Gå til innhold
Hundesonen.no

valp og 3åring


morwen

Recommended Posts

hva kan jeg lære min 3åring om hva hun skal gjøre om valpen blir for ivrig og biter henne (valpebiting men det merkes jo)

3åringen er hundevant og veldig "voksen og fornuftig" av seg. og det er aldri for tilig å lære. hun har da ikke hatt så mye å gjøre med små valper.

til nå har hun lært seg ar blir valpen for ivrig så stopper hun og da roer valpen seg, gir ett hyl om hun biter (funker ikke) og bytter ut armen med en leke (men ikke alltids hun når en leke da)

det er ikke noen stort problem nå da men vil jo at de får en best mulig tid sammen.

det er jo en stor valp jeg har selv om hun kun er 8.5uke

minstejenta er det ingen problemer med, utenom hun blir dyttet litt overende :) og det er jo helt normalt

og valpen har funnet ut at den "tyggeleken" har en for høy volumknapp til å være morsom :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er din jobb å passe på, en 3 åring skal ikke behøve å passe på sånt selv.

hallo selvfølgelig, det var ikke det jeg spurte om!

hun vil selv lære og lurte på hvilken enkle triks hun kunne lære å bruke.

vi har ingen problemer i sammholdet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke jeg ville latt en treåring og en valp leke i det hele tatt, jeg. Nå vet jeg jo altfor lite om deres situasjon til å kunne si noe om hva, hvordan og hvorfor ting forgår hos dere, men sånn generellt sett er all herjing unødvendig, slik jeg ser det. Kose med valpen under oppsyn (rotrening for dem begge :aww: ), formidle forsterkere under trening (gi godbiter, få kaste ballen), få sette ned matskålen, altså delta i aktivitetene rundt valpen ut fra egne forutsetninger og dermed bygge et selvstendig og riktig forhold til hunden etter hvert som begge vokser opp, ser jeg på som kjempelurt. Men formålsløs leking som bare skrur opp valpen som slett ikke kan vite hvor grensen går, er da ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har jo overtatt en hund som ungene i den første familien hadde lekt og herja med over alle grender, med det resultat at hun ble levert tilbake til oppdretter fordi hun var aggressiv åtte måneder gammel. Ja, det var vel flere faktorer inne i bildet der, men uansett er det viktig å tenke på at for en vilter og leken valp er det kanskje vel så viktig å finne gode rotreningsteknikker som leketeknikker. Leking klarer de helt av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke jeg ville latt en treåring og en valp leke i det hele tatt, jeg. Nå vet jeg jo altfor lite om deres situasjon til å kunne si noe om hva, hvordan og hvorfor ting forgår hos dere, men sånn generellt sett er all herjing unødvendig, slik jeg ser det. Kose med valpen under oppsyn (rotrening for dem begge :aww: ), formidle forsterkere under trening (gi godbiter, få kaste ballen), få sette ned matskålen, altså delta i aktivitetene rundt valpen ut fra egne forutsetninger og dermed bygge et selvstendig og riktig forhold til hunden etter hvert som begge vokser opp, ser jeg på som kjempelurt. Men formålsløs leking som bare skrur opp valpen som slett ikke kan vite hvor grensen går, er da ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har jo overtatt en hund som ungene i den første familien hadde lekt og herja med over alle grender, med det resultat at hun ble levert tilbake til oppdretter fordi hun var aggressiv åtte måneder gammel. Ja, det var vel flere faktorer inne i bildet der, men uansett er det viktig å tenke på at for en vilter og leken valp er det kanskje vel så viktig å finne gode rotreningsteknikker som leketeknikker. Leking klarer de helt av seg selv. :)

gode råd. det er ikke vilter lek her, rulle lek med ball som regel

nå er da valpen ganske ung så det var mest spm om framover i ungtiden.

og barn og dyr lar man ikke være alene uten tilsyn

her mater som regel 3åringen henne og passer på hun har vann er veldig opptatt av å ta del i dyreholdet.

3åringen er rolig av seg og liker ikke vilter lek selv da flytter hun seg unna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt voksnes ansvar og følge med hund og barn,men dette innlegget handler ikke om at eier fraskriver seg ansvaret og vil overlate hund og barn for seg selv slik jeg ser det.

Selvfølgelig skal barn lære omgang med dyr!Det er ikke dermed sagt at de voksne skal være passive.

Ellers ville jeg ikke være redd for å la hund og barn leke.Men ikke med hverandre som leketøy!

Selv har jeg hatt barn og hund sammen der 2-3 åringen lekte med den store hunden.

Barnet fikk leketøy for hunder og tilby hunden,og ble fortalt hvordan ting fungerte.

Kun lek under oppsyn,og veiledning underveis.

Når det gjelder bitingen ville jeg be ungen om å si skarpt AU,eller NEI og gå derfra.Vekk fra valpen.

Du skriver at dette ikke fungerer så bra,og da anbefaler jeg at du stepper inn og sier fra for henne,mens hun selv gir lyd.

Hunden skal ikke lære seg at barn er tyggeleker,men har bare godt av og utvikle en lek med barnet som begge er fornøyde med.Så jeg ville anskaffet,eller tatt i bruk eksisterende leker og fått hunden fokusert på disse.

En 3 åring kan helt fint leke med en hund under visse rammer,og i korte perioder av gangen.

Som Ida nevner er rotrening også viktig.Lær hunden og slappe av rundt barnet,og lær barnet og ikke gire hunden til lek hele tiden.Ha faste små perioder med lek mellom barn hund der du har tid til å studere det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt voksnes ansvar og følge med hund og barn,men dette innlegget handler ikke om at eier fraskriver seg ansvaret og vil overlate hund og barn for seg selv slik jeg ser det.

Selvfølgelig skal barn lære omgang med dyr!Det er ikke dermed sagt at de voksne skal være passive.

Ellers ville jeg ikke være redd for å la hund og barn leke.Men ikke med hverandre som leketøy!

Selv har jeg hatt barn og hund sammen der 2-3 åringen lekte med den store hunden.

Barnet fikk leketøy for hunder og tilby hunden,og ble fortalt hvordan ting fungerte.

Kun lek under oppsyn,og veiledning underveis.

Når det gjelder bitingen ville jeg be ungen om å si skarpt AU,eller NEI og gå derfra.Vekk fra valpen.

Du skriver at dette ikke fungerer så bra,og da anbefaler jeg at du stepper inn og sier fra for henne,mens hun selv gir lyd.

Hunden skal ikke lære seg at barn er tyggeleker,men har bare godt av og utvikle en lek med barnet som begge er fornøyde med.Så jeg ville anskaffet,eller tatt i bruk eksisterende leker og fått hunden fokusert på disse.

En 3 åring kan helt fint leke med en hund under visse rammer,og i korte perioder av gangen.

Som Ida nevner er rotrening også viktig.Lær hunden og slappe av rundt barnet,og lær barnet og ikke gire hunden til lek hele tiden.Ha faste små perioder med lek mellom barn hund der du har tid til å studere det hele.

takk! det var dette jeg mente.

jeg er hjemmeværende husmor så har god tid til oppfølging.

det med rotrening skal jeg passe på, hun bruker skarp stemme når hun biter og snur ryggen til henne så det skal hun få forsette med. lekebiting skjer som oftes når en av dem blir litt ivrig, da skal d som regel bare en beskjed fra meg så roer det det seg straks..

og det er viktig or meg at både barn og hund får ro og alenetid når de har behov for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...