Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Nei, jeg har aldri nevnt at jeg har brukt bur på henne for å få slutt på voktingen eller for å roe henne ned. Og om jeg har skrevet det på en slik måte at det virker som at jeg snakker for hele Dvergpinscher populasjonen så var i alle fall ikke det meningen. Jeg snakker om min hund når jeg skriver, ikke alle andre sin.

Årsaken er vel kanskje mindre relevant - du jo like fullt bruke bur du også ikke sant?

Nja.. Jeg tror nok det er best du legger inn noen timer om natta OG dagen jeg, sånn i tilfelle de skader seg og vettu - da er det veldig greit at de er vant til å ligge i bur!

Ja, jeg får vel det. Må kjøpe inn mere bur da siden jeg ikke har til begge to... Eller kan de ligge i samme bur?

Det er vel sånn omtrent det jeg husker og.. Kanskje man burde bla og sitere litt?

Det får noen som ikke er så lat som meg gjøre :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

Det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ot: jeg har fått meg leieboer med dp. Jeg må si jeg ble ekstremt skeptisk til å ta inn disse pga av alle innleggene om hvor "grusomme" de er i forhold til vokting og aktivitet, men den/de (hun har av og til andre småttiser på besøk) er jo bare skjønne, snille og ikke minst stille! Jepp uendlig uoppdragen *flir* men veldig søt. Eneste hun mener burde drepes er vaskemaskinen. Og nesten det verste av alt dere, er at eier IKKE bruker bur på den lille dp'n.

Næh? Så DP'er kan faktisk klare seg UTEN bur? Du verden, det kom som et sjokk :)

Det med DP og bur er jo bare tull. Jeg har jo dvergschnauzer som jo faktisk er veldig like DP siden de har samme opprinnelse i veldig stor grad. Det er raser som har vært brukt som gårdshunder og derfor sier ifra når det kommer folk til gårds - og det løser man ikke ved å bruke bur. Jeg har ikke noe behov for det foreløpig i alle fall..

Nettopp :D

Men du kommer helt sikkert til å få behov for det sånn etterhvert, så du burde nok venne de til å ligge i bur nå, sånn for sikkerhets skyld..

Uff da.. Burde min lille vært trent til bur for lenge siden? Hihi

Jada, men det var jo bare en person som skrev det om SIN Dvergpinscher. Det gjelder jo ikke alle av den grunn.. ;)

Ja, jeg forstår godt at dette er individuelt, men denne personen skrev det som at dette var typisk DP.

høres ut som en helt normal DP.. :wub:

Jeg håper Margretes eksempel er et "normalt" eksemplar av rasen ja ;)

Men Helle... Mulig jeg husker feil nå, men har ikke du sagt at du bruker bur til hunden din når den er alene? Hvorfor i så fall, hva er ditt gode argument?

En annen ting jeg må nevne, uten å være slem: du poengterer hele tiden modenhet i denne tråden. Tyder det ikke bittelitt på umodenhet å trekke både venninner og moren din inn i denne tråden, for å forsvare egne argumenter og "bevise" egen modenhet? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årsaken er vel kanskje mindre relevant - du jo like fullt bruke bur du også ikke sant?

uansett om jeg må bruke bur eller ikke, så har jo ikke det noe med rasen og gjøre eller ei. Har med min hund og mitt hundehold og gjøre..

Når det er sakt, så hadde du om du hadde lest hele diskusjonen, funnet ut at min hund ikke lenger er i bur når hun er aleine hjemme. Hun ligger på gangen. Vel, hun ligger nok mest i buret sitt, er jo der alle teppene og slikt er, og hun elsker å ligge mykt inntullet i tepper.

Har brukt noen uker på å vende henne til det, og har også skiftet dørhåndtak, slik at bcen ikke klarer å låse opp døren og åpne den slik at begge stikker.

Næh? Så DP'er kan faktisk klare seg UTEN bur? Du verden, det kom som et sjokk :)

Denne var vel helt unødvendig vel.. :closedeyes:

Men Helle... Mulig jeg husker feil nå, men har ikke du sagt at du bruker bur til hunden din når den er alene? Hvorfor i så fall, hva er ditt gode argument?

Jeg har også skrevet hvorfor jeg brukte bur på min. Skal jeg ta det igjen? Da Milli var liten var hun veldig liten og gikk gjennom alle sprinklene vi hadde i huset. Vi prøvde å lappe sammen det meste så mye vi kunne, men syns likavel det var ekkelt å forlate henne aleine når hun kunne falle mellom trapper ol. Derfor bygde min mor et bur (eller snarere en innheining), og der var hun når hun var aleine hjemme som valp. Da hun ble større fortsatte jeg å ha henne der, av gammel vane, og fordi det var enkelt og greit, og fordi hun ikke så ut til å misstrives i alle fall. Så da ble det til at hun fortsatte å være der..

Så prøvde vi å ha henne løs et par ganger, og av kjedsomhet har hun da ødelagt diverse strikketøy, penner ol. Og mamma og dem (som eier huset og faktisk da bestemmer), ville ikke at hun skulle gå løs lengre. Så da hadde vi henne i buret igjen. Det er ikke så lenge til jeg flytter hjemmefra, og da hadde jeg tenkt til å ta hjemmealeinetreningen på nytt, og at hun skulle få være i hele leiligheten. Nå har vi gjort litt om på 3 etg, og innredingen gjorde det hundesikkert (eller "foreldre sine ting"-sikkert), så da ville jeg prøve på nytt å se om hun kunne gå løs da. Nå har hun et rom i 3 etg, og gangen i 2 etg, pluss trappen. Det er godt over 40 kvm, og det får være godt nok for henne og BCen..

Det er vel også helt unødvendig å skrive at min hund i gjennomsnittet er aleine hjemme 4-5 timer i uken. Så er ikke så mye hun noen gang har stått i bur, og er ikke så mye hun er aleine hjemme løs heller..

Har ikke noe sånt veldig godt argument til burbruk, men forstår folk som må bruke det på hunden sin innimellom.. Forsvare burbruk om natten og om dagen hele arbeidsdagen har jeg heller aldri gjort, og kommer aldri til å gjøre det heller.. Men jeg skjønner folk som etter å ha prøvd mye, velger å ha hunden i bur en periode, så lenge den får nok aktivisering og stimulering ellers.

En annen ting jeg må nevne, uten å være slem: du poengterer hele tiden modenhet i denne tråden. Tyder det ikke bittelitt på umodenhet å trekke både venninner og moren din inn i denne tråden, for å forsvare egne argumenter og "bevise" egen modenhet? :D

Hehe, jeg har ikke sakt noe om hvor moden jeg er, og jeg har også sakt at jeg har skrevet på en måte som har vært helt unødvnedig et par ganger i løpet av tråden :wub: Trekke venninner (har jeg gjort det?) og min mor inn i tråden for å forsvare egne argumenter og bevise min modenhet har jeg heller ikke gjort. Og det hadde du også fått med deg om du hadde lest alt :D

Dobbelpost, mod Anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle dere som skriver så fine, lange innlegg her i tråden om hvor fæle de folka er som bruker bur til hundene sine en gang imellom.. Ville ikke DERE forsvart dere hvis dere fikk slengt i fleisen at dere ikke burde hatt hund, at hunden pines og burde bli omplassert på flekken?

Om noen kom bort til f.eks Siri på utstilling og begynner å kjefte å smelle i det LANGE OG UENDELIGE om hvor fæl hun er med hundene sine som drar dem med på slike møkka-utstillinger hvor hundene må "pines" i det uendelige med børster og for ikke å glemme buropphold..

Hvordan ville Siri reagert? Om ikke utvendig, hva ville hun følt INNVENDIG?

DER er det jeg reagerer. Jeg hadde klikket i vinkel om noen kom å påsto at MIN hund burde bli omplassert fordi hun ikke har det godt nok. Jeg ville flydd i taket, -for JEG veit jo at hele livet mitt sirkler rundt den bikkja og at jeg bruker SÅ mye penger, tid og kjærlighet på henne. Og da ville jeg såklart blitt forbanna om noen andre mente det motsatte! Så jeg skjønner de som forsvarer seg her utrolig godt jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne var vel helt unødvendig vel.. :closedeyes:

Ironi må være lov vel... :)

Jeg har også skrevet hvorfor jeg brukte bur på min. Skal jeg ta det igjen? Da Milli var liten var hun veldig liten og gikk gjennom alle sprinklene vi hadde i huset. Vi prøvde å lappe sammen det meste så mye vi kunne, men syns likavel det var ekkelt å forlate henne aleine når hun kunne falle mellom trapper ol. Derfor bygde min mor et bur (eller snarere en innheining), og der var hun når hun var aleine hjemme som valp. Da hun ble større fortsatte jeg å ha henne der, av gammel vane, og fordi det var enkelt og greit, og fordi hun ikke så ut til å misstrives i alle fall. Så da ble det til at hun fortsatte å være der..

Så prøvde vi å ha henne løs et par ganger, og av kjedsomhet har hun da ødelagt diverse strikketøy, penner ol. Og mamma og dem (som eier huset og faktisk da bestemmer), ville ikke at hun skulle gå løs lengre. Så da hadde vi henne i buret igjen. Det er ikke så lenge til jeg flytter hjemmefra, og da hadde jeg tenkt til å ta hjemmealeinetreningen på nytt, og at hun skulle få være i hele leiligheten. Nå har vi gjort litt om på 3 etg, og innredingen gjorde det hundesikkert (eller "foreldre sine ting"-sikkert), så da ville jeg prøve på nytt å se om hun kunne gå løs da. Nå har hun et rom i 3 etg, og gangen i 2 etg, pluss trappen. Det er godt over 40 kvm, og det får være godt nok for henne og BCen..

Det er vel også helt unødvendig å skrive at min hund i gjennomsnittet er aleine hjemme 4-5 timer i uken. Så er ikke så mye hun noen gang har stått i bur, og er ikke så mye hun er aleine hjemme løs heller..

Ok, da beklager jeg at jeg har fått litt feil inntrykk av ditt "bur"bruk. Og jeg synes det er flott at hundene har en del plass å bevege seg på nå. Likevel synes jeg det blir synd at foreldrene dine skal bestemme hundeholdet ditt. Jeg har alltid bestemt alt med mine hunder. Jeg vet nemlig best hva de trenger og fortjener...

Hehe, jeg har ikke sakt noe om hvor moden jeg er, og jeg har også sakt at jeg har skrevet på en måte som har vært helt unødvnedig et par ganger i løpet av tråden :D Trekke venninner (har jeg gjort det?) og min mor inn i tråden for å forsvare egne argumenter og bevise min modenhet har jeg heller ikke gjort. Og det hadde du også fått med deg om du hadde lest alt :wub:

Tja, du har jo poengtert hvor umodne alle andre er da, så da tyder vel det på at du føler deg ganske moden selv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere her snakker om å bruke buret for å beskytte hunden mot det store farlige huset, der det egentlig er at man må beskytte sine elskede gjenstander (som fint kan erstattes....) mot sin tydeligvis litt mindre elskede hund. Som en tidligere skrev, så ryddet hun bort alt hun var glad i, og det var inklusive hunden også.... Dersom en så liten hund som DP klarer å få tak i ting i huset, så sier det kanskje litt om ryddeevnene? Den har faktisk et begrensa område den klarer å nå opp til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det er sakt, så hadde du om du hadde lest hele diskusjonen, funnet ut at min hund ikke lenger er i bur når hun er aleine hjemme. Hun ligger på gangen. Vel, hun ligger nok mest i buret sitt, er jo der alle teppene og slikt er, og hun elsker å ligge mykt inntullet i tepper.

Har brukt noen uker på å vende henne til det, og har også skiftet dørhåndtak, slik at bcen ikke klarer å låse opp døren og åpne den slik at begge stikker.

Det har jeg ikke fått med meg - men det er jo kjempebra! Og hadde du lagt tepper osv et annet sted enn buret så hadde hun lagt seg der sant? Det er dermed ikke buret hun trekker til. Det er jo slike løsninger de fleste her mener er bra siden hunden da kan gå, strekke seg, flytte seg osv osv.

Men apropos det med å falle ned og sånn. Jeg trodde ikke mine hunder var spesielt smarte jeg men kanskje de er det likevel? De stopper nemlig alltid når gulvet forsvinner. Uansett om det er sprinkler foran eller ikke, og uansett hvor interessant det er det som er nedenfor. Dvs Freya hopper ned fra høyder på 1 m.

Flere her snakker om å bruke buret for å beskytte hunden mot det store farlige huset, der det egentlig er at man må beskytte sine elskede gjenstander (som fint kan erstattes....) mot sin tydeligvis litt mindre elskede hund. Som en tidligere skrev, så ryddet hun bort alt hun var glad i, og det var inklusive hunden også.... Dersom en så liten hund som DP klarer å få tak i ting i huset, så sier det kanskje litt om ryddeevnene? Den har faktisk et begrensa område den klarer å nå opp til...

Eller om oppdragelsen. Freya har ikke noe problem med å få tak i hva som helst på salongbordet hun f eks, men hun gjør det ikke. Igjen: nei, hun er ikke spesielt smart. Ei er hun spesielt lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida Helle - det gjelder ikke ALLE DP'er.. Men det jeg poengterte var galskapen når RASEN blir trukket inn som et argument for å forsvare burbruk.

Når det så er sagt, så er vi vel alle enige i at alle hunder ikke er like (selv innenfor rasen). Men tydeligvis mener de mest inbitte forsvarerne for å bruke bur som en naturlig del av en hunds liv at hunder sånn generelt sett har (vil ha) fordeler med å bruke dette.

For hvis noen mener DET om sin egen rase (hund) - så er det jo rimelig åpenbart at man har skaffet seg "for mye hund" - hvis den må tvangs-roes i en stor del av døgnets timer.

DET er trist å lese...

Susanne

DER tror jeg du traff en spiker, Susanne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke fått med meg - men det er jo kjempebra! Og hadde du lagt tepper osv et annet sted enn buret så hadde hun lagt seg der sant? Det er dermed ikke buret hun trekker til. Det er jo slike løsninger de fleste her mener er bra siden hunden da kan gå, strekke seg, flytte seg osv osv.

Ja, vi har ganske mange tepper og hundesenger over alt i huset, og alle blir brukt flittig. Hun vil som oftest ligge i nærheten av oss, men de gangene hun er ekstra sliten (eller vi har besøk av slitsome barn), pleier hun å trekke seg tilbake å ligge i buret sitt. Om morningen når jeg spiser frokost ligger hun som oftest i buret da også, selv om hun har sofa, stoler og andre tepper tilgjengelig. Så hun syns nok ikke buret er helt ille heldigvis :)

Men apropos det med å falle ned og sånn. Jeg trodde ikke mine hunder var spesielt smarte jeg men kanskje de er det likevel? De stopper nemlig alltid når gulvet forsvinner. Uansett om det er sprinkler foran eller ikke, og uansett hvor interessant det er det som er nedenfor. Dvs Freya hopper ned fra høyder på 1 m.

jeg snakket om en valp her ikke voksen hund.. Nå er jeg ikke redd for at hun skal falle ned steder selvsagt.. Dpen min hopper ned høyder på større enn en meter, og hun hopper også opp på høyder på i alle fall en meter. Hun hopper opp på spisebordet, pulter og lignende, selv om stolene er tatt vekk.. Dvs hun klarer det, og gjør det om det ligger noe kult der.. Rydde vekk ting gjør jeg så godt jeg kan, men å gå å rydde for 5 personer er noe jeg ikke klarer. Om milli skal ødelegge noe her i huset, så straffer vi henne ikke for det, men slår oss heller i hodet for å være så dumme å glemme å rydde vekk ting.

Ironi må være lov vel... :wub:

Ja, det må være lov.. Sorry :D

Ok, da beklager jeg at jeg har fått litt feil inntrykk av ditt "bur"bruk. Og jeg synes det er flott at hundene har en del plass å bevege seg på nå. Likevel synes jeg det blir synd at foreldrene dine skal bestemme hundeholdet ditt. Jeg har alltid bestemt alt med mine hunder. Jeg vet nemlig best hva de trenger og fortjener...

Når folk hele tiden trekker ut bruddstykker av det folk skriver og fremhever det, så er det lett å få feil inntrykk.

Tja, du har jo poengtert hvor umodne alle andre er da, så da tyder vel det på at du føler deg ganske moden selv...?

Nei, føler meg ikke spesielt voksen eller moden, det har jeg heller aldri sakt.. Føler meg som en 20 åring, og glad er jeg for det :D Men jeg er av den oppfatning at jeg faktisk syns 40 åringer med all den livserfaringen de reklamerer for å ha, faktisk bør oppføre seg mer modent enn folk i +/- 20 årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER jo mulig å bruke grinder (hvis man ikke har dører) for å stenge av rom man ikke gidder å rydde, eller som er totalt uegnet for en vilter valpemunn (eller voksen hunds munn for den saks skyld).. Hunden trenger ikke hele huset å gå i, hvis det er så farlig at den kan skade seg ved å falle ned/spise opp/hoppe ned eller opp/ osv osv. Dette bør jo uansett gjelde valper; voksne hunder som ikke kan beherske seg når de er hjemme i rimelige tider (ikke overdrevent lenge) bør jo klare å finne på andre ting enn å tygge i stykker.. Og er ikke litt av sjarmen med å ha valp - en liten ripe i lakken på bordet, en liten flik av lenestolen som mangler stoff, en (utdratt) ledning som er tygd over? Når jeg ser tilbake på de små tingene Tulla gjorde av valpestreker, så tenker jeg slett ikke over den dumme lampa vi ikke har fått fikset ledningen til enda, eller stolen med hull i. Derimot savner jeg den koselige valpetiden... Tingene i huset blir kanskje litt mer slitt enn når man ikke har hund, men det er jo tross alt noe man har valgt selv!

Når det gjelder voksne hunder, så bør de som sagt klare å la være å skade seg. Så dumt, så enkelt er det. Hvis problemet er at de ikke føler seg helt trygge, så er mitt råd å la de få ligge på soverommet. (Det er også et rom som enkelt kan ryddes, forresten.) Jeg tror 99,99% av hundene vil foretrekke å ligge i eiers seng når de er alene hjemme, og at de også føler en eksra trygghet der. Hvis det var det som var problemet.

Men det er en ting jeg ikke skjønner helt:

1) hunder som får sove på soverommet hos eier om natten, men må være i bur når eier er ute småærend - hvorfor får ikke disse hundene ligge på soverommet når eier er borte? Klarer de ikke det uten eier tilstede? Pels kan jo ikke være et tema..

2) hunder som ligger i bur om natten, men ikke i bur når eier er borte - hvorfor kan ikke disse hundene om natten ligge der de pleier å ligge når eier er borte? Problemet er jo ikke at hunden føler seg utrygg siden den tydeligvis klarer å være alene hjemme, og problemet kan heller ikke være at hunden kan skade seg om natten men ikke om dagen?

For det er så vidt jeg har fått med meg - ingen - her som bruker bur BÅDE om natten OG om dagen når de er borte?

De eneste fornuftige løsningene på burbruk må jo være noe sånt som dette jeg har skrevet; rydde bort, stenge igjen dører/sette opp grinder til rom hunden ikke skal ha tilgang til, eller bruk soverommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg snakket om en valp her ikke voksen hund.. Nå er jeg ikke redd for at hun skal falle ned steder selvsagt.. Dpen min hopper ned høyder på større enn en meter, og hun hopper også opp på høyder på i alle fall en meter. Hun hopper opp på spisebordet, pulter og lignende, selv om stolene er tatt vekk.. Dvs hun klarer det, og gjør det om det ligger noe kult der.. Rydde vekk ting gjør jeg så godt jeg kan, men å gå å rydde for 5 personer er noe jeg ikke klarer. Om milli skal ødelegge noe her i huset, så straffer vi henne ikke for det, men slår oss heller i hodet for å være så dumme å glemme å rydde vekk ting.

Ja, da må jeg vel innse at hundene her er smartere enn din DP i alle fall - for valpen stopper alltid når underlaget forsvinner den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om noen kom bort til f.eks Siri på utstilling og begynner å kjefte å smelle i det LANGE OG UENDELIGE om hvor fæl hun er med hundene sine som drar dem med på slike møkka-utstillinger hvor hundene må "pines" i det uendelige med børster og for ikke å glemme buropphold..

Hvordan ville Siri reagert? Om ikke utvendig, hva ville hun følt INNVENDIG?

DER er det jeg reagerer. Jeg hadde klikket i vinkel om noen kom å påsto at MIN hund burde bli omplassert fordi hun ikke har det godt nok. Jeg ville flydd i taket, -for JEG veit jo at hele livet mitt sirkler rundt den bikkja og at jeg bruker SÅ mye penger, tid og kjærlighet på henne. Og da ville jeg såklart blitt forbanna om noen andre mente det motsatte! Så jeg skjønner de som forsvarer seg her utrolig godt jeg..

Vet du ? Om noen hadde påpekt at det var noe galt med mitt hundeholdt, så ville jeg faktisk gått litt i meg selv og tenkt over hva vedkommende sa... ER det så bra, det jeg gjør - eller kan jeg gjøre ting på en annen måte for å gjøre tilværelsen for min hund BEDRE ? Eller er det kun sprøyt og svada denne personen kommer med ?

Det er da langt fra alt man gjør med sin hund - eller ikke gjør for den del - som man er like fornøyd med. Jeg kan selvsagt slå meg selv på brystet og være fornyd med at jeg ikke begrenser min hunds tilværelse ved å putte henne i bur, men jeg vurderer faktisk hele tida mitt hundehold og hva det gjør med min hund. Jeg er f eks ikke spesielt fornøyd med å forlate min hund alene hver dag når jeg drar på jobb. JEG har forferdelig dårlig samvittighet for å gjøre det faktisk, selv om det ikke ser ut til at Babs lider noen nød (men jeg VET jo ikke hvordan hun er inni seg, selv om hun er rolig og ikke ser stressa ut når jeg kler meg for å dra, ikke er hun stressa når jeg kommer hjem igjen heller, men jeg VET jo ikke - kanskje har hun bare gått inn i en slags passivitets-modus fordi hun vet at intet skjer før jeg er hjemme igjen ?).

Jeg er heller ikke veldig fan av å trene bruks hele dager dersom det innebærer at hunden må tilbringe 95 % av tida i bilen. Da trener jeg heller alene - ikke fordi det er så ille at hunden ligger i buret på treninga, men fordi hunden også er alene når jeg er på jobb - og jeg ser liksom litt på totalen her... Hvor mye betyr dette at min hund er alene (for jeg definerer også bilburligging som alenetilværelse) ? Kan jeg på noe vis redusere denne alene tida ? Har det betydning for min hund at hun er så mye alene ? Det VET jeg faktisk ikke - hun er en harmonisk og snill og grei hund, men likevel føler JEG at dette blir feil.

Dette handler jo om å legge forholdene BEST MULIG tilrette for hundene våre tatt i betraktning at vi allerede når vi får en ny valp i hus har lagt betydelige begrensninger på hundens muligheter til å få utfolde seg fritt (båndtvang om sommeren, ikke bjeffing og varsling, ta hensyn til andre, ikke gjøre fra seg hvorsomhelst, ikke løpe ut og inn som de ønsker døgnet rundt etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - jeg beklager at jeg ikke har smurfet rundt på nettet etter innlegg som avdekker din kompetanse. Kanskje du kan gi meg en link til et du er særlig fornøyd med - så skal jeg lese det?

du kunne jo begynt å lese bloggen min og set hvordan livet vårt er og hvor bra vi har det feks. :rolleyes:

Men EOD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempegodt svart Siri, og jeg er så enig med deg.

Jeg håper og tror at de fleste av oss med årelang erfaring har et REALISTISK syn på sine hunders ve og vel. Dessverre er det nå sånn at hundene faktisk må anpasse seg vårt liv, de får ikke gjøre det se selv vil hele tiden (praktisk talt aldri, faktisk), begrensningene er tredd over oss fra alle kanter.

Man prøver å gi dem BEST mulig liv ved hjelp av de ressurser og muligheter man har til dette. Og i det store og hele er 7-8 timer i bur bare en liten detalj, men for den enkelte hund er disse timene like lange uansett om det er på dagen eller natten.

Med alle de begrensningene som finnes (bånd, krav om oppdragelse, temperament, etc) så er jo hjemmet "den siste skanse" på en måte. Stedet hvor vi fortsatt får lov til å stort sett gjøre det vi vil, gå kledd (eller ikke) som vi vil, røyke (?!), drikke, osv.

Men også DER ønsker vi å totalkontrollere, eller kall det gjerne å "skru av" et av våre familiemedlemmer ved å låse/lukke den bort fra fellesskapet (dvs stenge burdøren).

Når man faktisk ganske enkelt kunne ha lært den å oppføre seg ordentlig istedenfor..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en stoor gladnyhet til alle her inne! :)

Jeg har nå kuttet ut buret på nattestid og på dagtid når jeg er borte (svært sjeldent jeg er borte, og Blaze er bestandig med meg uansett). Han har sluttet å vokte så innmari når jeg går ut, så nå er ikke behovet for å ha han i buret (altså bort ifra vinduene) så stort lengre.

Men jeg føler ikke at buret var så forferdelig heller, var en ganske lettvindt og god løsning for oss. Er HELT enig i at det skal være en midlertidig løsning, derfor er jeg for at bur kan brukes. Men det innebærer jo at de som kjøper og annbefaler bur tenker langsiktig og vet hva de skal trene på når hunden blir mer moden i hodet osv.

Og til dere som er så gira på å bruke innhegninger istede for bur: Jeg kjøpe en innhegning før jeg tenkte på bur jeg også! Helt til første gang jeg skulle ha hunden min der, mens jeg var ute i kort kort tid (1 min). Så lang tid tok det før min (SMARTE DP) lærte seg å komme seg ut, dvs å klatre ut av innhegningen.. Jeg prøvde dagen etter å ha han der, og gå ut i kortere tid, og han var allerede over.. Det som er FARLIG med å ha klatrere i innhegning er at de kan sette foten fast i innhegninga og så brekke den når de hopper over! Og det er ikke jeg villig til å la skje, dermed var bur en flott løsning for oss!

Jeg har aldri vært redd for å trene Blaze på å være alene hjemme i løs tilstand, men har ville vente til han har vært moden og klar for det.

Og at en DS her er mye smartere enn en DP valp synes jeg er litt hardt og ta i.. Det er greit nok at du er villig til å la hunden din falle ned over 2,70 meter og knekke masse bein og i værste fall ta livet sitt, men det er ikke jeg (og Helle virker det som). En valp er klumsete og har ikke absolutt full kontroll på kroppen sin, så et uhell kan skje uansett hvor smarte hundene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med den ene setningen fra LindaogBlaze var alle disse 871 innleggene vel verdt tiden som er brukt!

Kjempefint - og forhåpentligvis ser du nå at det går kjempefint også dette.

Og SKULLE det skje en liten ulykke hjemme (gnaging, tissing eller annet) så er det bare å ta frem sitt smil og tenke - ja, ja - SÅNN er det å ha hund...

Ang. kompostgitterne (valpegrinder, grinder), så har du helt rett at det er fort gjort for spretne (eller klatrete) hunder å skade seg på disse også. Så fest de godt i hverandre (også på toppen) - og hvis du har en skikkelig klatrer - kjøp flere grinder, og bruk dem heller til å stenge vekk tingene dine - enn å bure hunden inne.

Jeg mener selvsagt ikke at du skal "kle" hele leiligheten med grønne grinder - men f.eks. bure inn spisebordet - bestefarsklokken, evt de andre tingene som er nærmest uerstattelige.. Det er sjelden SÅ interessant for en hund å klatre INN i en slik binge som står rundt/foran noen møbler, TV-benken eller en haug med ledninger..

Disse grindene kan også deles (med en god tang og sterke hender!) - så med en liten hund kan man faktisk dele de i to, og ha lavere grinder foran møblene.

Dessuten er de også bøyelige, så jeg har bøyd til et par slike som kan brukes rund hjørner som jeg VET valper gjerne "smaker" på..

Well done - og lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp lærer ingenting av å sitte i et bur da Linda, og gå imellom sprinkler klarer da hunden og gjøre når man er hjemme sammen med den også. Eller hur?..

Det at en valp kanskje ikke lærer noe av å sitte i bur er kanskje helt korrekt.. Men det er mye lettere å lære en 8-mnd gammel valp å høre etter på Nei- kommando og å lære den å ikke vokte gata utenfor huset "sitt", enn det er for en 3-4 mnd gammel valp :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en valp kanskje ikke lærer noe av å sitte i bur er kanskje helt korrekt.. Men det er mye lettere å lære en 8-mnd gammel valp å høre etter på Nei- kommando og å lære den å ikke vokte gata utenfor huset "sitt", enn det er for en 3-4 mnd gammel valp :rolleyes:

Øhh - mener du at bikkja lærer fortere fordi tiden har gått, liksom? Og hvis vi forutsetter at du har rett, betyr det at du mener det er greit å oppbevare hunden i et bur til den er gammel nok til å lære "fortere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Serriøst.. Dere tror ikke på at en hund som har modnet litt i hodet sitt vil lære bedre? Så istede for å bruke masse "nei" og "fy" osv, så syntes jeg det passet bedre å plassere han i buret de få gangene jeg var ute. Prøvde på badet en vending også, men når det er like stort som buret så syntes ikke jeg det gjorde noe om han fikk ligge i buret istede. Dessuten var det vanskeligere å venne han til å ligge på badet enn i buret (merkelig nok så ville han ligge i buret på stua der han var vant til å være, enn badet :o ).

Men uansett.. Der det er ord, er det noe å krangle på! Så selv om jeg ikke bruker bur nå, MÅ man jo selfølgelig disse at man brukte det som et hjelpemiddel i treningen også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...