Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du har flere hunder...


Midas

Recommended Posts

Dere som har flere enn én hund, har dere trent på at de skal være helt alene hjemme eller er de vant til å alltid ha den/de andre hundene hos seg når de er alene hjemme? I teorien sier det seg selv at det er en fordel at alle hundene kan være helt alene, men er det greit å trene på dette i praksis? Her er det sånn at Dina kan være helt alene, fordi hun er vant til det, jeg er mer skeptisk til om Maja takler det. Det kan jo være lurt å trene på det, men i de aller fleste situasjoner vil jeg jo ta de ut sammen og ta med begge to på ting...

Hva gjør dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi har aldri hatt problemer med å være alene. Hun bare sover :getlost: Men så hadde vi jo henne en god stund før vi fikk Scilos.

Vi var mer usikre på hvordan Scilos ville takle det, siden han blandt annet hater å være bundet. Somregel er det ikke noe problem, da vi er to mennesker i hus, som ofte tar med seg hver sin hund på tur, om ikke begge.

Men det var en dag her da vi av en eller annen grunn måtte ta med oss bare Fibi. Vi var borte i omtrent 40 minutter, og Scilos så ut til å ha taklet det fint.

Men, vi vet jo ikke hvordan han oppførte seg alene. Så, vi burde nok trene litt på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært altfor slapp på å trene Norma på å være helt alene, men så har hun mild seperasjonsangst uansett. Hun klarer fint å være helt alene her hjemme, men på fremmede steder tar det tid før hun roer seg om Orry eller andre hunder hun kjenner godt ikke er der. Jeg vil tro dette hadde fungert bedre om vi faktisk hadde trent mer på det, men så smart var jeg ikke gitt :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Har aldri trent noen hund å være alene, egentlig.. Den første vi hadde hatet bilkjøring så intenst at han bare blånektet å være med på jobb en dag, og etter det var han alene hjemme. Neste ble hjemme sammen med han, osv, osv.

Vet at mine nå synes det er meeeget snodig å i det hele tatt være alenehunder (når noen passer en), litt snodig første dagen (å være alene), men dag 2-3-4 osv er det helt greit.

Vanligvis har jeg hundene delt inn i 2 og 2, slik at alle får selskap. Men i løpetider kan en utmerket godt bli stengt inn alene på ett rom, mens de andre står delt (eller sammen) utenfor rommet.

Så det går helt greit her, selv om de ikke er trent å være helt (og skikkelig) alene noen gang.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frem til Cane var rundt året bodde han med to hunder til. Passet på når han var liten at han skulle være alene hjemme innimellom. Stresset ikke så mye med det når jeg så at det gikk helt greit, men jeg vil nok gjøre det samme med neste hund fordi jeg synes det er viktig at de kan være alene også. Om de skulle mislike å være alene vil jeg jo vite det når de er minst mulig og det fortsatt er enkelt å trene det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke det, og jeg tror faktisk minsten aldri har vært helt alene hjemme(Har alltid enten vært folk her, eller King)..

Jeg burde nok sånn egentlig ha gjort det, men samtidig så vil det aldri være en nødvendighet for meg, jeg har sjeldent behov for å bare ta med en hund, og må jeg det så er det somregel noen andre hjemme uansett som kan være sammen med koda..

Hadde de derimot måtte vært mer alene uten hverken folk eller hverandre, så ville jeg nok trent mer på det fra minsten var liten..(Eldstemann var jo alenehund i flere år før minsten kom, så han er vandt med det)..

Eller om jeg etterhvert kunne risikere å kun ha en i hus(F.eks pga eldstemanns død), men nå kommer hund tre før eldstemann takker for seg, så slikt blir inget problem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det synes jeg er kjempeviktig at de kan. Pleier derfor ofte å la en være alene hjemme mens den andre er på trening/hos dyrlegen og lignende. Tar somregel ofte bare en og en hund med på ferie også, når jeg og mannen ikke reiser sammen. Jeg orker ikke stå i en situasjon hvor den ene ikke kan være alene, dersom den andre skulle bli borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg gjør det ganske seint(kanskje ikke før de er et halvt år eller så). Minstemann skal synes det er naturlig å være hjemme alene, før hun er helt alene. Dog er hun i bur på kontoret når jeg er borte og Kokos ligger i stua eller gangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg trener på at de begge kan være hjemme alene. Den eldste er naturlig nok godt vant til å være hjemme så passer på å la den yngste være hjemme alene av og til også. Kjekt å kunne da det ikke alltid passer seg å ha med begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det har vi ikke gjort. Jeg har hørt så mye om gatehunder som får ekstrem seperasjonsangst når de blir "husdyr" at vi alltid har hatt Fibi hjemme med Scilos. Hun kan jo være alene hjemme og har kunnet det så lenge vi har hatt henne. Nå var det en dag Scilos var kjempesliten etter bytur og Frognerparken. Da tok vi Fibi med på tur og lot han være hjemme. Tror ikke han merket at vi var borte angang, jeg. Så mye for alle skrekkhistoriene, liksom. Vi har altså ikke trent på å være alene, men det er ikke noe problem når det trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er veldig viktig at alle hundene kan være alene. Det kan jo plutselig skje noe som gjør at den ene må reise bort og den andre må være igjen. Jeg skal trene på dette med Maja fordi jeg tror ikke hun er vant til å være helt alene uten andre hunder. Må vente til hun føler seg trygg hjemme hos oss da. Dessuten tror jeg det er viktig å trene på at Dina opprettholder alene-hjemme-flinkheten sin og, sånn at hun ikke blir så vant til å ha Maja at hun ikke klarer å være alene. Maja kommer jo til å være litt til og fra siden vi kun har henne på fór, og hun skal brukes til avl og utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund synes ikke det er veldig gøy å være helt alene, men det er ikke noe problem. Han ligger å venter og ser mot døren en liten stund før han legger seg til å sove. Men han har vi jo øvd mye med. Han minste har vi aldri øvd med, men han er en helt annen type...mye mer selvsikker og tøff. Også har han jo hatt han andre når de er alene. Men nå som han er blitt over et halvt år, og jeg ser at han ikke bryr seg noe så har han vært helt alene noen ganger og det har ikke vært noe problem, han har bare sovet eller tygd på en sko eller noe. Akkurat som han pleier :getlost:

Så det jeg mener med dette er at han eldste vil jeg passe på at er alene hjemme innimellom, så vi holder det ved like siden han har litt tendensene til å ikke like å være helt alene. Men han yngste som ikke bryr seg i det hele tatt, trenger vi ikke å trene på det for han bryr seg ikke. Jeg ville derfor sett ann hvordan type hund man har, og hvor mye den bryr seg om det rett og slett. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært sjelden det har vært nødvendig,men de er voksne nå og takler det fint.Når de var unghunder var de i bur når jeg måtte noe uten dem,eller ute i hundegård.Da jeg kuttet ut bur ble det ødelagt noe småtteri,men nå er det over også.Kommer nok til å trene mer gjennomført på det med ny hund når den tid kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...