Gå til innhold
Hundesonen.no

Sikkert med blodprøver drektighet, eller...?


Ewig

Recommended Posts

Hei igjen (til dere som tidligere har lest mitt spørsmål om ultralyd og drektighet – her kommer en ”liten” oppdatering :P

Som noen av dere kanskje vet, så tok vi blodprøve av hunden vår for å påvise/avkrefte drektighet, og testen var negativ :ahappy: Ikke bare det, men veterinæren var skråsikker på at hun ikke var drektig før hun tok prøven, selv om jeg forsøkte å si at pupper og mage hadde endret seg ifht til hvordan hun vanligvis er. Men akk nei. Hun mente til og med at dersom blodprøven var positiv, så måtte vi ta ultralyd, for hun var heeeelt sikker på at hun ikke var på vei. Men det trengte vi ikke, for blodprøven var negativ.

Skuffet, men likevel lettet over å ha fått en konklusjon, så glemte jeg alt. Men i går kveld da jeg satt med hunden min og koste, fikk jeg nesten sjokk – puppene var eeeenorme, og magen bulte bittelitt (en stor hund - collie, så en kan ikke forvente å kjenne så mye uten at det er + 7 valper). Innbilt svangerskap tenkt jeg. Men… siden hun ikke har funnet seg en tøybamse, eller har blitt spesielt kjælen, så ringte jeg min egen vet. Hun mente at det var verd å ta henne med inn en tur. Og godt var det – for ja hun ER drektig - vi kunne se en sprell levende skapning inni der :D !! Tjo hei :D Om det bare er den ene er veldig usikkert iflg vet'en, men at det er liv der er helt sikkert! Så til alle dere som tror at blodprøve er sikkert, så er det altså feil... Hvem i all verden kunne vite det. Har ikke hørt at det kunne være feil, så litt matt er jeg.

Jeg gleder meg enormt til den store dagen, og klarer knapt å konsentrere meg om annet :lol: Og det beste av alt, - det er bare 2 uker og 3 dager til termin! :)

Smil fra

Elisabeth!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei igjen (til dere som tidligere har lest mitt spørsmål om ultralyd og drektighet – her kommer en ”liten” Så til alle dere som tror at blodprøve er sikkert, så er det altså feil... Hvem i all verden kunne vite det. Har ikke hørt at det kunne være feil, så litt matt er jeg.

Jeg gleder meg enormt til den store dagen, og klarer knapt å konsentrere meg om annet :lol: Og det beste av alt, - det er bare 2 uker og 3 dager til termin! :ahappy:

Smil fra

Elisabeth!

Om blodprøve er sikkert eller ikke kommer helt an på NÅR blodprøven er tatt. Blodprøve kan tas fra dag 38 etter parring, men de anbefaler å vente til minst dag 42 for å kunne si med sikkerhet om tispa er drektig.

Vi har to ganger blodprøvet etter mistenkt tjuvparing, begge gangene på dag 42 etter veterinærens anbefaling, og ingen av de har vært drektig (heldigvis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Var jo skrevet med hermetegn da :ahappy: Mente bare at det var veldig lenge å vente. Og jeg skulle jo tro at dyrlegen ikke krever deg 650,- for noe som han/hun vet ikke virker før dag 38... Eller tar jeg feil?

Vel, vi ble sendt hjem igjen vi når vi kom på dag 38 den første gangen med beskjed om at det lureste var å vente ett par tre dager til - så jeg ville vel hørt med dem.

Kanskje de i utgangspunktet trodde du skulle ta ultralyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er jeg helt sikker på at de ikke var. Da jeg ringte første gangen så var det for tidlig for blodprøve, sa de. Det kan høres ut som om de har lurt meg her.... De var helt klare på dag 28... Det som kunne være problemet med å ta det for tidlig, iflg dem, var at den viste positivt selv om hun ikke var drektig Det har noe med at hormonene etter løpetid er de samme som når de er drektige, og at en må vente et visst antall dager før man er sikre på at det ikke er "falsk alarm" (alt etter som).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...