Uønsket adferd(er)

[tor]

Hei

Jeg har en 11 mnd gammel gordon setter. Vi sliter med noen daglige "problemer".

Jeg skriver om 4 forskjellige ting her, mulig de henger sammen. Setter stor pris på svar på alle eller noen av dem.

Håper noen kan hjelpe oss.

1. Det største problemet er at den har en tendens til å "bite" på oss (og gjester) hele tiden når den skal hilse eller leke. Ikke hard biting, men nok til at den lager merker på hendene og armene hver gang. Akkurat som den "biter" over hånden eller armen for så å bite tennene inntil huden og deretter enten tygge akkurat så hard at det nesten gjør vondt, eller skrape med tennene til siden over huden. Når den var valp tenkte vi at dette går over når den får nye tenner, men jeg vil påstå at det er enda verre nå. Vi har prøvd både å si NEI til den, avbryte alt når det skjer, til å dytte den vekk. Det siste gjør den egentlig bare mer gira. Uansett prøver den bare igjen og igjen, skikkelig sta. Time-out i buret har bare passe innvirkning.

2. Den er superglad i mennesker, faktisk så glad at det går over styr. Da kommer den nevnte bitingen i tillegg til hoppingen. Den er helt i 100 når den ser folk kommer på besøk, eller ser oss komme hjem. Har prøvd og dempe forventingen til han ved at vi kommer hjem. Prøver og hilse minst mulig på den når den er så gira, for det kan vel fort bli en belønning for han hvis vi hilser når den er i den tilstanden.

3. Den har også store problemer med og skjønne at nei betyr nei. Vi må si det så mange ganger til den, og høyere og høyere for å få respons. (ja, ordet "nei" kan ikke bety så mye for den. Det må opp på et høyt NEI flere ganger, gjerne kombinert med å fysisk være borti den). Har prøvd alt fra å ignorere til å "ta han". Det å ignorere er ikke så lett da han ofte velger å ødelegge ting for å få oppmerksomheten. Han har jo skjønt at jo mer han ødelegger jo større respons får han. (en form for belønning sikkert).

4. Nå blir det sikkert mye, men jeg nevner alle tingene når jeg først er i gang :-)

Den har en tendens 1 eller 2 ganger til dagen å få en "klikkeperiode". Da går han rundt og bjeffer, hyler og lager masse lyder for å få oppmerksomheten vår tror vi. Har tenkt tanken at det kan være frustrasjon med tanke på trim siden det er en gordon setter. Han får daglig 2-3 turer på 20-45 min. I tillegg sykler jeg med han relativt ofte også, så tror vi har får passe mengde mosjon gjennom uka. Når disse "klikkene" inntreffer kommer gjerne bitingen og stjeling av ting frem også. Kan det være han kjeder seg? Eller andre ting?

[ida]

Har ikke tid til den store forklaringen, men her er noe du kan prøve.

o Slutt med masinga (NEI). Det har tydligvis ingen effekt og det blir da så utrivelig mad sånn gnåling. Skal det brøles, så gå helt innpå hunden, len deg fram og brøøøøl mens du tramper hardt èn gang i bakken. Dette gjør jeg kun når det er fare for liv og helse. Kanskje en fem seks ganger i hele hundens liv. For når du først bruker "skremming" må du være sikker på umiddelbar effekt, ikke sant. Ellers blir det altså mas.

o Ellers må du nok jobbe med hunden din. Oppdragelse er en treningssak. Du sier ikke noe om hvordan dere trener, hva dere trener på og om du i det hele tatt har prøvd å lære den hvordan du ønsker at den skal oppføre seg. Lær den å sitte, før den får hilse. Ved det minste bitt eller hopp, er det slutt på hilsingen. Gå fra den og lukk døra når den får raptuser inne. Tren spor, hverdagslydighet og andre "ikkestressende" ferdigheter. Slik får den brukt hodet, økt selvtillitten (det er fint å gjøre som forventet) og blir sliten uten å koke over. Sykkelturer over en ti minutters tid, ville jeg ha kuttet ut en stund. Det er en ung hund du har. Den skal ikke slites ut fysisk, men mentalt kan den godt jobbe litt.

o Lek med andre hunder er fint i noen minutter, men så er det på tide å ta det litt med ro.

o Lek med dere, ball etc. ville jeg kuttet helt ut en stund, evt brukt som forsterker, men med forsiktighet.

Hunden din trenger ikke å slites ut, men å finne roen, lykke til.

[Ia]

Mamma fikk vel sagt det meste her av det jeg ville sagt, men la meg bare slenge på en ting:

Jeg vil anbefale å bruke "stopp" istedenfor "nei". "Nei" er et ord som brukes mye i dagligdagse samtaler, og om hunden lærer seg at dette er et "fy"-ord, kan den fort bli forvirret. Som kurslederen brukte som eksempel: "NEI, så fin hund du har fått!".

[Guest lijenta]

Får vel legge inn noen ord jeg også som har fuglis selv.

Hilse situasjonen har jeg gjor på en måte som gjør at hunden må vente med å hilse. Altså det ringer på døra og da skal hunden gå og legge seg på plassen. Der skal hunden være til at gjester/ dere har kommet inn og pratet en stund og hunden skal ligge i ro på plassen. Før den får lov til å hilse. Eller dere kutter ut hilsingen på gjestene helt. Det virker som du godt kan trene ro med hunden også.

Bruk hodet til hunden lær dere apport det har både du og hunden brukt for under jakt og du får en fin kontakt med hunden og hunden får brukt hodet.

Dresur er ferskvare så det må du hele tiden trene på. Momenter du kan trene hele året er jo innkalling og avstands sitt/dekk. Noe du altid vil få brukt for.

Du kan ha en hund med stress symtomer så det å få litt mere krav i hverdagen er ikke dumt. Men da må en vite mer om hverdagen din. Har selv fuglis som måtte ligge stille i flere måneder pga sykdom hos meg men den viste ikke tegn på stress.

Etter hva du forteller så gå bort fra nei, bruk heller et annet ord og lær det inn som en ny komando. Neiet vet den ikke hva er / respekterer den ikke/ er oppbrukt på å hyle.

Men først og fremst så ville jeg trent ro og trent ting som sliter hunden mentalt ut.

[tor]

Har ikke tid til den store forklaringen, men her er noe du kan prøve.

o Slutt med masinga (NEI). Det har tydligvis ingen effekt og det blir da så utrivelig mad sånn gnåling. Skal det brøles, så gå helt innpå hunden, len deg fram og brøøøøl mens du tramper hardt èn gang i bakken. Dette gjør jeg kun når det er fare for liv og helse. Kanskje en fem seks ganger i hele hundens liv. For når du først bruker "skremming" må du være sikker på umiddelbar effekt, ikke sant. Ellers blir det altså mas.

o Ellers må du nok jobbe med hunden din. Oppdragelse er en treningssak. Du sier ikke noe om hvordan dere trener, hva dere trener på og om du i det hele tatt har prøvd å lære den hvordan du ønsker at den skal oppføre seg. Lær den å sitte, før den får hilse. Ved det minste bitt eller hopp, er det slutt på hilsingen. Gå fra den og lukk døra når den får raptuser inne. Tren spor, hverdagslydighet og andre "ikkestressende" ferdigheter. Slik får den brukt hodet, økt selvtillitten (det er fint å gjøre som forventet) og blir sliten uten å koke over. Sykkelturer over en ti minutters tid, ville jeg ha kuttet ut en stund. Det er en ung hund du har. Den skal ikke slites ut fysisk, men mentalt kan den godt jobbe litt.

o Lek med andre hunder er fint i noen minutter, men så er det på tide å ta det litt med ro.

o Lek med dere, ball etc. ville jeg kuttet helt ut en stund, evt brukt som forsterker, men med forsiktighet.

Hunden din trenger ikke å slites ut, men å finne roen, lykke til.

Som det sies er nok nei'et oppbrukt, og det er slitsomt i lengden å hele tiden "kjefte" på noen som ikke forstår det (som igjen er min feil som ikke har lært han det skikkelig enda).

Hunden er forsåvidt trent til at den forstår det daglige, sitt, ligg, bli, kom osv. Men dette er trent inn med klikker og godbiter. Hvis ingen av disse er tilstede velger han å ignorere den som kaller han inn. Da er det 50/50 om han kommer. Vet han at jeg har en godbit i lomma kommer han løpende som bare det og setter seg forran meg og har skikkelig god kontakt i påvente av noe godt. Han kan også avstandskommanderes og bli sittende leeenge før jeg kaller han inn. Jeg tror i utgangspunktet han er veldig flink når den rette motivasjonen ligger til rette, men har lyst å finne en overgang der jeg tilslutt ikke allid må ha godbiter med meg overalt hvis du skjønner.

Med en så lærevillig hund (klikkermaskin :-)), finnes det en smart måte å trene på dette med å være i ro? F.eks når vi får besøk (les; blir så glad at det koker over i topplokket hans. hopp og sprett og tjo og hei og småbiting...) Det er ikke aktuelt å la han løpe løs hvis det er barn eller eldre folk som kommer på besøk. Han dytter dem rett overende (hunden er over 30 kg og har masse energi).

[xxx12345]

Hunden er forsåvidt trent til at den forstår det daglige, sitt, ligg, bli, kom osv.

Ikke for å være slem, men nei, han har ikke lært det. Det viser han i adferden sin. For at dette skal sitte så må det aktivt trenes på i alle mulige situasjoner, også utenfor hjemmet.

Når det gjelder hilsingen så ville jeg oversett han fullstendig til han har roet seg ned. Ikke engang snakket til hunden eller sagt au om han biter. Når så sittkommandoen begynner å bli fastspikret ville jeg tatt dette inn i hilsingen. Ingen vits i å stå og gjenta sitt-sitt-sitt til hunden når den er helt pingpong i hodet. Bytt ut nei med f eks stopp og TREN på det til det sitter før dere begynner å bruke den. Hvis ikke vil også denne miste sin betydning.

[Ross]

vet ikke om mine metoder fungerer på din hund men jeg har også hatt problem med hopping. Følte jeg nesten ble hoppet ihjel innimellom når klumpen på 50 kg kom mot meg og jeg viste hva som ville skje.. Prøvd litt av hvert men det som har hjulpet er å snu ryggen til, frøver den å komme forran deg å ta kontakt så snu igjen ryggen til, ikke bøy deg ned og hils før hunden er rolig. Over fler mnd med trening på dette har min sluttet å hoppe, men hunder er jo invider og ikke alle fungerer på alle.

Ellers ville jeg heller gitt han mer tenke oppgaver, de blir mer slitene og roligere av mental trening enn fysisk aktivitet. Feks del opp godbiter i små str og strø utover plenen eller i skogen feks så kan han søke godbeiter, bruke nesa og sansene til å finne.

Finnes en bok som heter "lek med meg" der er det mye bra og enkle øvelser for å aktivere hunden.

Lykke til;)

[Guest lijenta]

Eller du kan kontakte disse http://klickerklok.se/index.php det er vel dem i Norge som har mest peil på klikker og fuglehund ut fra jeg har hørt. Har ikke erfaring fra dem bare lest på nett.

[hybris]

Du har jo fått mange tips her allerede, men vil bare presisere at hvis du er helt konsekvent på å gi han det motsatte av det han ønsker f.eks når han biter eller hopper så vil han nok lære seg dette ganske raskt.

Grunnregel nr 1 for denne type situasjoner: Aldri hils på hunden eller gi den noen som helst form for oppmerksomhet når den bedriver uønsket adferd. (å "ta hunden" eller hyle nei er også oppmerksomhet)

Den kan være så yo-yo den bare vil, du hilser ikke eller engang viser at du vet at den eksisterer før den er rolig(ere). Om du skal bruke time-out eller ikke er jeg litt usikker på, spørs om han bare blir mer hysterisk av å bli lukket inne på et annet rom. Stå med ryggen til og ikke se på hunden er sannsynligvis det mest effektive.

Dette vil ta litt tid, og helt sikkert bli verre før det blir bedre, og han blir garantert helt bajas når dere slutter å gi han oppmerksomhet, men det er ingen vei utenom. Når dere kommer hjem så er det bare å ignorere totalt og gjøre alle vanlige gjøremål (henge opp jakken, sette inn varer i kjøleskapet, gå på do, etc) til det kommer et øyeblikk hvor han er litt roligere, så kan du sette deg ned (hindrer at han hopper opp) og gi en kort velkomst. Du kan ikke forvente at han blir helt rolig de første gangene, bare belønn når han roer seg LITT, så vil han etterhvert skjønne greia mer og mer - til han en vakker dag sitter som et tent lys og venter tålmodig på å få hilse

Dette kommer sikkert til å ta tid, og alle i familien må være 100% konsekvente for at det skal fungere. Lykke til ja

[ida]

Hvis du har en klikkerklok hund, så bruk det for det det er verdt. Her i huset er hundene fire og to år og jeg har alltid godbiter i lomma. De får alltid godtbit når de kommer om jeg har ropt på dem, eller ikke. Det skal alltid lønne seg å komme. Som regel får de godbit og får springe avgårde igjen, men skal de kobles på får de jammen en godbit for det også. De får godbit for å sitte, så syklisten kan passere i fred. Eller hurpa får godbit for å sitte og prinsen får godbit fordi hurpa får. Når jeg går med prinsen alene, kommer han og går fot når det kommer en sykkel også får han en godbit da også. Han vet at det er slik man skal gjøre det, selvom han aldri har brydd seg om en sykkel noesinne. Hvorfor i all verden kan du ikke ha godbiter i lomma bestandig? Det er da ikke noe stress med det. Som en annen her sa, hunden din kan jo ikke disse tingene, for den gjør det jo ikke. Fibi setter seg helt av seg selv når det kommer sykkel, hun. Den skjeldne gangen jeg har glemt godbit, får hun en klapp i steden, men det er litt juks. Hun må også sitte eller bli liggende der hun ligger når det kommer noen. Ingen besøkende får hilse på henne, før hun har fått ligge i fred og sjekket ut folket. Så er det faktisk hun som kommer bort for å si hei etter en stund og da får de klappe henne. Nå har jeg en hund som fløy på alle som ikke hørte hjemme her, så utgangspunktet var litt forskjellig. Men for henne var det en lettelse å slippe å forholde seg til våre gjester før hun var trygg på at de ikke kom for å drepe henne eller oss, men faktisk var gansske greie. Slik re det kanskje for en hund som har en overdreven vennlig atferd også. Det er godt å slippe å stresse seg opp og smiske så innmari. Folk liker deg likevel. Hjelp hunden din til å bli rolig ved å være rolig selv. Klikk det inn. Du er jo heldig som har det hjelpemiddelet. Jeg trener ikke konsekvent med klikker, men prinsippet er det samme. Hunden må forstå hva som forventes og gjøre det fordi det er det som lønner seg. Glem all kjeftbruk. Helst for alltid.