Gå til innhold
Hundesonen.no

Info om nymfeparakitt


tm100001

Recommended Posts

Jeg vil lære om nymfer har jeg funnet ut, kanskje jeg får to selv :whistle:

Hvor mye bråker de?

Hva er forskjellen på hunn og hann i utseende og temperament?

Jeg tror jeg vil ha en hunn og en hann, fordi da kan de evnt. få egg.

Roter de mye, og hvordan er de utenfor buret?

Er de lettlærte og sosiale?

Hvor mye oppmerksomhet og trening trenger de daglig?

Kan man trene dem (med klikkertrening)?

Hvor mange fugler er ideelt?

Mamma har mulighet til å bestille fuglebur fra dogman, og jeg fant noen fine i katalogen. Det er noen små undulatbur, men det ønsker jeg ikke. Derimot er det fine papegøyebur fra ferplast og savic med store dører, solide sprinkler og hjul under bena. Er disse egnet til nymfe? Hvor store sprinkler kan de ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil lære om nymfer har jeg funnet ut, kanskje jeg får to selv :whistle:

Så koselig, jeg har en nymfegutt selv og det er veldig kos :wub:

Skal prøve å svare så godt jeg kan.

Hvor mye bråker de?

Dette kommer veldig an på. Min kan rope på meg hvis han kjeder seg. Men så lenge han får nok opmerksomhet bråker han lite. Han er i stuen, slik at han er minst mulig alene. Jeg må ha pledd på ham om natten, for han våkner med sola, og da begynner han å rope etter meg :ahappy:

Hva er forskjellen på hunn og hann i utseende og temperament?

Når de er små er alle spraglete, og de som fortsatt er det etter første myting er hunner. Hannene har sterkere farger. Hanner lærer fortere, og det sies at hunnene er litt særere.

Jeg tror jeg vil ha en hunn og en hann, fordi da kan de evnt. få egg.

Hvorfor vil du ha egg? Det du må tenke på når du har 2 stykker er at de blir mindre knyttet til deg, da de har hverandre.

Roter de mye, og hvordan er de utenfor buret?

Det blir endel frøskall utenfor buret, og så støver de jo litt.

Er de lettlærte og sosiale?

De er ganske lettlærte, hannene noe mer enn hunnene. Min hann er veldig sosial, og får være ute å fly hver dag. Da sitter han stort sett i nærheten eller på meg :lol: Dette er jo også noe de har krav på.

Hvor mye oppmerksomhet og trening trenger de daglig?

De krever ganske mye oppmerksomhet egentlig, for at de ikke skal bli deppa. Ihvertfall hvis du bare har en. Har du 2 har de jo hverandre, men igjen, da er det ikke sikkert du får knyttet like sterke bånd til dem. Jeg ville sammenliknet det litt med å ha en hund. Og skal de lære å snakke og trikse så er det fint med et par korte treningsøkter om dagen.

Kan man trene dem (med klikkertrening)?

Det kan man sikkert, jeg har ikke prøvd :D

Hvor mange fugler er ideelt?

Det kommer an på hvor mye tid du har til dem! Jeg ville aldri hatt 2 sammen, har sett det før, og de knytter seg for mye til hverandre. Blir vanskeligere å trene dem, sosialisere dem osv. Da må du bruke mye mer tid på dem! Men hvis du skal ha flere så er det best med et par.

Mamma har mulighet til å bestille fuglebur fra dogman, og jeg fant noen fine i katalogen. Det er noen små undulatbur, men det ønsker jeg ikke. Derimot er det fine papegøyebur fra ferplast og savic med store dører, solide sprinkler og hjul under bena. Er disse egnet til nymfe? Hvor store sprinkler kan de ha?

Nymfer skal absolutt ha større bur enn et undulatbur! De trenger større plass å boltre seg på. Men de trenger jo heller ikke et arabur :D Personlig har jeg et bur fra ferplast med horisontale sprinkler (viktig slik at de får klatret i buret). Men sprinkelstørrelsen er den samme som på undulatburene. Målene er ca 1m*1,5m*70cm. Og han er mye ute.

Ellers kan du jo ta en titt på denne siden: nymfeparakitt

Lykke til da du ;) Det er skikkelig kos med nymfeparakitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NB! Nymfeparakitt lever i flokk, så om du ikke har mye tid til fuglen, så anbefaller jeg sterkt at du kjøper 2 stk. Har du derimot mye tid til fuglen så går det greit med bare en. I mine øyne er det viktigere at dyra trives enn at de knytter seg til mennesker. Selvfølgelig så er knyttingen viktig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhh... Lykke til med nymfen(e) du skal få :)

Du har fått kjempefine svar her allerede, så skal ikke si noe særlig mer enn at en ulykkelig nymfe lager mye lyd, veldig mye lyd. Så enten skaff to (men de blir da ikke spesielt knyttet til deg) eller ha veldig god tid til fuglen :)

Tror absolutt at man kan klikkertrene de, men faren er stor for at de begynner å "klikke" selv :D Er bare å finne noe de vil jobbe for.

Bruk mye tid med fuglen(e) (hver for seg) fra de er små.

Savner min lille Solan.

En utrolig tam, snill hann som plystret på meg hver gang jeg stod foran et speil (anbefales for enhver jente), hoppet på tastaturet mitt når jeg skrev, stjal blyanter og penner og slapp de utforbi bordkanten, bladde i bøkene mine og kom på kommando :)

Hadde han omtrent alltid ute når jeg var hjemme, ellers hylte han.

Dessverre klarte min mor å slippe ham ut da hun passet ham... Jeg har uflaks med å la andre passe dyrene mine :D

Min fyr rotet mye, støvet og kastet frø. Pleide å dusje han med vannflaske rimelig ofte, det hjelper mot støvinga, og fuglene pleier like det, men pass da på at de ikke blir kalde.

Pass også på at de får stort nok bur med diverse leker. Ikke for stor avstand mellom sprinklene. Husk at et hode fort kan sette seg fast et sted (lærte det av første undulaten min :D )

Kom ikke på noe mer... Lykke til! Og jeg er skikkelig misunnelig. *Skal ikke, skal ikke, skal ikke ha ny fugl* :P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er en fordel å vite litt om fugler før man får de i hus. (gjelder jo alle dyr)

I forhold til undulatene jeg har hatt, var nymfeparakitten mye mer krevende.

De finner seg ikke i å bare sitte til pynt, for å si det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...