Gå til innhold
Hundesonen.no

Medisinering av hund


ipadda

Recommended Posts

Skrevet
Nå titter jeg ned på Bridie og bare ønsker hun kan leve for evig...

*Klippe masse*

Jo men altså, det er jo det som er, det er vanskelig å vite når nok er nok. Men jeg ser fremdeles ikke noe galt i å feks: kjøre Teddy på remadyl 2-3 ganger i mnd hvis det hjelper ham. På vinteren er det værre, da må vi kjøre på kanskje hver 3 dag, men alt annet er som normalt. Han drikker, spiser og oppfører seg helt normalt, eneste forskjell er at han ikke er stiv i bakbeinene lengre....

Også tror jeg også det er stor forskjell på remadyl og kortison, slik du sier.

Kortisonen undertrykker imunforsvaret på en helt annen måte en remadyl.

Bivirkning på Kortison er følgende: Undertrykking av binyrebarkens egen hormonproduksjon.

Mavesår - Grå stær, væske opphopning i kroppen og vektøkning samt blodtrykksforstyrrelser.

Mens på remadyl står det: I sjeldne tilfelle kan oppkast, diaré og magetarmkanalen oppstå.

risiko for sjeldne bivirkninger i form av nyrepåvirkning eller leverskade.

Jeg vet ikke, ut ifra hva som står på pakkene, ville jeg ikke satt en hund på kortison for mer en mindre perioder. Dog er det opp til hver enkel hva de vil gjøre, og jeg klandrer eller dømmer ingen.

Jeg er for medisinering av hund så lenge det fungerer og hunden oppfører seg som normalt. :lol:

Jeg ble litt sentimental her jeg sitter... fikk et ekstra behov for å klemme og sysse på Betty :ahappy:

Skrevet

Må bare si meg enig med flertallet her, jeg har også hatt en hund jeg syns det gikk for langt med, det var jeg smertelig klar over da jeg måtte la de to neste hundene gå, og jeg kunne helt klart tatt det lenger med begge to. For meg er det ikke noe tvil om at jeg kommer til å prøve ut medisiner, inkludert kortison (jeg har enda ikke hatt en hund som har funka på kortison) dersom det skulle skje noe med Kahlo. Men kravet mitt til livskvalitet har endret seg betraktelig fra hund nr 1 til hund nr 5.

Skrevet

Medsinering av hund er vanskelig - mange vanskelige valg å ta. Desverre har eg sett hvordan medisiner kan forandre hunder, mener da i personlighet. Foreldrene mine hadde en berner som gikk fra å være en livsglad sprettball til å bli en hund som knapt nok tålte at en sa nei strengt til han. Han gikk på medisiner for stoffskifteproblemer og jevnlige, kraftige antibiotikakurer pga mye sykdom. Så det er nok ikkje alltid medisiner over lengre tid er bra for hunden...

Schäfermixen eg hadde selv valgte eg å avlive da hunden mistet "livsgleden". Med medisiner kunne hun nok ha levd ett år eller to til (voksende hjerte), men hun hadde nok ikkje vert den hunden eg kjente.

Heldigvis kan vi velge å avlive våre beste venner når de ikkje lenger har det bra og er friske.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...