Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha hest alene på beite?


Aya

Recommended Posts

Har en vb-traver på prøve her hjemme nå, og hun står pr. i dag alene på beite. Dersom jeg skal beholde henne (dvs. kjøpe henne), skal hun få selskap av en eller annen ponnisak, men jeg synes det blir litt dumt å anskaffe meg en selskapshest på fòr før jeg vet om hun blir boende her fast. Hun er vandt med å gå alene, og virker trygg og fin, men jeg er allikevel usikker på hvor skadelig dette er for henne? Hun står med kalver på nabobeitet, men det er jo ikke som å ha selskap av en annen hest. Hva mener dere andre hestefolk om å ha en godt voksen, rolig hoppe alene på beite en/to måneder? Hvilke tegn skal jeg se etter ift mistrivsel annet enn vekttap?

Takknemlig for svar :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :icon_confused:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt hesten min alene på beite i perioder hvor en 'forsvinner' før neste dukker opp. Tidligere har jeg hatt hester alene på beite over flere mnd.

Som Marie sier, tegn på stress er ofte vandring og at de ikke slår seg til ro med maten sin. Noen blir ekstra menneske-sosiale, mens andre neste ikke vil bort til mennesker.

Du ser det nok på henne om hun ikke trives!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :rolleyes2:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Bare ett lite spørsmål; Hvorfor er dette ett problem? De aller fleste hingster i dette landet er jo isolert, uten hesteselskap etter de har passert kjønnsmodningen? Betyr det at det er lavere livskvalitet for hingster enn vallaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man kan jo kanskje si det, men så er det langt fra alle vallaker som får gå i flokk heller, så det blir ikke helt riktig.

Men jeg mener også at hingster nødvendigvis ikke trengs å isoleres hvis de er vant til å gå med andre hingster / vallaker fra de er føll. Men det handler jo både om gemyttet til hingsten / arv i tilegg til miljø og sosialisering.

Hvis ikke hingsten må være hingst pga avl eller prestasjoner syntes jeg de har det bedre om de får være vallaker å gå i flokk, dersom det ikke fungerer som hingst.

Men nå er det jo ikke alle hester som får gå i flokk uansett kjønn heller, så regner ikke med at hingsteholdet kommer til å forandres noe særlig uansett hva jeg mener.

Mener du isolering i form av boks / luftegård der de kan se og til en viss grad kommunisere med andre hester, men ikke gå i flokk - eller total isolering forresten? Jeg tenkte på total isolering i det opprinnelige innlegget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Forstatt OT: Jeg er ikke i mot kastrering av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Jeg tror grunnen til at det er fullt akseptert med kastrering på hest, er det er en 'sannhet' (ihvertfall i visse typer hestemiljø) at hingster er farlige og uhåndterlige vesner som man må kappe ballene av av hensyn til sikkerheten.

Jeg vil ikke si at jeg syntes hingsten din har en dårligere livskvalitet enn en vallak (han høres kjempefin ut forresten) men kanskje han kunne hatt det enda bedre hvis du i tillegg hadde en vallak han gikk fint sammen med?

Det kan også hende at han har bedre livskvalitet enn endel vallaker, kanskje han får bedre fôr og trening enn en annen vallak, og kanskje han slipper å stå inne 20 timer i døgnet i en stall med dårlig ventilasjon - med samme bobledekken han skal ut med neste morgen. (Slik som vallaken min måtte de første årene jeg hadde han. )

Det er jo flere ting som utgjør den totale livskvaliteten.

Hadde det klikka helt for hingsten din når hoppene var på beite, regner jeg ikke med at du kunne hatt han slik - så da er han ok med det.

Men dyreetikk er ikke alltid så lett, i 1965 kom Brambell komiteen frem til 5 friheter de mente dyr skulle ha krav på;

Frihet fra tørst, sult og feilernæring

Frihet fra ubehag

Frihet fra smerte, sykdom og skader

Frihet til å vise normal atferd

Frihet fra frykt og stress

Når det gjelder hund er det lettere å tilfredstille kravet til naturlig adferd / flokkliv ved at de er mer preget på mennesker og lettere vil godta oss som familie / flokk. (Selv om de naturligvis vet at de er hunder og trenger kontakt med andre av samme art). Det er likevel vanskeligere på hest som ikke er preget på oss eller andre arter på samme måte.

De trenger som regel andre hester for å få tilfredstilt sine adferdsmessige behov.

Så man får prøve å gjøre det beste ut av det, dyrehold er umulig å få så optimalt som man kanskje vil uten å avikle hele dyreholdet (?)

Noen ting er også lettere å gjøre noe med enn andre, og jo lettere det er å gjøre noe med, jo verre syntes jeg det er om man ikke gjør det. Som feks å skaffe selskap til en hoppe kontra en hingst.

Beklager litt rotete svar, håper du skjønner hva jeg mener :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Marie & Ellie: Jeg brukte min hest som eksempel. Jeg vet at det desverre er mange hester enten de er hingster, vallaker eller merrer som har langt dårligere livskvalitet enn han. Han har ett godt liv etter min mening, hvis ikke, så kunne jeg ikke hatt han som hingst.

Desverre så er det mange hingster som ikke blir håndtert skikkelig fra ung alder og dermed blir slike "uregjerlige" og tildels farlige individer. Våre hester blir svært sosialisert med mennesker og hunder fra de er født slik at de har sterk tilknytning til oss som flokk. Dette er for oss en viktig del av vårt hestehold.

Jeg syns det er litt vanskelig å kategorisk si at dyr som går alene har det "værre" enn hester som har selskap, men jeg tror at det er for de aller fleste så har de godt av selskap (det må jo nødvendigvis ikke være en annen hest), men de kan lære seg å gå alene uten stress og savn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...