Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Husker da jeg så Aro for første gang, på en togstasjon, fra togvinduet og det første jeg tenkte var noe sånt som "å herregud, skal det der være en collie?!" Han var rett og slett veldig lite vakker. Blass i pelsen, så tynn at man omtrent kunne telle ribbeina gjennom pelsen, og totalt apatisk i utrykket.

Første gang jeg så Rikke, var på en utstilling nesten et år før jeg fikk henne, og det første jeg tenkte var "Sånn cavalier skal jeg ha!" Jeg sa det vel forsåvidt høyt også. Hun hadde akkurat riktig farge, riktige tegninger, riktig bliss - alt var bare rett på henne. Og jaggu ble hun min. :icon_confused:

Første gang jeg så Rexie så ble jeg litt skuffa - hadde sett for meg en type goldenvalp eller noe - i stede fikk jeg en livredd, puslete, grå og rar schnauzer. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ta disse gjeterhundene da... Når jeg så Lyng første gangen tenkte jeg "noe så tregt.. for en klump... og for en stygg farge!" Det var min lille gutt som hadde spist så mye at han hadde fått vondt i magen og lå under et tre. Jeg hadde egentlig lyst på en sort hund, og slettes ikke noe red merle, men men. Andre gangen jeg så ham var han en helt annen valp :icon_confused:

Første gangen jeg så Lira så hadde vi kjørt laaangt. Og da tenkte jeg noe sånt som "For en klump, hun så da ikke elegant ut. Sinnsykt med pels på den der!" *ler* Men det tok ikke lange stunda før jeg tenkte at hun er "min" hund :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg jo på besøk hos valpene før første møte, men da var det enda ikke klart hvem som var min...

Det første jeg tenkte ved henting var "uffff, awww" fordi etter oppdretter og jeg hadde pratet litt og skrevet under papirer (vi møttes på kaia fordi båten kom og gikk på 15 minutter) så skulle vi gå å hente valpen i bilen. Bilen var LÅST, og inni satt dattera til oppdretter med valpen i hendene og nektet å åpne fordi det var favorittvalpen hennes. Det var på nippet til at jeg ikke rakk båten, før oppdretter fikk henne til å åpne døra å gi fra seg valpen. Var jo litt søtt da, hun var jo bare lille jenta på 5-6 år :icon_confused:

Ellers tenkte jeg ikke så mye, det var en slags "stille suspense" av tid og rom, nesten 20 år med vanvittig venting og ønsking som plutselig fusjonerte sammen til en liten svart klump på fanget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det første jeg tenkte: :o:hmm::) Husker også at jeg tenkte hun ikke brydde seg om oss :P Hun overså oss totalt, mens to av de andre valpene overfalt oss med hilsing ;)

Etter at vi fikk henne hjem overså hun besøkene. Ikke usikker, ga rett ogslett f! Hehe, ser nå i ettertid at hun kan være ganske selvstendig. Hun hilser nå mer på folk siden vi har foret henne med pølsebiter hver gang det kommer nye som vil hilse. Sist gang hun hilset på nytt menneske inne hos oss gikk hun bananas for hun ble så glad :P

Så førsteinntrykket kan forandres gitt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Fikk vel egentlig ikke tid til å tenke så mye! Liten var hun, men hun kom løpende i en sinnsyk fart som holdt på å slå meg rett i bakken i sammentreffet. Deretter logret hun seg fra en side til en annen, for så å avslutte det hele med å hoppe rett opp i ansiktet på meg når jeg hadde satt meg på huk for å hilse på. Før hun hadde kostet meg kjøpsprisen, kostet hun meg smykket mitt også. Dumme meg hadde såklart på et veldig dyrt og spesielt smykke, som jeg trodde jeg hadde gjemt innerst under alle klærne! Vips var hunden mangen ganger dyrere for min del! Hadde ikke annet valg enn å ta henne med hjem da :)

...men angrer ikke ett sekund, og det var aldri tvil om at hun skulle være med meg hjem..! Jeg hadde bestemt meg fra første sekund, og trosset alle.. Visste at hun var perfekt(æddabædda kunne jeg si også, ingen hjemme trodde på meg..men de måtte gi etter når hun kom i hus) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden dette var min første hund viste jeg ikke hva som ventet meg når jeg landet på Gardermoen. Så for meg en svart liten valp med blå øyne. Da oppdretter åpnet bagasjeromsluka ble jeg nesten litt redd. Den var jo svær! Og de knallblå øynene var nesten litt skumle :)

Men det gikk fort over da hun slapp ut valpene. Budddy kom fort bort til meg å snuste og gjøre seg kjent. Og han var jo bare helt nydelig! Helt svart med litt hvitt på brystet og knallblå øyne. Men skjønner at noen syns han ser veldig skummel ut! Selv om skinnet som regel bedrar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Det var en lang tankerekke full av "Åh-hellandussen-så-søøøøøøt!-Skjønneste-lille-saken!-Nommin!" Etterfulgt av en hel del :flowers: Første gang jeg hilste på valpene i kullet til Jaily var det ikke helt sikkert hvem av henne og den ene søsteren som kom til å bli min, men jeg er veldig glad det ble Jaily. Allerede ved det første møtet inntok hun fanget mitt som lekeplass :whistle: Søteste lille jenta mi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk for meg rundt valper : Å herrigud så søt,næææææææmmmmeeeen så nydelig.

japp i den duren..

Satt med 10 valper rundt meg og skulle plukke ut en.. :flowers:

Men valget ble litt lettere da vi fjerna alle tispene (7stk) og kun gutta var igjen.

Den som jeg egentlig hadde tenkt å ta,vimsa rundt meg lenge,men det var Zhigan som kom bort og ville opp i fanget.Han plukka ut meg 3 ganger før valget ble tatt. Hver gang jeg besøkte valpene ,var det han som kom bort til meg og ville ha oppmerksomhet. Oppdretter var da enig at han hadde plukket ut meg og viseversa.. :whistle:

Bør jeg nevne at på første besøk sovna valpen i armene mine og jeg satt som en statue i 2 timer. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg husker jeg kom inn i stuen hos oppdretter, kikket ned i bingen på de tre valpene og oppdretter sa "kan du se hvilken av dem som er din da ?" (jeg hadde ikke besøkt han før, bare sett bilder) Jeg bøyde meg ned å så på dem å sa "det er han der, er det ikke?" å det var det ! DA fikk jeg helt tårer i øynene og han var så nydelig å knøtt liten :hyper:

Når oppdretter tok han opp og ga han til meg å jeg fikk holde han for første gang så følte jeg meg bare lykkelig, å gledet meg sååå til og få ta han med meg hjem ..

2 timer senere satt vi oss i bilen på den 5 timers lange turen hjemover <3

han blir bare finere og finere for hver dag ! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulrik: Så bare bilder av han fra oppdretter. Tenkte at han var jo ulidelig vakker, men ville egentlig ha broren :ahappy: Ulrik hadde ikke bliss, bare helt mørkt kjedelig fjes liksom.. Broren hadde hvit stripe. men du verden, jeg er så utrolig glad for at det var Ulrik jeg fikk! Vakrere hund skal man lete lenge etter! Savner den hunden altså..

i69554_s55558129215163728796.jpg

:):P

Når jeg var på Værnes måtte vi vente 20 min eller noe sånt, og stressa jo selvfølgelig værre! Når jeg fikk buret å åpnet det stupte verdens vakreste lille skapning ut! Jeg ble bare helt blåst av banen. :P

i69555_n55558129215163826246.jpg

Ulrik er hunden til venstre på bildet, altså lundisen.

Bamse: Var i utgangspunktet ikke min, men var med å hentet han. Det første jeg tenkte var "wow, så utrolig liiiiiten og redd da" Men fy søren for en vakker liten kar! :P:hmm: Fineste bichon frise på jord :)

i69556_Untitled48.jpg

Lille polvotten har vokst litt siden den gang jaa :)

Nå er han min også da, siden jeg er samboer med mamman hans :)

Raja: så vi aldri som valp, og jeg har egentlig aldri likt bartehunder og strihårete hunder, men første møte så var jeg fortapt :) Tenkte "omg så vakker hun er med den barten sin" :) Har ikke noe bilde som er lite nok for øyeblikket, men kan sikkert legge ut en annen gang hvis folk er interessert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Aron, den korthårede valpen skal jeg ha uansett hva mamma og pappa sier. Og jeg fikk den, men det viste seg fort at de korte hårene vart lange :)

Med Bono, jeg vil ikke ha en svart hanvalp, jeg vil ha den lyse tispen eller den lyse hannen eller i værstefall den svarte tispen. Men alle de var lovet bort og valget var mellom fem svarte hanvalper. Så de første gang 3-4 uker gammle og vart egentli sånn, den såg grei ut, tar den. Angrer ikke på at det var Bono :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte ta fly fra trondheim til oslo også kjøre 2 timer med leiebil for å hente valpen. vi var klar over at det ikke var sikkert at dette var valpen for oss, men tok turen med go tro og en god magefølelse.

Møtte først en søster av marvin i døra, som var spinnvill :whistle: mor var herlig og en kjempe fin hund,så sommerfuglene gikk bananas for hvert sekund. Lille klumpen vi skulle ha hadde fått grønn sløyfe og det ska klikk mellom oss med engang. var mest lettet og såå glad for at magefølelsen var rett. gikk ikke helt opp for meg at jeg hadde fått i drømmehunden før vi kom hjem til trondheim igjen.

angrer ikke et sekund på at Marvin ble me oss hjem, :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...