Gå til innhold
Hundesonen.no

Oscar, Tequila og Leah


Baby

Recommended Posts

Finner ikke igjen innleggene jeg hadde fra før på din hund jeg...

Jaja, jeg får starte på nytt da. :ahappy:

Oscar er 4,5 år gammel og nykastrert. :P

Han er for stor i forhold til rasestandarden så han ble tidlig pensjonert utstillingshund.

Vi begynte med Agility og det er noe han syns er knallmoro, men desverre viste det seg at han har HD grad E med forkalkninger, samt Patella luksasjon grad 1 på det ene kneèt så da ble agility lagt på hylla. Isteden går vi blodspor og lydighet, har såvidt konkurrert i både vanlig lydighet og konkurranselydighet. Desverre så har vi ikke klart sølvmerke ettersom vi har slitt endel med fellesdekken pga at han er så glad i tisper og reiser seg så fort han enser en tispe. Jeg håper at kanskje det kan bedre seg nå da.

I fjor fikk han også bilyd på hjertet, men vi merker heldigvis ingenting til verken det eller HD'en hans. Dvs, begynte å merke at han hadde litt vondt i vår, men så begynte vi på ledd-foret til Hills, og etter det så forsvant smertene hans igjen, så det fungerer virkelig. :ahappy:

bilde_028.jpg

Tequila er lille prinsessa vår. 3,5 år gammel. Hun ble kjøpt i håp om at hun kom til å bli en god utstillingshund og forhåpentligvis avlshund, men sånn ble det nå en gang ikke. Hun begynte tidlig å halte, og 10 mnd gammel fikk jeg bekreftet misstanken om at hun har Patella luksasjon på begge bein, stilte henne på noen utstillinger, men fikk alltid blått eller gult pga bakbeinsbevegelsene hennes.

I fjor sommer ble hun operert i begge beina, hun ble fort frisk igjen. :hug: Nå vises det ikke på henne at hun er operert, for første gang kan hun løpe rundt, hoppe over bekker, og LEKE uten smerter. Hun har egentlig aldri vært en hund med fart i, men nå får hun jammen vist oss hvordan hun kan ha det moro. :lol: Hun har også blitt stilt på et par utstillinger i sommer, og skal stilles på en til til neste helg bare for moro og hun har fått en rødsløyfe, den er jeg veldig fornøyd med. :lol:

For snart et år siden så begynte å hun å plages med øynene sine, det var betennelser og flekker på øynene, hun gikk på diverse øyesalver, men så fort vi sluttet så kom det tilbake igjen. Det viste seg at hun har KCS (tørre øyne) og må belage seg på å bruke en spesiell salve resten av livet. Vi bruker den i perioder nå, samt metacam om hun får vondt.

bilde_042(2).jpg

Leah er straks 16 mnd gammel og er det nye håpet. :) Det ser veldig lovende frem til nå. Hun har fått noen blåsløyfer for hun har vært litt treg i utviklingen, men nå begynner det å komme seg. Forrige helg og denne helga så fikk hun sine føreste CK'er. :)

Hærlig, snill og energisk liten jente. Selvfølgelig verdens vakreste i mine øyne. Vi får se om det kanskje blir valper om et års tid. :) Er stadig på utkikk etter en lovende kandidat til henne, men det er vanskelig, for jeg er veldig kresen. :P

Hun er en veldig lettlært liten frøken, og det spørs om jeg ikke lærer henne diverse triks fremover, for hun tar ting veldig kjapt. :P

5535_150377400459_702585459_3982633_4625382_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. :lol:

Oscar har hele livet vært en veldig hormonell hannhund, og det har til tider vært slitsomt, men jeg har da håndtert det. Det eneste er at vi sliter veldig med fellesdekken for det står bare en ting oppi hodet hans damer. Derfor har vi enda ikke klart å bestå klasse 1, alle andre øvelser er null problem, men det var denne fellesdekken da.

I tilegg så har han siden han var 1-1,5 år omtrent blitt mer og mer sinna på andre hannhunder, han har rett og slett blitt veldig hannhund-agressiv, og det er jo slitsomt at han ikke kan hilse på andre hannhunder, ikke kan se på de omtrent uten å prøve å fly på de.

Så nå i sommer bestemte jeg meg for å ta det drastiske steget og kasterere gutten. Og det ble gjort fredag for en uke siden, det hele gikk veldig fint. Han var i toppform to timer etterpå han. I helgen har han vært med på utstilling, og han er roligere, har hilst på endel hannhunder uten en eneste reaksjon fra hans side, noen har han knurret på, men det er tross alt bare en uke siden og litt tid må han jo få. Jeg syns det er helt utrolig at jeg allerede ser forberedninger.

Kanskje så hjelper dette på hormonene hans så han ligger under fellesdekken også, det får vi se. ;)

I går var vi en tur hos dyrlegen for et sting hadde gått opp og det vesket litt, han har nok vært borti det uten at jeg har sett det. Hjem fikk vi med oss en skjerm og resept på antibiotika som han skal gå på i en uke. Det så ikke betent ut, men vi vet jo alle hvor mange bakterier det er i en hundemunn så han fikk en kur før det gikk betennelse i det. :lol:

Han får også metacam som er betennelsesdempende.

6835_159848755459_702585459_4129643_1002921_n.jpg

Nå har begge jentene her i huset løpetid og det hele går egentlig helt uproblematisk, selv med ei som er høyløpsk nå. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...