Gå til innhold
Hundesonen.no

Røket korsbånd


Recommended Posts

Stakkars lille søte Alvapia vår røk korsbåndet i går etter å ha løpt seg på en steinur. Oppskrapet av småsår og avrevet korsbånd ble resultatet :icon_cry:

Det jeg lurer på nå er om noen av dere som bor i Trondheim har erfaring med korsbåndoperasjon og evt. hvilken veterinær dere vil anbefale. Jeg har snakket med to damer med erfaring på området med røket korsbånd hos Whippet, og det ligger litt av en tid med trening framover det neste året for å få henne så bra som overhodet mulig. Men i tillegg til god rehabilliteringstrening, så tenker jeg at det også er greit å la henne bli operert av noen som er kyndig på området. Vi har fått anbefalt Tore Berg ved

Smådyrsykehuset på Gjøvik og Birgitte Grann Greve i Oslo. Begge disse opererer med teknikken å legge inn nylonbånd (også kallt fisketråd - selv om det mer er en betegnelse enn konket fisketråd) og hos de to som hadde erfaring var denne teknikken å foretrekke på Whippet.

Jeg rakk ikke å få tak på Tore Berg på telefonen i dag, og vet per nu ingenting om det er veterinærer av samme kaliber her i Trondheim, som har god kompetanse på denne type operasjoner. Akkurat nå er hun ventet hos en veterinær i morgen tidlig, men det var før jeg fikk summet meg og gjort litt research på området utover dagen i dag.

Har noen av dere fått gjennomført korsbåndsoperasjon hos en veterinær her i Trondheim og kan legge inn en anbefaling?

Hvordan gikk operasjonen og rehabiliteringen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Monab88 :icon_cry:

Ja, Heimdal Dyreklinikk har jeg allerede snakket med angående rehabillitering. Så vi skal i gang med trening 14 dager etter operasjonen. Vi må bare nå finne ut hvor vi skal operere henne. Jeg har tro på at alle dyrleger er god i jobben sin, det er ikke det, men det er som med spesialister til oss mennesker.... jeg ønsker å bruke en som har gjort det mer enn et titalls ganger og som har full kontroll fordi det er dyrlegens spesialiseringsfelt.

Håper jeg finner ut mer i løpet av morgendagen så vi får fortgang i operasjonen og kan konsentrere oss om rehabillliteringen etterpå. :blink: Takk for godt råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min ble korsbåndoperert av Berg for en uke siden nå. Det var en annen type operasjon (TPLO) i og med at jeg har en stor og tung hund - men jeg er veldig fornøyd med valget, Berg er veldig dyktig og trivelig, både mot to- og firbente.

Han tar tilogmed hønemortelefoner med godt humør, selv om det er utenfor arbeidstid. :icon_cry:

Berg har holdt på lenge og er opptatt av å holde så høy faglig standard som mulig, og oppdaterer seg stadig med kurs og forskning fra utlandet. Så han er i det minste et trygt valg, om du ikke finner noen andre du heller vil bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...