Gå til innhold
Hundesonen.no

En fin historie...


TonjeRA

Recommended Posts

DEN RETTE VEI

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret

omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.

Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd

for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.

Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden

av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg

var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien,

og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor,

og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av rent gull.

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved

den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.

Da han kom nær nok sa han: "Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?"

"Dette er Himmelen, " fikk han fikk til svar.

"Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?" spurte mannen som kjente

seg litt tørst.

"Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt

isvann."

Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å

åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa:

"Kan min venn også komme inn?"

"Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr", var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han

fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang

stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en

åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe

gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten

så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.

"Unnskyld meg!" ropte han til bokleseren, "har du noe vann å avse?"

"Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte". Han pekte over til

den andre siden av den grønne engen, "kom inn!"

"Hva med min venn?" sa mannen og klappet hunden på hodet.

"Det skal stå en bolle ved pumpen", svarte bokleseren.

De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe

sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg

selv utørst.

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto

ved treet og leste. "Hva kaller du denne plassen?" spurte mannen.

"Dette er Himmelen, " fikk han til svar.

"Hmm, dette er forvirrende", kommenterte mannen – "for en annen lenger

nede i veien sa at det var Himmelen!"

"Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei,

det er ******* det!" svarte han under treet.

"Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?" kom det

fra mannen.

"Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut

mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...