Gå til innhold
Hundesonen.no

Sikkert med blodprøver drektighet, eller...?


Ewig

Recommended Posts

Hei igjen (til dere som tidligere har lest mitt spørsmål om ultralyd og drektighet – her kommer en ”liten” oppdatering :P

Som noen av dere kanskje vet, så tok vi blodprøve av hunden vår for å påvise/avkrefte drektighet, og testen var negativ :ahappy: Ikke bare det, men veterinæren var skråsikker på at hun ikke var drektig før hun tok prøven, selv om jeg forsøkte å si at pupper og mage hadde endret seg ifht til hvordan hun vanligvis er. Men akk nei. Hun mente til og med at dersom blodprøven var positiv, så måtte vi ta ultralyd, for hun var heeeelt sikker på at hun ikke var på vei. Men det trengte vi ikke, for blodprøven var negativ.

Skuffet, men likevel lettet over å ha fått en konklusjon, så glemte jeg alt. Men i går kveld da jeg satt med hunden min og koste, fikk jeg nesten sjokk – puppene var eeeenorme, og magen bulte bittelitt (en stor hund - collie, så en kan ikke forvente å kjenne så mye uten at det er + 7 valper). Innbilt svangerskap tenkt jeg. Men… siden hun ikke har funnet seg en tøybamse, eller har blitt spesielt kjælen, så ringte jeg min egen vet. Hun mente at det var verd å ta henne med inn en tur. Og godt var det – for ja hun ER drektig - vi kunne se en sprell levende skapning inni der :D !! Tjo hei :D Om det bare er den ene er veldig usikkert iflg vet'en, men at det er liv der er helt sikkert! Så til alle dere som tror at blodprøve er sikkert, så er det altså feil... Hvem i all verden kunne vite det. Har ikke hørt at det kunne være feil, så litt matt er jeg.

Jeg gleder meg enormt til den store dagen, og klarer knapt å konsentrere meg om annet :lol: Og det beste av alt, - det er bare 2 uker og 3 dager til termin! :)

Smil fra

Elisabeth!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei igjen (til dere som tidligere har lest mitt spørsmål om ultralyd og drektighet – her kommer en ”liten” Så til alle dere som tror at blodprøve er sikkert, så er det altså feil... Hvem i all verden kunne vite det. Har ikke hørt at det kunne være feil, så litt matt er jeg.

Jeg gleder meg enormt til den store dagen, og klarer knapt å konsentrere meg om annet :lol: Og det beste av alt, - det er bare 2 uker og 3 dager til termin! :ahappy:

Smil fra

Elisabeth!

Om blodprøve er sikkert eller ikke kommer helt an på NÅR blodprøven er tatt. Blodprøve kan tas fra dag 38 etter parring, men de anbefaler å vente til minst dag 42 for å kunne si med sikkerhet om tispa er drektig.

Vi har to ganger blodprøvet etter mistenkt tjuvparing, begge gangene på dag 42 etter veterinærens anbefaling, og ingen av de har vært drektig (heldigvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Var jo skrevet med hermetegn da :ahappy: Mente bare at det var veldig lenge å vente. Og jeg skulle jo tro at dyrlegen ikke krever deg 650,- for noe som han/hun vet ikke virker før dag 38... Eller tar jeg feil?

Vel, vi ble sendt hjem igjen vi når vi kom på dag 38 den første gangen med beskjed om at det lureste var å vente ett par tre dager til - så jeg ville vel hørt med dem.

Kanskje de i utgangspunktet trodde du skulle ta ultralyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er jeg helt sikker på at de ikke var. Da jeg ringte første gangen så var det for tidlig for blodprøve, sa de. Det kan høres ut som om de har lurt meg her.... De var helt klare på dag 28... Det som kunne være problemet med å ta det for tidlig, iflg dem, var at den viste positivt selv om hun ikke var drektig Det har noe med at hormonene etter løpetid er de samme som når de er drektige, og at en må vente et visst antall dager før man er sikre på at det ikke er "falsk alarm" (alt etter som).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...