Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulv bet ihjel jakthund


Sissi

Recommended Posts

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar
Men ulven drepte ikke for sulten, den drepte for og drepe. Syns det er stor forskjell på ulv som tar en sau eller to pga av matmangel og en ulv som går vill rundt seg i en saueflokk og bare dreper.

Den drepte fordi det var et annet hundedyr på sitt territorium.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel...

Jegere løper rundt å skyter på uskyldige dyr.

Ulven tok en uskyldig hund.

Ser ikke forskjell eg. Blir liksom likegyldig..

Og den dagen ulven tar en ikke- jakthund mener du det samme?

Forskjellen er at vi mennesker har ett litt mer personlig forhold til hundene våre kontra vårt forhold til ulven.

Jakt er en forvaltningsstrategi, jobby, matauk, kulturtradisjon og enten man liker det eller ei en viktig del av norsk kulturarv. For ulven var nok ikke hunden hverken hobby, tradisjon eller mat.

Men ved å ha ulv i norsk fauna må vi dessverre kalkulere inn tap av både hunder og andre husdyr. Det betyr ikke at det er greit at hunder dør. Jeg synes utrolig synd på hundeeieren, som ikke bare mistet en hund og god kamerat under lite trivelige forhold. Han ble også vitne til drapet på sin egen hund. Det er en forferdelig situasjon jeg er utrolig glad for at jeg slipper å være i selv.

jakthund eller ikke jakthund, det er aldri noe trivelig tap av hunder. Ulv er en komplikasjon svært få utenfor ulveterritorium virkelig fortstår seg på. Jeg har levd i ulveland. Ikke mye koselig når man ser spor etter at ulven har fotfulgt hunden din...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i ulvelandet og går tur i dette terrenget. Har møtt ulven noen ganger, men den snur så fort den ser oss og jeg skulle så gjærne ha knipset bilde av den:(

Men selvfølgelig har jeg hundene mine i bånd, frister ikke skjebnen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den dagen ulven tar en ikke- jakthund mener du det samme?

Forskjellen er at vi mennesker har ett litt mer personlig forhold til hundene våre kontra vårt forhold til ulven.

Jakt er en forvaltningsstrategi, jobby, matauk, kulturtradisjon og enten man liker det eller ei en viktig del av norsk kulturarv. For ulven var nok ikke hunden hverken hobby, tradisjon eller mat.

Men ved å ha ulv i norsk fauna må vi dessverre kalkulere inn tap av både hunder og andre husdyr. Det betyr ikke at det er greit at hunder dør. Jeg synes utrolig synd på hundeeieren, som ikke bare mistet en hund og god kamerat under lite trivelige forhold. Han ble også vitne til drapet på sin egen hund. Det er en forferdelig situasjon jeg er utrolig glad for at jeg slipper å være i selv.

jakthund eller ikke jakthund, det er aldri noe trivelig tap av hunder. Ulv er en komplikasjon svært få utenfor ulveterritorium virkelig fortstår seg på. Jeg har levd i ulveland. Ikke mye koselig når man ser spor etter at ulven har fotfulgt hunden din...

Nei mener ikke det blir helt det samme. Og selvfølgelig er det leit for eigeren at hunden døde.

Men synest det er to forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit happens, egentlig. Klart det er fælt, men går man der det er rovdyr kan det skje. Er jo ikke sikkert den tar mennesker forde.

Vi har en gaupe rundt hytta så vi tar jo våre forhåndsregler for å unngå at hundene blir tatt. Men det _kan_ jo skje! Man kan jo også bli tatt av elg når man går i skogen for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist, men ikke noe å gjøre noe med. Annet enn å passe bedre på hunden da.

Og den dagen ulven tar en ikke- jakthund mener du det samme?

Om min hund skulle ende opp i en ulvekjeft, så kan jeg love deg at jeg blir lei meg, men at jeg også tenker "shit happens, jeg skylder i vært fall ikke på ulven, det var jeg som var i dens område".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om man bor i områder der det er ulv kan man ikke gå tur med hunden sin løs? Kan man gå tur i det hele tatt?

For har man den løs i ulveområdet øker jo det faren for at hunden blir tatt. Blir som å ikke slippe bikkja på en vei for å unngå at den blir påkjørt...

Hmm, kanskje på tide vi lager ett ulvereservat som er fritt for både hunder og sauer? og mennesker?

Hva er forskjellen på en jakthund og en vanlig hund som blir tatt av ulv?

Og det er vel litt forskjell på ulv og gaupe i forhold til å ta hund?

Og hvilke forhåndsregler tar dere i forhold til gaupa? Spennende å høre for læringens del.

Jeg mistenker at jeg den dagen min fantastiske lille hund hadde blitt tatt av ulv hadde blitt den dagen jeg joinet anti- ulv siden. Uansett om jeg gikk i ulveterreng og var "skydlig" i at det skjedde selv. Men man kan jo ikke vite, kanskje hade jeg klart å tenke "kjipt, men sånt skjer", men jeg tror jeg hadde blitt mindre begeistret for ulv i ettertid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om man bor i områder der det er ulv kan man ikke gå tur med hunden sin løs? Kan man gå tur i det hele tatt?

For har man den løs i ulveområdet øker jo det faren for at hunden blir tatt. Blir som å ikke slippe bikkja på en vei for å unngå at den blir påkjørt...

Hmm, kanskje på tide vi lager ett ulvereservat som er fritt for både hunder og sauer? og mennesker?

Hva er forskjellen på en jakthund og en vanlig hund som blir tatt av ulv?

Og det er vel litt forskjell på ulv og gaupe i forhold til å ta hund?

Og hvilke forhåndsregler tar dere i forhold til gaupa? Spennende å høre for læringens del.

Jeg mistenker at jeg den dagen min fantastiske lille hund hadde blitt tatt av ulv hadde blitt den dagen jeg joinet anti- ulv siden. Uansett om jeg gikk i ulveterreng og var "skydlig" i at det skjedde selv. Men man kan jo ikke vite, kanskje hade jeg klart å tenke "kjipt, men sånt skjer", men jeg tror jeg hadde blitt mindre begeistret for ulv i ettertid

Ærlig talt. Hvor ofte tror du at dette skjer? Jeg mener, ser du det som sannsynlig at det snart er et par tusen ulver her i landet slik at ulvedrept hund faktisk blir et problem? Med den håndfullen ulver som holder til her så ser jeg ikke det som noen trussel mot hundebestanden med det første. Jepp, jeg risikerer gjerne hunden min for å ha ulv i landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Shilamon. Hvis jeg går tur med hunden min løs i skogen, så vil jeg nødig møte på en ulv, som "ikke synes det er greit at den møter på et fremmed hundedyr på sitt territorium". Og dersom hunden min skulle blitt angrepet av en ulv, så hadde jeg hatt NULL problemer med å skyte den (hvis jeg hadde hatt en rifle for hånd, vel og merke).

Skulle en ulv gjort et forsøk på å makulere min hund, så har jeg vondt for å tenke "shit happens", jeg altså. Det samme gjelder naturligvis også, hvis et annet av mine husdyr skulle blitt lemlestet/drept av ulv.

Men - nå lever jeg ikke i en landsdel hvor ulv er en del av faunaen, og jammen er jeg sjeleglad for det også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forhåndsregelen vi tar i forhold til gaupa er at vi er ute sammen med hundene. Vi lar de ikke forsvinne slik at vi ikke ser dem, hundene går ikke langt unna oss hvis de ikke skulle få teft av rådyr. Derfor er de også i bånd fra skumringen av når rådyrene kommer ut av skogen. Gaupa skyr mennesker, det pleier ulven å gjøre også.

Selvfølgelig ville jeg blitt fra meg om en av hundene mine skulle blitt tatt, jeg digger hundene mine. Men ville ikke ønsket gaupa utryddet uansett.

Når hunden er mange hundre meter fra deg har du ikke noe mulighet til å gjøre et forsøk på å skremme vekk heller.

Langt unna dere pleier hundene deres å gå når dere går tur da? Tror ikke mine går så langt unna meg som 30 meter engang... Også leser jeg dem hele tiden. Men det kan selvfølgelig slå feil og da er det min skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder går ikke løs i skogen, jeg gidder ikke servere ulvene frokost. Så for at hundene mine skal få oppleve litt fart på turen så jogger vi. Snuse kan de faktisk gjøre i bånd. Og vi har stor hage som hundene kan løpe i, så da får de dekket behovet sitt for å springe løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt. Hvor ofte tror du at dette skjer? Jeg mener, ser du det som sannsynlig at det snart er et par tusen ulver her i landet slik at ulvedrept hund faktisk blir et problem? Med den håndfullen ulver som holder til her så ser jeg ikke det som noen trussel mot hundebestanden med det første. Jepp, jeg risikerer gjerne hunden min for å ha ulv i landet.

Det blir nå tatt ett par hunder i året av ulv, så jeg vil si at det skjer ofte nok til at det ikke er særlig kult. Men at ulven er noen trussel mot hundebestanden har jeg aldri påstått, eller trodd.

At det noen gang blir ett par tusen ulv i Norge ser jeg på som svært lite sannsynlig, da må nordmenn bli litt mindre glad i norsk mat først...

Jeg er ikke motstander av ulv, men jeg blir mektig provosert når folk viser så liten medtanke for problemet som Akita gjorde over her. Norge har lite ulv, det er helt sant. Men så lenge ulven er der den er og vi har sau på utmarksbeite har man en komplikasjon som ikke er spesielt lett å komme over. Men det er vel egentlig en helt annen debatt, dette med ulv i Norge.

Hovedpoenget mitt var, og er, rett og slett at det er vannvittig dårlig å si "shit happens" bare fordi det var en jeger som mistet hunden sin. Argumentasjonen viser også manglende selvopplevelse med ulv. Jeg ble rett og slett provosert. Med tanke på hvor "stakkars" det er med alle andre hundene på dette forumet som halter pga en flis i poten, ett skrubbsår på kneet eller en bitteliten øyebetennelse, synes jeg det er latterlig at drap på en hund er greit fordi den tilhørte en jeger og var med på jakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, jeg skrev "shit happens" og jeg har ikke jakthunder. Eeeeh, de brukes nå ikke til jakt ihvertfall, bare til kos :aww:

Man velger selv hvordan man vil opptre i forhold til de farene man oppholder seg ved. Selv om jeg er livredd for å møte elg går jeg i skogen går jeg der likevel fordi jeg tror hundene vil klare å komme seg unna. Men jeg lar de ikke gå løse ved fryste vann når isen er usikker fordi jeg vil ikke at de skal ramle gjennom å lide en vond død om de skulle finne spor, og for at de ikke skal jage rådyr utpå av samme grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nå tatt ett par hunder i året av ulv, så jeg vil si at det skjer ofte nok til at det ikke er særlig kult. Men at ulven er noen trussel mot hundebestanden har jeg aldri påstått, eller trodd.

At det noen gang blir ett par tusen ulv i Norge ser jeg på som svært lite sannsynlig, da må nordmenn bli litt mindre glad i norsk mat først...

Jeg er ikke motstander av ulv, men jeg blir mektig provosert når folk viser så liten medtanke for problemet som Akita gjorde over her. Norge har lite ulv, det er helt sant. Men så lenge ulven er der den er og vi har sau på utmarksbeite har man en komplikasjon som ikke er spesielt lett å komme over. Men det er vel egentlig en helt annen debatt, dette med ulv i Norge.

Hovedpoenget mitt var, og er, rett og slett at det er vannvittig dårlig å si "shit happens" bare fordi det var en jeger som mistet hunden sin. Argumentasjonen viser også manglende selvopplevelse med ulv. Jeg ble rett og slett provosert. Med tanke på hvor "stakkars" det er med alle andre hundene på dette forumet som halter pga en flis i poten, ett skrubbsår på kneet eller en bitteliten øyebetennelse, synes jeg det er latterlig at drap på en hund er greit fordi den tilhørte en jeger og var med på jakt...

Om det er en jakthund eller en dvergpuddel kan jeg ikke se at skal utgjøre noen forskjell. En hund er en hund, og shit happens. Altså. Det hadde vært utrolig trist om min hund hadde blitt knertet av en ulv, men jeg hadde ikke hylt opp og lagt skylden på ulven av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt. Hvor ofte tror du at dette skjer? Jeg mener, ser du det som sannsynlig at det snart er et par tusen ulver her i landet slik at ulvedrept hund faktisk blir et problem? Med den håndfullen ulver som holder til her så ser jeg ikke det som noen trussel mot hundebestanden med det første. Jepp, jeg risikerer gjerne hunden min for å ha ulv i landet.

Det er nok av hunder som blir drept av ulver hvert år. Faktisk såpass mange at jeg ville ansett det som et problem, i 2005 ble eksempelvis hele 29 hunder knertet av ulv. Jeg kan bare tenke meg hva jeg hadde følt hadde min hund blitt revet i fillebiter, enten vi gikk på tur, jakt eller om hunden min sto utendørs i bånd.

Her er for øvrig et par interessante eksempler som poppet opp etter bare en kjapp googling:

Ulven drepte hunden Flekken.

Nok en hund drept av ulv.

Hunder drept/angrepet av ulv - en oversikt fra 1994-2004

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok av hunder som blir drept av ulver hvert år. Faktisk såpass mange at jeg ville ansett det som et problem, i 2005 ble eksempelvis hele 29 hunder knertet av ulv. Jeg kan bare tenke meg hva jeg hadde følt hadde min hund blitt revet i fillebiter, enten vi gikk på tur, jakt eller om hunden min sto utendørs i bånd.

Her er for øvrig et par interessante eksempler som poppet opp etter bare en kjapp googling:

Ulven drepte hunden Flekken.

Nok en hund drept av ulv.

Hunder drept/angrepet av ulv - en oversikt fra 1994-2004

29? Thats it? Og så syter man? Hvor mange hunder blir ikke påkjørt av biler f.eks? Hunden hører ikke hjemme i norsk natur, det er et husdyr, og er det en viss risiko når man slipper de løs i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nå tatt ett par hunder i året av ulv, så jeg vil si at det skjer ofte nok til at det ikke er særlig kult. Men at ulven er noen trussel mot hundebestanden har jeg aldri påstått, eller trodd.

Synes du ikke det er kult :aww: ? Jeg vet i alle fall hvor JEG står i denne saken, særlig når jeg ser bilder som disse (ikke for sarte sjeler!):

Elghund

Støver

Spetz

29? Thats it? Og så syter man? Hvor mange hunder blir ikke påkjørt av biler f.eks? Hunden hører ikke hjemme i norsk natur, det er et husdyr, og er det en viss risiko når man slipper de løs i naturen.

Høh... Synes du nesten 30 hunder i løpet av ett år, er lite? Jeg vet jeg ikke hadde villet være en av de tredve i hvert fall. Jeg vil ikke se min hund bli brutalt drept, jeg vil ikke at den skal forsvinne i skogen (og rett i et ulvegap), jeg vil ikke finne hunden min revet i stykker i en veigrøft - og jeg vil definitivt ikke at ungene mine skal finne liket av kompisen deres partert og blodig utenfor hjemmet vårt! Jeg vil at hunden min skal være trygg for rovdyr og jeg vil ikke gå rundt med nervene på høykant fordi jeg vet at det kan komme en ulv snikende å tygge på ett av mine familiemedlemmer. Jeg ser ikke hvorfor jeg skal finne meg i det. Og at hunder blir drept i trafikken, rettferdiggjør ikke for meg, at hunder skal bli drept av ulv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene som vanligvis tas av ulv er ikke hunder du har løs i din umiddelbare nærhet, det er jakthunder (eller andre hunder) som streifer alene, eller langt fra fører. Så det å ha hunden løs i ulveterreng er ikke farlig i seg selv, det er når hunden streifer fra deg og treffer ulven alene faren oppstår. Ulven, spesielt streifulv som er det vi stort sett treffer på her i Norge, vil ikke angripe en hund med fører, der hunden er i umiddelbar nærhet av fører. Ulven er sky, og har ingen grunn til å angripe mennesker, om ikke det er direkte forsvar.

Det er ulvens naturlige adferd å fjerne inntrengere på sitt territorium, som en annen hann (hund eller ulv er samme art, de gjør ikke forskjell) vil oppfattes som. Det er også naturlig adferd for en ulv å være "slagulv" og drepe alle sauer i en innhegning eller i en flokk, om den får mulighet. Dette er ikke fordi den gjør feil, eller har blitt gal, dette er naturlig adferd. Alle arter har denne adferden, også mennesket! Se bare på hva vi gjorde med mamuten, moaen osv. Det er den kunstige overfloden og muligheten til å nedlegge byttet så lett som ødelegger for rovdyrene, og gjør at de "går berserk". Naturlig ville de ikke fått denne tilgangen, og de ville aldri fått muligheten til å drepe nytt bytte så lett. Noen tilfeller skjer naturlig, og da skjer akkurat det samme, se f.eks på bjørn og laksevandring. Når bjørnen har stor tilgang til laksen spises kun rognen, og restene kastes.

Jeg synes det er fryktelig trist at rovdyrene blir bebreidet for å gjøre det de naturlig skal gjøre, og at de straffes for at vi mennesker gir dem unaturlige levevilkår. Det er vi som setter sauen som levende åte for rovdyra, til og med med bjelle på :aww: , og vi får derfor ta følgene selv.

Jeg har kaniner. Deres største fiende er skjærer (!). Skal jeg, som sauebønder, kreve å kunne inngjerde et jorde med netting (1m høyt kanskje?), slippe ut kaniner der, og så kreve erstatning for alle de kaninene som blir tatt av rovdyr, og kreve at skjærene utryddes fordi de er så fæle og dreper kaninene? Eller er det mitt ansvar som dyreeier å påse at kaninene er sikret mot rovdyr, og at de derfor ikke kan slippes ut på den måten? Det høres jo helt latterlig ut om jeg skulle kreve å kunne ha kaninene på et jorde på den måten, det sier jo seg selv at de ville blitt offer for rovdyr/rovfugl. Hvorfor er det da så "greit" at sauene skal kunne gå slik?

Dere som er så redde for at ulv skal ta hundene deres, kjører dere bil med hunden? Har dere hunden med langs trafikkert vei? Har dere den aldri løs et sted der den kan, om noe skjer, løpe ut i veien og bli påkjørt? Dere kan jo sammenlikne antallet hunder drept av trafikk og antallet hunder drept av ulv per år?

Eller kanskje jeg som har liten hund skal se på tallene over små hunder drept av hund kontra drept av ulv per år?

Hvor mange hunder drepes av hoggorm eller flått, eller veps?

Jada, jeg bor i Oslo. Men jeg hadde nok ikke følt det så anderledes om jeg bodde i f.eks finnskogen. Tatt litt andre forholdsregler, men ikke vært mer redd enn jeg er nå pga trafikken.

Jeg har ikke svaret på mye av det jeg spør om over her altså, spurte bare for å sette litt perspektiv.

Edit:

i 2005 ble eksempelvis hele 29 hunder knertet av ulv

Noen oversikt over hva slags hunder/hvilken sammenheng de ble drept? Var de jakthunder som drev/sporet langt fra fører eller var det hunder i umiddelbar nærhet av fører (dvs innen synsvidde)? For dette utgjør en stor forskjell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oversikt over hva slags hunder/hvilken sammenheng de ble drept? Var de jakthunder som drev/sporet langt fra fører eller var det hunder i umiddelbar nærhet av fører (dvs innen synsvidde)? For dette utgjør en stor forskjell!

Les linkene mine du, eller google it :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis folk holder hundene sine i bånd i skogen er sjangsen minimal for a ulven kommer og snapper opp hunden.Jeg ser ganske enkelt ikke problemet.De aller fleste hunder som blir drept av ulv er hunder som er på jakt,eller som kommer for langt unna eieren/har stukket av på eventyr...

Har aldri hørt om noen som har sagt "Der stod ulven,og den tok hunden rett for nesa mi" mulig det finnes,men jeg tviler på at det er normalen.

De aller fleste har funnet hunden drept/hørt lyd av drapet og finner den etterpå.Det tyder på at hundene ikke er under oppsyn,og da får eieren skylde seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste har funnet hunden drept/hørt lyd av drapet og finner den etterpå.Det tyder på at hundene ikke er under oppsyn,og da får eieren skylde seg selv...

Også de gangene hunden blir drept på egen eiendom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...