Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann, deres historier..


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har fra jeg var rundt 6 år, bare elsket Dobermann. Hvordan jeg kom inn på rasen den gangen aner jeg ikke, rasen har bare "grodd" seg fast hos meg siden da. Jeg har vært innom maaaange raser som jeg kunne tenke meg som rase nummer to (har Papillon) fra før, ironisk nok. Jeg har lenge tittet og kikket på flere raser, men kommer ikke forbi at Dobermann ligger "mitt hjerte nært" uten at jeg egentlig vet hvorfor. (De er pene osv, men.. er noe mer enn det) Jeg har møtt flere av dem, sett flere av dem, og lest over 25 bøker pluss internettsider opp og ned siden jeg var et lite barn, så mangel på den slags informasjon er det ikke.. Men nå vil jeg gjerne ha DERES historier, og deres erfaringer, med rasen jeg er "forelsket" i.. :P

Det hadde vært kjempefint om dere kommer med ALLE ulemper, fordeler, gode sider, dårlig sider, erfaringer av alle slag osv, jeg vil gjerne høre om ALT! Noe man spesielt bør ta hensyn når det gjelder denne rasen, syns du?

Takker alle som svarer, uansett om det er positive, eller negative ting! :whistle:

Skrevet

Jeg har ikke særlig erfaring med rasen, men min far er fortapt i den. Selv har jeg vært figurant for en del dobermann (riktignok fra samme linjer) og er ikke imponert over mentaliteten på dem i det hele tatt :whistle:

Skrevet

Fortell gjerne mer om mentaliteten på de du snakker om, hvordan "dårlig" var den?

Skrevet
Fortell gjerne mer om mentaliteten på de du snakker om, hvordan "dårlig" var den?

Ikke noe etter min smak hvertfall. Flere av de jeg har vært borti har hatt dårlig avreaksjonsevne og blitt veldig belastet av mentaltesten, lite mot og ikke særlig samarbeidsvillige/førerorienterte.

Mitt inntrykk.

Skrevet

Har hatt to dobiser. Man kan si det har vært en delt opplevelse...

Nr. 1 var et rent impulskjøp. En stor kraftig hanvalp fra en "kjøkkenoppdretter". Ikke spesiellt meriterte foreldre, og dermed heller ikke det store utstillingsfokuset. Dette ble en fantastisk hund! Dønn solid mentalt, var "med på alt", sosial med folk og hunder, og et vanvittig arbeidsjern (kjørte med ham, og startet i seppalaløpet) - dyret hadde til og med jaktlyst, og jeg skjøt grevling for ham i stålos. Desverre døde han av forgiftning bare 5 år gml.

Denne super-hunden gav jo mersmak på rasen, og det ble en nr 2 (desverre) Denne gangen fikk jeg regelrett et nervevrak, og det ble den eneste hunden jeg har avlivet pga. mentalitet. Desverre ser jeg langt fler dobiser av samme stil som nr 2 (om ikke alle er like ille da, men tendenser)

Så for min del blir det nok ingen fler dobiser her i gården - kunne jo godt tenkt meg en ny Tex, men tror det blir vanskelig å finne...

Skrevet

Jeg er forelsket i rasen selv, og måtte få en. Jeg syns rasen er utrolig livlig, aktiv og glad, ser det på samtlige dobbere jeg har møtt. De knytter seg veldig til eieren og blir veldig glad i deg og noen nesten forguder deg. Dette kan igjen føre til seperasjonsproblemer, og jeg har hørt flere som har vært borti dette. (jeg selv også)

Det er en stor og kraftfull rase, og med sitt barnslige temerament og iver kan det bli mye hund iblandt. Det er lett å få seg blåøye og oppleve neseblod av en overivrig hund som hopper og skaller deg ned i ny og ne.. :P

Man må være tålmodig og de blir sent voksne. Dette er en rase som krever kosekventhet fra starten av, og de kan tøye grenser ofte. Så man må kunne være streng og med en bestemt og vennlig hånd vise hva man vil fra begynnelsen.

Rasen beskrives som reservert, og jeg har møtt flertall av de som kan være uinteressert i fremmede. Ikke at de skal være usikkre på folk, men at de ikke bryr seg på samme måte som en retriver feks. Samtidig blir de helt turbo glad ved synet av noen kjente og hopper og spretter og logrer. Selvfølgelig finnes det de individer som elsker fremmede også, og de som har en skepsis i seg og kan knurre og være usikker. Sosialisering er veldig viktig fra valpetiden. Viktig å bruke mye tid på dette.

Min oppfatning er at rasen er utrolig arbeidsvillig og elsker å holde på med aktiviteter. Det er en veldig allsidig og utholden hund som kan brukes til alt. De fleste dobbere jeg har møtt er så ivrige i å lære og jobbe, og jeg opplevde det som veldig lett å trene den. Noe lettdistrahert også kan de være, og skal få med seg alt som skjer rundt seg. (kombinert med noe barnsligheter, kan det bli litt utfordrende iblandt når hunden heller vil hoppe og sprette og løpe avsted,istedet for å ligge på fellesdekk) :whistle:

Rasen har et høyere stressnivå enn andre, og dette kan man se hvis hunden ikke får nok stimuli. De kan lett da bli destruktive, urolige og pipe mye. Generellt har de mye lyd i seg. Så man må være forberedt på å gi hunden det den trenger, og det er en god del tid daglig. Hvis hunden ikke får nok, får man høre det, for å si det sånn. Så ja, denne rasen må man bruke mye tid på.

Det kan forekomme kjønnsaggresjon, spes på hannene.

Mange har mye respekt for rasen, og man må dressere godt, for man har et ekstra ansvar for folk rundt seg. Det er viktig at man viser frem et godt eksempel, og ikke har en hund som man ikke har kontroll over.

En vaktrase som bjeffer når det ringer på døra, og som kan bjeffe når noen kommer på eiendommen. Så man bør være obs på dette også fra starten. Hvor mye vokt vil man ha?

Jeg opplevde rasen som utrolig kjælen, glad og aktiv. Livsglad, sjarmerende og morsom. en hund som var med deg på alt, uansett. Det er en helt annen hund enn rasen jeg har nå. Mye mer livsglad og kjælend hund enn den jeg har nå. Så det savner jeg veldig. Samtidig var det mye hund, litt mer hund enn jeg selv har behov for, for å si det sånn. Vil man bruke mye tid på hundetrening, eller er veldig aktiv i naturen kan rasen passe godt. Det er en fordel med erfaring.

Man må være nøye med oppdrettere. Bruk tid på å se etter. Det finnes flere dårlige linjer, som på alle raser. Se på resultater og bruksområder.

Du finner nok en strålende dobber, hvis du tar deg tid på å lete.

Jeg savner rasen veldig mye, og hvis vi kommer over en voksen dobber til omplassering, blir jeg å vurdere det hvis den har de kriterier jeg ønsker. En dobbervalp nå har jeg ikke overskudd til. Valpetiden og unghund tiden er veldig krevende syns jeg. Det er først etter 3 år, de begynner å bli bra :P hehe.

Bare spør om det er noe spes du lurer på!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...