Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier som biter seg fast


hans560

Recommended Posts

Hei. Har en terrierhann på ca 2 år.

Han tåler stort sett ikke trynet på andre hanner, og selv om de er viser underlegne tegn, legger seg på rygg, logrer osv er min hund helt gal og knurrer og vil ta de.. HVORFOR ER HAN SLIK?

Småvalper går greit, de vil han leke med. Men andre hanner på 7-8 mnd vil han ta. Har han stort sett alltid i bånd, da jeg er klar over faren. Men engang jeg hadde han løs, fordi jeg trodde jeg var alene, traff vi en voksen boxer hann.

Boxeren ville leke, min ville sloss. Gang etter gang, prøvde den seg, men ble "skubbet vekk" av boxeren, som var 4 5 ganger større. Heldigvis bet aldri bokseren. Er hunden min virkelig så dum at han tror han har en sjangs på boxer, shäfer osv.. Og hvorfor er han like sint selv om andre hunder overgir seg?

Til og med tisper er han sint på dersom det er mat e.l involvert. Ellers elsker han tisper.

Folk er han veldig greie med, men han knurrer og "småglefser" når han spiser, og han knurrer dersom han ligger under bordet og vi kommer i nærheten av han med beina når han såver. Dette er løst ved at han ikke får lov å ligge der.

Hehe, det høres ut som et monster, men han er ellers en veldig kjekk hund, som er rolig inne. Leken når vi vil, og elsker å være med på alt mulig. Og en skikkelig kosegris!

Håper noen har npen gode tips å komme med, spesielt når det gjelder hans væremåte mot andre hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres ikke ut som noe monster, men som en terrier som har fått lov til å utvikle noen uvaner. Rett og slett litt uoppdragen.

o Jeg ville tatt ham på passeringskurs for å lære å møte andre hanner på en grei måte.

o Når det gjelder matforsvar, ville jeg i en periode ha puttet litt godsaker i maten hans mens han spiser, slik at han forbinder forstyrrelser med at det kommer noe godt, ikke at maten forsvinner. Aldri gi ham noen grunn til å frykte at du skal ta maten hans, men heller ikke lag slike håpløse rutiner at ingen kan nærme seg hunden mens den spiser. Her klatrer vi over bikkjer, står ved siden av, etc mens hundene spiser, men de får alltid spise i fred, likevel. Skulle det være nødvendig, kan jeg godt fjerne skålen midt i måltidet, men det gjør jeg jo ikke. Dette har de jo lært over tid, fordi jeg ikke orker å måtte liste meg rundt i mitt eget hjem pga at bikkja spiser, sover eller har et tyggebein og da kan man ikke nærme seg den. :icon_confused:

o Mine hunder har også knurret èn gang, hvis jeg har kommet for å sette meg på "deres" plass. Da har jeg resolutt lempet dem bort (uten å si noe) og nå hopper de konsekvent ned, hvis jeg ønsker å sitte der de ligger.

Det er ikke snakk om å kjefte eller "ta" hunden, men å oppdra den på en konsekvent og tydelig måte. En terrier er gjerne modig, tøff og litt "egenrådig" og kan fort bli bossen både i den ene og andre situasjonen hvis anledningen byr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fornuftige svar. Han er utrolig dominant og det er vel derfor han oppfører seg sånn. Skal prøve det med maten, kommer ingen vei med å "ta" han når han knurrer hverfall.

Det er vel dessverre slik at noen hanner får en aldri til å slutte å være sint og dominant mot andre hunder, men jeg skal se om plasseringskurs finnes der vi bor. Noen som har et godt triks om hvordan jeg får han til å slippe taket når han har bitt seg fast i nakken på den andre hunden? Han er en liten tass på bare 10 kg, men det er et veldig moment i det bittet. Jeg må brekke opp kjeften på han, og når jeg blander meg biter han bare hardere. Det merkelige er at han aldri skader den andre hunden, han bare holder den fast! Hvordan får jeg han til å slippe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fornuftige svar. Han er utrolig dominant og det er vel derfor han oppfører seg sånn. Skal prøve det med maten, kommer ingen vei med å "ta" han når han knurrer hverfall.

Det er vel dessverre slik at noen hanner får en aldri til å slutte å være sint og dominant mot andre hunder, men jeg skal se om plasseringskurs finnes der vi bor. Noen som har et godt triks om hvordan jeg får han til å slippe taket når han har bitt seg fast i nakken på den andre hunden? Han er en liten tass på bare 10 kg, men det er et veldig moment i det bittet. Jeg må brekke opp kjeften på han, og når jeg blander meg biter han bare hardere. Det merkelige er at han aldri skader den andre hunden, han bare holder den fast! Hvordan får jeg han til å slippe?

Du mener vel passeringskurs? :lol:

Ta balletak og vri, kanskje? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres fælt ut, men vår terrier slipper taket hvis vi "kveler" han. (Dette gjør vi kun når det er helt nødvendig.)

Hmm, ja balletak virket før, ikke nå lengre :blink:

Hehe, men får ta kveletak på rakkaren.. Kanskje det nytter.

Skal ha tispe neste gang, i hverfall hvis jeg skal ha terrier :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja balletak virket før, ikke nå lengre :)

Hehe, men får ta kveletak på rakkaren.. Kanskje det nytter.

Skal ha tispe neste gang, i hverfall hvis jeg skal ha terrier :lol:

Eller starte oppdragelsen før det blir alvor, kanskje :blink: Vi hadde også en hannterrrier en gang. Han var den herligste hund i verden, men var også rasende på andre hannhunder. Iallfall på det han til enhver tid anså som sitt revir. Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg aldri latt han leke for lenge med andre, mens han var ung. Jeg ville hatt en 100% innkalling og avledning som første prioritet i opplæring. Ja, det er en haug med ting jeg ville gjort litt anderledes for å forebygge denne dritthundoppførselen mot andre hanner. Heldigvis gikk han aldri på de som var mindre enn seg, han snappet og sprang rundt sine "ofre" som en tulling, så noen skikkelig slåsskamp ble det aldri, men det innskrenket jo hans frihet betraktelig i noen år. Men han hadde aldri noen som helst ufin oppførsel mot mennesker. Vi kunne ta maten ut av munnen hans uten at han brydde seg. Kjekk egenskap da jeg fikk barn nummer to mens han enda var rimelig ung.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har et godt triks om hvordan jeg får han til å slippe taket når han har bitt seg fast i nakken på den andre hunden? Han er en liten tass på bare 10 kg, men det er et veldig moment i det bittet. Jeg må brekke opp kjeften på han, og når jeg blander meg biter han bare hardere. Det merkelige er at han aldri skader den andre hunden, han bare holder den fast! Hvordan får jeg han til å slippe?

Dette finnes det et skånsomt triks for å løse, som gjør at du hverken skader deg selv eller hunden (å stikke hånda inn mellom to hunder som biter er ikke alltid like smart)

Hvis to hunder biter seg fast i hverandre (eller en i den andre), løfter du rett og slett opp bakbeina til en eller begge hunder (ta utgangspunkt i den mest aggressive hvis du er alene) - har de bitt seg fast i hverandre kan du få hjelp av en forbipasserende så dere får løftet opp bakbeinene på begge hundene.

Er du heldig slipper de umiddelbart når de mister "bakkekontakten" bak, alternativt må man bare stå tålmodig å vente til de slipper - eller skifter grep slik at du kan dra den vekk.

NB: IKKE forsøk å dra hunden vekk etter bakbeina mens den fortsatt holder fast, da risikerer du at den biter seg hardere fast for å ikke miste taket, da blir det lett stygge skader. Viktig å informere en eventuell medhjelper om dette også naturligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...