Gå til innhold
Hundesonen.no

få hundene til å slutte å bjeffe når de er alene hjemme


softis

Recommended Posts

siden søndag har jeg hatt en wheaten terrier her på prøve om jeg kunne ha han. hun som eide han ble tvunget til å omplassere han fordi han hadde "prøvd å bite" ungen til naboen (han er bare ett år, og det var helt klart valpebiting).

det har gått mye bedre forventet med han og vanilla, intill jeg skulle prøve å ha dem alene hjemme. De bjeffet nesten hele tiden, og vi bor i rekkehus der naboen jobber natta. Mamma er heller ikke heelt med på at vi skal ha han enda, fordi hun er redd for at det blir mere jobb på henne, noe jeg ikke tror det vil bli.

Det jeg egentlig vil frem til er et desperat forsøk på å få tips om en eller annen løsning innen i morgen, for ellers blir han sendt til charlottes omplassering.

så finnes det noen som har tips til meg om hva jeg kan gjøre, eller noen løsninger som jeg ikke har tenkt på? en kjapp måte for å lære dem til å ikke bjeffe alene hjemme, eller noen som vet om noen som kan passe hund på dagtid rundt hamar? Eller rett og slett en smart måte for å overtale mamma til å kjøre dem til pappa hver dag før jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes nesten ut som en tispe jeg hadde før. Hadde den gamle hunden min (som nå er borte) og ei tispe på 1 år, og hver gang vi gikk ut av leiligheten begynte hu å bjeffe. Det virker litt som om han ikke liker at du går ifra han og når han begynner å bjeffe så skaper det kjedereaksjon, så den andre også begynner å bjeffe.. Det som er at når du får inn en fremmed hund (selv om den er vant til å være alene) så må du lære den det på nytt fordi det er nye og fremmede omgivelser.

Prøv å gå ut av døren og så inn igjen, gi begge ros og godt. Etter å ha gjort dette noen dager så øker du lengden på hvor lenge du er utenfor døren og de er alene inne.. Etterhvert kan du være borte flere timer.

Hunder har ikke tidsbegrep, så er ingen forskjell for dem om du er borte 10 min eller 8 timer. Men de er vanedyr, så når de blir vandt til at du går ut av huset så burde det gå ganske greit :whistle:

Er hvertfall verdt å prøve. Dette har funket på den jeg har nå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

at det må læres inn på nytt når de skifter hjem har jeg faktisk ikke tenkt på, så tusen takk for tipset!

hadde jeg fått det garantert at jeg hadde klart det i løpet av ferien til de må være alene igjen, så hadde det vært enkelt, men problemet er at jeg må bestemme meg innen i morgen :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
:whistle: han ligger allerede ute på nettsidene til charlottes omplassering, så er ikke sikkert det er mulig at jeg kan få mere tid, desverre

se på datoen på når han ble lagt ut. HVis du har den jeg tror så har dem ikke tatt den ned fra nette enda for der står det at hunden ble lagt ut 20.09.2009 og da kan du sikkert få forlenget prøvetiden hvis du forhører deg litt. Det er da forsøket verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...