Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper på min Cairn


Happyface

Recommended Posts

Jeg planlegger å få valper på mi Cairn Terrier tispe Nivea om noen år. (om hun er frisk og har bra resultater ellers). Jeg vet det er en stund til, men ej vil være forberedt, så jeg leser en del om både rasen og avl. :)

Det jeg lurte på er: er det noen som vet hvilke ting jeg skal "teste", som f.eks. HD og slike ting, å hvor gammel skal hunden være når jeg skal gjøre dette? (hun er nå litt over 11mnd.)

Og så en annen ting, hvordan vet du når hun står å når det er mest sannsynlig at hun blir drektig?

Og hvor langt i forveien finner dere som har oppdrett en hanne som passer?

Jeg vet jeg må forberede meg på mye arbeid å mye penger, men det er jeg klar over, og dette er som sakt en god stund til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan gå på cairn.no for å se hva som anbefales for å avle på cairn. Stort sett er det ikke andre føringer enn to rødsløyfer på utstilling. Rasen har vokst eksplosivt de siste årene, og sykdommene begynner etterhvert å dukke opp. Det er mulig raseklubbens anbefalinger blir endret innen det er aktuelt for deg å avle, men hadde jeg vært deg, ville jeg i alle fall sjekket patellastatus før jeg satte tispen i avl. Det er ett av de problemene som stadig oftere dukker opp, og som kan ha stor betydning for enkeltindividet.

Så fint at du gjør disse undersøkelsene på forhånd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cairn har ingen helsekrav, med tanke på testing. I Sverige er det mer vanlig å hd-røntge hundene, noen ytterst få gjør det her. Noen øyelyser også hundene sine her i landet, men det er vel hvis de har en mistanke om at noe er galt. (Oppdretteren til Aynï øyelyste en hund som har et øye som ser "rart" ut, men hunden var frisk.) Ellers snakkes det om PL, men det er fremdeles ingen krav til det. Gonioskopi (en type øyeundersøkelse) anbefales av noen, mens andre mener det er tull. Det er i grunnen opp til deg hva du vil teste og ikke. AD undersøkes det ikke for.

Ellers er det et krav om noen rødsløyfer på utstilling fra begge foreldrene, HVIS du vil annonsere kullet på klubbens hjemmesider. Du må forøvrig betale for å stå som oppdretter der (i tillegg tror jeg).

Selv har jeg tenkt å få utstillingsbiten i orden etterhvert (vi har pause fra utstilling akkurat nå), og selvsagt håper jeg på CK eller bedre, men det er ikke det viktigste når jeg vurderer kull på Aynï. Jeg skal ha kull på henne pga hennes fantastiske gemytt og gode helse. For å stadfeste AT hun har god helse, har jeg tenkt å ta noen undersøkelser på henne, selv om mange mener det er bortkastet. Endel av slekten hennes kommer fra Sverige, og der er det som sagt mer vanlig å røntge, så det har jeg tenkt å gjøre. Og siden det er kjapt og billig å få AD sammen med HD, kommer jeg til å gjøre det for min egen del pga agility. Ellers har jeg tenkt å muligens be om en PL-sjekk (har aldri hatt problemer med noe sånt, og heller ikke hørt om noen i slekten som har det). Øyelysning er det mulig jeg dropper, siden jeg kjenner så mange i slekten og de ikke har problemer, pluss at det er sjelden man hører om cairn med øyeproblemer. Derimot vil jeg ta MH på henne (skal gjøre det i slutten av september), men det er mest fordi jeg er så nysgjerrig selv! :)

Håper du ble litt klokere av dette! Det er altså ingen krav, men du kan selvsagt teste hvis du vil. Utstillingsbiten antar jeg du har i boks nesten allerede? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vell samme grunnene som deg til at jeg vil ha valper på henne :) Hun er en fantastisk hund! Men jeg håper også på noen utstillingsresultater da :)

Men om jeg tester henne for HD å hun har C da kan jeg vel verken stille eller avle på henne, selv om hun ikke er plaget med det. Er ikke det slik? Ikke det at jeg tror hun har det, men tenk om hun har det å jeg tester henne.

Jeg har bare stillt henne en gang i Junior å da fikk hun blått :) pga. min dårlige napping. Jeg har ikke helt klart å sette meg inn i det enda :s Tips? :) Hun fikk komentaren: fin pelskvalitet men ikke får utstilling...

Edit: Jeg vurderer også å ta meg et kennel navn. Vil ha flere hunder i fremtiden, ike bare cairn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg testet min for HD, og gikk i den forbindelse gjennom stamtavla og fant en del både gode og dårlige resultater. Som sagt, er avlskravene nærmest ikkeeksisterende på rasen. Jeg har selv vært med på å diskuter dette, og har fått det inntrykket at jeg er en av få som synes dette er veldig viktig. Det hevdes stadig at cairn er en frisk rase,men hvordan skal man vite det når et fåtall av individene testes for sykdommer? Heldigvis har raseklubben nå vist initiativ for å starte en undersøkelse av rasens egentlige helsetilstand, men det er et langt lerret å bleke.

Grunnen til at jeg nevnte patella spesielt, er at jeg tror det er en tilstand som enkelthunden potensielt vil være mer plaget av enn en HD. Dette på grunn av at cairn'en har velutviklet lårmuskulatur i tillegg til at den er relativt lett. Men intet ville glede meg mer enn at oppdrettere sjekket HD, AD og patella på hundene før de ble benyttet i avl. Det finnes også en øyensykdom som visstnok er spesiell for cairn, og øyelysing for å avdekke denne, kunne vel kanskje også være på sin plass(husker ikke i farta hva den bestod i, men hadde noe med pigmentene i øyet å gjøre. Kanskje ikke plagsomt, men vet ikke).

Og når jeg nå er i gang, så synes jeg man bør unngå avl på hunder med allergi, eller som har allergi i nær slekt. Og dessuten hunder med dårlig gemytt. Etter min oppfatning er rasen nå såpass stor at det burde være unødvendig å avle på syke individer bare fordi eierene har vært flinke til å presentere hunden på utstilling. Og misforstå meg rett,- et kvalitetsstempel med et minimum på to rødsløyfer synes jeg er helt ok, men vi må ikke la oss blende av skjønnhet.

Men skulle jeg hatt cairn igjen, er du absolutt en av de oppdretterene jeg ville tatt i betraktning. Nettopp fordi du tydeligvis er opptatt av helse. For meg er det den enkelte hunds velferd som er det viktigste, og da er det en dårlig start velge syke foreldre til framtidige valper.

Og Huldra ville også blitt tatt med i betraktningen i valg av oppdretter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vell samme grunnene som deg til at jeg vil ha valper på henne :) Hun er en fantastisk hund! Men jeg håper også på noen utstillingsresultater da :)

Men om jeg tester henne for HD å hun har C da kan jeg vel verken stille eller avle på henne, selv om hun ikke er plaget med det. Er ikke det slik? Ikke det at jeg tror hun har det, men tenk om hun har det å jeg tester henne.

Jeg har bare stillt henne en gang i Junior å da fikk hun blått :) pga. min dårlige napping. Jeg har ikke helt klart å sette meg inn i det enda :s Tips? :) Hun fikk komentaren: fin pelskvalitet men ikke får utstilling...

Edit: Jeg vurderer også å ta meg et kennel navn. Vil ha flere hunder i fremtiden, ike bare cairn :)

Joda, du kan stille ut uansett hvilken grad HD hunden får! Du kan også avle, men da er det viktig å være både ærlig med deg selv, valpekjøpere og andre. Med det mener jeg: tenk over om hun er "verdt" å avle på til tross for en C, og være nøye med å finn en hann som er røntget fri (og gjerne flere i slekten hans også). Det er jo nettopp dette som er dilemmaet for de av oss som har slike raser hvor det ikke er krav om noe: HVIS man undersøker og det viser seg at hunden er "syk", så kan man få seg slike slag. Hvis man ikke undersøker, er alt liksom greit. :) På den andre siden vet jo valpekjøperne dine at moren har HD C, det er ikke noe du prøver å skjule. Men det blir helt klart en vurderingssak, og jeg har tenkt mye på det selv og likevel ikke blitt helt klok enda! ;) Det er ingen som forbyr deg i å avle heller. Når det gjelder HD generelt, så har de fleste klubber krav om KJENT status, ikke FRI status, og cairn/terrierklubben har ikke krav om noe som helst som sagt. (EDIT: Jeg sier altså verken ja eller nei til å avle på en cairn med HD C, det må man finne ut av selv i det enkelte tilfelle.) Man må sette seg ned og vurdere det enkelte tilfelle, mener jeg, se på fordeler og bakdeler, prøve å finne en partner som fungerer best mulig i forhold til det man vet, osv. Du kan jo også prøve å røntge henne en gang til og se om resultatet blir bedre da (vet det er mange som gjør det når de er misfornøyd).

Ang utstilling; mange hunder får blå som junior, men de kan komme seg betrakelig som voksne; noen trenger rett og slett mer tid på å bli voksen i kroppen enn andre. Napping lærer du deg etterhvert! :) Det arrangeres flere kurs, og kanskje kan oppdretteren din eller noen i nærheten vise deg hvordan du skal gjøre det? Det er bedre å få en blå pga "feil" napping, enn f eks tannfeil eller fargefeil! Førstnevnte kan man liksom gjøre noe med.. :D

Det er forresten bare å søke om kennelnavn. Det koster 2000 kr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med sykdommen som din Cairn har? (var inne på siden din, søte hunder du har :)) er det noe som er vanlig på Cairn eller noe jeg burde teste?

Å tusen takk for at du hadde vurdert meg som oppdretter om du skulle ha Cairn :) :) Jeg er mest opptatt av helse, det var jeg når jeg valgte min oppdretter også :) Men er selgølgelig gøy om hun hadde tatt en tittel eller to også da :)

Edit: Den var til deg "Hundeliv" :)

Huldra: Oppdretteren er langt unna her jeg bor og det er også alle kursene :S Da får jeg heller ta meg en kurs helg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du sikkert leste, måtte jeg avlive min cairn på mandag på grunn av denne sykdommen. Det er lite forskning på denne sykdommen i Norge, og den regnes som sjelden. Amerikansk forskning antyder at den kan være arvelig, som de fleste autoimmune sykdommer er. Dette begrunner de med at de ser tendenser til overrepresentasjon av sykdommen i enkelte raser (terriere inkludert) og regioner. De regner altså med at mye av arvestoffet i en rase innenfor samme region gjerne stammer fra de samme individene.

I amerika anbefaler de å avstå fra avl på syke individer, samt foreldre og søsken til det/de syke individene. Når det gjelder å avdekke sykdommen, er ikke det mulig å gjøre før den har debutert, og da er jo hunden allerede syk med symptomer. Men dette er ikke en sykdom jeg ikke ville gått rundt og tenkt på i forbindelse med avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...