Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper på min Cairn


Happyface

Recommended Posts

Jeg planlegger å få valper på mi Cairn Terrier tispe Nivea om noen år. (om hun er frisk og har bra resultater ellers). Jeg vet det er en stund til, men ej vil være forberedt, så jeg leser en del om både rasen og avl. :)

Det jeg lurte på er: er det noen som vet hvilke ting jeg skal "teste", som f.eks. HD og slike ting, å hvor gammel skal hunden være når jeg skal gjøre dette? (hun er nå litt over 11mnd.)

Og så en annen ting, hvordan vet du når hun står å når det er mest sannsynlig at hun blir drektig?

Og hvor langt i forveien finner dere som har oppdrett en hanne som passer?

Jeg vet jeg må forberede meg på mye arbeid å mye penger, men det er jeg klar over, og dette er som sakt en god stund til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan gå på cairn.no for å se hva som anbefales for å avle på cairn. Stort sett er det ikke andre føringer enn to rødsløyfer på utstilling. Rasen har vokst eksplosivt de siste årene, og sykdommene begynner etterhvert å dukke opp. Det er mulig raseklubbens anbefalinger blir endret innen det er aktuelt for deg å avle, men hadde jeg vært deg, ville jeg i alle fall sjekket patellastatus før jeg satte tispen i avl. Det er ett av de problemene som stadig oftere dukker opp, og som kan ha stor betydning for enkeltindividet.

Så fint at du gjør disse undersøkelsene på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn har ingen helsekrav, med tanke på testing. I Sverige er det mer vanlig å hd-røntge hundene, noen ytterst få gjør det her. Noen øyelyser også hundene sine her i landet, men det er vel hvis de har en mistanke om at noe er galt. (Oppdretteren til Aynï øyelyste en hund som har et øye som ser "rart" ut, men hunden var frisk.) Ellers snakkes det om PL, men det er fremdeles ingen krav til det. Gonioskopi (en type øyeundersøkelse) anbefales av noen, mens andre mener det er tull. Det er i grunnen opp til deg hva du vil teste og ikke. AD undersøkes det ikke for.

Ellers er det et krav om noen rødsløyfer på utstilling fra begge foreldrene, HVIS du vil annonsere kullet på klubbens hjemmesider. Du må forøvrig betale for å stå som oppdretter der (i tillegg tror jeg).

Selv har jeg tenkt å få utstillingsbiten i orden etterhvert (vi har pause fra utstilling akkurat nå), og selvsagt håper jeg på CK eller bedre, men det er ikke det viktigste når jeg vurderer kull på Aynï. Jeg skal ha kull på henne pga hennes fantastiske gemytt og gode helse. For å stadfeste AT hun har god helse, har jeg tenkt å ta noen undersøkelser på henne, selv om mange mener det er bortkastet. Endel av slekten hennes kommer fra Sverige, og der er det som sagt mer vanlig å røntge, så det har jeg tenkt å gjøre. Og siden det er kjapt og billig å få AD sammen med HD, kommer jeg til å gjøre det for min egen del pga agility. Ellers har jeg tenkt å muligens be om en PL-sjekk (har aldri hatt problemer med noe sånt, og heller ikke hørt om noen i slekten som har det). Øyelysning er det mulig jeg dropper, siden jeg kjenner så mange i slekten og de ikke har problemer, pluss at det er sjelden man hører om cairn med øyeproblemer. Derimot vil jeg ta MH på henne (skal gjøre det i slutten av september), men det er mest fordi jeg er så nysgjerrig selv! :)

Håper du ble litt klokere av dette! Det er altså ingen krav, men du kan selvsagt teste hvis du vil. Utstillingsbiten antar jeg du har i boks nesten allerede? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vell samme grunnene som deg til at jeg vil ha valper på henne :) Hun er en fantastisk hund! Men jeg håper også på noen utstillingsresultater da :)

Men om jeg tester henne for HD å hun har C da kan jeg vel verken stille eller avle på henne, selv om hun ikke er plaget med det. Er ikke det slik? Ikke det at jeg tror hun har det, men tenk om hun har det å jeg tester henne.

Jeg har bare stillt henne en gang i Junior å da fikk hun blått :) pga. min dårlige napping. Jeg har ikke helt klart å sette meg inn i det enda :s Tips? :) Hun fikk komentaren: fin pelskvalitet men ikke får utstilling...

Edit: Jeg vurderer også å ta meg et kennel navn. Vil ha flere hunder i fremtiden, ike bare cairn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg testet min for HD, og gikk i den forbindelse gjennom stamtavla og fant en del både gode og dårlige resultater. Som sagt, er avlskravene nærmest ikkeeksisterende på rasen. Jeg har selv vært med på å diskuter dette, og har fått det inntrykket at jeg er en av få som synes dette er veldig viktig. Det hevdes stadig at cairn er en frisk rase,men hvordan skal man vite det når et fåtall av individene testes for sykdommer? Heldigvis har raseklubben nå vist initiativ for å starte en undersøkelse av rasens egentlige helsetilstand, men det er et langt lerret å bleke.

Grunnen til at jeg nevnte patella spesielt, er at jeg tror det er en tilstand som enkelthunden potensielt vil være mer plaget av enn en HD. Dette på grunn av at cairn'en har velutviklet lårmuskulatur i tillegg til at den er relativt lett. Men intet ville glede meg mer enn at oppdrettere sjekket HD, AD og patella på hundene før de ble benyttet i avl. Det finnes også en øyensykdom som visstnok er spesiell for cairn, og øyelysing for å avdekke denne, kunne vel kanskje også være på sin plass(husker ikke i farta hva den bestod i, men hadde noe med pigmentene i øyet å gjøre. Kanskje ikke plagsomt, men vet ikke).

Og når jeg nå er i gang, så synes jeg man bør unngå avl på hunder med allergi, eller som har allergi i nær slekt. Og dessuten hunder med dårlig gemytt. Etter min oppfatning er rasen nå såpass stor at det burde være unødvendig å avle på syke individer bare fordi eierene har vært flinke til å presentere hunden på utstilling. Og misforstå meg rett,- et kvalitetsstempel med et minimum på to rødsløyfer synes jeg er helt ok, men vi må ikke la oss blende av skjønnhet.

Men skulle jeg hatt cairn igjen, er du absolutt en av de oppdretterene jeg ville tatt i betraktning. Nettopp fordi du tydeligvis er opptatt av helse. For meg er det den enkelte hunds velferd som er det viktigste, og da er det en dårlig start velge syke foreldre til framtidige valper.

Og Huldra ville også blitt tatt med i betraktningen i valg av oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vell samme grunnene som deg til at jeg vil ha valper på henne :) Hun er en fantastisk hund! Men jeg håper også på noen utstillingsresultater da :)

Men om jeg tester henne for HD å hun har C da kan jeg vel verken stille eller avle på henne, selv om hun ikke er plaget med det. Er ikke det slik? Ikke det at jeg tror hun har det, men tenk om hun har det å jeg tester henne.

Jeg har bare stillt henne en gang i Junior å da fikk hun blått :) pga. min dårlige napping. Jeg har ikke helt klart å sette meg inn i det enda :s Tips? :) Hun fikk komentaren: fin pelskvalitet men ikke får utstilling...

Edit: Jeg vurderer også å ta meg et kennel navn. Vil ha flere hunder i fremtiden, ike bare cairn :)

Joda, du kan stille ut uansett hvilken grad HD hunden får! Du kan også avle, men da er det viktig å være både ærlig med deg selv, valpekjøpere og andre. Med det mener jeg: tenk over om hun er "verdt" å avle på til tross for en C, og være nøye med å finn en hann som er røntget fri (og gjerne flere i slekten hans også). Det er jo nettopp dette som er dilemmaet for de av oss som har slike raser hvor det ikke er krav om noe: HVIS man undersøker og det viser seg at hunden er "syk", så kan man få seg slike slag. Hvis man ikke undersøker, er alt liksom greit. :) På den andre siden vet jo valpekjøperne dine at moren har HD C, det er ikke noe du prøver å skjule. Men det blir helt klart en vurderingssak, og jeg har tenkt mye på det selv og likevel ikke blitt helt klok enda! ;) Det er ingen som forbyr deg i å avle heller. Når det gjelder HD generelt, så har de fleste klubber krav om KJENT status, ikke FRI status, og cairn/terrierklubben har ikke krav om noe som helst som sagt. (EDIT: Jeg sier altså verken ja eller nei til å avle på en cairn med HD C, det må man finne ut av selv i det enkelte tilfelle.) Man må sette seg ned og vurdere det enkelte tilfelle, mener jeg, se på fordeler og bakdeler, prøve å finne en partner som fungerer best mulig i forhold til det man vet, osv. Du kan jo også prøve å røntge henne en gang til og se om resultatet blir bedre da (vet det er mange som gjør det når de er misfornøyd).

Ang utstilling; mange hunder får blå som junior, men de kan komme seg betrakelig som voksne; noen trenger rett og slett mer tid på å bli voksen i kroppen enn andre. Napping lærer du deg etterhvert! :) Det arrangeres flere kurs, og kanskje kan oppdretteren din eller noen i nærheten vise deg hvordan du skal gjøre det? Det er bedre å få en blå pga "feil" napping, enn f eks tannfeil eller fargefeil! Førstnevnte kan man liksom gjøre noe med.. :D

Det er forresten bare å søke om kennelnavn. Det koster 2000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sykdommen som din Cairn har? (var inne på siden din, søte hunder du har :)) er det noe som er vanlig på Cairn eller noe jeg burde teste?

Å tusen takk for at du hadde vurdert meg som oppdretter om du skulle ha Cairn :) :) Jeg er mest opptatt av helse, det var jeg når jeg valgte min oppdretter også :) Men er selgølgelig gøy om hun hadde tatt en tittel eller to også da :)

Edit: Den var til deg "Hundeliv" :)

Huldra: Oppdretteren er langt unna her jeg bor og det er også alle kursene :S Da får jeg heller ta meg en kurs helg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sikkert leste, måtte jeg avlive min cairn på mandag på grunn av denne sykdommen. Det er lite forskning på denne sykdommen i Norge, og den regnes som sjelden. Amerikansk forskning antyder at den kan være arvelig, som de fleste autoimmune sykdommer er. Dette begrunner de med at de ser tendenser til overrepresentasjon av sykdommen i enkelte raser (terriere inkludert) og regioner. De regner altså med at mye av arvestoffet i en rase innenfor samme region gjerne stammer fra de samme individene.

I amerika anbefaler de å avstå fra avl på syke individer, samt foreldre og søsken til det/de syke individene. Når det gjelder å avdekke sykdommen, er ikke det mulig å gjøre før den har debutert, og da er jo hunden allerede syk med symptomer. Men dette er ikke en sykdom jeg ikke ville gått rundt og tenkt på i forbindelse med avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...