Gå til innhold
Hundesonen.no

Pernille og Dilko


PernilleH

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny på forumet her, har lest masse en stund, men ikke skrevet så mye.

Jeg er en 20 år gammel jente som akkurat har kjøpt hus i Stokke i Vestfold(Melsomvik-ish) sammen med kjæresten min. Vi har lenge snakket om å skaffe oss hund, og dagen vi fikk innvilget lånet så ringte vi til en buhundoppdretter - Sverre Ims i Våle og spurte om vi kunne få komme å kikke. Da var valpene to uker gamle. Etter en del samtaler og flere besøk valgte han ut en nydelig nesten helt sort hannvalp til oss.<3

Vaalebjønns NS Dielku - "Dilko" (født 1.juni 09) kom til oss da han var 7,5 uker gammel. Mor er Med Hjærtas Selma og far er Vaalebjønns IB Balder (for de som bryr seg om sånt :)) Har ikke angra ett sekund etter vi henta han. Han er en ramp uten sidestykke, men også kjempesjarmerende og lærevillig. Planen er etterhvert å få han godkjent som ettersøkshund, og han har blitt ganske rå på blodspor allerede :) Jeg har også lyst til å trene lydighet med han, og kanskje prøve oss på en konkurranse eller to, men vi får se..

Dilko.png

2,5 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...