Gå til innhold
Hundesonen.no

Liker å løpe etter bil


Monaa

Recommended Posts

Hei.

Hunden min, Nala, har et lite problem. Hun elsker å løpe etter biler. Noe som kan bli utrolig farlig.

Seinest 3 dager siden kom hun seg løs og løp først vedsiden av bilen, og når den stoppet stilte hun seg foran og bjeffet. Hjalpt ikke å rope på henne eller noe. Hun var i sin egen verden lixom :S

Også når vi går på tur, drar hun veldig i båndet når det kommer biler forbi.

Noe måte å lære av henne dette?

Har prøvd å få henne til å fokusere på andre ting, prøvd å ignorere osv. Men ingen ting hjelper =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som det er en del hunder som har denne gjetingen på biler.. Jeg har slitt VELDIG med det fra vofsen var valp, og prøvd forskjellige ting.. Det har blitt veldig mye bedre, mye mindre stress. Men han kan fortsatt gjøre utfall mot biler en gang i blant (og syklister og joggere).

Det jeg endte opp med å gjøre, og som har funket er å hver gang han begynner å stresse/trekke i båndet/bjeffe på biler/gjøre utfall er å stoppe opp og stå i ro til han har roet seg HELT ned (har vanlig pust og ikke peser). Da belønner jeg og går videre. Før han har roet seg ignorer jeg han. Jeg var veldig konsekvent på dette da jeg startet med det, og det er det som har funket best. De første gangene tok det selvfølgelig en evighet før han roet seg (jeg har jo en terrier), men det tok raskt kortere og kortere tid. Og nå er det så og si helt bra. Biler kan godt kjøre forbi uten han bryr seg.

Men det er jo ikke sikkert dette funker på din hund.. Det finnes flere ting man kan prøve, så man må vel bare finne ut hva som passer for seg. Feks er det denne. Vi prøvde ut det først, men det funket ikke noe særlig for oss, måtte liksom begynne på nytt hver eneste gang, og jeg syntes nesten det ble verre en stund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Geir Maring anbefalte oss når vi var på et foredrag med han, var å ta med oss campingstol, kaffe og en avis eller to, og sette oss ved en trafikkert vei. Rett og slett lese avisa og kose seg m kaffe og ignorere bikkja fullstendig. Tl slutt vil den bli så sliten av å gjete biler at det stuper av trøtthet, og da kan man belønne!

Har ikke prøvd metoden da Lucas ga seg av seg sjøl, men har hørt om flere som har prøvd dem med hell.

Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min gjetet trikken, hun. Eller det som vel heter Østeråsbanen, nå. Dessuten gjetet hun hestene fra Øvrevoll som hadde sin ridesti rett forbi blokka vår. Jeg hadde ikke bedre vett enn at jeg pælma nøkleknippet mitt i skinka på henne et par ganger i det hun stakk. Dermed sluttet hun med denslags. Hestene fra Øvrevoll ordnet opp selv etter en liten møljehilsing på min lille prinsesse. Neste gang jeg møtte dem, lot hunden som hun ikke så hestene, mens den ene jockyen spurte: "How is your dog?" Jeg tror hunden hadde litt flaks som prøvde seg på hester med dyktige ryttere. Den hunden gikk forresten løs i hele sitt tolvårige liv.

Nå kan jeg ikke lenger anbefale mine metoder fra tidenes morgen, men heller ikke denne metningsmetoden de anbefaler lenger opp. Innen bikkja blir lei, er den sannsynligvis dau. Jeg går for en absolutt innkalling og stoppkommando, jeg. Det vil si trening, trening og atter trening. Her har vi en rimelig absoøutt innkalling, slik at hundene kan være løse selvom "teite" ting dukker opp. Fibi sladrer også. Det vil si at hun kommer av seg selv når det er noe frammi der hun kan komme til å ha utfall mot, hvis det kommer for nær.

EDIT: Trening av utfall i bånd, blir jo en annen greie enn trening av løs hund i frislepp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...