Gå til innhold
Hundesonen.no

valp og 3åring


morwen

Recommended Posts

Skrevet

hva kan jeg lære min 3åring om hva hun skal gjøre om valpen blir for ivrig og biter henne (valpebiting men det merkes jo)

3åringen er hundevant og veldig "voksen og fornuftig" av seg. og det er aldri for tilig å lære. hun har da ikke hatt så mye å gjøre med små valper.

til nå har hun lært seg ar blir valpen for ivrig så stopper hun og da roer valpen seg, gir ett hyl om hun biter (funker ikke) og bytter ut armen med en leke (men ikke alltids hun når en leke da)

det er ikke noen stort problem nå da men vil jo at de får en best mulig tid sammen.

det er jo en stor valp jeg har selv om hun kun er 8.5uke

minstejenta er det ingen problemer med, utenom hun blir dyttet litt overende :) og det er jo helt normalt

og valpen har funnet ut at den "tyggeleken" har en for høy volumknapp til å være morsom :aww:

Skrevet
Det er din jobb å passe på, en 3 åring skal ikke behøve å passe på sånt selv.

hallo selvfølgelig, det var ikke det jeg spurte om!

hun vil selv lære og lurte på hvilken enkle triks hun kunne lære å bruke.

vi har ingen problemer i sammholdet

Skrevet

Tror kanskje ikke jeg ville latt en treåring og en valp leke i det hele tatt, jeg. Nå vet jeg jo altfor lite om deres situasjon til å kunne si noe om hva, hvordan og hvorfor ting forgår hos dere, men sånn generellt sett er all herjing unødvendig, slik jeg ser det. Kose med valpen under oppsyn (rotrening for dem begge :aww: ), formidle forsterkere under trening (gi godbiter, få kaste ballen), få sette ned matskålen, altså delta i aktivitetene rundt valpen ut fra egne forutsetninger og dermed bygge et selvstendig og riktig forhold til hunden etter hvert som begge vokser opp, ser jeg på som kjempelurt. Men formålsløs leking som bare skrur opp valpen som slett ikke kan vite hvor grensen går, er da ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har jo overtatt en hund som ungene i den første familien hadde lekt og herja med over alle grender, med det resultat at hun ble levert tilbake til oppdretter fordi hun var aggressiv åtte måneder gammel. Ja, det var vel flere faktorer inne i bildet der, men uansett er det viktig å tenke på at for en vilter og leken valp er det kanskje vel så viktig å finne gode rotreningsteknikker som leketeknikker. Leking klarer de helt av seg selv. :)

Skrevet
Tror kanskje ikke jeg ville latt en treåring og en valp leke i det hele tatt, jeg. Nå vet jeg jo altfor lite om deres situasjon til å kunne si noe om hva, hvordan og hvorfor ting forgår hos dere, men sånn generellt sett er all herjing unødvendig, slik jeg ser det. Kose med valpen under oppsyn (rotrening for dem begge :aww: ), formidle forsterkere under trening (gi godbiter, få kaste ballen), få sette ned matskålen, altså delta i aktivitetene rundt valpen ut fra egne forutsetninger og dermed bygge et selvstendig og riktig forhold til hunden etter hvert som begge vokser opp, ser jeg på som kjempelurt. Men formålsløs leking som bare skrur opp valpen som slett ikke kan vite hvor grensen går, er da ikke nødvendig i det hele tatt. Vi har jo overtatt en hund som ungene i den første familien hadde lekt og herja med over alle grender, med det resultat at hun ble levert tilbake til oppdretter fordi hun var aggressiv åtte måneder gammel. Ja, det var vel flere faktorer inne i bildet der, men uansett er det viktig å tenke på at for en vilter og leken valp er det kanskje vel så viktig å finne gode rotreningsteknikker som leketeknikker. Leking klarer de helt av seg selv. :)

gode råd. det er ikke vilter lek her, rulle lek med ball som regel

nå er da valpen ganske ung så det var mest spm om framover i ungtiden.

og barn og dyr lar man ikke være alene uten tilsyn

her mater som regel 3åringen henne og passer på hun har vann er veldig opptatt av å ta del i dyreholdet.

3åringen er rolig av seg og liker ikke vilter lek selv da flytter hun seg unna

Skrevet

Det er selvsagt voksnes ansvar og følge med hund og barn,men dette innlegget handler ikke om at eier fraskriver seg ansvaret og vil overlate hund og barn for seg selv slik jeg ser det.

Selvfølgelig skal barn lære omgang med dyr!Det er ikke dermed sagt at de voksne skal være passive.

Ellers ville jeg ikke være redd for å la hund og barn leke.Men ikke med hverandre som leketøy!

Selv har jeg hatt barn og hund sammen der 2-3 åringen lekte med den store hunden.

Barnet fikk leketøy for hunder og tilby hunden,og ble fortalt hvordan ting fungerte.

Kun lek under oppsyn,og veiledning underveis.

Når det gjelder bitingen ville jeg be ungen om å si skarpt AU,eller NEI og gå derfra.Vekk fra valpen.

Du skriver at dette ikke fungerer så bra,og da anbefaler jeg at du stepper inn og sier fra for henne,mens hun selv gir lyd.

Hunden skal ikke lære seg at barn er tyggeleker,men har bare godt av og utvikle en lek med barnet som begge er fornøyde med.Så jeg ville anskaffet,eller tatt i bruk eksisterende leker og fått hunden fokusert på disse.

En 3 åring kan helt fint leke med en hund under visse rammer,og i korte perioder av gangen.

Som Ida nevner er rotrening også viktig.Lær hunden og slappe av rundt barnet,og lær barnet og ikke gire hunden til lek hele tiden.Ha faste små perioder med lek mellom barn hund der du har tid til å studere det hele.

Skrevet
Det er selvsagt voksnes ansvar og følge med hund og barn,men dette innlegget handler ikke om at eier fraskriver seg ansvaret og vil overlate hund og barn for seg selv slik jeg ser det.

Selvfølgelig skal barn lære omgang med dyr!Det er ikke dermed sagt at de voksne skal være passive.

Ellers ville jeg ikke være redd for å la hund og barn leke.Men ikke med hverandre som leketøy!

Selv har jeg hatt barn og hund sammen der 2-3 åringen lekte med den store hunden.

Barnet fikk leketøy for hunder og tilby hunden,og ble fortalt hvordan ting fungerte.

Kun lek under oppsyn,og veiledning underveis.

Når det gjelder bitingen ville jeg be ungen om å si skarpt AU,eller NEI og gå derfra.Vekk fra valpen.

Du skriver at dette ikke fungerer så bra,og da anbefaler jeg at du stepper inn og sier fra for henne,mens hun selv gir lyd.

Hunden skal ikke lære seg at barn er tyggeleker,men har bare godt av og utvikle en lek med barnet som begge er fornøyde med.Så jeg ville anskaffet,eller tatt i bruk eksisterende leker og fått hunden fokusert på disse.

En 3 åring kan helt fint leke med en hund under visse rammer,og i korte perioder av gangen.

Som Ida nevner er rotrening også viktig.Lær hunden og slappe av rundt barnet,og lær barnet og ikke gire hunden til lek hele tiden.Ha faste små perioder med lek mellom barn hund der du har tid til å studere det hele.

takk! det var dette jeg mente.

jeg er hjemmeværende husmor så har god tid til oppfølging.

det med rotrening skal jeg passe på, hun bruker skarp stemme når hun biter og snur ryggen til henne så det skal hun få forsette med. lekebiting skjer som oftes når en av dem blir litt ivrig, da skal d som regel bare en beskjed fra meg så roer det det seg straks..

og det er viktig or meg at både barn og hund får ro og alenetid når de har behov for det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...