Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha hest alene på beite?


Aya

Recommended Posts

Har en vb-traver på prøve her hjemme nå, og hun står pr. i dag alene på beite. Dersom jeg skal beholde henne (dvs. kjøpe henne), skal hun få selskap av en eller annen ponnisak, men jeg synes det blir litt dumt å anskaffe meg en selskapshest på fòr før jeg vet om hun blir boende her fast. Hun er vandt med å gå alene, og virker trygg og fin, men jeg er allikevel usikker på hvor skadelig dette er for henne? Hun står med kalver på nabobeitet, men det er jo ikke som å ha selskap av en annen hest. Hva mener dere andre hestefolk om å ha en godt voksen, rolig hoppe alene på beite en/to måneder? Hvilke tegn skal jeg se etter ift mistrivsel annet enn vekttap?

Takknemlig for svar :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :icon_confused:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt hesten min alene på beite i perioder hvor en 'forsvinner' før neste dukker opp. Tidligere har jeg hatt hester alene på beite over flere mnd.

Som Marie sier, tegn på stress er ofte vandring og at de ikke slår seg til ro med maten sin. Noen blir ekstra menneske-sosiale, mens andre neste ikke vil bort til mennesker.

Du ser det nok på henne om hun ikke trives!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :rolleyes2:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Bare ett lite spørsmål; Hvorfor er dette ett problem? De aller fleste hingster i dette landet er jo isolert, uten hesteselskap etter de har passert kjønnsmodningen? Betyr det at det er lavere livskvalitet for hingster enn vallaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man kan jo kanskje si det, men så er det langt fra alle vallaker som får gå i flokk heller, så det blir ikke helt riktig.

Men jeg mener også at hingster nødvendigvis ikke trengs å isoleres hvis de er vant til å gå med andre hingster / vallaker fra de er føll. Men det handler jo både om gemyttet til hingsten / arv i tilegg til miljø og sosialisering.

Hvis ikke hingsten må være hingst pga avl eller prestasjoner syntes jeg de har det bedre om de får være vallaker å gå i flokk, dersom det ikke fungerer som hingst.

Men nå er det jo ikke alle hester som får gå i flokk uansett kjønn heller, så regner ikke med at hingsteholdet kommer til å forandres noe særlig uansett hva jeg mener.

Mener du isolering i form av boks / luftegård der de kan se og til en viss grad kommunisere med andre hester, men ikke gå i flokk - eller total isolering forresten? Jeg tenkte på total isolering i det opprinnelige innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Forstatt OT: Jeg er ikke i mot kastrering av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Jeg tror grunnen til at det er fullt akseptert med kastrering på hest, er det er en 'sannhet' (ihvertfall i visse typer hestemiljø) at hingster er farlige og uhåndterlige vesner som man må kappe ballene av av hensyn til sikkerheten.

Jeg vil ikke si at jeg syntes hingsten din har en dårligere livskvalitet enn en vallak (han høres kjempefin ut forresten) men kanskje han kunne hatt det enda bedre hvis du i tillegg hadde en vallak han gikk fint sammen med?

Det kan også hende at han har bedre livskvalitet enn endel vallaker, kanskje han får bedre fôr og trening enn en annen vallak, og kanskje han slipper å stå inne 20 timer i døgnet i en stall med dårlig ventilasjon - med samme bobledekken han skal ut med neste morgen. (Slik som vallaken min måtte de første årene jeg hadde han. )

Det er jo flere ting som utgjør den totale livskvaliteten.

Hadde det klikka helt for hingsten din når hoppene var på beite, regner jeg ikke med at du kunne hatt han slik - så da er han ok med det.

Men dyreetikk er ikke alltid så lett, i 1965 kom Brambell komiteen frem til 5 friheter de mente dyr skulle ha krav på;

Frihet fra tørst, sult og feilernæring

Frihet fra ubehag

Frihet fra smerte, sykdom og skader

Frihet til å vise normal atferd

Frihet fra frykt og stress

Når det gjelder hund er det lettere å tilfredstille kravet til naturlig adferd / flokkliv ved at de er mer preget på mennesker og lettere vil godta oss som familie / flokk. (Selv om de naturligvis vet at de er hunder og trenger kontakt med andre av samme art). Det er likevel vanskeligere på hest som ikke er preget på oss eller andre arter på samme måte.

De trenger som regel andre hester for å få tilfredstilt sine adferdsmessige behov.

Så man får prøve å gjøre det beste ut av det, dyrehold er umulig å få så optimalt som man kanskje vil uten å avikle hele dyreholdet (?)

Noen ting er også lettere å gjøre noe med enn andre, og jo lettere det er å gjøre noe med, jo verre syntes jeg det er om man ikke gjør det. Som feks å skaffe selskap til en hoppe kontra en hingst.

Beklager litt rotete svar, håper du skjønner hva jeg mener :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Marie & Ellie: Jeg brukte min hest som eksempel. Jeg vet at det desverre er mange hester enten de er hingster, vallaker eller merrer som har langt dårligere livskvalitet enn han. Han har ett godt liv etter min mening, hvis ikke, så kunne jeg ikke hatt han som hingst.

Desverre så er det mange hingster som ikke blir håndtert skikkelig fra ung alder og dermed blir slike "uregjerlige" og tildels farlige individer. Våre hester blir svært sosialisert med mennesker og hunder fra de er født slik at de har sterk tilknytning til oss som flokk. Dette er for oss en viktig del av vårt hestehold.

Jeg syns det er litt vanskelig å kategorisk si at dyr som går alene har det "værre" enn hester som har selskap, men jeg tror at det er for de aller fleste så har de godt av selskap (det må jo nødvendigvis ikke være en annen hest), men de kan lære seg å gå alene uten stress og savn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...