Gå til innhold
Hundesonen.no

8 ukers valp hjemme alene?


Bjerknez

Recommended Posts

Jeg syns, helt ærlig, at det er ufint å ikke bare fjerne en liten valp fra mor og søsken

Hvis dette er "ufint"... hvorfor tar vi imot valper da i utgangspunktet?

Jeg bare spør...

For det første bør du nok ta med hele setningen du siterer, for at betydningen ikke skal endres. Vi har lest innlegget du siterer fra, vet du. På den måten vil dine svar virke mer seriøse, også. De fleste som tar imot en valp, har nok spart ferien sin, er hjemme i permisjon, jobber motsatte vakter eller har planlagt valpetiden på en eller annen måte som innebærer at valpen har tilsyn og omsorg det meste av tiden så lenge det måtte vise seg nødvendig. Når du nå ikke har tatt med dette aspektet i planleggingen av valpekjøpet, er det kanskje ikke så rart at noen av oss syns dere har planlagt litt dårlig. Hvorfor bruke opp all ferien sin når man vet man skal få hund? Hvorfor ikke ta de svarene man får i en tråd seriøst og svare på en skikkelig måte, hvis man har sitt på det tørre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Spørsmålet mitt var ment som ett generelt tilskudd til diskusjonen...

Når man er såååå "nøye" med at hunden skal ha det best mulig, så blir det vel på en måte feil å ta i mot en hund så lenge den trives best sammens med kullet...

Det var det jeg mente.

I ett forum så leser man hele tråder og gjør seg selv opp en mening av det samlede innholdet, men jeg mener det mangler litt argumenter for at jeg kunne trekke en konklusjon.

Hva jeg/vi har valgt å bruke ferien til eller ikke er totalt irrelevant, så lenge valpen får det den trenger.

Trenger valpen mennesklig kontakt 24/7 i flere måneder så har vi ingen problemer med å fikse dette! Det blir bare litt vanskeligere... men det er jo vårt problem ikke sant?

Når man først snakker om seriøsitet, så er det i utgangspunktet tåpelig og si at noen har "planlagt dårlig" før man har lest alt som er skrevet.

EDIT:

Jeg prøver bare å finne informasjon flere steder. Både av såkalte eksperter og fra forum. På denne måten får jeg mer og bite over, men også mer og smake på. På den måten kan jeg også trekke en bedre konklusjon når tiden er inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok selv ut 2 ukers ferie da jeg fikk valp. tro meg, det er BRA med fri når man har en liten valp som skal bli husvandt og vil ut flere ganger på natten. Jeg hadde ikke klart å gå på jobb med lite søvn. Det tar lett 1-2 uker for en ny valp og skal blir vandt til rutinene i huset og eierne, og det blir gjerne litt lyd om natten, uroligheter og sånn. Da er det godt å ha fri og mulighet til å ha kun fokus på valpen. Itillegg er de første ukene utrolig viktig iforhold til sosialisering, og det er enda en god grunn til å ha fri fra jobb, slik at man kan bruke dagene på det :lol:

Jeg er heldig og har samboer også, så han kan også ta seg fri, og da blir det enda flere fridager å kunne bruke på valpen.

Så kan man prøve å ordne det med at man har noen som kan komme innom å sjekke valpen, eller ta den med på jobb eller i bilen. Små valper sover mye, og tar man de ut og trener litt med dem i pausene, sover valpen mesteparten av dagen i bilen.

Den første tiden er endel jobb med for de fleste av oss, så det er en fordel å ha planene klare :lol:

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay.

Da føler jeg kanskje vi stanser diskusjonen her... før vi blir uvenner hele gjengen her... hehe

Morsomt med en diskusjon... men ikke når det går for langt.

Å stanse mens leken er god er vel det kjedleigste og eldste ordaket som finnes... men du verden... det ligger noe i det også da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns, helt ærlig, at det er ufint å ikke bare fjerne en liten valp fra mor og søsken

Hvis dette er "ufint"... hvorfor tar vi imot valper da i utgangspunktet?

Jeg bare spør...

Jeg skal sitere hele avsnittet for deg jeg, så skal jeg forklare deg del for del hva jeg mener etterpå..

Jeg syns, helt ærlig, at det er ufint å ikke bare fjerne en liten valp fra mor og søsken, men samtidig forvente at den skal klare å være hjemme alene hele arbeidsdager på kort tid - og en uke (eller to, for den saks skyld) er lite, selv i et hundeliv, selv for en valp som utvikler seg fort. Ikke bare skal den takle seperasjon fra alt den har kjent i hele sitt korte liv, men den skal jammen meg takle å være hjemme alene også i flere timer.. Det blir omtrent som å si til en 6åring at nå har du blitt så stor at du har begynt på skolen, så nå kan du jammen meg flytte for deg selv også.. Syns jeg..

Ser du den uthevede setningen? Den betyr at når vi førstes er så egoistiske og brutale at vi tar en liten valp fra det den har kjent i hele sitt korte liv, så kan vi i det minste gjøre vårt beste for å gjøre overgangen så fin og lett som mulig. Det betyr at vi ikke overlater den til seg selv hele arbeidsdager kort tid etter at vi har fått den, uten å gi den en sjanse til å venne seg til sitt nye liv og bli kjent med sin nye flokk først.

Helt ærlig så må jeg si at det ihvertfall er bedre å starte treningen andre dagen valpen er hjemme å bygge seg opp til en arbeidsdag på kort tid. Enn å være med valpen i flere uker (uten å trene noe spesielt på hjemmealene) for så å forsvinne daglig på jobben.

Det jeg altså prøver å få fram, er at man burde starte fra dag èn med treningen, evt. dag to. Akkurat sånn som man ikke lar hunden sove i sengen for så å nekte det osv. Man må være konsekvent fra starten og heller gradvis mildne på det. Derfor bør man også gå utifra at hunden skal klare å være alene 8+2timer (i reise) så kan den det ihvertfall. Så kan man heller sørge for at den ikke er hjemme mer enn 6 timer. Men all sånn forandring bør skje gradvis, ihvertfall hvis man øker tiden.

Så det er nok noen hunder som vil kunne være hjemme alene etter en uke. Men personlig ville jeg uansett tatt en dag av gangen og sørget for at jeg hadde mulighet til minst 3-4 uker med passing. Hvorav de siste ukene godt kan være besøk hver time f.eks. Og grunnen til at jeg ville sørget for 3-4uker og ikke bare en. Er fordi sjansen for at man får en valp som greier seg fint etter en uke er liten. Derfor bør man da ha denne back-up planen, som man setter i bruk før hunden feiler. Altså man øker gradvis det hunden lar deg, ikke noe raskere, er man heldig går det fort, er man ikke så går det sakte. Sånn er det bare!

At man begynner med hjemme-alene-trening når valpen er fersk, er ikke i nærheten av det samme som å ha planer om å la den være alene hjemme hele arbeidsdager etter ei uke..

Spørsmålet mitt var ment som ett generelt tilskudd til diskusjonen...

Når man er såååå "nøye" med at hunden skal ha det best mulig, så blir det vel på en måte feil å ta i mot en hund så lenge den trives best sammens med kullet...

Det var det jeg mente.

Å javel? Så når vi førstes omrokkerer på hele det livet den har kjent, så kan vi like gjerne kaste den inn i verdens harde realiteter, liksom?

I ett forum så leser man hele tråder og gjør seg selv opp en mening av det samlede innholdet, men jeg mener det mangler litt argumenter for at jeg kunne trekke en konklusjon.

Hvor mange argumenter trenger du?

Vi henter valper når de er rundt 8 uker av to grunner. Grunn nr 1 er at de har lært det grunnleggende de trenger av sine søsken og sin mor, grunn nr 2 er at da har vi mennesker fortsatt igjen noen uker av det vi kaller sosialiseringsperioden - og alt vi lærer hundene våre å takle i den perioden, er ting de vil bruke mye lengre tid på å lære etter denne perioden. Det de lærer i denne perioden, er ganske essensielt for hvordan de vil takle verden resten av deres liv..

En valp vokser fort, men det forandrer ikke det faktum at den trenger tid til å modnes. Den trenger tid til å lære å være alene hjemme. Den trenger tid til å lære å gå på do ute. Den trenger tid til å lære å ikke bite på møbler. Den trenger tid til å lære dere å kjenne. Den trenger tid til å bli trygg.

Vi henter valpene når de er 8 uker fordi det passer oss best. Det er det "perfekte" tidspunktet for oss.. Det vil si valpekjøperene og oppdretterene. Når de begynner å bli så store, så trenger de mer input, de trenger flere utfordringer, de trenger å begynne å lære hvordan de skal bli når de blir voksne. En oppdretter klarer ikke å gi f.eks 8 valper det de trenger, og som før nevnt - vi som valpekjøpere har disse sosialiseringsukene vi burde benytte oss av. For valpens del så kunne de nok fint bodd sammen med mor og søsken til de ble voksne - men da blir de ikke sånne hunder vi mennesker vil ha, og de blir neppe hunder som takler det samfunnet vi lever i særlig bra.

Beklager om jeg forklarer rotete, men det essensielle er: Selv om vi mennesker er egoister, så trenger vi ikke å gjøre det værre for valpen enn vi må.. Og å presse gjennom at den skal være alene hjemme etter en uke, er i følge mitt synspunkt å gjøre det mye mye værre for valpen enn vi må..

Hva jeg/vi har valgt å bruke ferien til eller ikke er totalt irrelevant, så lenge valpen får det den trenger.

Trenger valpen mennesklig kontakt 24/7 i flere måneder så har vi ingen problemer med å fikse dette! Det blir bare litt vanskeligere... men det er jo vårt problem ikke sant?

Du har valgt å spørre på dette forumet hvor lenge dere må være hjemme med valpen, og om det virkelig er nødvendig å være sammen med valpen i 24 timer i døgnet - sant? Startinnlegget ditt:

Vi venter altså på en Golden Retriever valp som vi skal hente fra oppdretter når den er 8 uker gammel. Det vi lurer på i den forbindelse er hvordan andre hundeiere gjør det i begynnelsen?

Vi har jo begge fast jobb, men min samboer jobber ofte kvelden, men det er ikke alltid hun har mulighet til dette. Er det såpass viktig at vi er hos valpen 24 timer til å begynne med, at vi bør ta oss fri fra jobb?

Evt. hvor lenge bør vi være hos valpen?

Vi har planer om å sette opp en stor grind i stuen (i hjørnet) på 1,5x1,5meter med tepper og avispapir. Men er det uforsvarlig og la hunden være der alene i 6-8 timer om dagen? For det høres jo veldig lenge ut...

Derfro så er vi veldig interisert i å høre hvrdan DERE gjør/har gjort det med deres valper...

Legg merke til hva jeg uthever helt til slutt her? Du spør hvordan VI har gjort det med våres valper. Da får du nesten tåle å høre at f.eks jeg aldri i verden ville fått meg en valp under de omstendighetene du tegner opp her - det burde ikke være et spørsmål om hvor lenge du MÅ være hos valpen din, du burde fokusere på hvor lenge du KAN være hjemme hos valpen din..

Når man først snakker om seriøsitet, så er det i utgangspunktet tåpelig og si at noen har "planlagt dårlig" før man har lest alt som er skrevet.

Tja.. Basert ut fra førsteinnlegget ditt, så er det forslaget du tegner opp, så har dere planlagt dårlig..

EDIT:

Jeg prøver bare å finne informasjon flere steder. Både av såkalte eksperter og fra forum. På denne måten får jeg mer og bite over, men også mer og smake på. På den måten kan jeg også trekke en bedre konklusjon når tiden er inne.

Informasjon er bra. Å nekte å ville se på argumenter som ikke passer med dine planer derimot, er ikke å finne informasjon, det er å sile info sånn at det passer deg. Men for all del, velg å tro på naboen din.. Seperasjonsangst er jo noe som fikses på en to tre det, det er bare å søke på forumet her så får du se..

- Sånn for sikkerhets skyld.. Den siste setningen var sarkastisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet mitt var ment som ett generelt tilskudd til diskusjonen...

Når man er såååå "nøye" med at hunden skal ha det best mulig, så blir det vel på en måte feil å ta i mot en hund så lenge den trives best sammens med kullet...

Det var det jeg mente.

I ett forum så leser man hele tråder og gjør seg selv opp en mening av det samlede innholdet, men jeg mener det mangler litt argumenter for at jeg kunne trekke en konklusjon.

Hva jeg/vi har valgt å bruke ferien til eller ikke er totalt irrelevant, så lenge valpen får det den trenger.Trenger valpen mennesklig kontakt 24/7 i flere måneder så har vi ingen problemer med å fikse dette! Det blir bare litt vanskeligere... men det er jo vårt problem ikke sant?

Når man først snakker om seriøsitet, så er det i utgangspunktet tåpelig og si at noen har "planlagt dårlig" før man har lest alt som er skrevet.

EDIT:

Jeg prøver bare å finne informasjon flere steder. Både av såkalte eksperter og fra forum. På denne måten får jeg mer og bite over, men også mer og smake på. På den måten kan jeg også trekke en bedre konklusjon når tiden er inne.

Et generellt tilskudd til en diskusjon bør nok ikke være tuftet på et bevisst kuttet sitat, for å vri på en annens synspunkt. det er ikke redelig.

Selvfølgelig er man sååå nøye med at hunden skal ha det best mulig. Hvorfor skal man ellers skaffe seg hund? Eller katt eller barn for den del.

Jeg lurer litt på hvilke argumenter du mangler. Argumentet er: Du kan ikke la en valp på åtte eller ni uker være alene hjemme i 6 - 8 timer, for det er uansvarlig. Når du tar på deg ansvaret for et levende vesen forplikter du deg samtidig til å gjøre dette på best mulig måte med alt det innebærer.

Helt enig i at det ikke er irrelevant hva dere har valgt å bruke ferien til så lenge dere skal ha valp.

Så klart alenehjemme treningen er deres problem, men det var du som laget jo en tråd der du ønsket våre erfaringer, eller var det før du faktisk fikk våre erfaringer, kanskje?

Jeg har lest alt som er skrevet og står for at et valpekjøp der man ikke har tatt omsorgsbehovet til valpen med i betraktningen, er dårlig planlagt. Lufting av naboer eller familiemedlemmer som stikker innom er ikke bra nok. Valpen trenger stabilitet og kontinuitet. Man skal være der for og med valpen så lenge den trenger det. Har man ikke anledning til det, skal man ikke ha valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at man ikke skal la en valp være alene så lenge etter så kort tid, men dere som har de med i bil, Hva er egentlig forskjellen? Joda,dere får luftet valpen mye oftere,men som BP skriver,det er da ikke problemet heller.Og valpen er da like alene i en bil som hjemme i stua?

Jeg vet at jeg også ville følt det mye bedre om en evt valp var med i bilen så jeg kunne tatt den ut innimellom, men jeg vet ikke om valpen ville "følt"det sånn,den er jo like fordømt alene inni der og? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henter valper når de er rundt 8 uker av to grunner. Grunn nr 1 er at de har lært det grunnleggende de trenger av sine søsken og sin mor, grunn nr 2 er at da har vi mennesker fortsatt igjen noen uker av det vi kaller sosialiseringsperioden - og alt vi lærer hundene våre å takle i den perioden, er ting de vil bruke mye lengre tid på å lære etter denne perioden. Det de lærer i denne perioden, er ganske essensielt for hvordan de vil takle verden resten av deres liv..

En valp vokser fort, men det forandrer ikke det faktum at den trenger tid til å modnes. Den trenger tid til å lære å være alene hjemme. Den trenger tid til å lære å gå på do ute. Den trenger tid til å lære å ikke bite på møbler. Den trenger tid til å lære dere å kjenne. Den trenger tid til å bli trygg.

Vi henter valpene når de er 8 uker fordi det passer oss best. Det er det "perfekte" tidspunktet for oss.. Det vil si valpekjøperene og oppdretterene. Når de begynner å bli så store, så trenger de mer input, de trenger flere utfordringer, de trenger å begynne å lære hvordan de skal bli når de blir voksne. En oppdretter klarer ikke å gi f.eks 8 valper det de trenger, og som før nevnt - vi som valpekjøpere har disse sosialiseringsukene vi burde benytte oss av. For valpens del så kunne de nok fint bodd sammen med mor og søsken til de ble voksne - men da blir de ikke sånne hunder vi mennesker vil ha, og de blir neppe hunder som takler det samfunnet vi lever i særlig bra.

Dette synes jeg faktisk var veldig fint skrevet. Dette er ting jeg har hørt før, men alikevel er det fint å høre det igjen. Jeg synes at dette bør ligge i ryggmargen på oss, dette bør vi tenke over når vi får oss valp, alle sammen. Tenker ikke bare på trådstarter, men alle som tenker å få en valp en gang.

Edit: En annen ting som er litt greit å tenke på er jo at man skal ha denne hunden (forhåpentligvis) ca 14 år. Da er det greit å legge grunnlaget for å slippe problemer senere. Å ha en hund med separasjonsangst i 14 år er nok ikke veldig morsomt, så om man kan slippe det ved å gjøre et grunndig forarbeide -så tror jeg nok det er verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har sporet helt av og forsvunnet langt ut på viddene...

Jeg skal snart opp på jobb... så jeg skal fatte meg i korthet.

1. Det att noen her skriver "dere har planlagt dårlig" har overhodet ingenting med saken å gjøre! Vi ksal ta oss av valpen uansett... BASTA! Her er det mange som har missforstått oss.

2. Jeg ble spurt om jeg ikke hadde fått argumenter nok... Man kan aldri få argumenter nok... og foreløpig vil jeg si det er "ekspertene" som "leder". Dette har med troverdighet å gjøre. Jeg tviler altså ikke ett sekund på at det er mange dyktige mennesker her inne... bare så det er sagt..

Jeg foreslår herved at vi begraver denne saken og stopper opp mens vi fortsatt er noenlunde "venner"

Ikke for å stikke av fra diskusjonen... men jeg har rett og slett ikke tid. Jeg har skjønt poengene deres uansett og jeg tror nok i dette tillfellet jeg vil høre på "ekspertene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. Jeg ble spurt om jeg ikke hadde fått argumenter nok... Man kan aldri få argumenter nok... og foreløpig vil jeg si det er "ekspertene" som "leder". Dette har med troverdighet å gjøre. Jeg tviler altså ikke ett sekund på at det er mange dyktige mennesker her inne... bare så det er sagt..

Og hva sier "eksperten" din da?

Jeg foreslår herved at vi begraver denne saken og stopper opp mens vi fortsatt er noenlunde "venner"

Man blir ikke uvenner av å diskutere på et diskusjonsforum. Vi er ikke barn, vi kan være dypt uenige uten å bli bitre dødsfiender, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden har sporet helt av og forsvunnet langt ut på viddene...

Jeg skal snart opp på jobb... så jeg skal fatte meg i korthet.

1. Det att noen her skriver "dere har planlagt dårlig" har overhodet ingenting med saken å gjøre! Vi ksal ta oss av valpen uansett... BASTA! Her er det mange som har missforstått oss.

2. Jeg ble spurt om jeg ikke hadde fått argumenter nok... Man kan aldri få argumenter nok... og foreløpig vil jeg si det er "ekspertene" som "leder". Dette har med troverdighet å gjøre. Jeg tviler altså ikke ett sekund på at det er mange dyktige mennesker her inne... bare så det er sagt..

Jeg foreslår herved at vi begraver denne saken og stopper opp mens vi fortsatt er noenlunde "venner"

Ikke for å stikke av fra diskusjonen... men jeg har rett og slett ikke tid. Jeg har skjønt poengene deres uansett og jeg tror nok i dette tillfellet jeg vil høre på "ekspertene".

Kan jeg få en link til der det står at det er ok å la en valp være alene hjemme i flere timer den andre uka i den liv hos dere? Med gode nok argumenter nedskrevet av "ekspertene". Det holder desverre ikke at naboen med jakthunder (?) over mange år, sier det.

Og du skulle bare vist hvem som sitter å taster her :lol:

Du kan forøvrig ikke bare avslutte en diskusjon her inne, den er påbegynt og kan dessverre ikke stoppe fordi TS vil det. Du får bare stoppe å svare om du finner dette vanskelig. Som 2ne sier, vi blir ikke dødsfiender om vi diskuterer heftig her heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må jeg beklage at jeg har blandet "fortråden" med denne når jeg sier at "ekspertene" har rett. Jeg har altså ikke lest noe sted at dette anbefales. Bortsett fra han jeg kjenner sin uttallelse og andre som har nevnt det samme.

Jeg har rett og slett blandet trådene.

Dette innlegget ble skrevet på min iPhone så jeg må fatte meg litt kort akkurat nå. Kommer dog tilbake sterkere litt senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første må jeg beklage at jeg har blandet "fortråden" med denne når jeg sier at "ekspertene" har rett. Jeg har altså ikke lest noe sted at dette anbefales. Bortsett fra han jeg kjenner sin uttallelse og andre som har nevnt det samme.

Jeg har rett og slett blandet trådene.

Du er tilgitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Snakket nettopp med en som avler opp fuglehunder (en gammel nabo av meg) angående dette og han sier at mye av det som blir sagt her er forholdsvis riktig, men litt overdrevet...

Hans hunder har han hatt hjemme alene etter de første fire dagene. Han sier han har brukt samme teppet fra kullet slik at valpen kjenner igjen lukten og dermed føler seg mer trygg. Han anbefalte meg også og sette på radioen (eller musikk) veldig lavt i bakgrunnen.

Dette har fungert veldig bra på de 6 siste valpene han har hatt.

Men de første dagene er sef. veldig avgjørende for at dette skal virke optimalt.

Er man veldig flink den første uken, så mener han at det ikke er noe problem og forlate valpen en hel arbeidsdag etter en ukes tid.

Jeg sier ikke at det er HAN som har fasitsvaret her, men jeg tok det med forde det kanskje kan bringe litt lys over diskusjonen...

Du må tro meg på mitt ord: Du har IKKE lyst til å slurve med alenetrening, eller satse på at det helt sikkert går bra, for du vet om noen som... Om hunden din får virkelig seperasjonsangst har du et stort problem - kanskje i årevis. Dette er virkelig ikke noe du bør gamble med, det vet de av oss som har hatt hunder med det problemet. De første dagene er ikke nok å trene opp dette, det er ren gambling hvis dere virkelig velger å gjøre noe så dumt.

Dette er jo nettopp en av greiene med å få en valp. Det må planlegges, og det er til tider nokså styrete. Jeg er sikker på at dere får det til hvis dere forstår at dette er viktig. Det er ikke en gjeng med hysteriske kvinnfolk som sier dette. Mange av oss har hatt hunder i årevis, sett hva som funker og ikke funker.

Lykke til med valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

RUTINER OG SKAPE TRYGGHET ER VIKTIG

Det viktige med slik trening er at en etablerer rutiner som forteller hunden hva som skal skje. Dette for å få fram tryggheten hos hunden slik at den vet du kommer tilbake.

Trening på å gjøre han trygg når du er borte blir å la hunden få erfaring på at du ALLTID kommer tilbake. Det er best å ha faste rutiner dvs vi forbereder hunden på at den skal være alene og så får han får erfaring gjennom treningen på at du ALLTID kommer tilbake.

I starten er du borte i korte intervaller, eks 1 min første gangen. Du må gå ut av huset slik at det blir helt stille. Og det er selvsagt viktig at du går inn til han når han har et opphold i evt uling eller bjeffingen.

Etterhvert øker du gradvis tiden du er borte. Det som er viktig er at du gjør de samme tingene hver gang og si de samme ordene til hunden hver gang før du skal bli borte=faste rutiner.

Dvs det du gjør da er å sette hunden i beredskap på å være rolig og alene hjemme.

For vår del så tok jeg bort stolputene på kjøkkenet(putene var veldig populær når den var valp) og samtidig som jeg sa til hunden: "du får være hjemme å passe på". Deretter ga jeg hunden en ordentlig kos og sa: "kommer snart" og så gikk jeg ut.

Jeg har gjort akkurat de samme tingene i samme rekkefølge helt siden vi fikk valpen.

Etterhvert la hunden seg på plassen sin i det jeg tok bort stolputene på kjøkkenet og før jeg sa "du får hjemme å passe på". Dvs han roet seg med en gang han så vi tok bort stolputene. Det ble som å slå av bryteren på hunden!

Etterhvert som hunden ble større kuttet jeg ut dette med stolputene og sa bare kommanoden "hjemme og passe på". Nå går hunden bare å legge seg plassen når vi sier kommandoen og følger oss ikke med til døra engang.

Hunden lærer fort rutiner og det at en er konsekvent er med på å gjøre hunden trygg. Vår hund ligger forøvrig å sover på plassen sin hele dagen vi er borte.(8 timer)

Og han vet vi ALLTID kommer tilbake.

LYKKE TIL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Dette var ett konstruktivt og fornuftig innlegg som jeg mer enn gjerne skriver under på!

Ved siden av det så vil jeg si at jeg har en valp hjemme nå og hun er 12 uker på tirsdag. jeg har allerede vært borte fra henne i 8,5 time i to dager, men jeg har hatt mulighet til å reise hjem i pausen min(30min) og være med henne da og lufte, fore og kose litt.(jobber 3 min unna, 1 min med sykkel) også muligheten til å reise hjem 2-3 ganger til (avhengig av vakten) og det har gått så fint så, hun bare ligger å sover ifølge overvåkningen vi har hatt på henne. Jeg så til hvordan hun falt inni hjemmet her før begynte å forsvinne 30 sekunder og osv. men for meg så gikk det 2 dager også begynte jeg. Se det ann.. du legger merke til om valpen din har falt til ro i hjemmet eller ikke. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...