Om doble statsborgerskap og opphold/studier i utlandet

[Artemis]

Labbis er streng med oss og vil ha egen tråd, slik at hun kan spørre og grave selv

Bakgrunn for diskusjonen:

Kan man ha to statsborgerskap/pass hvis man er over 18? Hvis man har norsk statsborgerskap, kan man da søke om statsborgerskap i et annet land(som tillater doble statsborgerskap) og likevel få beholde sitt norske? Eller mister man det norske hvis man får statsborgerskap et annet sted? *Fundere og lete på lovdata.no*

Dette er jeg litt nysgjerrig på også, dvs hva slags lover Norge har på det! Så fortell gjerne hva du finner ut av. Ellers må du nok sjekke med det aktuelle landet! Jeg har i dag både norsk og finsk statsborgerskap (og er over 18) og hvis mor husker riktig så var det Finland som tidligere var problemet (de endret heldigvis reglene før jeg måtte begynne å velge, så jeg slapp heldigvis å skuffe en av foreldrene mine:p), ikke Norge.

Var egentlig mest tenkt hypotetisk sett, og da med norsk og britisk statsborgerskap. Har i dag norsk statsborgerskap, og er over 18. Min far er norsk statsborger, mens min mor er britisk statsborger. Begge er bosatt i Norge(de er jo gift, så naturlig at de bor i samme land ).

Samme sak for min del - mor er finsk, far er norsk, gift og bor her. De var ikke gift da jeg ble født, men fikk finsk statsborgerskap pga mor. Festlige var at i finske passet mitt (det gamle, fikk nytt i sommer) stod det at jeg var født både i Oslo og Helsingfors! Får du forresten spørsmål om de er gift og bor sammen? Da jeg begynte på Høgskolen så forventet plutselig alle at de bodde i hvert sitt land.

Jeg har da valgt å beholde begge fordi det har vært lettest. Får jeg problemer i utlandet kan jeg i teorien ta kontakt med to ambassader og jeg fikk også nylig vite at om jeg velger å ta master i Storbritannia så vil jeg slippe lettere unna med tanke på skolepenger siden jeg kan søke som EU-borger. Nå er jeg registrert som norsk hos skolen her i London siden jeg tar et semester her av en bachelorgrad i Norge og må da betale 3 ganger mer i skolepenger enn de britiske studentene i min klasse. Skal innrømme at det er litt surt!

Jeg søker studier i Storbritannia nå, og søker på EU-borgerkvoten(eller hva man nå kaller det. "home fee") fordi min mor er EU-borger og jeg har bodd mer enn 3 år i et EØS-land. Så det finnes smutthull for meg som er barn av en britisk statsborger, selv om jeg ikke er det selv.

Alle bare antar at min mor er norsk statsborger siden hun er gift, snakker norsk og bor her

Kan studier i Storbritannia anbefales?

Så bra! Det er godt det løser seg!

Så langt stortrives jeg! Riktignok har jeg bare gått en uke på skolen, men det er veldig annerledes - mye friere, mer eksperimentering og mer fokus på det at man skal finne sin egen vei og bli en grafisk design på den måten. På min skole i Norge er det «nok» med å lære teknikker/programmer og regler for å bli gd. For min egen del så tror jeg det hadde vært bedre for meg å ta bacheloren min her i London og så heller ta et semester i Norge:p

Hva er det du søker på?

[Benedicte]

Flink! Er viktig å ha egne tråder også slik at man opprettholder forumet, og det blir lett å søke opp igjen informasjon.

Jeg vet om folk som har statsborgerskap i både Norge og England (Joshua French f.eks ), men jeg vet ikke hvordan det fungerer i praksis.

Også lurer jeg litt på, er det mye slit med å studere i utlandet? Av forberedelser og lignende tenker jeg på. Jeg tenker å søke meg inn på veterinærstudiene i Ungarn/England og har fått mye informasjon på mail, men jeg klarer ikke helt å komme frem til noe av alt sammen

[Artemis]

Flink! Er viktig å ha egne tråder også slik at man opprettholder forumet, og det blir lett å søke opp igjen informasjon.

Jeg vet om folk som har statsborgerskap i både Norge og England (Joshua French f.eks ), men jeg vet ikke hvordan det fungerer i praksis.

Haha. Det var faktisk Joshua French som fikk jeg til å lure Men jeg tror muligens det er annerledes om du har det utenlandske statsborgerskapet først, og deretter skaffer deg et norskt(eller om du har begge og velger å beholde dem når du fyller 18). For meg ville det jo vært omvendt.

Fra statsborgerloven:

§ 23. Tap ved erverv av annet statsborgerskap

Den som erverver annet statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke, taper sitt norske statsborgerskap.

Barn under 18 år som automatisk erverver et annet statsborgerskap fordi en av foreldrene som har del i foreldreansvaret erverver et annet statsborgerskap, taper sitt norske statsborgerskap. Tapet inntrer likevel ikke dersom den andre av foreldrene er norsk statsborger, eller dersom barnet er gift eller registrert partner.

Her tolker jeg det som at jeg vil miste mitt norske(hjelp! ) dersom jeg får innvilget et britisk.

Også lurer jeg litt på, er det mye slit med å studere i utlandet? Av forberedelser og lignende tenker jeg på. Jeg tenker ikke å søke meg inn på veterinærstudiene i Ungarn/England og har fått mye informasjon på mail, men jeg klarer ikke helt å komme frem til noe av alt sammen

Her må du forklare hva du mener labbis. Du tenker ikke på studere i utlandet, og derfor har du fått mye informasjon på mail?

Ja, jeg tror det det er hardt å studere i utlandet, men samtidig veldig gøy og lærerikt! Det er jo diverse søknadsprosesser du må gjennom først, men av forberedelser og slikt så tror ikke jeg at det er så mye verre enn å flytte til en annen by i Norge for å studere. Flere av veterinærene jeg har snakket med har anbefalt Ungarn. Det er mange som anbefaler Danmark og Tyskland også. Skolepenger for Storbritannia er veldig dyrt hvis du ikke har en EU-statsborger til mor eller far.

Fra ansa.no:

Finansiering

Veterinærutdanning i Storbritannia er veldig dyrt. Det er vanlig å betale mellom 11 000 £ og 20 000 £ per år avhengig av lærested og undervisningsår. Lånekassen gir støtte til utdanning ved offisielt godkjente læresteder for høyere utdanning i Storbritannia. Du kan få støtte til hele utdanningen eller deler av den norske utdanningen.

[Benedicte]

Her må du forklare hva du mener labbis. Du tenker ikke på studere i utlandet, og derfor har du fått mye informasjon på mail?

Ja, jeg tror det det er hardt å studere i utlandet, men samtidig veldig gøy og lærerikt! Av de veterinærene jeg har snakket med er det f.eks. 4 stk som har studert i Ungarn, og jevnt over er de godt fornøyd. Flinke er de også. Det er mange som anbefaler Danmark og Tyskland også. Skolepenger for Storbritannia er veldig dyrt hvis du ikke har en EU-statsborger til mor eller far.

Fra ansa.no:

Finansiering

Veterinærutdanning i Storbritannia er veldig dyrt. Det er vanlig å betale mellom 11 000 £ og 20 000 £ per år avhengig av lærested og undervisningsår. Lånekassen gir støtte til utdanning ved offisielt godkjente læresteder for høyere utdanning i Storbritannia. Du kan få støtte til hele utdanningen eller deler av den norske utdanningen.

Wops, skrivefeil. Jeg mener at jeg vil studere i utlandet! Men ingen av foreldrene mine har EU-statsborgerskap, så jeg satser vel egentlig på Ungarn, selv om England frister mest.

Jeg tror helt klart det er verdt alt slitet, men bør jeg begynne allerede nå å finne ut hvordan det fungerer (svaret er vel ja)? I utlandet har de vel egne opptaksprøver, hvordan disse fungerer, når studiene begynner, pris, støtte fra lånekassen osv.... Om du vet om noen fine sider angående dette skriv dem ned

[Artemis]

Wops, skrivefeil. Jeg mener at jeg vil studere i utlandet! Men ingen av foreldrene mine har EU-statsborgerskap, så jeg satser vel egentlig på Ungarn, selv om England frister mest.

Jeg tror helt klart det er verdt alt slitet, men bør jeg begynne allerede nå å finne ut hvordan det fungerer (svaret er vel ja)? I utlandet har de vel egne opptaksprøver, hvordan disse fungerer, når studiene begynner, pris, støtte fra lånekassen osv.... Om du vet om noen fine sider angående dette skriv dem ned

Veterinærstudier som foregår på engelsk og hvor inntaket er basert på opptakprøve finnes i hvert fall i Ungarn, Slovakia, Polen og Tjekkia. Opptakprøvene pleier å foregå på Bjerknes i Oslo, muntlig eller skriftlig. Pleier vel å finne sted om våren/sommeren, og da tror jeg man søker 3 uker på forhånd. Men ja, lurt å begynne nå med å finne ut av ting! Jeg har funnet mye på ansa.no.

[Benedicte]

Okei, takk takk

[Guest 2ne]

Vet ikke om dette har noe med diskusjonen å gjøre, sånn egentlig, men eksen hadde dobbelt statsborgerskap fordi faren hadde det (farfar var belgisk, farmor norsk, faren var født i Norge, men bodde de 4 første årene i Belgia, mens eksen har bare bodd i Norge). Man fikk det automatisk den gangen, og da han ble innkalt til det belgiske millitæret, så frasa han seg belgisk statsborgerskap.

Jeg er ikke helt sikker på når de reglene ble forandret, men så vidt jeg veit hadde ikke brødrene hans (de er født i hhv 1973, 1976 og 1979) doble statsborgerskap, så man kunne antageligvis velge en gang mellom 1973 og 1976 (jeg gidder ikke å google det, det er ikke så interessant for min del ). Så var det vel enda en regelforandring etter det igjen, at man automatisk fikk "bare" norsk statsborgerskap om man var født i Norge. Jeg er ikke sikker på om man kan få doble statsborgerskap pr i dag, de som har det har evt hatt det før regelforandringene (det er over 15 år siden jeg satte meg halvveis inn i dette, så ta høyde for faktafeil, liksom).

[Benedicte]

Tar enda noen spørsmål inn i tråden, jeg. Er det mulig å ta f.eks først to år i Norge, og deretter dra til utlandet? Eller omvendt?

[Artemis]

Tar enda noen spørsmål inn i tråden, jeg. Er det mulig å ta f.eks først to år i Norge, og deretter dra til utlandet? Eller omvendt?

Norge og så utlandet er jeg ikke sikker på, men det er ganske mange som gjør omvendt. En jeg kjenner studerte i Slovakia og søkte om plass på NVH da det ble ledige plasser der, og flyttet over etter nesten to år i Slovakia. Da hoppet h*n et år ned. En annen jeg kjenner fikk tilbud om plass i Norge(h*n søkte) etter å ha vært i Ungarn en stund, men endte med å tanke nei fordi h*n trivdes så godt der nede. NVH utlyser ledige plasser innimellom som utenlandsstudenter kan søke om.