Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ha hest alene på beite?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Har en vb-traver på prøve her hjemme nå, og hun står pr. i dag alene på beite. Dersom jeg skal beholde henne (dvs. kjøpe henne), skal hun få selskap av en eller annen ponnisak, men jeg synes det blir litt dumt å anskaffe meg en selskapshest på fòr før jeg vet om hun blir boende her fast. Hun er vandt med å gå alene, og virker trygg og fin, men jeg er allikevel usikker på hvor skadelig dette er for henne? Hun står med kalver på nabobeitet, men det er jo ikke som å ha selskap av en annen hest. Hva mener dere andre hestefolk om å ha en godt voksen, rolig hoppe alene på beite en/to måneder? Hvilke tegn skal jeg se etter ift mistrivsel annet enn vekttap?

Takknemlig for svar :getlost:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :icon_confused:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Skrevet

Jeg har selv hatt hesten min alene på beite i perioder hvor en 'forsvinner' før neste dukker opp. Tidligere har jeg hatt hester alene på beite over flere mnd.

Som Marie sier, tegn på stress er ofte vandring og at de ikke slår seg til ro med maten sin. Noen blir ekstra menneske-sosiale, mens andre neste ikke vil bort til mennesker.

Du ser det nok på henne om hun ikke trives!

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg er i utgangspunktet i mot å ha hest alene, men sånn som du beskriver det virker det ikke som noe problem.

Hun har jo selskap av andre dyr og det er jo bare for en kort periode. :rolleyes2:

Jeg ville sett etter tegn på stress, som feks mye vandring ute i luftegård, og sett om hun spiser og drikker godt.

Tror nok også du vil merke det 'på magefølelsen' om hun ikke trives?

Hvis du begynner å bli mer og mer sikker på at du vil beholde henne skader det jo ikke å begynne letingen etter ponnisaken tidligere enn tenkt :)

Bare ett lite spørsmål; Hvorfor er dette ett problem? De aller fleste hingster i dette landet er jo isolert, uten hesteselskap etter de har passert kjønnsmodningen? Betyr det at det er lavere livskvalitet for hingster enn vallaker?

Skrevet

Ja man kan jo kanskje si det, men så er det langt fra alle vallaker som får gå i flokk heller, så det blir ikke helt riktig.

Men jeg mener også at hingster nødvendigvis ikke trengs å isoleres hvis de er vant til å gå med andre hingster / vallaker fra de er føll. Men det handler jo både om gemyttet til hingsten / arv i tilegg til miljø og sosialisering.

Hvis ikke hingsten må være hingst pga avl eller prestasjoner syntes jeg de har det bedre om de får være vallaker å gå i flokk, dersom det ikke fungerer som hingst.

Men nå er det jo ikke alle hester som får gå i flokk uansett kjønn heller, så regner ikke med at hingsteholdet kommer til å forandres noe særlig uansett hva jeg mener.

Mener du isolering i form av boks / luftegård der de kan se og til en viss grad kommunisere med andre hester, men ikke gå i flokk - eller total isolering forresten? Jeg tenkte på total isolering i det opprinnelige innlegget.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Skrevet
(og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Guest Gråtass
Skrevet
OT, kanskje:

Det var en av tingene som slo meg ved overgangen fra heste-/katteliv til hundeliv også (men kanskje med annet fortegn enn for deg). Jeg synes fortsatt det er en merkelig holdning til kastrering av hunder, og skjønner ikke helt argumentasjonen.

Forstatt OT: Jeg er ikke i mot kastrering av hund.

Skrevet
Jeg er forsåvidt enig med deg at det er sikkert bedre for mange hingster om de hadde blitt kastrert å blitt vallakker, de ville hatt ett langt mer "naturlig hesteliv" da, men det er ikke alltid det passer sånn. (og hvorfor er dette fullt ut akseptabelt på hest, men ikke hund?)

Vi har en hingst som er to år og to merrer. Ergo vi har ingen vallaker å ha han i selskap med. Det betyr jo ikke at hingster nødvendigvis er isolert fra de er unge eller at de er dårlig sosialisert eller hva som helst, det kan rett og slett bare bety at det er ikke tilgang på selskap som ikke blir drektig..

Jeg har begge variantene av isolering, jeg har en luftegård hvor hingsten er isolert uten å se andre hester om sommeren fordi merrene går på beite. Jeg har om vinteren luftegårder hvor alle hestene ser hverandre men går adskilt. Jeg har stall hvor hestene ser, lukter og hører hverandre men er adskilt fra fysisk berøring med netting.

Nå går alle mine hester sammen på trening, hingsten er intressert i damene når de er i brunst, men ikke "idiot" resten av tiden. Han står på hengeren med merra ved siden av, og han er absolutt kontrollerbar.

Men betyr dette at han har en lavere livskvalitet enn en vallak?

Edit: Jeg har ett hingsteføll hjemme nå, men det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å sette han inn til en 2års hingst ved avvenning 5-6 mnd gammel.

Jeg tror grunnen til at det er fullt akseptert med kastrering på hest, er det er en 'sannhet' (ihvertfall i visse typer hestemiljø) at hingster er farlige og uhåndterlige vesner som man må kappe ballene av av hensyn til sikkerheten.

Jeg vil ikke si at jeg syntes hingsten din har en dårligere livskvalitet enn en vallak (han høres kjempefin ut forresten) men kanskje han kunne hatt det enda bedre hvis du i tillegg hadde en vallak han gikk fint sammen med?

Det kan også hende at han har bedre livskvalitet enn endel vallaker, kanskje han får bedre fôr og trening enn en annen vallak, og kanskje han slipper å stå inne 20 timer i døgnet i en stall med dårlig ventilasjon - med samme bobledekken han skal ut med neste morgen. (Slik som vallaken min måtte de første årene jeg hadde han. )

Det er jo flere ting som utgjør den totale livskvaliteten.

Hadde det klikka helt for hingsten din når hoppene var på beite, regner jeg ikke med at du kunne hatt han slik - så da er han ok med det.

Men dyreetikk er ikke alltid så lett, i 1965 kom Brambell komiteen frem til 5 friheter de mente dyr skulle ha krav på;

Frihet fra tørst, sult og feilernæring

Frihet fra ubehag

Frihet fra smerte, sykdom og skader

Frihet til å vise normal atferd

Frihet fra frykt og stress

Når det gjelder hund er det lettere å tilfredstille kravet til naturlig adferd / flokkliv ved at de er mer preget på mennesker og lettere vil godta oss som familie / flokk. (Selv om de naturligvis vet at de er hunder og trenger kontakt med andre av samme art). Det er likevel vanskeligere på hest som ikke er preget på oss eller andre arter på samme måte.

De trenger som regel andre hester for å få tilfredstilt sine adferdsmessige behov.

Så man får prøve å gjøre det beste ut av det, dyrehold er umulig å få så optimalt som man kanskje vil uten å avikle hele dyreholdet (?)

Noen ting er også lettere å gjøre noe med enn andre, og jo lettere det er å gjøre noe med, jo verre syntes jeg det er om man ikke gjør det. Som feks å skaffe selskap til en hoppe kontra en hingst.

Beklager litt rotete svar, håper du skjønner hva jeg mener :|

Guest Gråtass
Skrevet

Marie & Ellie: Jeg brukte min hest som eksempel. Jeg vet at det desverre er mange hester enten de er hingster, vallaker eller merrer som har langt dårligere livskvalitet enn han. Han har ett godt liv etter min mening, hvis ikke, så kunne jeg ikke hatt han som hingst.

Desverre så er det mange hingster som ikke blir håndtert skikkelig fra ung alder og dermed blir slike "uregjerlige" og tildels farlige individer. Våre hester blir svært sosialisert med mennesker og hunder fra de er født slik at de har sterk tilknytning til oss som flokk. Dette er for oss en viktig del av vårt hestehold.

Jeg syns det er litt vanskelig å kategorisk si at dyr som går alene har det "værre" enn hester som har selskap, men jeg tror at det er for de aller fleste så har de godt av selskap (det må jo nødvendigvis ikke være en annen hest), men de kan lære seg å gå alene uten stress og savn.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...