Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur i bånd...


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg kan fint gå 10 ganger om dagen med hunden min. Men det trenger jo ikke være med bånd? Og jeg ihvertfall NULL poeng i å ta å bære på båndet i 5 minutter til lille vofse har fått tisset. Da er det jo mye lettere å bare gå ut med en gang.

Ja, men det skjønner jeg. Et bånd veier jo kanskje en halvkilo, sant? Om det er stort og har litt krafig klype? Og det er jo tunge greier å drive og drasse med seg, klart du burde slippe det.. Særlig når bikkja bare skal ut og tisse..

Egentlig burde alle hunder få gå fritt som de vil hele året rundt syns jeg. For det er jo ikke noe poeng å ta og bære båndet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Fniser litt av ironien til 2ne. Den sorte damen her går i bånd hver dag hun og, jeg har ikke inngjerdet hage - og tisse/doturer foregår i bånd. Både før og etter jobb. Damen her foretrekker å gå litt før hun går på do, og jeg syns ikke det er så kult med gule flekker på hele gressplenen, jeg leier bare og huseier klipper gresset - så det blir liksom veldig synlig. :hmm: Jeg har ikke kontroll nok på galskapen til at hun kan gå løs der vi kan møte folk - da er hun i bånd. Drømmen er jo at jeg skal få stålkontroll på henne - men både hun og jeg er for fluehue til at hun noengang kommer til å få gå løs langs veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bånd veier jo kanskje en halvkilo, sant? Om det er stort og har litt krafig klype? Og det er jo tunge greier å drive og drasse med seg, klart du burde slippe det.. Særlig når bikkja bare skal ut og tisse..

Egentlig burde alle hunder få gå fritt som de vil hele året rundt syns jeg. For det er jo ikke noe poeng å ta og bære båndet..

Selv om Stella stort sett går løs på småturene i nabolaget (bor nabo til parken) er alltid båndet med. Siden Stella er en veldig liten hund har jeg et veldig tynt bånd. Det er faktisk en 4m lang "kaninline", slik de har på hoppekonkurranser med kaniner. Det krølles sammen og passer lett inni en hånd. Kroken veier ikke stort, og hele greia synes ikke når jeg har det i lomma engang. Ikke store problemet altså. Og jeg må jo ha med poser, litt godbiter og nøkkelen uansett, så da er ikke båndet det som tar største plassen :twisted: . Da jeg hadde større hund hadde jeg et noe kraftigere bånd, men som likefullt kunne puttes i lomma på jakka, eller hektes rundt livet om sommeren når jeg ikke hadde jakke. Trenger ikke være et 3cm bredt lærbånd med 14 ringer, hekter og stor krok...er ikke elefanter vi går med heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om Stella stort sett går løs på småturene i nabolaget (bor nabo til parken) er alltid båndet med. Siden Stella er en veldig liten hund har jeg et veldig tynt bånd. Det er faktisk en 4m lang "kaninline", slik de har på hoppekonkurranser med kaniner. Det krølles sammen og passer lett inni en hånd. Kroken veier ikke stort, og hele greia synes ikke når jeg har det i lomma engang. Ikke store problemet altså. Og jeg må jo ha med poser, litt godbiter og nøkkelen uansett, så da er ikke båndet det som tar største plassen :twisted: . Da jeg hadde større hund hadde jeg et noe kraftigere bånd, men som likefullt kunne puttes i lomma på jakka, eller hektes rundt livet om sommeren når jeg ikke hadde jakke. Trenger ikke være et 3cm bredt lærbånd med 14 ringer, hekter og stor krok...er ikke elefanter vi går med heller :)

Det var sarkasme fra min side også. Uansett om Tinka er løs, oppi en sekk, under armen, eller i bånd. Så har jeg alltid båndet med meg, og som oftest lett tilgjengelig!

Oi, ser nå at sarkasmen var veldig lite tydelig. Men ihvertfall, jeg har alltid båndet med. Man vet jo aldri hva man møter på. Altså tenk hvis man plutselig skulle være vitne til en ulykke. F.eks. syklist som tryner skikkelig i skogen. Da er det veldig kjekt å kunne binde hunden i et tre mens man går og hjelper vedkommende.

Men jeg har som regel ikke båndet festet i hunden ellers, men nå har jeg jo et friareale, og golfbane (som vi snart kan gå på) rett i nærheten. Og de siste gangene vi har gått tur har vi kjørt helt fram til stien/veien. Men nå kom jeg nettopp fra en tur i butikken, og den ligger jo langs en vei, og det er jo mennesker som kommer ut og inn. Da kom båndet på med en gang vi nærmet oss, og også mens vi ventet utenfor butikken. Nå ble det også sånn at vi gikk i bånd store deler av veien hjem fordi jeg bar på poser og det kom et lass av t-banen, og et lass på vei til t-banen på gangveien jeg går på hjem.

Hmm.. kanskje jeg bruker mer bånd en jeg tenker over!?

Vel, uansett.. så syntes jeg ikke man trenger å gå med hunden I BÅND bare fordi. Men selvfølgelig forutsatt at hunden kan det, og det er vel da lurt å friske opp iblant, men kanskje ikke to ganger daglig er nødvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Bambi: Helt enig med deg der. Det er i sånne situasjoner jeg har Tinka i bånd. Byen, folkemengder osv. Glemte bare å spesifisere at dette var på Røa, lite folk på perrongområdet og omtrent INGEN på t-banen. (det er liksom de siste tre stoppene av banen).

Og hun fotfulgte meg jo mer enn hun gjør når hun er i bånd nesten. Men hadde dette vært kl 4, eller en mer folkefull tid.. da hadde jeg uten TVIL hatt henne i bånd.

Ja, men det er slike situasjoner det også passer med starttrening om du skjønner. :twisted:

Men det er bra du tenker over når, hvor og plass. Som sagt, jeg henviste bare til ditt innlegg siden det passet sånn siden du hadde nevnt en situasjon ejg ville skrive :wub:

Og for det andre mener jeg at det er veldig dumt at man ser på en 6kgs hund som liten og søt. Da er den liksom ikke så farlig!? Mens verdens snilleste og roligste GD er liksom verdens farligste, selvom miniatyrhunden biter barn??

Ja det er fryktelig synd det er sånn. Men det er sånt man må jobbe med, øke kunnskapen og vise det at wow, den store muskuløse hunden der var snillere enn den lille miniatyren der for eks. (uten å prakke på små hunder :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er slike situasjoner det også passer med starttrening om du skjønner. :twisted:

Men det er bra du tenker over når, hvor og plass. Som sagt, jeg henviste bare til ditt innlegg siden det passet sånn siden du hadde nevnt en situasjon ejg ville skrive :)

Skjønte det :) Og er enig med det med starttrening. Eneste grunnen til at jeg prøvde det var fordi båndet hadde blitt igjen i bilen til hun som kjørte meg dit. Og det var liksom bedre enn å gå rundt å bære på henne. Nevnte det egentlig for å vise at det er mulig liksom. Men det har jo egentlig lite med temaet på tråden å gjøre merker jeg.

Ja det er fryktelig synd det er sånn. Men det er sånt man må jobbe med, øke kunnskapen og vise det at wow, den store muskuløse hunden der var snillere enn den lille miniatyren der for eks. (uten å prakke på små hunder :wub: )

Helt enig! Det er synd! Merker det veldig selv, for jeg var kun vant til store hunder. Og at jeg kjøpte en miniatyrhund, det aner jeg ikke hvorfor! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen til at jeg går turer i bånd, er at det ikke er mulig å slippe ham overalt.. han er ikke trygg og ha løs på fortauet, plutselig er han nok uti veien. Så det blir bånd på vei til steder der jeg kan slippe løs. Ellers går han jo i bånd når jeg ikke gidder gå til steder der jeg kan slippe ham, eller om jeg har lyst til å ta ham med på en tur i byen. Men er ikke noen bevisst tankegang fra min side, hadde det vært mulig hadde han jo løpt fritt hele tiden. Men slik er ikke verden tilrettelagt. Synes det er rart at gubben din mener at hunden bør gå i bånd to ganger om dagen altså, ser ikke helt poenget med det hvis man ikke trenger.

Helt enig med deg på ALT! Uansett om Blondie hadde vært trygg på biler (hun løper bort til de som kjører sakte fordi hun tror vi skal inni dem) så hadde jeg aldri hatt henne løs ved veien, bare fordi jeg tenker "tenk hvis". Jeg liker ofte å starte turen med å slippe henne løs så hun får løpt av seg litt energi, deretter går vi gjerne i bånd til en plass der jeg kan slippe henne løs. Jeg syns også det er mye enklere for da kan hun går å lukte og tisse der hun vil, uten at jeg må stoppe å følge etter hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En bønn fra eiere med hunder som har fått "fryktaggresjon hund-hund" å streve med av noen slags grunn - det er mange faktisk :

- Det hadde vært vidunderlig å kunne vært trygg på at i hvert fall båndtvangsreglene ble overholdt.

- Ikke vær så sikre på at "hunder ordner opp selv" i et hvert tilfelle. Regn med at i hvert fall 1/5 av ekvipasjene du møter ikke har noe annet ønske enn å kunne passere eller snu roligst mulig.

Hunder med et slikt problem MÅ også ut, mens det "jobbes med saken", og før det vurderes f.eks avliving/omplassering.

Det tas ansvar, sørges for oppkobling som er safe, unngår tider og steder med mange hunder osv.

Marerittet er den absolutt vennlige hunden som kommer tillitsfullt svinsende og ikke lar seg vise vekk eller stoppes hverken av en selv eller eier.

- Loven - §4 - krever at eieren har kontroll over hunden når den er løs, hele året - alltid - uansett.

Dersom din løse hund blir skadet av en hund som blir ført i bånd, fordi du likevel ikke greidde å hente den inn av noen slags grunn, har du ingen rettigheter, og du kan selv lett få en hund som "angriper først og spør etterpå" - av ren, skjær panikk.

Forøvrig- til temaet - men har ikke lest hele tråden:

Har selv levd med hund - hele hundeliv til endes - under omstendigheter der oppkobling var helt unødvendig. Vidunderlig både for eiere og hunder - det ultimate og helt ideelle hundehold; - selvfølgelig.

Man har ikke bikkja i bånd "bare fordi", vel?

Men vi lever "i verden" vanligvis, ikke sant, - og må forholde oss deretter. Det innebærer at man må akseptere oppkobling mer og mindre ettersom omstendighetene er til, men samtidig ta på seg den trenejobben det er, slik at det også er mulighet for til å la hunden gå løs, og/eller oppkoblet i langline, der vi mener det er safe, og kanskje det viktigste, at vi velger rase etter omstendighetene vi kan by på, i utgangspunktet, når vi nå en gang vil nyte "hundegledene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest idag tok jeg t-banen og hadde henne løs hele tiden, på perrongen (hmm det skrives vel litt annerledes??), inne på "toget" og hele veien hjem (på en gangsti).

Bare så du er klar over det er det i henhold til transportvedtektene til Ruter slik at dyr skal være i bånd, bur eller lignende..

I tillegg står dette: Hunder skal holdes i bånd og må ikke hindre fri passasje.

Det vil si at personellet på toget kan kaste deg av dersom de føler for det.. Det samme gjelder da også for vektere og billettkontrollører som jobber for Ruter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...