Gå til innhold
Hundesonen.no

Navnbytte?


Isabel

Recommended Posts

Lurer på dette med navnbytte ang. ung hund.

Er det i det hele tatt lov å bytte navn på en valp som allerede er registrert i NKK?

Fra f.eks (Kennelavn f.eks. "Søte") "Søte Bamse" til "Søte Fido".

Hmm.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan NKK praktiserer dette nå, men jeg vet om en hund som fikk endret registrert navn for en del år tilbake i tid (hva nå hensikten med det var, aner jeg ikke, men...).

Vet om en oppdretter som i 2006 fikk endret navn på en hannhund hun eide (og var oppdretter av).

Det var skjedd en halvsøsken parring som fikk lov til å bli født. Men for at det ikke skulle bli for "åpenbart" ble hannhund navnet endret.

Alle valpene i kennelen fikk i stamtavle navnet sitt morsnavn-datter/sønn. Navnet til hannhunden ble da endret for det var liksom ganske åpenbart at dem var halvsøsken :rolleyes2:

Jeg tror hun betalte noe avgift, omregistrerings avgift kanskje?

Men kennelnavn kan ikke endres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en oppdretter som i 2006 fikk endret navn på en hannhund hun eide (og var oppdretter av). Det var skjedd en halvsøsken parring som fikk lov til å bli født. Men for at det ikke skulle bli for "åpenbart" ble hannhund navnet endret. Alle valpene i kennelen fikk i stamtavle navnet sitt morsnavn-datter/sønn. Navnet til hannhunden ble da endret for det var liksom ganske åpenbart at dem var halvsøsken :rolleyes2:

Jeg tror hun betalte noe avgift, omregistrerings avgift kanskje?

Jøss, det var da en usedvanlig sleip måte å unngå problemet på - litt feigt kanskje ? *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få endret navnet på en valp, forutsetter det at en har oppdretters skriftlige godkjennelse. NKK endrer ikke navnet på valper opprinnelig registrert i annen kennelklubb, det er altså kun norskfødte valper det er mulig å få navneendring på.

Hvis oppdretter ikke godkjenner endringen, blir den ikke gjort. Det er oppdretters privilegium å få bestemme hva deres avkom skal hete.

Endringen koster det samme som det koster å få ny stamtavle, tror jeg.

Det var i hvert fall praksis den gang jeg jobbet i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet om en valp som ble kjøpt av en oppdretter, så den hadde både sitt oppdretters navn og den nye eierens sitt kennelnavn i navnet sitt, men etter en tid ble hunden levert tilbake til sin fødekennel og de fikk da fjernet kjøperen sitt kennelnavn fra hundens navn. Så "Plysjdyrets Fido på Solhaugen" ble endret til "Plysjdyrets Fido"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle skrive under eierskifte papirene nå sto det noe om at vi måte skrive inn nytt navn på hunden som det skulle endres.

Dette er NKKs eierskifteskjema, og det står ikke noe om det der, så nå er jeg litt nysgjerrig på hva dere har fylt ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er NKKs eierskifteskjema, og det står ikke noe om det der, så nå er jeg litt nysgjerrig på hva dere har fylt ut.

jeg tenkte på "feil" eierskifte papirer :| Vi fylte ut disse eierskifte papirene på dyreidentitet, men det var eierskifte av IDchipen.

(Vi trenger vell ikke noe annet eierskifte-papir når hunden ikke er reg i NKK nei?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tenkte på "feil" eierskifte papirer :| Vi fylte ut disse eierskifte papirene på dyreidentitet, men det var eierskifte av IDchipen.

(Vi trenger vell ikke noe annet eierskifte-papir når hunden ikke er reg i NKK nei?)

Det står da heller ikke her noe sted om at dere må gi hunden nytt navn - det står at dere skal fylle inn hundens navn.

Men ja, dette skjemaet er alt dere trenger om hunden ikke er registrert i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står da heller ikke her noe sted om at dere må gi hunden nytt navn - det står at dere skal fylle inn hundens navn.

Men ja, dette skjemaet er alt dere trenger om hunden ikke er registrert i NKK.

Nei, glemte meg det sto det i en mail jeg fikk fra dyreidentitet.no;

"Hei

For å kunne foreta ett eierskifte må du sende inn ett eierskifteskjema, kan lastes ned fra www.dyreidentitet.no her må forrige/registrert eier skrive under på dette skjemaet, er det en forening som eier dyret må skjemaet stemples av foreningen i tillegg til underskrift.

Send det i posten til Dyreidentitet, PB 6781 St Olavs Plass, 0130 Oslo.

Skal det skiftes navn på dyret må både gammelt og nytt navn stå på skjemaet.

Hvis hunden er registrert i NKK og idnummer ligger på samme registrering som regnr i NKK så meldes eierskiftet til regavd. på NKK.

Da må NKK sitt eierskifteskjema fylles ut og underskrives av registrert/e eier/e samt at original stamtavle må vedlegges.

Når NKK er ferdig med dette eierskiftet så blir Dyreidentitet automatisk oppdatert med dette eierskiftet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, glemte meg det sto det i en mail jeg fikk fra dyreidentitet.no;

Skal det skiftes navn på dyret må både gammelt og nytt navn stå på skjemaet.

Da er jeg med!

De poengterer det, fordi hvis Stella ligger inne i Dyreidentitet, og det kommer eierskifte på en hund som heter Bella, men har samme Id-nummer - så kan jo ikke Dyreidentitet om det er feil navn eller nummer, altså ber de om presisering HVIS navneskifte foretas (altså må ikke navneskifte foretas). Men ut fra min erfaring (jeg har sett en god del slike skjema...) er det veldig, veldig få som bytter navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...