Gå til innhold
Hundesonen.no

Medisinering av hund


ipadda

Recommended Posts

Nå titter jeg ned på Bridie og bare ønsker hun kan leve for evig...

*Klippe masse*

Jo men altså, det er jo det som er, det er vanskelig å vite når nok er nok. Men jeg ser fremdeles ikke noe galt i å feks: kjøre Teddy på remadyl 2-3 ganger i mnd hvis det hjelper ham. På vinteren er det værre, da må vi kjøre på kanskje hver 3 dag, men alt annet er som normalt. Han drikker, spiser og oppfører seg helt normalt, eneste forskjell er at han ikke er stiv i bakbeinene lengre....

Også tror jeg også det er stor forskjell på remadyl og kortison, slik du sier.

Kortisonen undertrykker imunforsvaret på en helt annen måte en remadyl.

Bivirkning på Kortison er følgende: Undertrykking av binyrebarkens egen hormonproduksjon.

Mavesår - Grå stær, væske opphopning i kroppen og vektøkning samt blodtrykksforstyrrelser.

Mens på remadyl står det: I sjeldne tilfelle kan oppkast, diaré og magetarmkanalen oppstå.

risiko for sjeldne bivirkninger i form av nyrepåvirkning eller leverskade.

Jeg vet ikke, ut ifra hva som står på pakkene, ville jeg ikke satt en hund på kortison for mer en mindre perioder. Dog er det opp til hver enkel hva de vil gjøre, og jeg klandrer eller dømmer ingen.

Jeg er for medisinering av hund så lenge det fungerer og hunden oppfører seg som normalt. :lol:

Jeg ble litt sentimental her jeg sitter... fikk et ekstra behov for å klemme og sysse på Betty :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med flertallet her, jeg har også hatt en hund jeg syns det gikk for langt med, det var jeg smertelig klar over da jeg måtte la de to neste hundene gå, og jeg kunne helt klart tatt det lenger med begge to. For meg er det ikke noe tvil om at jeg kommer til å prøve ut medisiner, inkludert kortison (jeg har enda ikke hatt en hund som har funka på kortison) dersom det skulle skje noe med Kahlo. Men kravet mitt til livskvalitet har endret seg betraktelig fra hund nr 1 til hund nr 5.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medsinering av hund er vanskelig - mange vanskelige valg å ta. Desverre har eg sett hvordan medisiner kan forandre hunder, mener da i personlighet. Foreldrene mine hadde en berner som gikk fra å være en livsglad sprettball til å bli en hund som knapt nok tålte at en sa nei strengt til han. Han gikk på medisiner for stoffskifteproblemer og jevnlige, kraftige antibiotikakurer pga mye sykdom. Så det er nok ikkje alltid medisiner over lengre tid er bra for hunden...

Schäfermixen eg hadde selv valgte eg å avlive da hunden mistet "livsgleden". Med medisiner kunne hun nok ha levd ett år eller to til (voksende hjerte), men hun hadde nok ikkje vert den hunden eg kjente.

Heldigvis kan vi velge å avlive våre beste venner når de ikkje lenger har det bra og er friske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...