Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur i bånd...


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg kan fint gå 10 ganger om dagen med hunden min. Men det trenger jo ikke være med bånd? Og jeg ihvertfall NULL poeng i å ta å bære på båndet i 5 minutter til lille vofse har fått tisset. Da er det jo mye lettere å bare gå ut med en gang.

Ja, men det skjønner jeg. Et bånd veier jo kanskje en halvkilo, sant? Om det er stort og har litt krafig klype? Og det er jo tunge greier å drive og drasse med seg, klart du burde slippe det.. Særlig når bikkja bare skal ut og tisse..

Egentlig burde alle hunder få gå fritt som de vil hele året rundt syns jeg. For det er jo ikke noe poeng å ta og bære båndet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Fniser litt av ironien til 2ne. Den sorte damen her går i bånd hver dag hun og, jeg har ikke inngjerdet hage - og tisse/doturer foregår i bånd. Både før og etter jobb. Damen her foretrekker å gå litt før hun går på do, og jeg syns ikke det er så kult med gule flekker på hele gressplenen, jeg leier bare og huseier klipper gresset - så det blir liksom veldig synlig. :hmm: Jeg har ikke kontroll nok på galskapen til at hun kan gå løs der vi kan møte folk - da er hun i bånd. Drømmen er jo at jeg skal få stålkontroll på henne - men både hun og jeg er for fluehue til at hun noengang kommer til å få gå løs langs veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et bånd veier jo kanskje en halvkilo, sant? Om det er stort og har litt krafig klype? Og det er jo tunge greier å drive og drasse med seg, klart du burde slippe det.. Særlig når bikkja bare skal ut og tisse..

Egentlig burde alle hunder få gå fritt som de vil hele året rundt syns jeg. For det er jo ikke noe poeng å ta og bære båndet..

Selv om Stella stort sett går løs på småturene i nabolaget (bor nabo til parken) er alltid båndet med. Siden Stella er en veldig liten hund har jeg et veldig tynt bånd. Det er faktisk en 4m lang "kaninline", slik de har på hoppekonkurranser med kaniner. Det krølles sammen og passer lett inni en hånd. Kroken veier ikke stort, og hele greia synes ikke når jeg har det i lomma engang. Ikke store problemet altså. Og jeg må jo ha med poser, litt godbiter og nøkkelen uansett, så da er ikke båndet det som tar største plassen :twisted: . Da jeg hadde større hund hadde jeg et noe kraftigere bånd, men som likefullt kunne puttes i lomma på jakka, eller hektes rundt livet om sommeren når jeg ikke hadde jakke. Trenger ikke være et 3cm bredt lærbånd med 14 ringer, hekter og stor krok...er ikke elefanter vi går med heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om Stella stort sett går løs på småturene i nabolaget (bor nabo til parken) er alltid båndet med. Siden Stella er en veldig liten hund har jeg et veldig tynt bånd. Det er faktisk en 4m lang "kaninline", slik de har på hoppekonkurranser med kaniner. Det krølles sammen og passer lett inni en hånd. Kroken veier ikke stort, og hele greia synes ikke når jeg har det i lomma engang. Ikke store problemet altså. Og jeg må jo ha med poser, litt godbiter og nøkkelen uansett, så da er ikke båndet det som tar største plassen :twisted: . Da jeg hadde større hund hadde jeg et noe kraftigere bånd, men som likefullt kunne puttes i lomma på jakka, eller hektes rundt livet om sommeren når jeg ikke hadde jakke. Trenger ikke være et 3cm bredt lærbånd med 14 ringer, hekter og stor krok...er ikke elefanter vi går med heller :)

Det var sarkasme fra min side også. Uansett om Tinka er løs, oppi en sekk, under armen, eller i bånd. Så har jeg alltid båndet med meg, og som oftest lett tilgjengelig!

Oi, ser nå at sarkasmen var veldig lite tydelig. Men ihvertfall, jeg har alltid båndet med. Man vet jo aldri hva man møter på. Altså tenk hvis man plutselig skulle være vitne til en ulykke. F.eks. syklist som tryner skikkelig i skogen. Da er det veldig kjekt å kunne binde hunden i et tre mens man går og hjelper vedkommende.

Men jeg har som regel ikke båndet festet i hunden ellers, men nå har jeg jo et friareale, og golfbane (som vi snart kan gå på) rett i nærheten. Og de siste gangene vi har gått tur har vi kjørt helt fram til stien/veien. Men nå kom jeg nettopp fra en tur i butikken, og den ligger jo langs en vei, og det er jo mennesker som kommer ut og inn. Da kom båndet på med en gang vi nærmet oss, og også mens vi ventet utenfor butikken. Nå ble det også sånn at vi gikk i bånd store deler av veien hjem fordi jeg bar på poser og det kom et lass av t-banen, og et lass på vei til t-banen på gangveien jeg går på hjem.

Hmm.. kanskje jeg bruker mer bånd en jeg tenker over!?

Vel, uansett.. så syntes jeg ikke man trenger å gå med hunden I BÅND bare fordi. Men selvfølgelig forutsatt at hunden kan det, og det er vel da lurt å friske opp iblant, men kanskje ikke to ganger daglig er nødvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ Bambi: Helt enig med deg der. Det er i sånne situasjoner jeg har Tinka i bånd. Byen, folkemengder osv. Glemte bare å spesifisere at dette var på Røa, lite folk på perrongområdet og omtrent INGEN på t-banen. (det er liksom de siste tre stoppene av banen).

Og hun fotfulgte meg jo mer enn hun gjør når hun er i bånd nesten. Men hadde dette vært kl 4, eller en mer folkefull tid.. da hadde jeg uten TVIL hatt henne i bånd.

Ja, men det er slike situasjoner det også passer med starttrening om du skjønner. :twisted:

Men det er bra du tenker over når, hvor og plass. Som sagt, jeg henviste bare til ditt innlegg siden det passet sånn siden du hadde nevnt en situasjon ejg ville skrive :wub:

Og for det andre mener jeg at det er veldig dumt at man ser på en 6kgs hund som liten og søt. Da er den liksom ikke så farlig!? Mens verdens snilleste og roligste GD er liksom verdens farligste, selvom miniatyrhunden biter barn??

Ja det er fryktelig synd det er sånn. Men det er sånt man må jobbe med, øke kunnskapen og vise det at wow, den store muskuløse hunden der var snillere enn den lille miniatyren der for eks. (uten å prakke på små hunder :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er slike situasjoner det også passer med starttrening om du skjønner. :twisted:

Men det er bra du tenker over når, hvor og plass. Som sagt, jeg henviste bare til ditt innlegg siden det passet sånn siden du hadde nevnt en situasjon ejg ville skrive :)

Skjønte det :) Og er enig med det med starttrening. Eneste grunnen til at jeg prøvde det var fordi båndet hadde blitt igjen i bilen til hun som kjørte meg dit. Og det var liksom bedre enn å gå rundt å bære på henne. Nevnte det egentlig for å vise at det er mulig liksom. Men det har jo egentlig lite med temaet på tråden å gjøre merker jeg.

Ja det er fryktelig synd det er sånn. Men det er sånt man må jobbe med, øke kunnskapen og vise det at wow, den store muskuløse hunden der var snillere enn den lille miniatyren der for eks. (uten å prakke på små hunder :wub: )

Helt enig! Det er synd! Merker det veldig selv, for jeg var kun vant til store hunder. Og at jeg kjøpte en miniatyrhund, det aner jeg ikke hvorfor! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen til at jeg går turer i bånd, er at det ikke er mulig å slippe ham overalt.. han er ikke trygg og ha løs på fortauet, plutselig er han nok uti veien. Så det blir bånd på vei til steder der jeg kan slippe løs. Ellers går han jo i bånd når jeg ikke gidder gå til steder der jeg kan slippe ham, eller om jeg har lyst til å ta ham med på en tur i byen. Men er ikke noen bevisst tankegang fra min side, hadde det vært mulig hadde han jo løpt fritt hele tiden. Men slik er ikke verden tilrettelagt. Synes det er rart at gubben din mener at hunden bør gå i bånd to ganger om dagen altså, ser ikke helt poenget med det hvis man ikke trenger.

Helt enig med deg på ALT! Uansett om Blondie hadde vært trygg på biler (hun løper bort til de som kjører sakte fordi hun tror vi skal inni dem) så hadde jeg aldri hatt henne løs ved veien, bare fordi jeg tenker "tenk hvis". Jeg liker ofte å starte turen med å slippe henne løs så hun får løpt av seg litt energi, deretter går vi gjerne i bånd til en plass der jeg kan slippe henne løs. Jeg syns også det er mye enklere for da kan hun går å lukte og tisse der hun vil, uten at jeg må stoppe å følge etter hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

En bønn fra eiere med hunder som har fått "fryktaggresjon hund-hund" å streve med av noen slags grunn - det er mange faktisk :

- Det hadde vært vidunderlig å kunne vært trygg på at i hvert fall båndtvangsreglene ble overholdt.

- Ikke vær så sikre på at "hunder ordner opp selv" i et hvert tilfelle. Regn med at i hvert fall 1/5 av ekvipasjene du møter ikke har noe annet ønske enn å kunne passere eller snu roligst mulig.

Hunder med et slikt problem MÅ også ut, mens det "jobbes med saken", og før det vurderes f.eks avliving/omplassering.

Det tas ansvar, sørges for oppkobling som er safe, unngår tider og steder med mange hunder osv.

Marerittet er den absolutt vennlige hunden som kommer tillitsfullt svinsende og ikke lar seg vise vekk eller stoppes hverken av en selv eller eier.

- Loven - §4 - krever at eieren har kontroll over hunden når den er løs, hele året - alltid - uansett.

Dersom din løse hund blir skadet av en hund som blir ført i bånd, fordi du likevel ikke greidde å hente den inn av noen slags grunn, har du ingen rettigheter, og du kan selv lett få en hund som "angriper først og spør etterpå" - av ren, skjær panikk.

Forøvrig- til temaet - men har ikke lest hele tråden:

Har selv levd med hund - hele hundeliv til endes - under omstendigheter der oppkobling var helt unødvendig. Vidunderlig både for eiere og hunder - det ultimate og helt ideelle hundehold; - selvfølgelig.

Man har ikke bikkja i bånd "bare fordi", vel?

Men vi lever "i verden" vanligvis, ikke sant, - og må forholde oss deretter. Det innebærer at man må akseptere oppkobling mer og mindre ettersom omstendighetene er til, men samtidig ta på seg den trenejobben det er, slik at det også er mulighet for til å la hunden gå løs, og/eller oppkoblet i langline, der vi mener det er safe, og kanskje det viktigste, at vi velger rase etter omstendighetene vi kan by på, i utgangspunktet, når vi nå en gang vil nyte "hundegledene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Senest idag tok jeg t-banen og hadde henne løs hele tiden, på perrongen (hmm det skrives vel litt annerledes??), inne på "toget" og hele veien hjem (på en gangsti).

Bare så du er klar over det er det i henhold til transportvedtektene til Ruter slik at dyr skal være i bånd, bur eller lignende..

I tillegg står dette: Hunder skal holdes i bånd og må ikke hindre fri passasje.

Det vil si at personellet på toget kan kaste deg av dersom de føler for det.. Det samme gjelder da også for vektere og billettkontrollører som jobber for Ruter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...