Gå til innhold
Hundesonen.no

Er utstillingsgolden/labrador for tunge til å gå agility?


Kristiin

Recommended Posts

Goldene er ganske tunge og store utav de jeg har møtt. Late er de også, sikkert typisk show golden. Tror ikke de kan hoppe så mye i agility, og ikke tror jeg de er så raske heller, så jeg vet ikke med det. Samme med show labrador egentlig.

De kan overhode ikke hoppe høyt over agility hinder nei ... :)

7.jpg

Golden går fint ann og bruke i agility men det er ikke en elite hund akkurat.

Kan jo foreslå noen raser som kanskje kan passe. (har ingen egenerfaring med disse)

Schapendoes

Kooikerhund

Gos d'Atura Catala

Briard

Australsk Kelpie

Pumi

Belger(Tervueren, Groenendael, Malinois, Laekenois)

Border Collie

Jeg tror ikke BC, belger, kelpie eller briard vill passe deg.

Og dette sier Animal Planet;

Aussie 99%

Terv 98%

Engelsk Springer Spnaiel 97%

Field Spaniel 97%

Golden 97%

Irsk Setter 97%

Toller 97%

En eller annen polsk rase 97%

Labrador 97%

+ maange

Collie 95%

Eukanuba

syns jeg skulle hatt en IW(!). Eller Beardis, Pointer, Shiba eller en eller annen harehund.

Stoler ikke på disse testene, får jo alt fra fuglehunder til jakthunder til pudler til gjeterhunder :P

Synes det er snålt at det kom opp så mange fuglehunder..

Vilde

Store pyrren eller lille pyrren?

Ehm, det er bare en størrelse på pyrren :) Tenker du på briard som en "stor pyrre" ? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Den der så ikke ut som en show golden? :P

vas-ekte show golden ja. Ganske stor og egentlig, ingen jaktgolden det der nei vis det var det du tenkte på :P

Her har vi jaktgolden som hopper til en sammenligning http://www.jaktgolden.com/Fotoalbum-sider/080420.htm

Men det der er en jaktgolden da, den jeg la ut bilde av var en stor show-golden :)

Jeg har ikke vurdert noen av de. Men begrunn hvorfor de ikke kan passe meg? Selv kunne jeg tenkt meg en BC en gang, men ikke denne gangen. Jeg vil skaffe meg en når jeg har blitt en flinkere hundetrener og kan nå langt med den.

Pyreneisk gjeterhund og pyrenehund har begge forkortelsen "pyrre" :P Men vurderer ingen av de to.

Jeg tror ikke de passer deg /som førstegangs-hund :whistle: Men såklart, kan hende bc er en fin rase for deg når du har hatt hund en stund og er samlet deg litt mer hunde/trenings-erfaring :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det der er en jaktgolden da, den jeg la ut bilde av var en stor show-golden :whistle:

Jeg er klar over at jeg la ut en link til Jaktgolden ja.

Jeg tror ikke de passer deg /som førstegangs-hund :) Men såklart, kan hende bc er en fin rase for deg når du har hatt hund en stund og er samlet deg litt mer hunde/trenings-erfaring :D

Det er ikke førstegangshund da, men jeg ønsker jo ikke den vanskligste hunden i verden. Jeg har jo hatt og har noen problemer med terriern. Og ja, jeg skal bli en bedre hundefører, og det er jo ikke snakk om å skaffe ny hund nå. Men kanskje om et år?

Men uansett. Skal jo ikke ha BC nå, men er blitt ganske interessert i Belger selv om jeg tror det blir Collie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde det var en lettere golden. De goldene jeg har sett hadde aldri klart å hoppe over det der iallefall :whistle:

Kjære deg- jeg vet du har laget deg et bilde av at alle show-goldens og show-labber er kjempetunge, kjempekraftige, men det er faktisk feil. Det er store variasjoner, også innenfor de linjene. De Golden Retrieverne jeg har møtt av showlinjer, har faktisk ikke vært dorske og droge. De har vært kvikke, men kraftige, ganske så utfordrende i unghundperioden, de har krevd mye mosjon og riktig fòring, men de har blitt riktig så fine hunder når de rundet 2 år. Det finnes kjempetunge, superkraftige, late og dorske show-goldens, men jeg er ikke enig med deg i at generelt sett så er alle sånn. Jeg synes heller ikke det er sånn de SKAL være, men det er en helt annen diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatene jeg har møtt har vært fine hunder, men det har vært hett i topplokket! De har hatt full fart og hatt det veldig travelt, litt slitsomt synes jeg.

Men nå vil du ha en?

Goldene er ganske tunge og store utav de jeg har møtt. Late er de også, sikkert typisk show golden. Tror ikke de kan hoppe så mye i agility, og ikke tror jeg de er så raske heller, så jeg vet ikke med det. Samme med show labrador egentlig.

Vet du hva, jeg kjenner at jeg er skikkelig drittlei dine fordommer. Du kjenner ikke rasene, du har ikke peiling på showlinjer vs jaktlinjer og du tror alle hunder som gjør det bra på utstilling er hjernedøde og ubrukelige, tydeligvis. Du tror ikke at de kan hoppe høyt? Hvorfor ikke?? Du tror heller ikke at de er raske? Hvorfor ikke det? Det er hunder det er snakk om, retrievere, ikke en skilpadde eller en pekingeser. "Sikkert typisk show golden". Jeg blir kvalm.

Kjære deg- jeg vet du har laget deg et bilde av at alle show-goldens og show-labber er kjempetunge, kjempekraftige, men det er faktisk feil. Det er store variasjoner, også innenfor de linjene. De Golden Retrieverne jeg har møtt av showlinjer, har faktisk ikke vært dorske og droge. De har vært kvikke, men kraftige, ganske så utfordrende i unghundperioden, de har krevd mye mosjon og riktig fòring, men de har blitt riktig så fine hunder når de rundet 2 år. Det finnes kjempetunge, superkraftige, late og dorske show-goldens, men jeg er ikke enig med deg i at generelt sett så er alle sånn. Jeg synes heller ikke det er sånn de SKAL være, men det er en helt annen diskusjon.

Så utrolig enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg- jeg vet du har laget deg et bilde av at alle show-goldens og show-labber er kjempetunge, kjempekraftige, men det er faktisk feil. Det er store variasjoner, også innenfor de linjene. De Golden Retrieverne jeg har møtt av showlinjer, har faktisk ikke vært dorske og droge. De har vært kvikke, men kraftige, ganske så utfordrende i unghundperioden, de har krevd mye mosjon og riktig fòring, men de har blitt riktig så fine hunder når de rundet 2 år. Det finnes kjempetunge, superkraftige, late og dorske show-goldens, men jeg er ikke enig med deg i at generelt sett så er alle sånn. Jeg synes heller ikke det er sånn de SKAL være, men det er en helt annen diskusjon.

Sorry, jeg visste ikke det. De jeg har sett har vært veldig tunge. :whistle:

Men nå vil du ha en?

Håper jeg kan få den til :)

Vet du hva, jeg kjenner at jeg er skikkelig drittlei dine fordommer. Du kjenner ikke rasene, du har ikke peiling på showlinjer vs jaktlinjer og du tror alle hunder som gjør det bra på utstilling er hjernedøde og ubrukelige, tydeligvis. Du tror ikke at de kan hoppe høyt? Hvorfor ikke?? Du tror heller ikke at de er raske? Hvorfor ikke det? Det er hunder det er snakk om, retrievere, ikke en skilpadde eller en pekingeser. "Sikkert typisk show golden". Jeg blir kvalm.

Mine fordommer bygger bare på de få hundene jeg har sett. Sorry hvis de jeg har sett ikke er representative for rasen :D Jeg tror de store retrieverne vil ødelegge seg hvis de hopper for mye, men ett og annet hopp kan de nok klare. Så dumt at du blir kvalm av meg, da... Trodde utviklingen i utstillingsringen gikk den veien, takk for at dere sier i fra at jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fordommer bygger bare på de få hundene jeg har sett. Sorry hvis de jeg har sett ikke er representative for rasen :whistle: Jeg tror de store retrieverne vil ødelegge seg hvis de hopper for mye, men ett og annet hopp kan de nok klare. Så dumt at du blir kvalm av meg, da... Trodde utviklingen i utstillingsringen gikk den veien, takk for at dere sier i fra at jeg tar feil.

De hundene du har sett ja, allikevel tror du at alt er slik. Ett og annet hopp kan de klare? Du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. Jeg kjenner mange utstillingsavlede retrievere som går agility, og har sett haugevis. Noe landslagshunder blir det kanskje ikke, men selvfølgelig kan de hoppe!

Hvis du tror at utviklingen i utstillingsringen går den veien til at hunden ikke klarer å gå en agilitybane - så tar du alvorlig feil. Noen raser er ekstreme, men ikke retrieverne. Mange labradorer er nærmest overvektige i utstillingsringen, men det betyr ikke at de er treige dråg og at de blir født med ekstra flesk. På jobben har vi mange utstillingsavlede labradorer, og de er søren meg ikke mye feite, i så fall er det eieren sin feil.

Og golden retrievere (utstillingslinjer) er da ikke overvektige? Hva er det med en golden retriever fra utstillingslinjer som gjør at den ikke klarer å hoppe?

Ja, jeg blir kvalm og utrolig irritert av folk som legger ut fordommer og rakker ned på en rase de ikke har peiling på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene du har sett ja, allikevel tror du at alt er slik. Ett og annet hopp kan de klare? Du har virkelig ikke peiling på hva du snakker om. Jeg kjenner mange utstillingsavlede retrievere som går agility, og har sett haugevis. Noe landslagshunder blir det kanskje ikke, men selvfølgelig kan de hoppe!

Hvis du tror at utviklingen i utstillingsringen går den veien til at hunden ikke klarer å gå en agilitybane - så tar du alvorlig feil. Noen raser er ekstreme, men ikke retrieverne. Mange labradorer er nærmest overvektige i utstillingsringen, men det betyr ikke at de er treige dråg og at de blir født med ekstra flesk. På jobben har vi mange utstillingsavlede labradorer, og de er søren meg ikke mye feite, i så fall er det eieren sin feil.

Og golden retrievere (utstillingslinjer) er da ikke overvektige? Hva er det med en golden retriever fra utstillingslinjer som gjør at den ikke klarer å hoppe?

Ja, jeg blir kvalm og utrolig irritert av folk som legger ut fordommer og rakker ned på en rase de ikke har peiling på!

Kanskje jeg bare har sett de værste da? :whistle: Da har jeg tatt feil, kan vi ikke la det være med det? :D

Edit: Det kan jo også være fordi vi har Vorstehhunder, så jeg sammenligner med dem. Da ser kanskje utstillinghundene ekstra store ut i mine øyne. Sorry! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bajazz er fra jaktlinjer, hvertfall så er faren hans jakthundchampion og moren er brukt masse til jakt.

Copper var fra samme kennel som Bajazz

Takk! Jeg håpet nesten de var fra showlinjer jeg nå. Så Bajazz på Bjerke og ble helt forelsket i han :whistle:

Tror problemet med de du har sett er at de sikkert har vært overvektige jeg Eva. Jeg ser også utrolig mange golden og labbis som er det, og det er veldig trist. Men heldigvis er jo det noe som er påført av eierne og ikke nødvendigvis sånn de er.

Berner oppfattes vel som en enda tyngre rase enn retriver, og de kan hoppe og løpe som bare det, men det vet du vel sikkert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Jeg håpet nesten de var fra showlinjer jeg nå. Så Bajazz på Bjerke og ble helt forelsket i han :)

Tror problemet med de du har sett er at de sikkert har vært overvektige jeg Eva. Jeg ser også utrolig mange golden og labbis som er det, og det er veldig trist. Men heldigvis er jo det noe som er påført av eierne og ikke nødvendigvis sånn de er.

Berner oppfattes vel som en enda tyngre rase enn retriver, og de kan hoppe og løpe som bare det, men det vet du vel sikkert :D

Jeg har sett en fin retriever hannhund. Han er fra tunge, overvektige linjer (om jeg skal si det selv), men holdt slank. Han er tungt bygd (synes iallfall jeg), slevom han er slank :blink:

Tidligere ønsket jeg meg en helt vanlig labrador som jeg holdt slank, men da husker jeg at Benedicte/labbis mente de var tunge uansett? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere ønsket jeg meg en helt vanlig labrador som jeg holdt slank, men da husker jeg at Benedicte/labbis mente de var tunge uansett? :whistle:

De er tunge ja, de har for kraftig benstamme og buk etter min smak, for korte bein osv, men det er fortsatt en aktiv rase som overhodet ikke har problemer med å hoppe høyt eller løpe raskt. Det er ingenting som heter "overvektige" linjer, hundene blir ikke født overvektige, det klarer eieren å fikse selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...