Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann, deres historier..


Isabel

Recommended Posts

Jeg har fra jeg var rundt 6 år, bare elsket Dobermann. Hvordan jeg kom inn på rasen den gangen aner jeg ikke, rasen har bare "grodd" seg fast hos meg siden da. Jeg har vært innom maaaange raser som jeg kunne tenke meg som rase nummer to (har Papillon) fra før, ironisk nok. Jeg har lenge tittet og kikket på flere raser, men kommer ikke forbi at Dobermann ligger "mitt hjerte nært" uten at jeg egentlig vet hvorfor. (De er pene osv, men.. er noe mer enn det) Jeg har møtt flere av dem, sett flere av dem, og lest over 25 bøker pluss internettsider opp og ned siden jeg var et lite barn, så mangel på den slags informasjon er det ikke.. Men nå vil jeg gjerne ha DERES historier, og deres erfaringer, med rasen jeg er "forelsket" i.. :P

Det hadde vært kjempefint om dere kommer med ALLE ulemper, fordeler, gode sider, dårlig sider, erfaringer av alle slag osv, jeg vil gjerne høre om ALT! Noe man spesielt bør ta hensyn når det gjelder denne rasen, syns du?

Takker alle som svarer, uansett om det er positive, eller negative ting! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortell gjerne mer om mentaliteten på de du snakker om, hvordan "dårlig" var den?

Ikke noe etter min smak hvertfall. Flere av de jeg har vært borti har hatt dårlig avreaksjonsevne og blitt veldig belastet av mentaltesten, lite mot og ikke særlig samarbeidsvillige/førerorienterte.

Mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to dobiser. Man kan si det har vært en delt opplevelse...

Nr. 1 var et rent impulskjøp. En stor kraftig hanvalp fra en "kjøkkenoppdretter". Ikke spesiellt meriterte foreldre, og dermed heller ikke det store utstillingsfokuset. Dette ble en fantastisk hund! Dønn solid mentalt, var "med på alt", sosial med folk og hunder, og et vanvittig arbeidsjern (kjørte med ham, og startet i seppalaløpet) - dyret hadde til og med jaktlyst, og jeg skjøt grevling for ham i stålos. Desverre døde han av forgiftning bare 5 år gml.

Denne super-hunden gav jo mersmak på rasen, og det ble en nr 2 (desverre) Denne gangen fikk jeg regelrett et nervevrak, og det ble den eneste hunden jeg har avlivet pga. mentalitet. Desverre ser jeg langt fler dobiser av samme stil som nr 2 (om ikke alle er like ille da, men tendenser)

Så for min del blir det nok ingen fler dobiser her i gården - kunne jo godt tenkt meg en ny Tex, men tror det blir vanskelig å finne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forelsket i rasen selv, og måtte få en. Jeg syns rasen er utrolig livlig, aktiv og glad, ser det på samtlige dobbere jeg har møtt. De knytter seg veldig til eieren og blir veldig glad i deg og noen nesten forguder deg. Dette kan igjen føre til seperasjonsproblemer, og jeg har hørt flere som har vært borti dette. (jeg selv også)

Det er en stor og kraftfull rase, og med sitt barnslige temerament og iver kan det bli mye hund iblandt. Det er lett å få seg blåøye og oppleve neseblod av en overivrig hund som hopper og skaller deg ned i ny og ne.. :P

Man må være tålmodig og de blir sent voksne. Dette er en rase som krever kosekventhet fra starten av, og de kan tøye grenser ofte. Så man må kunne være streng og med en bestemt og vennlig hånd vise hva man vil fra begynnelsen.

Rasen beskrives som reservert, og jeg har møtt flertall av de som kan være uinteressert i fremmede. Ikke at de skal være usikkre på folk, men at de ikke bryr seg på samme måte som en retriver feks. Samtidig blir de helt turbo glad ved synet av noen kjente og hopper og spretter og logrer. Selvfølgelig finnes det de individer som elsker fremmede også, og de som har en skepsis i seg og kan knurre og være usikker. Sosialisering er veldig viktig fra valpetiden. Viktig å bruke mye tid på dette.

Min oppfatning er at rasen er utrolig arbeidsvillig og elsker å holde på med aktiviteter. Det er en veldig allsidig og utholden hund som kan brukes til alt. De fleste dobbere jeg har møtt er så ivrige i å lære og jobbe, og jeg opplevde det som veldig lett å trene den. Noe lettdistrahert også kan de være, og skal få med seg alt som skjer rundt seg. (kombinert med noe barnsligheter, kan det bli litt utfordrende iblandt når hunden heller vil hoppe og sprette og løpe avsted,istedet for å ligge på fellesdekk) :whistle:

Rasen har et høyere stressnivå enn andre, og dette kan man se hvis hunden ikke får nok stimuli. De kan lett da bli destruktive, urolige og pipe mye. Generellt har de mye lyd i seg. Så man må være forberedt på å gi hunden det den trenger, og det er en god del tid daglig. Hvis hunden ikke får nok, får man høre det, for å si det sånn. Så ja, denne rasen må man bruke mye tid på.

Det kan forekomme kjønnsaggresjon, spes på hannene.

Mange har mye respekt for rasen, og man må dressere godt, for man har et ekstra ansvar for folk rundt seg. Det er viktig at man viser frem et godt eksempel, og ikke har en hund som man ikke har kontroll over.

En vaktrase som bjeffer når det ringer på døra, og som kan bjeffe når noen kommer på eiendommen. Så man bør være obs på dette også fra starten. Hvor mye vokt vil man ha?

Jeg opplevde rasen som utrolig kjælen, glad og aktiv. Livsglad, sjarmerende og morsom. en hund som var med deg på alt, uansett. Det er en helt annen hund enn rasen jeg har nå. Mye mer livsglad og kjælend hund enn den jeg har nå. Så det savner jeg veldig. Samtidig var det mye hund, litt mer hund enn jeg selv har behov for, for å si det sånn. Vil man bruke mye tid på hundetrening, eller er veldig aktiv i naturen kan rasen passe godt. Det er en fordel med erfaring.

Man må være nøye med oppdrettere. Bruk tid på å se etter. Det finnes flere dårlige linjer, som på alle raser. Se på resultater og bruksområder.

Du finner nok en strålende dobber, hvis du tar deg tid på å lete.

Jeg savner rasen veldig mye, og hvis vi kommer over en voksen dobber til omplassering, blir jeg å vurdere det hvis den har de kriterier jeg ønsker. En dobbervalp nå har jeg ikke overskudd til. Valpetiden og unghund tiden er veldig krevende syns jeg. Det er først etter 3 år, de begynner å bli bra :P hehe.

Bare spør om det er noe spes du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...