Gå til innhold
Hundesonen.no

Info om nymfeparakitt


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil lære om nymfer har jeg funnet ut, kanskje jeg får to selv :whistle:

Hvor mye bråker de?

Hva er forskjellen på hunn og hann i utseende og temperament?

Jeg tror jeg vil ha en hunn og en hann, fordi da kan de evnt. få egg.

Roter de mye, og hvordan er de utenfor buret?

Er de lettlærte og sosiale?

Hvor mye oppmerksomhet og trening trenger de daglig?

Kan man trene dem (med klikkertrening)?

Hvor mange fugler er ideelt?

Mamma har mulighet til å bestille fuglebur fra dogman, og jeg fant noen fine i katalogen. Det er noen små undulatbur, men det ønsker jeg ikke. Derimot er det fine papegøyebur fra ferplast og savic med store dører, solide sprinkler og hjul under bena. Er disse egnet til nymfe? Hvor store sprinkler kan de ha?

Skrevet
Jeg vil lære om nymfer har jeg funnet ut, kanskje jeg får to selv :whistle:

Så koselig, jeg har en nymfegutt selv og det er veldig kos :wub:

Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Hvor mye bråker de?

Dette kommer veldig an på. Min kan rope på meg hvis han kjeder seg. Men så lenge han får nok opmerksomhet bråker han lite. Han er i stuen, slik at han er minst mulig alene. Jeg må ha pledd på ham om natten, for han våkner med sola, og da begynner han å rope etter meg :ahappy:

Hva er forskjellen på hunn og hann i utseende og temperament?

Når de er små er alle spraglete, og de som fortsatt er det etter første myting er hunner. Hannene har sterkere farger. Hanner lærer fortere, og det sies at hunnene er litt særere.

Jeg tror jeg vil ha en hunn og en hann, fordi da kan de evnt. få egg.

Hvorfor vil du ha egg? Det du må tenke på når du har 2 stykker er at de blir mindre knyttet til deg, da de har hverandre.

Roter de mye, og hvordan er de utenfor buret?

Det blir endel frøskall utenfor buret, og så støver de jo litt.

Er de lettlærte og sosiale?

De er ganske lettlærte, hannene noe mer enn hunnene. Min hann er veldig sosial, og får være ute å fly hver dag. Da sitter han stort sett i nærheten eller på meg :lol: Dette er jo også noe de har krav på.

Hvor mye oppmerksomhet og trening trenger de daglig?

De krever ganske mye oppmerksomhet egentlig, for at de ikke skal bli deppa. Ihvertfall hvis du bare har en. Har du 2 har de jo hverandre, men igjen, da er det ikke sikkert du får knyttet like sterke bånd til dem. Jeg ville sammenliknet det litt med å ha en hund. Og skal de lære å snakke og trikse så er det fint med et par korte treningsøkter om dagen.

Kan man trene dem (med klikkertrening)?

Det kan man sikkert, jeg har ikke prøvd :D

Hvor mange fugler er ideelt?

Det kommer an på hvor mye tid du har til dem! Jeg ville aldri hatt 2 sammen, har sett det før, og de knytter seg for mye til hverandre. Blir vanskeligere å trene dem, sosialisere dem osv. Da må du bruke mye mer tid på dem! Men hvis du skal ha flere så er det best med et par.

Mamma har mulighet til å bestille fuglebur fra dogman, og jeg fant noen fine i katalogen. Det er noen små undulatbur, men det ønsker jeg ikke. Derimot er det fine papegøyebur fra ferplast og savic med store dører, solide sprinkler og hjul under bena. Er disse egnet til nymfe? Hvor store sprinkler kan de ha?

Nymfer skal absolutt ha større bur enn et undulatbur! De trenger større plass å boltre seg på. Men de trenger jo heller ikke et arabur :D Personlig har jeg et bur fra ferplast med horisontale sprinkler (viktig slik at de får klatret i buret). Men sprinkelstørrelsen er den samme som på undulatburene. Målene er ca 1m*1,5m*70cm. Og han er mye ute.

Ellers kan du jo ta en titt på denne siden: nymfeparakitt

Lykke til da du ;) Det er skikkelig kos med nymfeparakitt ;)

Skrevet

NB! Nymfeparakitt lever i flokk, så om du ikke har mye tid til fuglen, så anbefaller jeg sterkt at du kjøper 2 stk. Har du derimot mye tid til fuglen så går det greit med bare en. I mine øyne er det viktigere at dyra trives enn at de knytter seg til mennesker. Selvfølgelig så er knyttingen viktig også :)

Skrevet

Åhhh... Lykke til med nymfen(e) du skal få :)

Du har fått kjempefine svar her allerede, så skal ikke si noe særlig mer enn at en ulykkelig nymfe lager mye lyd, veldig mye lyd. Så enten skaff to (men de blir da ikke spesielt knyttet til deg) eller ha veldig god tid til fuglen :)

Tror absolutt at man kan klikkertrene de, men faren er stor for at de begynner å "klikke" selv :D Er bare å finne noe de vil jobbe for.

Bruk mye tid med fuglen(e) (hver for seg) fra de er små.

Savner min lille Solan.

En utrolig tam, snill hann som plystret på meg hver gang jeg stod foran et speil (anbefales for enhver jente), hoppet på tastaturet mitt når jeg skrev, stjal blyanter og penner og slapp de utforbi bordkanten, bladde i bøkene mine og kom på kommando :)

Hadde han omtrent alltid ute når jeg var hjemme, ellers hylte han.

Dessverre klarte min mor å slippe ham ut da hun passet ham... Jeg har uflaks med å la andre passe dyrene mine :D

Min fyr rotet mye, støvet og kastet frø. Pleide å dusje han med vannflaske rimelig ofte, det hjelper mot støvinga, og fuglene pleier like det, men pass da på at de ikke blir kalde.

Pass også på at de får stort nok bur med diverse leker. Ikke for stor avstand mellom sprinklene. Husk at et hode fort kan sette seg fast et sted (lærte det av første undulaten min :D )

Kom ikke på noe mer... Lykke til! Og jeg er skikkelig misunnelig. *Skal ikke, skal ikke, skal ikke ha ny fugl* :P:D

Skrevet

Ja, det er en fordel å vite litt om fugler før man får de i hus. (gjelder jo alle dyr)

I forhold til undulatene jeg har hatt, var nymfeparakitten mye mer krevende.

De finner seg ikke i å bare sitte til pynt, for å si det sånn :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...