Gå til innhold
Hundesonen.no

"Kamping" med hund


Toril

Recommended Posts

Noe jeg har lurt på lenge.... egentlig i flere år,men nå husker jeg å spørre om det.

Hva er den greia med "kamping" som mange driver med?? Hva er vitsen?? Hvorfor er det så viktig egentlig?

Mange er nesten besatt av "kamping" allerede fra valpene er knøttsmå... fortsatt i valpekassa altså,hvorfor???

Kan ikke valper som ikke blir kampet med være til noe eller?Jeg lurer veldig og er ikke ute etter å provosere bare få et svar jeg kanskje forstår...

Holder det ikke med vanlig lek liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som "kamper" (leker) godt allerede i valpekassa tror jeg sitter på en del naturlig lekelyst, eller kamplyst om du vil. Det kan være en god egenskap hvis man er opptatt av trening osv i forskjellige former siden det å kampe er veldig forsterkende for hunder som liker det. Det er med andre ord en veldig bra belønning for dem som de jobber veldig godt for. Ikke minst så har man god kontroll over hele belønningen hvis man belønner med kamplek, og man holder seg engasjert - man står ikke bare rett opp og ned og kaster en ball til hunden f.eks. En annen ting er at belønningen skjer hos FØREREN - og ikke langt utpå gresset der borte f.eks. Det kan gi forventninger til belønning når hunden er rundt fører og det kan igjen belønnes hvis man trener på noe hvor hunden skal være i nærheten.

Hmm, ble litt koblete forklart her, men vi prøver alikevel tenker jeg :lol:

Så det at noen (jeg f.eks) kamper mye med hundene sine helt fra de er små valper har ofte med at man vil utvikle og ta vare på det som er der og kanskje utvikle det videre. Hvorfor? For da har man enda en god belønning for hånden, og man har aldri nok av belønninger. Det er tross alt så mange måter en hund kan belønne seg selv på nå til dags at jeg syns vi mennesker har rett til å hjernevaske pelsene våre til vår fordel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg har lurt på lenge.... egentlig i flere år,men nå husker jeg å spørre om det.

Hva er den greia med "kamping" som mange driver med?? Hva er vitsen?? Hvorfor er det så viktig egentlig?

Mange er nesten besatt av "kamping" allerede fra valpene er knøttsmå... fortsatt i valpekassa altså,hvorfor???

Kan ikke valper som ikke blir kampet med være til noe eller?Jeg lurer veldig og er ikke ute etter å provosere bare få et svar jeg kanskje forstår...

Holder det ikke med vanlig lek liksom...

Det ligger en tråd i debattkjelleren, still spørsmålene dine der :lol: Så skal du se du får svar og kanskje vi klarer å få igang en diskusjon.

Edit trodde jeg svarte i akkurat nå tråden og det gjorde jeg jo ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det drakamp-tråden dere snakker om? For dette er et litt annet tema isåfall. Hvorvidt "kamping" med hund er nødvendig, også fra valpene er små - i motsetning til den andre tråden om hvordan man bør ende en drakamp. Correct me if I'm wrong.

Margrete: Tråden er splittet fra akkurat-nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...