Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha hest alene på beite?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Har en vb-traver på prøve her hjemme nå, og hun står pr. i dag alene på beite. Dersom jeg skal beholde henne (dvs. kjøpe henne), skal hun få selskap av en eller annen ponnisak, men jeg synes det blir litt dumt å anskaffe meg en selskapshest på fòr før jeg vet om hun blir boende her fast. Hun er vandt med å gå alene, og virker trygg og fin, men jeg er allikevel usikker på hvor skadelig dette er for henne? Hun står med kalver på nabobeitet, men det er jo ikke som å ha selskap av en annen hest. Hva mener dere andre hestefolk om å ha en godt voksen, rolig hoppe alene på beite en/to måneder? Hvilke tegn skal jeg se etter ift mistrivsel annet enn vekttap?

Takknemlig for svar :getlost:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :icon_confused:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Skrevet

Jeg har selv hatt hesten min alene på beite i perioder hvor en 'forsvinner' før neste dukker opp. Tidligere har jeg hatt hester alene på beite over flere mnd.

Som Marie sier, tegn på stress er ofte vandring og at de ikke slår seg til ro med maten sin. Noen blir ekstra menneske-sosiale, mens andre neste ikke vil bort til mennesker.

Du ser det nok på henne om hun ikke trives!

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :rolleyes2:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Bare ett lite spørsmål; Hvorfor er dette ett problem? De aller fleste hingster i dette landet er jo isolert, uten hesteselskap etter de har passert kjønnsmodningen? Betyr det at det er lavere livskvalitet for hingster enn vallaker?

Skrevet

Ja man kan jo kanskje si det, men så er det langt fra alle vallaker som får gå i flokk heller, så det blir ikke helt riktig.

Men jeg mener også at hingster nødvendigvis ikke trengs å isoleres hvis de er vant til å gå med andre hingster / vallaker fra de er føll. Men det handler jo både om gemyttet til hingsten / arv i tilegg til miljø og sosialisering.

Hvis ikke hingsten må være hingst pga avl eller prestasjoner syntes jeg de har det bedre om de får være vallaker å gå i flokk, dersom det ikke fungerer som hingst.

Men nå er det jo ikke alle hester som får gå i flokk uansett kjønn heller, så regner ikke med at hingsteholdet kommer til å forandres noe særlig uansett hva jeg mener.

Mener du isolering i form av boks / luftegård der de kan se og til en viss grad kommunisere med andre hester, men ikke gå i flokk - eller total isolering forresten? Jeg tenkte på total isolering i det opprinnelige innlegget.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Skrevet
(og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Guest Gråtass
Skrevet
OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Forstatt OT: Jeg er ikke i mot kastrering av hund.

Skrevet
Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Jeg tror grunnen til at det er fullt akseptert med kastrering på hest, er det er en 'sannhet' (ihvertfall i visse typer hestemiljø) at hingster er farlige og uhåndterlige vesner som man må kappe ballene av av hensyn til sikkerheten.

Jeg vil ikke si at jeg syntes hingsten din har en dårligere livskvalitet enn en vallak (han høres kjempefin ut forresten) men kanskje han kunne hatt det enda bedre hvis du i tillegg hadde en vallak han gikk fint sammen med?

Det kan også hende at han har bedre livskvalitet enn endel vallaker, kanskje han får bedre fôr og trening enn en annen vallak, og kanskje han slipper å stå inne 20 timer i døgnet i en stall med dårlig ventilasjon - med samme bobledekken han skal ut med neste morgen. (Slik som vallaken min måtte de første årene jeg hadde han. )

Det er jo flere ting som utgjør den totale livskvaliteten.

Hadde det klikka helt for hingsten din når hoppene var på beite, regner jeg ikke med at du kunne hatt han slik - så da er han ok med det.

Men dyreetikk er ikke alltid så lett, i 1965 kom Brambell komiteen frem til 5 friheter de mente dyr skulle ha krav på;

Frihet fra tørst, sult og feilernæring

Frihet fra ubehag

Frihet fra smerte, sykdom og skader

Frihet til å vise normal atferd

Frihet fra frykt og stress

Når det gjelder hund er det lettere å tilfredstille kravet til naturlig adferd / flokkliv ved at de er mer preget på mennesker og lettere vil godta oss som familie / flokk. (Selv om de naturligvis vet at de er hunder og trenger kontakt med andre av samme art). Det er likevel vanskeligere på hest som ikke er preget på oss eller andre arter på samme måte.

De trenger som regel andre hester for å få tilfredstilt sine adferdsmessige behov.

Så man får prøve å gjøre det beste ut av det, dyrehold er umulig å få så optimalt som man kanskje vil uten å avikle hele dyreholdet (?)

Noen ting er også lettere å gjøre noe med enn andre, og jo lettere det er å gjøre noe med, jo verre syntes jeg det er om man ikke gjør det. Som feks å skaffe selskap til en hoppe kontra en hingst.

Beklager litt rotete svar, håper du skjønner hva jeg mener :|

Guest Gråtass
Skrevet

Marie & Ellie: Jeg brukte min hest som eksempel. Jeg vet at det desverre er mange hester enten de er hingster, vallaker eller merrer som har langt dårligere livskvalitet enn han. Han har ett godt liv etter min mening, hvis ikke, så kunne jeg ikke hatt han som hingst.

Desverre så er det mange hingster som ikke blir håndtert skikkelig fra ung alder og dermed blir slike "uregjerlige" og tildels farlige individer. Våre hester blir svært sosialisert med mennesker og hunder fra de er født slik at de har sterk tilknytning til oss som flokk. Dette er for oss en viktig del av vårt hestehold.

Jeg syns det er litt vanskelig å kategorisk si at dyr som går alene har det "værre" enn hester som har selskap, men jeg tror at det er for de aller fleste så har de godt av selskap (det må jo nødvendigvis ikke være en annen hest), men de kan lære seg å gå alene uten stress og savn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...