Gå til innhold
Hundesonen.no

Ultralyd og drektighet


Ewig

Recommended Posts

Hei :)

Jeg er et blodferskt medlem her på forumet, og har meldt meg inn fordi jeg til stadighet fikk opp hundesonen.no når jeg søkte på diverse "ting og tang" vedr. hundehold Jeg har lest en hel del her, og synes "stedet" virker helt topp, og meldte meg derfor like så godt inn :) Jeg velger derfor å "presentere" meg her siden jeg har et spørsmål som er veldig viktig for meg å få noen tilbakemeldinger på (så derfor, - rull helt ned dersom dere ikke "gidder" å lese alt det der om oss :P

Så, først litt om oss - vi er en liten famile på tre tobeinte og to firebeinte (en 12 år gammal katt, og en snart 3 år gammel collietispe), mor, far og ei 14 år gammal jente. Vi elsker collierasen, og jeg kunne aldri tenke meg en annen rase - den passer perfekt for oss - rolig, ufattelig lettlært (født høflig:) trofast, vakker og 100% elskelig. Men selv om så er tilfellet, så blir jeg likevel stadig begeistret for ulike raser jeg møter på - hund er bare topp! Jeg synes ALLE raser er fantastiske på en eller annen måte, og synes det er utrolig fasinerende og se de ulike trekkene ved de forskjelige rasene som finnes :)

Vel, nå trenger jeg (først og fremst) litt råd om dette å forberede seg til å få valper... ¨Siden vi bestemte oss for å få hund (bare den prosessen tok nok et par-tre år...), var som dere skjønner valget av rase enkelt. Jeg var veldig bevisst å finne en hund som kom fra best mulig linjer, sånn at vi kunne stille (og kanskje vinne en del) den på utstilling. Det var også helt klart fra dag en at vi ikke ville sette valper på henne uten at hun var en ypperlig representant for rasen, noe som var litt tøft for oss, for gjett om vi ønsket noen søte og herlige valper i hus da! :P Heldigvis så har det meste klaffa - hun har fått flere cert, ørten ck osv (mangler bare det store), er superflink i agility og lydighet (har ikke drevet konk. - tidsnød...) og er sunn og frisk på alle måter. Så var det bare å vente til hun nærmet seg tre år, sånn at vi eeendelig kunne parre henne. En super hanhund fant vi etter lang leting, vurdering og valgets kvaler. Og så, i august kom den helt utenfor "schedule" - løpetiden altså! Mye styr ble det, men hun (den flussa:) var helt vill etter hanhunden og bød seg fram som... ja... Alt gikk teoretisk riktig for seg, og nå er det bare å vente og se om det blir noe.

Dette skjedde for nøyaktig 4,5 uker siden, og jeg aner ikke om hun er drektig. Hun har rosa og hovne pupper, spiser som en hest, sover masse og er om mulig blitt enda mer mammadalt enn før, så jeg tror det er gode sjanser for at det blir "noe", tror jeg... :)

Som ny hundeeier har jeg fått utrolig mye hjelp og støtte i raseklubben, og fått mange gode og kjempehjelpsomme venner. Men det som går igjen, er at jeg blir frarådet å ta ultralyd.... Det sies at hunden kan bli stressa og miste valpene, og kanskje "absorberes" de. Og jeg - engstelig for at noe kan gå galt som jeg er, er livredd for å gjøre noe galt, men er samtidig sinnsykt utålmodig etter å kunne glede meg "ordentlig" til evnt. valper.. - hva bør jeg gjøre??? Er det noen av dere som har kunnskap og erfaring med dette? Jeg er svært takknemlig for tilbakemelding om meninger/erfaringer om dette, og håper jeg jeg får mange svar :)

Smil fra

Ewig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg er også helt fersk på forumet og har også en tispe som venter valper :)

Jeg har ikke hørt noe om dette med UL, men jeg regner med de du har fått tipset fra har en del erfaringer rundt det.

Vi har ikke tatt UL, selv om jeg er fryktelig nysgjerrig på hvor mange det er der inne. Forøvrig er en liten del av meg bittelitt urolig i fohold til fødsel ved at jeg er bekymret for at noen skal sette seg fast og at alle ikke skal komme ut, men til gjengjeld har min oppdretter sjelden hatt problemer med whippetfødsler, så alt må da vel gå bra tenker jeg :P

Angående det å stresse hunden med UL.. jeg tror det kommer veldig an på hunden din. Min eldste tispe er roligheten selv, stødig og trygg på seg selv og alt annet - ingenting kan få henne stresset. Hun er bare rent ut nysgjerrig og glad på å uforske alt, og synes hele verden er spennende så lenge jeg er med. Min yngste tispe derimot er mer av den hjertebankende typen.. blir litt urolig når det er nye ting hun blir presentert for, og kan finne på å stresset seg opp selv om jeg er tilstede.

Så hvordan din tispe vil reagere i forhold til stress, er det kanskje du som kjenner henne best som kan avgjøre.

Uansett UL eller ikke så ønsker jeg deg lykke til med drektighet og valper :)

Tina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg er også helt fersk på forumet og har også en tispe som venter valper :)

Jeg har ikke hørt noe om dette med UL, men jeg regner med de du har fått tipset fra har en del erfaringer rundt det.

Vi har ikke tatt UL, selv om jeg er fryktelig nysgjerrig på hvor mange det er der inne. Forøvrig er en liten del av meg bittelitt urolig i fohold til fødsel ved at jeg er bekymret for at noen skal sette seg fast og at alle ikke skal komme ut, men til gjengjeld har min oppdretter sjelden hatt problemer med whippetfødsler, så alt må da vel gå bra tenker jeg :P

Angående det å stresse hunden med UL.. jeg tror det kommer veldig an på hunden din. Min eldste tispe er roligheten selv, stødig og trygg på seg selv og alt annet - ingenting kan få henne stresset. Hun er bare rent ut nysgjerrig og glad på å uforske alt, og synes hele verden er spennende så lenge jeg er med. Min yngste tispe derimot er mer av den hjertebankende typen.. blir litt urolig når det er nye ting hun blir presentert for, og kan finne på å stresset seg opp selv om jeg er tilstede.

Så hvordan din tispe vil reagere i forhold til stress, er det kanskje du som kjenner henne best som kan avgjøre.

Uansett UL eller ikke så ønsker jeg deg lykke til med drektighet og valper :)

Tina

Så kjekt å "møte" noen som er i samme båt som meg :P

Jo de som har sagt dette er erfarne folk, men jeg ønsker likevel å høre flere sider av saken (for det er mange som sier at det er ok også...)

Hunden vår er veldig "stødig" mentalt sett - rusler rundt og logrer og koser seg selv når ungene på 17. mai smeller "knallerter" rett ved siden av henne, så jeg er overhodet ikke engstelig for at hun blir stressa.

Akkurat som du, så bekymrer jeg meg for fødselen - tenk på alt som kan gå galt... Men det er vel muligens viktig å være litt nervøs, sånn at en forbereder seg skikkelig :) Det jeg er veldig redd for, er at noen skal ligge igjen. Og da kunne det vært greit å vite om det er en eller ti stk der inne...

Har du tenkt å ta UL? Hvor langt er "dere" på vei?? :)

Ewi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått høre det samme. Mange garva oppdrettere sa nei til ultralyd mens fagkunnskapen på vetrinærhøyskolen mente at det var bare tull og vås. Uansett - jeg tok blodprøve og fikk vite at hun var drektig. Fødselen gikk ikke helt etter boka så vi måtte inn på vet.høyskolen for å ta keisersnitt. Akkuarat da hadde jeg ønsket at jeg visste hvor mange det var siden de kunne kjenne én valp som sannsynligvis var død..

Vet ikke om jeg tar ultralyd eller om det holder med blodprøve hvis det blir en annen gang - med en annen tispe- men jeg hadde tatt røntgen noen dager før termin så jeg hadde visst hvor mange det er .

Vi kom hvertfall hjem med en levende valp og han spretter rundt her nå så jeg tror det går bra med ham. :-D Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å "møte" noen som er i samme båt som meg :)

Jo de som har sagt dette er erfarne folk, men jeg ønsker likevel å høre flere sider av saken (for det er mange som sier at det er ok også...)

Hunden vår er veldig "stødig" mentalt sett - rusler rundt og logrer og koser seg selv når ungene på 17. mai smeller "knallerter" rett ved siden av henne, så jeg er overhodet ikke engstelig for at hun blir stressa.

Akkurat som du, så bekymrer jeg meg for fødselen - tenk på alt som kan gå galt... Men det er vel muligens viktig å være litt nervøs, sånn at en forbereder seg skikkelig :) Det jeg er veldig redd for, er at noen skal ligge igjen. Og da kunne det vært greit å vite om det er en eller ti stk der inne...

Har du tenkt å ta UL? Hvor langt er "dere" på vei?? :)

Ewi

Ja, det er om noen skulle ligge igjen som bekymrer meg også. Men nå er vi så nære termin, at vi velger å ikke ut og kjøre bil hvis det ikke er noe akutt (ikke drektig tispe i bil siste 3-4 uker). På tirsdag er det akkurat en uke igjen til termin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Takk for tilbakemeldingen Zimbo:) Jeg kjenner at det blir litt skummelt å gå "mot" rådene fra de erfarne, så det blir sannsynligvis blodprøve asap, og så vil jeg vurdere røngten like før termin. Tar gjerne mot flere erfaringer/meninger :ahappy:

Allfirdawhppets; hvorfor ikke drektig tispe i bil...? Noe jeg ikke har fått med meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[Takk for tilbakemeldingen Zimbo:) Jeg kjenner at det blir litt skummelt å gå "mot" rådene fra de erfarne, så det blir sannsynligvis blodprøve asap, og så vil jeg vurdere røngten like før termin. Tar gjerne mot flere erfaringer/meninger :blink:

Allfirdawhppets; hvorfor ikke drektig tispe i bil...? Noe jeg ikke har fått med meg?

Høydrektig tispe i bil (siste 3-4 uker) har jeg fått høre ikke er helt bra med tanke på de voldsomme bevegelsene som bilen har, og som tispen ikke har kontroll over. Om tispen er smånervøs i bil kan det også overføres til valpene. I tillegg, om man skulle bråbremse av en eller annen grunn, kan en slik brems være nok til at hun mister valpene, så bedre føre vár og la det være om det ikke er absolutt nødvendighet.

Men det er det jeg har hørt og forholder meg til. Mulig andre har andre meninger om det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Himmel.. Det er hunder, ikke krystall.. De tåler ganske mye uten at det skader hverken mor eller fostere, både av ultralyd og bilkjøring. De dør sannsynligvis ikke av ett røntgenbilde heller :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha (som i humoristisk og ikke sarkastisk haha) :ahappy: Hadde du sett meg sammen med mine hunder, så hadde du skjønt at jeg ikke behandler de som krystall. Men med valpiser i magen vil jeg ikke utsette henne for unødig stress, og jeg har heller ikke noe behov for å dra henne rundt i bil :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Haha :ahappy: Hadde du sett meg sammen med mine hunder, så hadde du skjønt at jeg ikke behandler de som krystall. Men med valpiser i magen vil jeg ikke utsette henne for unødig stress, og jeg har heller ikke noe behov for å dra henne rundt i bil :blink:

Hva er pr definisjon "unødig stress"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er pr definisjon "unødig stress"?

Per definisjon er det å dra med meg en høygravid hund i bil, når hun etter sigende har det mye bedre hjemme på myke sofaputer og med fine spaserturer i nærmiløet, uten tut og kjør. Hva skal man med hund i bil når de er høygravid? Har man nødt til å kjøre de et sted for å ta spaserturen? Er det et uttalt behov å ta de med seg noen sted 8 uker på vei, når det ikke er akutt dyrlegekrise? I min verden: absolutt ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per definisjon er det å dra med meg en høygravid hund i bil, når hun etter sigende har det mye bedre hjemme på myke sofaputer og med fine spaserturer i nærmiløet, uten tut og kjør. Hva skal man med hund i bil når de er høygravid? Har man nødt til å kjøre de et sted for å ta spaserturen? Er det et uttalt behov å ta de med seg noen sted 8 uker på vei, når det ikke er akutt dyrlegekrise? I min verden: absolutt ikke.

Men så er jeg også en som foretrekker at gravide mennesker også bruker gravidbelte i bil, og at barn er godt sikret i bilstol. Det er noe med at 'om' ulykken først skulle være ute, så synes jeg at omfanget ville blitt så ekstra belastende når det er snakk om babyer, tobeint eller firbeint, at jeg heller koser meg hjemme de få ukene det varer. Så det er godt mulig det 'unødige stresset' kun er mitt eget, men så har jeg da også min egen samvittighet for mine å forholde meg til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke skryte på meg all verdens erfaring, men har en tispe som hadde et kull hos oppdretteren sin i Nederland for ikke så lenge siden.

For å vite om vi skulle sette i gang med omregistrering og alt(den nederlandske kennelklubben er ikke enkel) ble det tatt ultralyd. Ser ikke helt hvorfor det skal være så stress for hunden. Hun stod på bordet mens dyrlegen sjekka. Det eneste han måte gjøre var å holde på halen for hun logra så mye at bildene ble uklare. Jeg ser ikke at det er å påføre hunden noe stress. Skal de gå i avel bør de jo også være stødige.

Sikkert noen som synes jeg er helt gal også for vi fløy til Nederland ca 1,5 uke før termin. Skal legge til at hunden har flydd mye og synes det er helt greit, og jeg snakka med flere vetrinærer i forhold til at hun var drektig. Ingen så dette som et problem. Når jeg plukka hun opp på flyplassen i Nederland var hun i strålende humør. Måtte hilse på alle tollerene som synes det var så morsomt at hun var født i Nederland og nå kom tilbake for å få valper.

Resten av svangerskapet gikk like bra som det hadde gjort frem til vi reiste. De siste dagene var hun litt lei av å være så tung, men det skjønner jeg godt. Fødselen gik veldig bra, hun fødte fint selv og var helt rolig.

Hadde hun med på trening frem til vi dro, og hun koste seg med det også.

Jeg fløy forresten frem og tilbake til Sverige når hun ble parra. Så med alt det hun ble utsatt for burde det vel da ikke etter mange teorier blitt valper i det hele tatt :ahappy:

Tror hunder har godt av sitt normale live selv om de er drektige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh.. Stakkars Dina, hun tok både UL, røntgen og måtte kjøre bil når hun var drektig hun.. Hun burde jo strengt tatt ikke fått 13 valper, alle trygge og friske :ahappy:

For å svare på spørsmålet, jeg ville ikke tatt UL når tispa er såpass drektig som din tispe er, fordi at det blir vanskelig å se eksakt antall når valpene har blitt så store. Du får bare konstatert om hun er drektig eller ikke, ikke hvor mange valper hun har. Etter Dinas siste kull er jeg ikke helt sikker på om jeg ville stolt på teknologi i det hele tatt når det kommer til å fastslå hvor mange valper det er, i følge UL så hadde hun 3, kanskje 4 valper, og i følge røntgen hadde hun 4, kanskje 5 valper - og hun fikk 7..

Om man er urolig for at noe skal gå galt, bør man snakke med veterinær om hvem - om noen - som har vakt, hvor man kan ringe når som helst på døgnet når fødselen er i gang, og om man kan komme inn, evt få veterinær til å stikke innom når man tror at fødselen er over, for å konstatere at fødselen er over.

Når det gjelder stress i svangerskapet, så er jeg veldig for å ikke utsette gravide/drektige for unødvendig stress. Jeg syns dog ikke at dagligdagse greier som bilturer ER stress, men så har jeg en hund som liker å kjøre bil. Jeg tror derimot at det er farligere å gjøre drektighet/fødsler til noe mer enn det er (det gjelder både folk og dyr), da skaper man stress, tror jeg. Man får kanskje prøve å huske at både folk og dyr har født siden tidenes morgen, og siden artene fremdeles eksisterer, så har det jo stort sett gått greit.

At man har en backup-plan for hva man skal gjøre om ting ikke går etter boka derimot, er nok lurt - da føler man seg tryggere selv, og man vet hva man skal gjøre når.. Men å bekymre seg for alt som kan gå galt, og ta hensyn til den minste lille filleting, det kan umulig være sunt for hverken fødselshjelp eller fødende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Du kan jo reise å se om hun er drektig, siden du betviler drektigheten.

Ser ikke noe problem i å ta UL av en drektig / kanskje drektig tispe i det hele tatt. Såpass bør en hund tåle, drektig eller ikke. Bilkjøring er heller ikke noe problem så "tidlig" i drektigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen, og takk for mange svar og kommentarer :lol:

Jeg tok noen av rådene bokstavlig, og dro avgårde til vet'en for å ta blodprøve! Orket ikke å "tro" noenting som helst lenger :ahappy: Og godt var det, for blodprøven hennes var negativ... :) Men gjett om jeg er glad for at jeg gjorde det da! Er utrolig deilig å slippe og undre seg så mye! Etter et par timers skuffelse, ble verden "plutselig" lys igjen, for det er jo vitterlig ikke så lenge til neste gang hun skal løpe :lol: Så nå går jeg rundt og gleder meg til det skjer:)

Er det noen som vet om hvor vanlig det er at hunder er sterile...? Er "livredd" jeg aaaaldri skal få valper på henne... :ahappy:

Kjenner også at jeg mer enn gjerne skulle hatt en hund til som jeg kunne brukt engergien min på - stakkars jenta mi - hun blir vel snart kvalt av all den dullinga mi%) Men bil må hun kjøre drektig eller ei, og det uten bilbelte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen, og takk for mange svar og kommentarer :)

*klipp*

Kjenner også at jeg mer enn gjerne skulle hatt en hund til som jeg kunne brukt engergien min på - stakkars jenta mi - hun blir vel snart kvalt av all den dullinga mi%) Men bil må hun kjøre drektig eller ei, og det uten bilbelte :)

*humre* :o Ble resultatet av det jeg skrev at folk tror jeg har bilbelte på hundene mine? Eller var det annet du mente med 'uten bilbelte' :o;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

For å svare på spørsmålet, jeg ville ikke tatt UL når tispa er såpass drektig som din tispe er, fordi at det blir vanskelig å se eksakt antall når valpene har blitt så store.

*klipp*

Du blandet sikkert min kommentar og trådstarter? Trådstarter ville ta UL for å konstantere om hennes nyparret tispe hadde tatt seg. Min tispe har termin i disse dager og jeg har aldri vurdert UL.

Men ellers gode kommentarer som jeg synes var fornuftig og vel skrevet :)

(nå ble det bal med innlegg, så jeg måtte legge til en gang til.. beklager ekstra kommentar.. men disse datagreiene :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høh.. Stakkars Dina, hun tok både UL, røntgen og måtte kjøre bil når hun var drektig hun.. Hun burde jo strengt tatt ikke fått 13 valper, alle trygge og friske :)

For å svare på spørsmålet, jeg ville ikke tatt UL når tispa er såpass drektig som din tispe er, fordi at det blir vanskelig å se eksakt antall når valpene har blitt så store. Du får bare konstatert om hun er drektig eller ikke, ikke hvor mange valper hun har. Etter Dinas siste kull er jeg ikke helt sikker på om jeg ville stolt på teknologi i det hele tatt når det kommer til å fastslå hvor mange valper det er, i følge UL så hadde hun 3, kanskje 4 valper, og i følge røntgen hadde hun 4, kanskje 5 valper - og hun fikk 7..

Om man er urolig for at noe skal gå galt, bør man snakke med veterinær om hvem - om noen - som har vakt, hvor man kan ringe når som helst på døgnet når fødselen er i gang, og om man kan komme inn, evt få veterinær til å stikke innom når man tror at fødselen er over, for å konstatere at fødselen er over.

Når det gjelder stress i svangerskapet, så er jeg veldig for å ikke utsette gravide/drektige for unødvendig stress. Jeg syns dog ikke at dagligdagse greier som bilturer ER stress, men så har jeg en hund som liker å kjøre bil. Jeg tror derimot at det er farligere å gjøre drektighet/fødsler til noe mer enn det er (det gjelder både folk og dyr), da skaper man stress, tror jeg. Man får kanskje prøve å huske at både folk og dyr har født siden tidenes morgen, og siden artene fremdeles eksisterer, så har det jo stort sett gått greit.

At man har en backup-plan for hva man skal gjøre om ting ikke går etter boka derimot, er nok lurt - da føler man seg tryggere selv, og man vet hva man skal gjøre når.. Men å bekymre seg for alt som kan gå galt, og ta hensyn til den minste lille filleting, det kan umulig være sunt for hverken fødselshjelp eller fødende..

Du blandet sikkert min kommentar og trådstarter? Trådstarter ville ta UL for å konstantere om hennes nyparret tispe hadde tatt seg. Min tispe har termin i disse dager og jeg har aldri vurdert UL.

Men ellers gode kommentarer som jeg synes var fornuftig og vel skrevet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...