Gå til innhold
Hundesonen.no

Om doble statsborgerskap og opphold/studier i utlandet


Artemis

Recommended Posts

Labbis er streng med oss og vil ha egen tråd, slik at hun kan spørre og grave selv :banana::cheer::whistle:

Bakgrunn for diskusjonen:

Kan man ha to statsborgerskap/pass hvis man er over 18? Hvis man har norsk statsborgerskap, kan man da søke om statsborgerskap i et annet land(som tillater doble statsborgerskap) og likevel få beholde sitt norske? Eller mister man det norske hvis man får statsborgerskap et annet sted? *Fundere og lete på lovdata.no*

Dette er jeg litt nysgjerrig på også, dvs hva slags lover Norge har på det! Så fortell gjerne hva du finner ut av. Ellers må du nok sjekke med det aktuelle landet! Jeg har i dag både norsk og finsk statsborgerskap (og er over 18) og hvis mor husker riktig så var det Finland som tidligere var problemet (de endret heldigvis reglene før jeg måtte begynne å velge, så jeg slapp heldigvis å skuffe en av foreldrene mine:p), ikke Norge.

Var egentlig mest tenkt hypotetisk sett, og da med norsk og britisk statsborgerskap. Har i dag norsk statsborgerskap, og er over 18. Min far er norsk statsborger, mens min mor er britisk statsborger. Begge er bosatt i Norge(de er jo gift, så naturlig at de bor i samme land :jump: ).

Samme sak for min del - mor er finsk, far er norsk, gift og bor her. De var ikke gift da jeg ble født, men fikk finsk statsborgerskap pga mor. Festlige var at i finske passet mitt (det gamle, fikk nytt i sommer) stod det at jeg var født både i Oslo og Helsingfors!:) Får du forresten spørsmål om de er gift og bor sammen? Da jeg begynte på Høgskolen så forventet plutselig alle at de bodde i hvert sitt land.

Jeg har da valgt å beholde begge fordi det har vært lettest. Får jeg problemer i utlandet kan jeg i teorien ta kontakt med to ambassader og jeg fikk også nylig vite at om jeg velger å ta master i Storbritannia så vil jeg slippe lettere unna med tanke på skolepenger siden jeg kan søke som EU-borger. Nå er jeg registrert som norsk hos skolen her i London siden jeg tar et semester her av en bachelorgrad i Norge og må da betale 3 ganger mer i skolepenger enn de britiske studentene i min klasse. Skal innrømme at det er litt surt!:)

Jeg søker studier i Storbritannia nå, og søker på EU-borgerkvoten(eller hva man nå kaller det. "home fee") fordi min mor er EU-borger og jeg har bodd mer enn 3 år i et EØS-land. Så det finnes smutthull for meg som er barn av en britisk statsborger, selv om jeg ikke er det selv.

Alle bare antar at min mor er norsk statsborger siden hun er gift, snakker norsk og bor her :)

Kan studier i Storbritannia anbefales? :)

Så bra! Det er godt det løser seg! :)

Så langt stortrives jeg! Riktignok har jeg bare gått en uke på skolen, men det er veldig annerledes - mye friere, mer eksperimentering og mer fokus på det at man skal finne sin egen vei og bli en grafisk design på den måten. På min skole i Norge er det «nok» med å lære teknikker/programmer og regler for å bli gd. For min egen del så tror jeg det hadde vært bedre for meg å ta bacheloren min her i London og så heller ta et semester i Norge:p

Hva er det du søker på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink! :whistle: Er viktig å ha egne tråder også slik at man opprettholder forumet, og det blir lett å søke opp igjen informasjon.

Jeg vet om folk som har statsborgerskap i både Norge og England (Joshua French f.eks :banana: ), men jeg vet ikke hvordan det fungerer i praksis.

Også lurer jeg litt på, er det mye slit med å studere i utlandet? Av forberedelser og lignende tenker jeg på. Jeg tenker å søke meg inn på veterinærstudiene i Ungarn/England og har fått mye informasjon på mail, men jeg klarer ikke helt å komme frem til noe av alt sammen :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flink! :banana: Er viktig å ha egne tråder også slik at man opprettholder forumet, og det blir lett å søke opp igjen informasjon.

Jeg vet om folk som har statsborgerskap i både Norge og England (Joshua French f.eks :cheer: ), men jeg vet ikke hvordan det fungerer i praksis.

Haha. Det var faktisk Joshua French som fikk jeg til å lure :whistle: Men jeg tror muligens det er annerledes om du har det utenlandske statsborgerskapet først, og deretter skaffer deg et norskt(eller om du har begge og velger å beholde dem når du fyller 18). For meg ville det jo vært omvendt.

Fra statsborgerloven:

§ 23. Tap ved erverv av annet statsborgerskap

Den som erverver annet statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke, taper sitt norske statsborgerskap.

Barn under 18 år som automatisk erverver et annet statsborgerskap fordi en av foreldrene som har del i foreldreansvaret erverver et annet statsborgerskap, taper sitt norske statsborgerskap. Tapet inntrer likevel ikke dersom den andre av foreldrene er norsk statsborger, eller dersom barnet er gift eller registrert partner.

Her tolker jeg det som at jeg vil miste mitt norske(hjelp! :jump:) dersom jeg får innvilget et britisk.

Også lurer jeg litt på, er det mye slit med å studere i utlandet? Av forberedelser og lignende tenker jeg på. Jeg tenker ikke å søke meg inn på veterinærstudiene i Ungarn/England og har fått mye informasjon på mail, men jeg klarer ikke helt å komme frem til noe av alt sammen :)

Her må du forklare hva du mener labbis. Du tenker ikke på studere i utlandet, og derfor har du fått mye informasjon på mail? :)

Ja, jeg tror det det er hardt å studere i utlandet, men samtidig veldig gøy og lærerikt! Det er jo diverse søknadsprosesser du må gjennom først, men av forberedelser og slikt så tror ikke jeg at det er så mye verre enn å flytte til en annen by i Norge for å studere. Flere av veterinærene jeg har snakket med har anbefalt Ungarn. Det er mange som anbefaler Danmark og Tyskland også. Skolepenger for Storbritannia er veldig dyrt hvis du ikke har en EU-statsborger til mor eller far.

Fra ansa.no:

Finansiering

Veterinærutdanning i Storbritannia er veldig dyrt. Det er vanlig å betale mellom 11 000 £ og 20 000 £ per år avhengig av lærested og undervisningsår. Lånekassen gir støtte til utdanning ved offisielt godkjente læresteder for høyere utdanning i Storbritannia. Du kan få støtte til hele utdanningen eller deler av den norske utdanningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du forklare hva du mener labbis. Du tenker ikke på studere i utlandet, og derfor har du fått mye informasjon på mail? :banana:

Ja, jeg tror det det er hardt å studere i utlandet, men samtidig veldig gøy og lærerikt! Av de veterinærene jeg har snakket med er det f.eks. 4 stk som har studert i Ungarn, og jevnt over er de godt fornøyd. Flinke er de også. Det er mange som anbefaler Danmark og Tyskland også. Skolepenger for Storbritannia er veldig dyrt hvis du ikke har en EU-statsborger til mor eller far.

Fra ansa.no:

Finansiering

Veterinærutdanning i Storbritannia er veldig dyrt. Det er vanlig å betale mellom 11 000 £ og 20 000 £ per år avhengig av lærested og undervisningsår. Lånekassen gir støtte til utdanning ved offisielt godkjente læresteder for høyere utdanning i Storbritannia. Du kan få støtte til hele utdanningen eller deler av den norske utdanningen.

Wops, skrivefeil. Jeg mener at jeg vil studere i utlandet! Men ingen av foreldrene mine har EU-statsborgerskap, så jeg satser vel egentlig på Ungarn, selv om England frister mest.

Jeg tror helt klart det er verdt alt slitet, men bør jeg begynne allerede nå å finne ut hvordan det fungerer (svaret er vel ja)? I utlandet har de vel egne opptaksprøver, hvordan disse fungerer, når studiene begynner, pris, støtte fra lånekassen osv.... Om du vet om noen fine sider angående dette skriv dem ned :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wops, skrivefeil. Jeg mener at jeg vil studere i utlandet! Men ingen av foreldrene mine har EU-statsborgerskap, så jeg satser vel egentlig på Ungarn, selv om England frister mest.

Jeg tror helt klart det er verdt alt slitet, men bør jeg begynne allerede nå å finne ut hvordan det fungerer (svaret er vel ja)? I utlandet har de vel egne opptaksprøver, hvordan disse fungerer, når studiene begynner, pris, støtte fra lånekassen osv.... Om du vet om noen fine sider angående dette skriv dem ned :whistle:

Veterinærstudier som foregår på engelsk og hvor inntaket er basert på opptakprøve finnes i hvert fall i Ungarn, Slovakia, Polen og Tjekkia. Opptakprøvene pleier å foregå på Bjerknes i Oslo, muntlig eller skriftlig. Pleier vel å finne sted om våren/sommeren, og da tror jeg man søker 3 uker på forhånd. Men ja, lurt å begynne nå med å finne ut av ting! Jeg har funnet mye på ansa.no.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette har noe med diskusjonen å gjøre, sånn egentlig, men eksen hadde dobbelt statsborgerskap fordi faren hadde det (farfar var belgisk, farmor norsk, faren var født i Norge, men bodde de 4 første årene i Belgia, mens eksen har bare bodd i Norge). Man fikk det automatisk den gangen, og da han ble innkalt til det belgiske millitæret, så frasa han seg belgisk statsborgerskap.

Jeg er ikke helt sikker på når de reglene ble forandret, men så vidt jeg veit hadde ikke brødrene hans (de er født i hhv 1973, 1976 og 1979) doble statsborgerskap, så man kunne antageligvis velge en gang mellom 1973 og 1976 (jeg gidder ikke å google det, det er ikke så interessant for min del :whistle: ). Så var det vel enda en regelforandring etter det igjen, at man automatisk fikk "bare" norsk statsborgerskap om man var født i Norge. Jeg er ikke sikker på om man kan få doble statsborgerskap pr i dag, de som har det har evt hatt det før regelforandringene (det er over 15 år siden jeg satte meg halvveis inn i dette, så ta høyde for faktafeil, liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar enda noen spørsmål inn i tråden, jeg. Er det mulig å ta f.eks først to år i Norge, og deretter dra til utlandet? Eller omvendt?

Norge og så utlandet er jeg ikke sikker på, men det er ganske mange som gjør omvendt. En jeg kjenner studerte i Slovakia og søkte om plass på NVH da det ble ledige plasser der, og flyttet over etter nesten to år i Slovakia. Da hoppet h*n et år ned. En annen jeg kjenner fikk tilbud om plass i Norge(h*n søkte) etter å ha vært i Ungarn en stund, men endte med å tanke nei fordi h*n trivdes så godt der nede. NVH utlyser ledige plasser innimellom som utenlandsstudenter kan søke om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...