Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min er redd for ball!


HeraHiromi

Recommended Posts

Skrevet

Mannen min trikste med fotballen ute på plenen mens han luftet Hera (sikkert ikke lurt?) Nå er hun livredd den! Har prøvd med godbiter, men dem vil hun ikke ha når hun ser ballen. Huff. Blir helt dårlig :cry:

Har lagt ballen i et hjørne i stuen for at hun skal venne seg til at den bare er der. Er det noen som har gode råd? Nå er jeg livredd for at hun skal være ballredd for alltid. Kjenner at det er litt sånn berg og dalbane følelser ute og går når man har valp :wub:

Skrevet

*fnis* ikke få panikk!

Hva om du setter deg på gulvet og bare triller litt forsiktig med ballen, så kanskje hun blir nysgjerrig og kommer bort for å snuse litt. Hun er jo så lita enda, og ballen så stor, så dette er nok noe som går seg til, det er jeg ganske sikker på.

Skrevet

La ballen bare ligge der og ikke tenk på det. Det beste er ofte å ikke gjøre noen big deal ut av det og så går det over.

Skrevet
*fnis* ikke få panikk!

Hva om du setter deg på gulvet og bare triller litt forsiktig med ballen, så kanskje hun blir nysgjerrig og kommer bort for å snuse litt. Hun er jo så lita enda, og ballen så stor, så dette er nok noe som går seg til, det er jeg ganske sikker på.

Huff, ja håper det. Har prøvd litt forskjellig, men er bare redd for å skremme henne enda mer :cry:

Ballen ligger i et hjørne her nå. Tror hun har glemt at den er der. Vi må få henne trygg på ball. Det er jo så mange unger med ball overalt. Hun virker ¨så trygg på så mye annet rart. Men en ball er jo litt snodig da :wub:

Skrevet

Oppfør deg normalt og la henne finne ut av det på egenhånd :wub: Det viktigste er at du ikke duller og diller, det kan fort gjøre ting verre.

Skrevet
La ballen bare ligge der og ikke tenk på det. Det beste er ofte å ikke gjøre noen big deal ut av det og så går det over.

Oppfør deg normalt og la henne finne ut av det på egenhånd :cry: Det viktigste er at du ikke duller og diller, det kan fort gjøre ting verre.

Takk. Trengte å høre det..... roer meg litt nå. Når den ligger her inn og ingen rører den i begynnelsen så må hun jo venne seg til å se den ivertfall. Herremin...alt man blir bekymret for! :wub: Hun er jo bare bebissen.

Skrevet

Det går seg til, skal du se:) Et tips kan være å venne henne til små sprettballer og tennisballer sånn at hun skjønner litt av hvordan baller oppfører seg! Men det er vel sånn med dette som med alt annet, fokuserer du for mye på det risikerer du at hun enten blir redd, eller blir helt gal etter baller...

Skrevet
Det går seg til, skal du se:) Et tips kan være å venne henne til små sprettballer og tennisballer sånn at hun skjønner litt av hvordan baller oppfører seg! Men det er vel sånn med dette som med alt annet, fokuserer du for mye på det risikerer du at hun enten blir redd, eller blir helt gal etter baller...

Ja, det var ikke så dumt :wub:

Hun er en type hund som jeg ikke kommer til å leke for mye ball med siden jeg vil unngå stress :cry: Men det kan jo være greit at de ikke er farlige heller. hehe

Skrevet

Da var den ballskrekken over :hmm: Plutselig så ble hun helt gal på ballen. Hadde ikke gjort noe for at hun skulle venne seg til den, men den lå plutselig på plenen. Hun sprang rundt den og bjeffet. Ganske komisk. Lille hvite ulldotten i reserfart rundt og rundt :| Nå hopper hun på den og "angriper" den. Så da er det bare å venne henne til å være i ro rundt baller :)

Guest Dratini
Skrevet

Hva med å få den ball-energien over på trening? Må da være topp å ha en hund som er motivert på en leke når man skal trene?

Hannen vår "klikka" fullstendig på en vanlig fotball: "den er min - min - MIN!!" Så da vi skulle på sporkurs var det bare en ting å gjøre. Vi festet ett tau i ballen (den var da punktert av tennene hans), og sporlegger lekte med "ballen" og hunden for så å gå avgårde med leken. Upraktisk med en stor ball i forhold til en kong i begynnelsen, men det funket for denne hunden.

Skrevet
Hva med å få den ball-energien over på trening? Må da være topp å ha en hund som er motivert på en leke når man skal trene?

Hannen vår "klikka" fullstendig på en vanlig fotball: "den er min - min - MIN!" Så da vi skulle på sporkurs var det bare en ting å gjøre. Vi festet ett tau i ballen (den var da punktert av tennene hans), og sporlegger lekte med "ballen" og hunden for så å gå avgårde med leken. Upraktisk med en stor ball i forhold til en kong i begynnelsen, men det funket for denne hunden.

Nei, det blir nok ikke aktuelt :) Vi har små barn, og sønnen min er en ivrig fotballspiller. Så her blir det på å trene på å være i ro rundt baller :) Dessuten er hun en rase som kan komme for høyt opp i stress med for mye ball :D

Hun er ikke vanskelig å motivere på noen måte. Hun elsker godbiter og draleker er også toppen :hmm:

Men jeg ser hva du mener. Hun hadde nok elsket ball som bellønning :|

Guest Dratini
Skrevet
Nei, det blir nok ikke aktuelt :) Vi har små barn, og sønnen min er en ivrig fotballspiller. Så her blir det på å trene på å være i ro rundt baller :) Dessuten er hun en rase som kan komme for høyt opp i stress med for mye ball :hmm:

Hun er ikke vanskelig å motivere på noen måte. Hun elsker godbiter og draleker er også toppen :|

Men jeg ser hva du mener. Hun hadde nok elsket ball som bellønning :)

Jeg har også en sønn som sparker fotball, og her har vi 3 "ballfanatiske" hunder. Har aldri vært noe problem her iallefall. Det er vi som styrer om hundene får ballen, og når junior sparker ball så er den hans ball. Hundene har sin egen og det er som sakt vi på 2 ben som bestemmer om hundene får holde på med den.

Og jeg skjønner ikke helt det med at HG kommer høyt i stress pga for mye ball (i forhold til en hoffe) :D

Skrevet
Jeg har også en sønn som sparker fotball, og her har vi 3 "ballfanatiske" hunder. Har aldri vært noe problem her iallefall. Det er vi som styrer om hundene får ballen, og når junior sparker ball så er den hans ball. Hundene har sin egen og det er som sakt vi på 2 ben som bestemmer om hundene får holde på med den.

Og jeg skjønner ikke helt det med at HG kommer høyt i stress pga for mye ball (i forhold til en hoffe) :)

Jeg vet ingenting om Hoffe :) Men en Hvit gjeter er en gjeterhund med de egenskaper de har :hmm: Oppdretter har snakket en del med meg om dette og jeg har lest en del om det også. Så jeg velger å høre på henne. Jeg har jo heller ikke bruk for å bruke ball som belønning når vi har alternativer :|

Jeg er bare så glad for at hun ikke er redd dem :D Det hadde ivertfall vært krise om vi ikke fikk skikk på det. Men jeg tar meg stadig vekk i å undervurdere min egen valp. Hun er jo en tøff liten jente :) Var hos dyrlegen i dag, og det gikk helt strålende. Dyrlegen var jo kjekk :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...