hun lagt seg der sant? Det er dermed ikke buret hun trekker til. Det er jo slike løsninger de fleste her mener er bra siden hunden da kan gå, strekke seg, flytte seg osv osv.

Ja, vi har ganske mange tepper og hundesenger over alt i huset, og alle blir brukt flittig. Hun vil som oftest ligge i nærheten av oss, men de gangene hun er ekstra sliten (eller vi har besøk av slitsome barn), pleier hun å trekke seg tilbake å ligge i buret sitt. Om morningen når jeg spiser frokost ligger hun som oftest i buret da også, selv om hun har sofa, stoler og andre tepper tilgjengelig. Så hun syns nok ikke buret er helt ille heldigvis :)

Men apropos det med å falle ned og sånn. Jeg trodde ikke mine hunder var spesielt smarte jeg men kanskje de er det likevel? De stopper nemlig alltid når gulvet forsvinner. Uansett om det er sprinkler foran eller ikke, og uansett hvor interessant det er det som er nedenfor. Dvs Freya hopper ned fra høyder på 1 m.

jeg snakket om en valp her ikke voksen hund.. Nå er jeg ikke redd for at hun skal falle ned steder selvsagt.. Dpen min hopper ned høyder på større enn en meter, og hun hopper også opp på høyder på i alle fall en meter. Hun hopper opp på spisebordet, pulter og lignende, selv om stolene er tatt vekk.. Dvs hun klarer det, og gjør det om det ligger noe kult der.. Rydde vekk ting gjør jeg så godt jeg kan, men å gå å rydde for 5 personer er noe jeg ikke klarer. Om milli skal ødelegge noe her i huset, så straffer vi henne ikke for det, men slår oss heller i hodet for å være så dumme å glemme å rydde vekk ting.

Ironi må være lov vel... :wub:

Ja, det må være lov.. Sorry :D

Ok, da beklager jeg at jeg har fått litt feil inntrykk av ditt "bur"bruk. Og jeg synes det er flott at hundene har en del plass å bevege seg på nå. Likevel synes jeg det blir synd at foreldrene dine skal bestemme hundeholdet ditt. Jeg har alltid bestemt alt med mine hunder. Jeg vet nemlig best hva de trenger og fortjener...

Når folk hele tiden trekker ut bruddstykker av det folk skriver og fremhever det, så er det lett å få feil inntrykk.

Tja, du har jo poengtert hvor umodne alle andre er da, så da tyder vel det på at du føler deg ganske moden selv...?

Nei, føler meg ikke spesielt voksen eller moden, det har jeg heller aldri sakt.. Føler meg som en 20 åring, og glad er jeg for det :D Men jeg er av den oppfatning at jeg faktisk syns 40 åringer med all den livserfaringen de reklamerer for å ha, faktisk bør oppføre seg mer modent enn folk i +/- 20 årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER jo mulig å bruke grinder (hvis man ikke har dører) for å stenge av rom man ikke gidder å rydde, eller som er totalt uegnet for en vilter valpemunn (eller voksen hunds munn for den saks skyld).. Hunden trenger ikke hele huset å gå i, hvis det er så farlig at den kan skade seg ved å falle ned/spise opp/hoppe ned eller opp/ osv osv. Dette bør jo uansett gjelde valper; voksne hunder som ikke kan beherske seg når de er hjemme i rimelige tider (ikke overdrevent lenge) bør jo klare å finne på andre ting enn å tygge i stykker.. Og er ikke litt av sjarmen med å ha valp - en liten ripe i lakken på bordet, en liten flik av lenestolen som mangler stoff, en (utdratt) ledning som er tygd over? Når jeg ser tilbake på de små tingene Tulla gjorde av valpestreker, så tenker jeg slett ikke over den dumme lampa vi ikke har fått fikset ledningen til enda, eller stolen med hull i. Derimot savner jeg den koselige valpetiden... Tingene i huset blir kanskje litt mer slitt enn når man ikke har hund, men det er jo tross alt noe man har valgt selv!

Når det gjelder voksne hunder, så bør de som sagt klare å la være å skade seg. Så dumt, så enkelt er det. Hvis problemet er at de ikke føler seg helt trygge, så er mitt råd å la de få ligge på soverommet. (Det er også et rom som enkelt kan ryddes, forresten.) Jeg tror 99,99% av hundene vil foretrekke å ligge i eiers seng når de er alene hjemme, og at de også føler en eksra trygghet der. Hvis det var det som var problemet.

Men det er en ting jeg ikke skjønner helt:

1) hunder som får sove på soverommet hos eier om natten, men må være i bur når eier er ute småærend - hvorfor får ikke disse hundene ligge på soverommet når eier er borte? Klarer de ikke det uten eier tilstede? Pels kan jo ikke være et tema..

2) hunder som ligger i bur om natten, men ikke i bur når eier er borte - hvorfor kan ikke disse hundene om natten ligge der de pleier å ligge når eier er borte? Problemet er jo ikke at hunden føler seg utrygg siden den tydeligvis klarer å være alene hjemme, og problemet kan heller ikke være at hunden kan skade seg om natten men ikke om dagen?

For det er så vidt jeg har fått med meg - ingen - her som bruker bur BÅDE om natten OG om dagen når de er borte?

De eneste fornuftige løsningene på burbruk må jo være noe sånt som dette jeg har skrevet; rydde bort, stenge igjen dører/sette opp grinder til rom hunden ikke skal ha tilgang til, eller bruk soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg snakket om en valp her ikke voksen hund.. Nå er jeg ikke redd for at hun skal falle ned steder selvsagt.. Dpen min hopper ned høyder på større enn en meter, og hun hopper også opp på høyder på i alle fall en meter. Hun hopper opp på spisebordet, pulter og lignende, selv om stolene er tatt vekk.. Dvs hun klarer det, og gjør det om det ligger noe kult der.. Rydde vekk ting gjør jeg så godt jeg kan, men å gå å rydde for 5 personer er noe jeg ikke klarer. Om milli skal ødelegge noe her i huset, så straffer vi henne ikke for det, men slår oss heller i hodet for å være så dumme å glemme å rydde vekk ting.

Ja, da må jeg vel innse at hundene her er smartere enn din DP i alle fall - for valpen stopper alltid når underlaget forsvinner den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen kom bort til f.eks Siri på utstilling og begynner å kjefte å smelle i det LANGE OG UENDELIGE om hvor fæl hun er med hundene sine som drar dem med på slike møkka-utstillinger hvor hundene må "pines" i det uendelige med børster og for ikke å glemme buropphold..

Hvordan ville Siri reagert? Om ikke utvendig, hva ville hun følt INNVENDIG?

DER er det jeg reagerer. Jeg hadde klikket i vinkel om noen kom å påsto at MIN hund burde bli omplassert fordi hun ikke har det godt nok. Jeg ville flydd i taket, -for JEG veit jo at hele livet mitt sirkler rundt den bikkja og at jeg bruker SÅ mye penger, tid og kjærlighet på henne. Og da ville jeg såklart blitt forbanna om noen andre mente det motsatte! Så jeg skjønner de som forsvarer seg her utrolig godt jeg..

Vet du ? Om noen hadde påpekt at det var noe galt med mitt hundeholdt, så ville jeg faktisk gått litt i meg selv og tenkt over hva vedkommende sa... ER det så bra, det jeg gjør - eller kan jeg gjøre ting på en annen måte for å gjøre tilværelsen for min hund BEDRE ? Eller er det kun sprøyt og svada denne personen kommer med ?

Det er da langt fra alt man gjør med sin hund - eller ikke gjør for den del - som man er like fornøyd med. Jeg kan selvsagt slå meg selv på brystet og være fornyd med at jeg ikke begrenser min hunds tilværelse ved å putte henne i bur, men jeg vurderer faktisk hele tida mitt hundehold og hva det gjør med min hund. Jeg er f eks ikke spesielt fornøyd med å forlate min hund alene hver dag når jeg drar på jobb. JEG har forferdelig dårlig samvittighet for å gjøre det faktisk, selv om det ikke ser ut til at Babs lider noen nød (men jeg VET jo ikke hvordan hun er inni seg, selv om hun er rolig og ikke ser stressa ut når jeg kler meg for å dra, ikke er hun stressa når jeg kommer hjem igjen heller, men jeg VET jo ikke - kanskje har hun bare gått inn i en slags passivitets-modus fordi hun vet at intet skjer før jeg er hjemme igjen ?).

Jeg er heller ikke veldig fan av å trene bruks hele dager dersom det innebærer at hunden må tilbringe 95 % av tida i bilen. Da trener jeg heller alene - ikke fordi det er så ille at hunden ligger i buret på treninga, men fordi hunden også er alene når jeg er på jobb - og jeg ser liksom litt på totalen her... Hvor mye betyr dette at min hund er alene (for jeg definerer også bilburligging som alenetilværelse) ? Kan jeg på noe vis redusere denne alene tida ? Har det betydning for min hund at hun er så mye alene ? Det VET jeg faktisk ikke - hun er en harmonisk og snill og grei hund, men likevel føler JEG at dette blir feil.

Dette handler jo om å legge forholdene BEST MULIG tilrette for hundene våre tatt i betraktning at vi allerede når vi får en ny valp i hus har lagt betydelige begrensninger på hundens muligheter til å få utfolde seg fritt (båndtvang om sommeren, ikke bjeffing og varsling, ta hensyn til andre, ikke gjøre fra seg hvorsomhelst, ikke løpe ut og inn som de ønsker døgnet rundt etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - jeg beklager at jeg ikke har smurfet rundt på nettet etter innlegg som avdekker din kompetanse. Kanskje du kan gi meg en link til et du er særlig fornøyd med - så skal jeg lese det?

du kunne jo begynt å lese bloggen min og set hvordan livet vårt er og hvor bra vi har det feks. :rolleyes:

Men EOD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempegodt svart Siri, og jeg er så enig med deg.

Jeg håper og tror at de fleste av oss med årelang erfaring har et REALISTISK syn på sine hunders ve og vel. Dessverre er det nå sånn at hundene faktisk må anpasse seg vårt liv, de får ikke gjøre det se selv vil hele tiden (praktisk talt aldri, faktisk), begrensningene er tredd over oss fra alle kanter.

Man prøver å gi dem BEST mulig liv ved hjelp av de ressurser og muligheter man har til dette. Og i det store og hele er 7-8 timer i bur bare en liten detalj, men for den enkelte hund er disse timene like lange uansett om det er på dagen eller natten.

Med alle de begrensningene som finnes (bånd, krav om oppdragelse, temperament, etc) så er jo hjemmet "den siste skanse" på en måte. Stedet hvor vi fortsatt får lov til å stort sett gjøre det vi vil, gå kledd (eller ikke) som vi vil, røyke (?!), drikke, osv.

Men også DER ønsker vi å totalkontrollere, eller kall det gjerne å "skru av" et av våre familiemedlemmer ved å låse/lukke den bort fra fellesskapet (dvs stenge burdøren).

Når man faktisk ganske enkelt kunne ha lært den å oppføre seg ordentlig istedenfor..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en stoor gladnyhet til alle her inne! :)

Jeg har nå kuttet ut buret på nattestid og på dagtid når jeg er borte (svært sjeldent jeg er borte, og Blaze er bestandig med meg uansett). Han har sluttet å vokte så innmari når jeg går ut, så nå er ikke behovet for å ha han i buret (altså bort ifra vinduene) så stort lengre.

Men jeg føler ikke at buret var så forferdelig heller, var en ganske lettvindt og god løsning for oss. Er HELT enig i at det skal være en midlertidig løsning, derfor er jeg for at bur kan brukes. Men det innebærer jo at de som kjøper og annbefaler bur tenker langsiktig og vet hva de skal trene på når hunden blir mer moden i hodet osv.

Og til dere som er så gira på å bruke innhegninger istede for bur: Jeg kjøpe en innhegning før jeg tenkte på bur jeg også! Helt til første gang jeg skulle ha hunden min der, mens jeg var ute i kort kort tid (1 min). Så lang tid tok det før min (SMARTE DP) lærte seg å komme seg ut, dvs å klatre ut av innhegningen.. Jeg prøvde dagen etter å ha han der, og gå ut i kortere tid, og han var allerede over.. Det som er FARLIG med å ha klatrere i innhegning er at de kan sette foten fast i innhegninga og så brekke den når de hopper over! Og det er ikke jeg villig til å la skje, dermed var bur en flott løsning for oss!

Jeg har aldri vært redd for å trene Blaze på å være alene hjemme i løs tilstand, men har ville vente til han har vært moden og klar for det.

Og at en DS her er mye smartere enn en DP valp synes jeg er litt hardt og ta i.. Det er greit nok at du er villig til å la hunden din falle ned over 2,70 meter og knekke masse bein og i værste fall ta livet sitt, men det er ikke jeg (og Helle virker det som). En valp er klumsete og har ikke absolutt full kontroll på kroppen sin, så et uhell kan skje uansett hvor smarte hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med den ene setningen fra LindaogBlaze var alle disse 871 innleggene vel verdt tiden som er brukt!

Kjempefint - og forhåpentligvis ser du nå at det går kjempefint også dette.

Og SKULLE det skje en liten ulykke hjemme (gnaging, tissing eller annet) så er det bare å ta frem sitt smil og tenke - ja, ja - SÅNN er det å ha hund...

Ang. kompostgitterne (valpegrinder, grinder), så har du helt rett at det er fort gjort for spretne (eller klatrete) hunder å skade seg på disse også. Så fest de godt i hverandre (også på toppen) - og hvis du har en skikkelig klatrer - kjøp flere grinder, og bruk dem heller til å stenge vekk tingene dine - enn å bure hunden inne.

Jeg mener selvsagt ikke at du skal "kle" hele leiligheten med grønne grinder - men f.eks. bure inn spisebordet - bestefarsklokken, evt de andre tingene som er nærmest uerstattelige.. Det er sjelden SÅ interessant for en hund å klatre INN i en slik binge som står rundt/foran noen møbler, TV-benken eller en haug med ledninger..

Disse grindene kan også deles (med en god tang og sterke hender!) - så med en liten hund kan man faktisk dele de i to, og ha lavere grinder foran møblene.

Dessuten er de også bøyelige, så jeg har bøyd til et par slike som kan brukes rund hjørner som jeg VET valper gjerne "smaker" på..

Well done - og lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp lærer ingenting av å sitte i et bur da Linda, og gå imellom sprinkler klarer da hunden og gjøre når man er hjemme sammen med den også. Eller hur?..

Det at en valp kanskje ikke lærer noe av å sitte i bur er kanskje helt korrekt.. Men det er mye lettere å lære en 8-mnd gammel valp å høre etter på Nei- kommando og å lære den å ikke vokte gata utenfor huset "sitt", enn det er for en 3-4 mnd gammel valp :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en valp kanskje ikke lærer noe av å sitte i bur er kanskje helt korrekt.. Men det er mye lettere å lære en 8-mnd gammel valp å høre etter på Nei- kommando og å lære den å ikke vokte gata utenfor huset "sitt", enn det er for en 3-4 mnd gammel valp :rolleyes:

Øhh - mener du at bikkja lærer fortere fordi tiden har gått, liksom? Og hvis vi forutsetter at du har rett, betyr det at du mener det er greit å oppbevare hunden i et bur til den er gammel nok til å lære "fortere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Serriøst.. Dere tror ikke på at en hund som har modnet litt i hodet sitt vil lære bedre? Så istede for å bruke masse "nei" og "fy" osv, så syntes jeg det passet bedre å plassere han i buret de få gangene jeg var ute. Prøvde på badet en vending også, men når det er like stort som buret så syntes ikke jeg det gjorde noe om han fikk ligge i buret istede. Dessuten var det vanskeligere å venne han til å ligge på badet enn i buret (merkelig nok så ville han ligge i buret på stua der han var vant til å være, enn badet :o ).

Men uansett.. Der det er ord, er det noe å krangle på! Så selv om jeg ikke bruker bur nå, MÅ man jo selfølgelig disse at man brukte det som et hjelpemiddel i treningen også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...