Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselige anfall?


Recommended Posts

Koda har en helt merkelig atferd innimellom som jeg nå begynner å lure på om er anfall av noe slag..

Han har hatt disse "anfallene" nå og da hele livet, men svært sjeldent(Er nok under 10ganger på 2.5år).

Først trodde jeg bare at det var han som testa ut metoder for å få oppmerksomhet, men jeg har nok tatt feil der..

Han hadde et anfall her om dagen, da lå han helt stille og rolig på gulvet, før han plutselig setter i et ekstremt hyl mens han kaster seg på beina og løper bortetter gulvet.. Jeg har aldri hørt en hund hyle sånn i hele mitt liv.. Jeg gikk bort og satte meg ned med han på fanget og kosa rolig på han, hvorpå han ble sittende å skjelve i flere minutter, tydelig livredd..

Så idag, vi leker med en bamse, jeg skulle akkurat til å kaste bamsen, så bikkja stod stille på gulvet, plutselig piper han og løper unna, jeg gjør som vanlig, plukker opp bikkja og sitter med han på fanget og rolig koser med han, han skjelver som et aspeløv, etterhvert begynte han å puste raskt, satte seg opp og begynte å pese(Og det var ikke særlig varmt her eller noe).

Idag pågikk denne skjelvinga veldig lenge..

Vanligvis så går det over om han først bare får litt kos, også får han en godbit eller to, idag derimot så var han fortsatt skjelvende og tydelig redd etter ei teskje med tubeost(Men ikke verre enn at han spiste det da), og ble sittende i fanget mitt og skjelve veldig lenge(15-20min), han gikk ikke engang inn på kjøkkenet for å følge med da søss laga mat..

Først da jeg bærte han inn dit og han fikk titte på matlagingen sluttet han å skjelve.. og sekunder etterpå var alt helt fint igjen..

Ved alle disse anfallene så har han fortsatt og være veldig klengete en stund etter at han slutter å skjelve, og han virker småredd det meste, men om vi går ut eller trener eller leker så er han helt normal..

Han virker ikke til å ha vondt noe sted, jeg kan bøye, tøye, vri, vende, trykke og klemme så mye jeg vil og han reagerer ikke..

Eneste jeg kommer på er epilepsi, men da burde han vel fått skikkelige kramper etc?

Noen som har vært borti lignende eller aner hva dette kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har liten erfaring med epelepsi på hund men vet at dem kan arte seg forskjellig på mennesker. Den hunden som jeg så det på ble stiv og falt om siden den var i fart og hylte veldig intenst da det skjedde. og da den kom til seg selv var den skikkelig forvirret. Taqnken min var også epelepsi når jeg leste det men disse spørsmålene syntes jeg du bør ta opp med vetrinær så du kan finne ut av det og gi han riktig stell ut fra hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med rett og slett å ta med stakkaren til veterinæren?? Du kan ikke la han lide slik og så spørre her?? Her sitter det ingen veterinærer som kan gi deg en diagnose! Ærlig talt! Kom deg til skikkelig veterinær med han!

Ja skarp som fy! Jeg blir matt av at folk skal spørre her for å få hjelp til noe som er rimelig ubehagelig for hunden tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Margrete - veterinær!! Høres ut som han får plutselig veldig veldig vondt, og det må absolutt utredes. Epilepsi arter seg vanligvis ikke slik, så dette bør dere finne ut av. Skjelvingen og sånt etterpå synes å være pga han blir skrekkelig redd også - stakkars lille bisken.. sjekk det ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der minne veldig om hva en bekjent av meg opplevde med sin ene hund. Oppdretter sa det var "voksesmerter" (i en alder av 2 år) men det var epelepsi, noe oppdretter burde være klar over at hunden kunne ha da flere av dens søsken fra samme og forrige kull hadde det. Og ja, gå til veterinæren! Man sitter ikke og lurer på noe som skjer med jevne mellomrom uten å prate med veterinær!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koda har en helt merkelig atferd innimellom som jeg nå begynner å lure på om er anfall av noe slag..

Han hadde et anfall her om dagen, da lå han helt stille og rolig på gulvet, før han plutselig setter i et ekstremt hyl mens han kaster seg på beina og løper bortetter gulvet.. Jeg har aldri hørt en hund hyle sånn i hele mitt liv.. Jeg gikk bort og satte meg ned med han på fanget og kosa rolig på han, hvorpå han ble sittende å skjelve i flere minutter, tydelig livredd..

I mine øyne høres dette ut som plutselig smerte. Det kan minne litt om min hannhund som sannsynligvis har fått kink i ryggen. Han er slapp, har vært mye skjelving, og plustselig hyling. Det var vanskelig å finne ut av hva det var, han ble syk på fredag kveld, og vi har vært innom alt fra forstoppelse til rift i tarmen, fremmedlegeme og virus. Nå tror veterinæren altså det er kink. (Han er forøvrig blitt bedre, og siden det ikke var mageproblemer får han endelig smertestillende.)

Uansett, kom deg til veterinær. Det er ikke normalt at en hund skal hyle til på denne måten, og skjelving trenger ikke være redsel, det kan være smerte "under kontroll". Fortell om anfallene, er det i ro eller bevegelse, hvor mange, etc. Gjør en helsjekk. Dette er ikke noe ok for hunden din. Lykke til, og håper veterinæren kan hjelpe deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med rett og slett å ta med stakkaren til veterinæren?? Du kan ikke la han lide slik og så spørre her?? Her sitter det ingen veterinærer som kan gi deg en diagnose! Ærlig talt! Kom deg til skikkelig veterinær med han!

Ja skarp som fy! Jeg blir matt av at folk skal spørre her for å få hjelp til noe som er rimelig ubehagelig for hunden tydeligvis.

:lol:

Har jeg sagt at han ikke skal tas til veterinær kanskje?

NEI, jeg spør her inne i TILLEGG for å høre om noen har erfaring med dette.

Det betyr ikke at jeg innbiller meg at noen her inne kan stille en diagnose, eller at jeg ikke trenger ta han med til veterinær..

Hva med å være så vennlig å ikke anta ting om folk du ikke kjenner?

Bare å trekke til seg kløra her, jeg er ingen idiot og trenger ikke skjennes på som om jeg var en 5åring :P

-----------------------

Til dere andre: Tusen takk for svar!:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Han virker ikke til å ha vondt noe sted, jeg kan bøye, tøye, vri, vende, trykke og klemme så mye jeg vil og han reagerer ikke..

Eneste jeg kommer på er epilepsi, men da burde han vel fått skikkelige kramper etc?

Noen som har vært borti lignende eller aner hva dette kan være?

Bare et lite obs vedrørende det du skriver om at han ikke har vondt. Selv om du kan bøye, tøye, vri, vende osv osv på ham så trenger ikke dette å bety at gutten ikke har vondt noe sted. Jeg har selv opplevd å oppdage at hunden min (Sofus) hadde voldsomme skader på nakke og rygg UTEN at han ga uttrykk for dette. Disse skadene hadde han også hatt lenge, uten at hverken jeg eller noen veterinærer hadde oppdaget det. Denne typen skader burde ha "avslørt" seg ved at han ble treg i bevegelse, fikk vondt for å gå, halt o.l. men ingenting av dette viste seg på ham i det hele tatt. Veterinæren tok røntgen av nakke/rygg nærmest ved en tilfeldighet- og vi ble fryktelig overrasket over hva hun fant.

Nå sier jeg ikke at dette er Kodas problem, men cluet er at man faktisk fort kan bli lurt av disse jokerhundene til tider.

Om det er fordi de har høy smerteterskel eller ikke vil vise at de har vondt det aner jeg ikke. Men det beste er å påkoste seg en undersøkelse for mye, enn for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt at han ikke skal tas til veterinær kanskje?

Du burde ha tatt han veterinær i går spør du meg! Og om du skal ta han til veterinær så burde du kanskje skrevet det i startinnlegget ditt, så du slapp slike svar? Hunden din har det vondt, kom deg til veterinær! Ikke sitt her å hiss deg opp over innlegg! Håper du har bestilt time til han og at du får ett skikkelig svar. Du kan ikke la hunden din gå slik lenger. Personlig mener jeg at du har latt han gå slik for lenge.

Han har hatt disse "anfallene" nå og da hele livet, men svært sjeldent(Er nok under 10ganger på 2.5år).

De skal ikke trenge å ha det slik over 2,5 år mener nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde ha tatt han veterinær i går spør du meg! Og om du skal ta han til veterinær så burde du kanskje skrevet det i startinnlegget ditt, så du slapp slike svar? Hunden din har det vondt, kom deg til veterinær! Ikke sitt her å hiss deg opp over innlegg! Håper du har bestilt time til han og at du får ett skikkelig svar. Du kan ikke la hunden din gå slik lenger. Personlig mener jeg at du har latt han gå slik for lenge.

Ehm, ok, så fordi jeg ikke nevner det i førsteinnlegget så betyr det at jeg ikke har planer om å gjøre det, og det betyr da at det er totalt nødvendig for deg å komme løpende med klørne ute og drive skjennepreken som ei sur gammal kjerring?

ahh, ok ja, ja, da lærte jeg noe nytt idag og..

De skal ikke trenge å ha det slik over 2,5 år mener nå jeg.

Jeg er sikker på at jeg skrev det et eller annet sted i førsteposten, men oppførselen han har vist tidligere ble antatt å være enda en av hans supre metoder for å få oppmerksomhet(Ja, han prøvde mange av dem gitt, og finner stadig opp nye metoder), dermed ble det ikke sjekket av veterinær..

Og er det noen som burde slutte å hisse seg opp så er det deg, du overdriver så inn i granskauen at det er direkte komisk, får det til å høres ut som om bikkja har ligget her og pintes hver bidige dag i 2,5år liksom :icon_redface:

Forøvrig ser det ut til at oppførselen han har hatt tidligere ikke har noen sammenheng med de to "anfallene" han har hatt nå.

Jeg kan meddele så mye som at veterinæren sa: Mest sannsynlig ikke'no farlig, tipper på magesmerter pga alt det rare han spiser hele tiden.. Hun så ingen grunn overhodet til å gjøre videre undersøkelser, og vi ble sendt hjem med beskjed om å bare ta det med ro og ikke bry oss om det såfremst det ikke blir verre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Jeg kan meddele så mye som at veterinæren sa: Mest sannsynlig ikke'no farlig, tipper på magesmerter pga alt det rare han spiser hele tiden.. Hun så ingen grunn overhodet til å gjøre videre undersøkelser, og vi ble sendt hjem med beskjed om å bare ta det med ro og ikke bry oss om det såfremst det ikke blir verre :icon_redface:

Jeg hadde ikke slått meg til ro med ett slikt svar. Ble det ikke tatt røntgen av han? Om han da spiser mye rart så kan det jo sitte fast, og samtidlig kunne dere ha sjekket at det ikke er noe med skjelettet...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke slått meg til ro med ett slikt svar. Ble det ikke tatt røntgen av han? Om han da spiser mye rart så kan det jo sitte fast, og samtidlig kunne dere ha sjekket at det ikke er noe med skjelettet...?

Støttes og sier ikke mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, ok, så fordi jeg ikke nevner det i førsteinnlegget så betyr det at jeg ikke har planer om å gjøre det, og det betyr da at det er totalt nødvendig for deg å komme løpende med klørne ute og drive skjennepreken som ei sur gammal kjerring?

ahh, ok ja, ja, da lærte jeg noe nytt idag og..

Nei, men fordi du i startinnlegget skriver at dette har pågått sporadisk i 2,5 år og enda ikke har tatt ham med til vet for det så er det rimelig å anta at du ikke har noen planer om det enda heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ta dette som et personangrep - folk er bare bekymret for hunden din.. Det høres helt klart ut som om han har veldig vondt når han får disse anfallene.

Jeg ville heller ikke slått meg til ro med et slikt svar desverre, det finnes så mange sykdommer og problemer som kan ligge til grunn, at veterinæren ikke burde gitt deg den beskjeden uten å ha tatt en grundig undersøkelse.

Siden du skriver at det ikke var grunn for videre undersøkelse, hva nøyaktig sjekket hun da ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke slått meg til ro med ett slikt svar. Ble det ikke tatt røntgen av han? Om han da spiser mye rart så kan det jo sitte fast, og samtidlig kunne dere ha sjekket at det ikke er noe med skjelettet...?

Vel, jeg spurte om akkurat det, men hun mente at siden bikkja hadde avføring som normalt, og har en helt super allmenntilstand så hadde hun null og niks tro på at noe satt fast :icon_redface:

Jeg slår meg til ro med dette svaret, fordi jeg stoler på den veterinæren jeg har vært hos, hun har lang fartstid, og jeg har vært hos henne uttallige ganger med alle mulige problemer, og hun har aldri tatt feil eller gjort noe som har fått meg til å tvile på hennes evner innen sin jobb...

Ergo stoler jeg på hennes avgjørelse i denne saken :D

Selvfølgelig, om han blir verre på noe vis eller dette fortsetter så vil jeg kreve flere undersøkelser, men jeg ser ingen grunn til det nå..

---

Marie og Ellie: hele hunden ble gått over, hun kjente på bein, rygg, mage, nakke etc, tilogmed analkjertlene ble tømt.

----

Og som en ekstra kommentar, veterinæren jeg var hos har over 20års erfaring, hun er hovedkirurgen på klinikken jeg bruker, hun har flere etterutdanningskurs, og jeg har som sagt vært hos henne mange ganger, og hun har utført en fantastisk jobb hver gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, om han blir verre på noe vis eller dette fortsetter så vil jeg kreve flere undersøkelser, men jeg ser ingen grunn til det nå..

Neivel. Hva var det egentlig du lurte på? Ut fra den informasjonen du har gitt, syns jeg dette virker som epilepsianfall. Epilepsi kan komme i mange varianter og ubehandlet kan det utvikle seg og ende fatalt. Nå hadde han jo hatt to slike anfall i løpet av noen dager og det er jo alarmerende utfra tidligere lavfrekvent forekomst. Kanskje du kan filme et slikt anfall, slik at dyrlegen kan se akkurat hva som skjer.

Hundene her spiser også mye drit bokstavlig talt, men får litt løs mage et par ganger i året, eller spyr opp en brukt tampong (folk slenger fra seg de ufysligste ting i skogen) som reaksjon. De har aldri blitt syke eller fått noe som likner anfall. Det gjelder både de hundene vi har nå og igrunnen alle de hundene jeg noensinne har hatt på snart tredve år.

Det er forresten ikke alltid så dumt å høre på råd fra gamle kjærringer (Margrete er utgammal :icon_redface: ). Noen ganger har de vært ute en vinterdag før. Og det er jo litt rart at du ikke har tatt opp dette med dyrlegen på to og et halvt år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel. Hva var det egentlig du lurte på? Ut fra den informasjonen du har gitt, syns jeg dette virker som epilepsianfall. Epilepsi kan komme i mange varianter og ubehandlet kan det utvikle seg og ende fatalt. Nå hadde han jo hatt to slike anfall i løpet av noen dager og det er jo alarmerende utfra tidligere lavfrekvent forekomst. Kanskje du kan filme et slikt anfall, slik at dyrlegen kan se akkurat hva som skjer.

Hundene her spiser også mye drit bokstavlig talt, men får litt løs mage et par ganger i året, eller spyr opp en brukt tampong (folk slenger fra seg de ufysligste ting i skogen) som reaksjon. De har aldri blitt syke eller fått noe som likner anfall. Det gjelder både de hundene vi har nå og igrunnen alle de hundene jeg noensinne har hatt på snart tredve år.

Det er forresten ikke alltid så dumt å høre på råd fra gamle kjærringer (Margrete er utgammal :icon_redface: ). Noen ganger har de vært ute en vinterdag før. Og det er jo litt rart at du ikke har tatt opp dette med dyrlegen på to og et halvt år.

Selvfølgelig var det denne gamle kjærringa som skrev dette innlegget. Jeg er veldig enig med meg selv. Hva Ingvild mener, får hun vel skrive selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ha bedt en annen dyrlege om "second opinion", ja.

Hadde ikke klart å slå meg til ro med et slikt svar.

Har selv en hund med epilepsi, jeg visste det var noe galt, var hos tre forskjellige dyrleger men ingen kunne helt svare meg. Først da han fikk et skikkelig anfall, en kveld, kom jeg inn til en fjerde dyrlege, han ga seg ikke før alt var gjort, røntgen, urinprøve, blodprøver, nevrologisk undersøkelse, CT, han noterte grundig alle detaljer jeg hadde ang anfallet hans da, de forhenværende anfallene som egentlig ikke lignet epilepsianfall, jeg hadde filmet ham flere ganger under tidlige små anfall.

Han konkluderte til slutt med epilepsi, og han begynte å medisineres. Dette fungerer heldigvis bra.

En hund blir gjerne redd under et epilepsianfall, men den skal ikke ha vondt.

Jeg ville gått til en dyrlege som spesialiserer seg på nevrologi og rygg/ledd, kanskje fått røntget hunden for sikkerhets skyld..

Kanksje du kan sette slike opplevelser i forbindelse med (hvis han har) annen rar/uvanlig oppførsel, både i forhold til ham selv og andre hunder, vaner han gjør osv, for på den måten å lettere finne ut av det..

Lykke til i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korriger meg om jeg tar feil, men sier ikke de fleste veterinærer at de ønsker videoopptak av hundens anfall for å kunne finne ut om det er epilepsi eller ei? Det er vel mer eller mindre umulig å påvise med mindre de faktisk overværer tilfeldigvis et anfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel. Hva var det egentlig du lurte på? Ut fra den informasjonen du har gitt, syns jeg dette virker som epilepsianfall. Epilepsi kan komme i mange varianter og ubehandlet kan det utvikle seg og ende fatalt. Nå hadde han jo hatt to slike anfall i løpet av noen dager og det er jo alarmerende utfra tidligere lavfrekvent forekomst. Kanskje du kan filme et slikt anfall, slik at dyrlegen kan se akkurat hva som skjer.

Nå tror jeg dere har hengt dere opp i at jeg brukte ordet anfall...

Det eneste som skjer er at bikkja hyler i et halvt sekund, før han blir sittende å skjelve pga redsel..

Å få han på film idet han hyler er ikke mulig fordi det skjer såpass fort at det er over før jeg får tenkt tanken på kamera, og jeg ser ikke hva veterinæren skal med en film av ei bikkje som sitter å skjelver av redsel.

Jeg nevnte epilepsi for veterinæren, men det trodde hun heller ikke det var. Og jeg er enig der.

Jeg har sjekket rundtom på nettet, og jeg finner ingenting om at epilepsi kan utarte seg som et smertehyl og intet mer.

Han får ikke kramper, han blir ikke bevisstløs eller uresponsiv eller noenting som helst.

Hundene her spiser også mye drit bokstavlig talt, men får litt løs mage et par ganger i året, eller spyr opp en brukt tampong (folk slenger fra seg de ufysligste ting i skogen) som reaksjon. De har aldri blitt syke eller fått noe som likner anfall. Det gjelder både de hundene vi har nå og igrunnen alle de hundene jeg noensinne har hatt på snart tredve år.

Vel, at du ikke har opplevd det med dine hunder betyr ikke at det ikke kan skje :blink:

Forøvrig så har minsten min desverre ikke den sterkeste magen, så han tåler ikke så mye før han blir dårlig.. Akkurat nå som våren er kommet og alt så er det høy sesong for spising av greier ute, og han får fort diare av det.

Og jeg ser ikke hvorfor det da skulle være så djevelsk usansynlig at han da får vondt i magen pga det, å være dårlig i magen er sjeldent videre behagelig..

Jeg ville nok ha bedt en annen dyrlege om "second opinion", ja.

Hadde ikke klart å slå meg til ro med et slikt svar.

Har selv en hund med epilepsi, jeg visste det var noe galt, var hos tre forskjellige dyrleger men ingen kunne helt svare meg. Først da han fikk et skikkelig anfall, en kveld, kom jeg inn til en fjerde dyrlege, han ga seg ikke før alt var gjort, røntgen, urinprøve, blodprøver, nevrologisk undersøkelse, CT, han noterte grundig alle detaljer jeg hadde ang anfallet hans da, de forhenværende anfallene som egentlig ikke lignet epilepsianfall, jeg hadde filmet ham flere ganger under tidlige små anfall.

Han konkluderte til slutt med epilepsi, og han begynte å medisineres. Dette fungerer heldigvis bra.

En hund blir gjerne redd under et epilepsianfall, men den skal ikke ha vondt.

Jeg ville gått til en dyrlege som spesialiserer seg på nevrologi og rygg/ledd, kanskje fått røntget hunden for sikkerhets skyld..

Kanksje du kan sette slike opplevelser i forbindelse med (hvis han har) annen rar/uvanlig oppførsel, både i forhold til ham selv og andre hunder, vaner han gjør osv, for på den måten å lettere finne ut av det..

Lykke til i alle fall.

Vel, det er akkurat smerte det ser ut til at bikkja har når han setter i hylet sitt.

-------

Nå begynner jeg forøvrig å lure på hvorfor dere anbefaler andre å gå til veterinær, når dere tydeligvis er ekspertene selv her :whistle:

Jeg har fått et svar jeg er fornøyd med av min veterinær, jeg har ingen planer om å la bikkja mi gå gjennom en haug med røntgen osv osv, mest sannsynlig totalt unødvendig bare fordi dere "eksperter" her inne mener at det trengs, sorry, men her stoler jeg på personen som er utdannet og faktisk jobber innen dette..

Og som sagt, om han fortsetter å ha disse hylende episodene sine eller virker til å bli verre/syk på noe vis så vil han bli undersøkt nøyere, men frem til da så venter jeg og ser det ann(Og kjøper munnkurv så jeg får stoppet han fra å spise alt mulig da bikkja ikke er snakkanes til når han får tak i noe "snaks" utendørs ;) )

Takker så mye for alle svar jeg har fått her i tråden :) Legger denne død for min del nå, jeg gidder ikke diskutere dette lengre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korriger meg om jeg tar feil, men sier ikke de fleste veterinærer at de ønsker videoopptak av hundens anfall for å kunne finne ut om det er epilepsi eller ei? Det er vel mer eller mindre umulig å påvise med mindre de faktisk overværer tilfeldigvis et anfall?

jeg hadde heldigvis tatt film av det fra før, men det gikk ikke an å konkludere med epilepsi pga det så ikke ut som et typisk anfall, de første gangene.

Men jo, de vil gjerne det :blink:

Vel, det er akkurat smerte det ser ut til at bikkja har når han setter i hylet sitt.

-------

Nå begynner jeg forøvrig å lure på hvorfor dere anbefaler andre å gå til veterinær, når dere tydeligvis er ekspertene selv her :whistle:

Med tanke på at hunden tydelig får vondt helt plutselig, og vetten din sier ikke noe spesielt, så er det noe som skurrer..

Ingen her inne påberoper seg å være eksperter, men mange har vært gjennom mye med hundene sine, og noen har gjerne endel peiling også.

Er ikke nødvendig å bli småfrekk her heller Renate, folk prøver faktisk å hjelpe..

Veterinærer er bare mennesker, de er ikke guder. Noen veterinærer er gode på noe men dårlige på andre ting, osv.

JEG ville gått til en annen veterinær dersom hunden min fikk plutselige innfall med smerter som gjorde ham såpass oppkjørt, som du beskriver hunden din, og veterinæren min sa det ikke var noe galt bare ved å kjenne på ham. Endel diagnoser kan ikke settes uten feks røntgen eller CT/MR..

Men det er din hund, og opp til deg, selvsagt. Men du spør, du får svar. Noen reagerer kraftig da man ut i fra dine innlegg kan trekke konklusjoner, som viser seg å ikke være helt rett fordi du ikke la alt med i første innlegg.. Men alle prøver uansett å hjelpe hunden din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hadde et anfall her om dagen, da lå han helt stille og rolig på gulvet, før han plutselig setter i et ekstremt hyl mens han kaster seg på beina og løper bortetter gulvet.. Jeg har aldri hørt en hund hyle sånn i hele mitt liv.. Jeg gikk bort og satte meg ned med han på fanget og kosa rolig på han, hvorpå han ble sittende å skjelve i flere minutter, tydelig livredd..

Så idag, vi leker med en bamse, jeg skulle akkurat til å kaste bamsen, så bikkja stod stille på gulvet, plutselig piper han og løper unna, jeg gjør som vanlig, plukker opp bikkja og sitter med han på fanget og rolig koser med han, han skjelver som et aspeløv, etterhvert begynte han å puste raskt, satte seg opp og begynte å pese(Og det var ikke særlig varmt her eller noe).

Idag pågikk denne skjelvinga veldig lenge..

Vanligvis så går det over om han først bare får litt kos, også får han en godbit eller to, idag derimot så var han fortsatt skjelvende og tydelig redd etter ei teskje med tubeost(Men ikke verre enn at han spiste det da), og ble sittende i fanget mitt og skjelve veldig lenge(15-20min), han gikk ikke engang inn på kjøkkenet for å følge med da søss laga mat..

Nå tror jeg dere har hengt dere opp i at jeg brukte ordet anfall...

Det eneste som skjer er at bikkja hyler i et halvt sekund, før han blir sittende å skjelve pga redsel..

Hvilke av disse versjonene fortalte du til veterinæren din egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke av disse versjonene fortalte du til veterinæren din egentlig?

Jeg lurte på det samme... Og en annen ting; dersom du ikke vil ha råd fra folk her inne, hvorfor spør du da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...