Gå til innhold
Hundesonen.no

Er papillon bitete?


Tuskelusken

Recommended Posts

Skrevet

Mine hunder (chihuahua) har blitt angrepet av en phalene (samme ulla) 2 ganger. Dette var samme hunden som tok den ene valpen min når den var 15 uker og den andre når den var 10 uker...grrrrrr :icon_redface:

Skrevet
Eh, da var det kanskje selve individet som var problemet, ikke selve rasen?!

Helt riktig! Og dette er MIN erfaring med rasen...og det er IKKE første gang. Men helt klart, er vel heller eieren sin feil en hunden.

Men spørsmålet er vel litt difust og kan diskuteres opp og ned.

Som med min eger rase som vistnokk er gneldrete, hissige, redde og lite familievennlige :aww:

Sånne spørsmål går kun på egne erfaringer da jeg mener at de fleste hunder er snille og greie sålenge de får den rette oppdragelse.

Skrevet

Rasen var mye verre før med biting. Den er nok ikke kjent for å bite i dag. Men noen henger jo seg fortsatt opp i hvordan rasen var før. Har mye med oppdragelsen og gjøre også da.

Skrevet
Takk for svar. :lol: Har alltid vært litt redd for papilloner etter jeg kalppet en for første gang. Den hang seg bom fast i tommelen min. :)

Kanskje du ikke så signalene hunden sendte om at den ikke ville bli klappet? :)

Skrevet

Er hunden til tanten til en venninne. Venninnen kom på døren en gang og spurte meg om jeg ville bli med på tur. Og hunden sto der rolig foran beina hennes. Jeg bøyde meg ned for å klappe den og da hugg den til...

Venninnen min har også blitt bitt av den, en stund senere..

Skrevet
Er hunden til tanten til en venninne. Venninnen kom på døren en gang og spurte meg om jeg ville bli med på tur. Og hunden sto der rolig foran beina hennes. Jeg bøyde meg ned for å klappe den og da hugg den til...

Venninnen min har også blitt bitt av den, en stund senere..

Det hjelper jo ikke at det var en "kjent" hund. Hunden viste antageligvis signaler om at den ikke ville bli klappet uanett. Bare fordi det er tanten til en venninne av deg som eier hunden, betyr ikke at du kjenner den, eller at den liker å bli klappet av fremmede ungdommer. Eller liker å bli klappet i det hele tatt. Kanskje har den vondt, kanskje var den dårlig sosialisert på folk, kanskje har den ikke de beste forutsetninger for å like fremmede mennesker. Men uansett årsak, så har jeg STORE problemer med å tro at den ikke viste signaler om at den ikke ville bli klappet. (Unntak: dersom den har blitt kraftig straffet for å vise slike signaler tidligere.) Jeg vedder faktisk hatten min på at en kyndig hundeperson som har god peiling på hundespråk IKKE ville blitt bitt. :lol: Bare sånn til neste gang: det er slett ikke alle hunder som liker at folk bøyer seg ned over de (for å klappe de). Spesielt for små hunder virker det jo utrolig truende, og da er det neimen ikke rart om den kan bite. Jeg sier ikke at det er okei at de biter, men jeg sier at du antageligvis ikke er helt uskyldig i at du ble bitt. At hunden kanskje ville hatt det bedre et annet sted (himmelen) er en annen diskusjon. :)

Skrevet

Dette var noen år siden, og grunnen til at hunden bet er nok at den ikke ville bli klappet. Det var nok min feil, ja. Der og da tenkte jeg ikke på at det hadde noe med rasen å gjøre, men selve hunden. Da jeg fortalde pappa om hendelsen sa han at han alltid var forsiktig med å klappe papilloner fordi de har lett for å bite. Derfor lurer jeg på om det er sånn at papilloner biter.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...