Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel


Gjest
 Share

Recommended Posts

  • 3 months later...

Hei. 

Jeg er ny på forumet og har bestilt en welsh til våren, skal hente den i Sverige. 

Lurer litt ang separasjonsangst som det har stått litt om enkelte steder om denne rasen, er dette noe som kan trenes bort eller må man områkere arbeidshverdagen ? Har ikke hatt hund før, men er hunde vant. Har mye tid å bruke på den, 2-3 timer daglig. Har hytte på fjellet som brukes mye, tilgang på jakt og gård med dyr, så muligheten for "sosialisering" med andre dyr er stor ! 

Hunden må klare seg alene 3-5 timer om dagen på sikt, kan ha den med på jobb enkelte ganger ellers har jeg mulighet til å ha den i hundegård hos svigers !

Er det noe forskjell på hann og tisper når det kommer til å være alene ?

Tar imot alle tips og erfaringer med stor takk ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første du bør gjøre er å spørre oppdretteren din direkte om noen av foreldrene har problemer med seperasjonsangst eller være alene hjemme uten tilrettelegging.

Det er en arvelig faktor med i bilde på seperasjons problemer.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja den viktigste jobben gjør du i forkant med å velge valp etter foreldredyr / avlslinjer som ikke har dette problemet. 

Når du får valpen kan du ganske fort begynne å ikke la den dilter etter deg overalt, feks gå på badet alene, ut med søpla o.l. Dette kan gi en pekepinn på hvor nøye du bør være videre i treningen. Min welsh taklet ikke engang slike små "separasjoner", men stod utenfor badet og pep, der en normal valp ville gått og lagt seg eller funnet på noe  (ramp ) på egenhånd. Hvis valpen takler det dårlig, ville jeg gått saakte frem i treningen, så den forhåpentligvis aldri opplever virkelig angst ved å være alene.

Jeg kjenner heldigvis flere welsh hvor tilvenningen har gått strålende, så jeg håper det gjør det for dere også. ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Skal kjøpe valpen hos kennel Don's i Sverige, har fått anbefalt den fra en seriøs welsh kennel i Norge. Siden det er så få i Norge som har kull og lange ventelister anbefalte de å se i Sverige.

Skal høre med de ang foreldrene, men disse har flere hunder på kennelen og det virker som de da aldri vil være helt "alene" i forhold til separasjonsangst ?

Er det noen andre ting jeg bør spørre om i samme slenge'n ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi er nye på forumet og har Lucy, ei herlig welshtispe på 12 uker. Gøy å se hvem andre som har welsh/skal få. 

Hun er utrolig trygg og fin, herlig gemytt. Elsker alle og koser seg når det skjer mye rundt henne. Akkurat nå er det litt mye biting og tygging, men det går seg nok til ?. Er dog hakket mer enn jeg synes er greit noen ganger... 

Har ikke vært noe særlig alene enda, virker ikke helt "klar". Men passer på at hun er alene litt i huset, jeg går ned i kjelleren, ut med søpla, på do osv. Det går sånn noenlunde ok. Noen ganger piper hun, noen ganger ikke. 

Begynner på valpekurs til uka, det blir veldig stas! 

IMG_1264.JPG

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.12.2016 at 11:03 PM, Springerlarsen skrev:

Takk for svar. Skal kjøpe valpen hos kennel Don's i Sverige, har fått anbefalt den fra en seriøs welsh kennel i Norge. Siden det er så få i Norge som har kull og lange ventelister anbefalte de å se i Sverige.

Skal høre med de ang foreldrene, men disse har flere hunder på kennelen og det virker som de da aldri vil være helt "alene" i forhold til separasjonsangst ?

Er det noen andre ting jeg bør spørre om i samme slenge'n ?

 

Når får du valp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Manoshka skrev:

Når får du valp? 

Hei. 

Vi får valpen rundt 15 juni. Har ny kennel, fra redspots i Sverige. 

Syns de virket mye mer seriøs iforhold til svar på konkrete spørsmål jeg har hatt og interessert i hva jeg skal "bruke" hunden til etc. Å ikke minst tilbake melding på hva som skjer med moren og parring. 

Hvor er deres fra ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Springerlarsen skrev:

Hei. 

Vi får valpen rundt 15 juni. Har ny kennel, fra redspots i Sverige. 

Syns de virket mye mer seriøs iforhold til svar på konkrete spørsmål jeg har hatt og interessert i hva jeg skal "bruke" hunden til etc. Å ikke minst tilbake melding på hva som skjer med moren og parring. 

Hvor er deres fra ?

Å så gøy! Vår er fra Redspots ☺️. Jeg har veldig godt inntrykk av dem. 

Hvor bor dere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Manoshka skrev:

Å så gøy! Vår er fra Redspots ☺️. Jeg har veldig godt inntrykk av dem. 

Hvor bor dere? 

Så kult, dere kjøpte Cikada da. Kunne fått i januar, men ble litt tidlig for oss. Vi bor i Holmestrand, så blir en drøy kjøretur for besøk og henting. Gleder oss til den kommer, kjøpt bur og leser det jeg kommer over av hunde bøker. 

Hvordan var det med valg av valp for dere, valgte selv eller velger de ut hvem som får de forskjellige ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy at det blir fra Redspots på dere også Springerlarsen! Jeg har passet en tispe derfra fra hun var valp (snart to år nå), og hun er så fantastisk at vi antageligvis kommer til å kjøpe derfra selv neste gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Springerlarsen skrev:

Så kult, dere kjøpte Cikada da. Kunne fått i januar, men ble litt tidlig for oss. Vi bor i Holmestrand, så blir en drøy kjøretur for besøk og henting. Gleder oss til den kommer, kjøpt bur og leser det jeg kommer over av hunde bøker. 

Hvordan var det med valg av valp for dere, valgte selv eller velger de ut hvem som får de forskjellige ? 

 

Stemmer, Cikada er vår :).

Vi bor i Askim, i Østfold, så vi hadde også en temmelig drøy kjøretur. Men det gikk kjempefint, helt uten problemer. Lucy satt på fanget mitt hele veien, sov og koste. Ikke ett pip! Vi stoppet ganske mange ganger da, forsøkte å være i forkant hele tiden.

Vi valgte ikke selv. Vi ønsket oss ei tispe i utgangspunktet, men var åpen for en hannhund også. Jeg var nøye med å fortelle hva slags hund vi ønsket oss, hva vi skulle bruke den til osv. Ut fra det skulle Mia se an valpene. Underveis fikk vi imidlertid muligheten til å si hvilke av hundene vi likte best (for oss kun basert på bilder og videoer, på grunn av jul og utenlandsreise fikk vi ikke til besøk).

Ettersom vi hadde mye kontakt på epost og messenger følte jeg etter hvert at jeg absolutt kunne stole på Mias vurderinger. Hun var interessert i hvem vi var som valpekjøpere, hva vi skulle bruke hunden til, svarte utfyllende på alle mine (mange) spørsmål og virket opptatt av de samme tingene som meg. I forhold til andre oppdrettere jeg var i kontakt med så vil jeg si at Mia virkelig tar seg tid til å svare skikkelig.

Omtrent en uke før vi skulle hente fikk vi vite at Cikada var vår. Det var litt lenge å vente mens vi kikket og kikket på bilder, men når vi fikk beskjeden falt alt på plass og det var som om det var henne vi alle hadde ønsket oss hele tiden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.2.2017 at 10:05 AM, Manoshka skrev:

Vi er nye på forumet og har Lucy, ei herlig welshtispe på 12 uker. Gøy å se hvem andre som har welsh/skal få. 

Hun er utrolig trygg og fin, herlig gemytt. Elsker alle og koser seg når det skjer mye rundt henne. Akkurat nå er det litt mye biting og tygging, men det går seg nok til ?. Er dog hakket mer enn jeg synes er greit noen ganger... 

Har ikke vært noe særlig alene enda, virker ikke helt "klar". Men passer på at hun er alene litt i huset, jeg går ned i kjelleren, ut med søpla, på do osv. Det går sånn noenlunde ok. Noen ganger piper hun, noen ganger ikke. 

Begynner på valpekurs til uka, det blir veldig stas! 

IMG_1264.JPG

Ååh så nydelig <3 Welsher er så nydelige!! Jeg har selvv vært ganske interessert i welsh, men vært litt skremt av at jeg har hørt mange steder at mange kan slite med separasjonsangst. Var deres oppdretter bevisst på dette? Jeg vil så gjerne anbefale rasen for min kusine som prøver å velge rase, de liker alt utenom denne risikoen for sep.angst. Jeg kunne nok selv også tenke meg en welsh en gang, men etter 12 år med en hund med sp.angst er jeg livredd for å få samme problemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på det samme ang separasjonsangst ! Ser mange som skriver at de kan ha det, men ser ikke så mange som har vært plaget av det med sin hund utover det som vanlig for alle hunderaser.

Lest en del på utenlandske sider, å det virker ikke som noe utbredt problem. De som har vært plaget med det har flyttet til nytt hus/sted å da har plutselig hunden utviklet dette samt andre "problemer" som aggresjon,bjeffing,ulydig hund og stress    Det er jo andre hunderaser som også kan lide av dette, men jeg håper det er noe man kan unngå med systematisk trening og kanskje litt flaks i tillegg !

Virker som våres kennel er seriøs og vil ikke tro de avler på hunder som har slik adferd ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt kan jeg si at det er et spanielproblem. Gry Løberg hadde en statistikk der spaniels lå høyt oppe. I tiden jeg har vært hundelufter (6 år), nærmer det seg et titalls individer jeg har vært borti som trenger luftingen som en hjelp i treningen. Det er noe med hvordan type hunder de er; myke og opptatt av fører/ flokken. Jeg opplever dessverre i noen tilfeller lite åpenhet rundt problemet, da mange oppdrettere har mange hunder sammen, noe som gjør at de ikke merker det like godt som en familie med bare en hund, og at de mener det er slik rasen er og at de uansett ikke skal være mye alene.

Om man heller bør holde seg unna syntes jeg kommer an på hvor mye man er avhengig av at hunden skal være alene, og hvorvidt man får kjøpe av en oppdretter man stoler på / ærlighet rundt foreldredyr og linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Marie skrev:

Sånn generelt kan jeg si at det er et spanielproblem. Gry Løberg hadde en statistikk der spaniels lå høyt oppe. I tiden jeg har vært hundelufter (6 år), nærmer det seg et titalls individer jeg har vært borti som trenger luftingen som en hjelp i treningen. Det er noe med hvordan type hunder de er; myke og opptatt av fører/ flokken. Jeg opplever dessverre i noen tilfeller lite åpenhet rundt problemet, da mange oppdrettere har mange hunder sammen, noe som gjør at de ikke merker det like godt som en familie med bare en hund, og at de mener det er slik rasen er og at de uansett ikke skal være mye alene.

Om man heller bør holde seg unna syntes jeg kommer an på hvor mye man er avhengig av at hunden skal være alene, og hvorvidt man får kjøpe av en oppdretter man stoler på / ærlighet rundt foreldredyr og linjer.

Det kan høres logisk ut. Har hørt at cocker og kan slite med dette. Min egen hund med sep.angst er jo halvt cocker, og jeg vet at moren hennes ble avlivet pga sep.angst. Har spurt og spurt i fieldmiljøet om dette er et problem på rasen, og de sier nei, bare at de tar lengre tid enn vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Orca skrev:

Det kan høres logisk ut. Har hørt at cocker og kan slite med dette. Min egen hund med sep.angst er jo halvt cocker, og jeg vet at moren hennes ble avlivet pga sep.angst. Har spurt og spurt i fieldmiljøet om dette er et problem på rasen, og de sier nei, bare at de tar lengre tid enn vanlig.

Så nærme man kommer en  innrømmelse det...

:fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Marie skrev:

Så nærme man kommer en  innrømmelse det...

:fear:

Alle sier hundene dems kan være alene da, så jeg satser på det stemmer så lenge man gjør det med rett trening :o Lotta (field spaniel) viser foreløpig ingen tegn på engstelse ved å være alene. Jeg har dog tatt det ekstremt forsiktig, har kun være alene i 40 fram til nå, hun er 5 mnd den 1.mars.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ingen problemer med å være alene så langt her hos oss. Har riktignok også tatt det veldig pent for å være litt på den sikre siden. Nå er hun 4 måneder og vi er oppe i 1 time 45 minutter. Er helt rolig og søvnig når vi kommer tilbake. Ligger på kjøkkenet på dyna si, radioen på lavt og får litt å tygge på før vi går. 

Oppdretter ga råd om å begynne så smått ganske raskt, slik at ikke valpen fikk dilte etter hele tiden. Da vi kjøpte var vi tydelige på at hun ville komme til å være alene noen timer hver dag, oppdretter så ikke dette som problematisk. 

Beklager sent svar fra meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann! 

Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-) 
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem. 
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine. 
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint. 

Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig. 

Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb. 

Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove. 

Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe. 

Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre. 

Noen tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt veldig forsiktig. Min field spaniel begynte jeg alenetreningen skikkelig med og veldig forsiktig når hun var 4 mnd. Gå gjerne bare rett ut av døren og så rett inn igjen en del ganger i starten, så til slutt han ikke bryr seg om det. Uten å lage noe oppstyr rundt det. Film gjerne, så du kan se hvordan det har gått :) Og pass på at han ikke får dilte etter deg for mye inne, gå gjerne på do /dusj alene osv.

Men pass på at han ser når du går, for om han plutselig våkner og er alene, kan det være skummelt. Han skal lære at det at du går ikke er farlig. Gi gjerne noe å tygge på, feks fryst kong (med feks våtfor inni). 
Pass på å repeter flere ganger om dagen. Muligens må du kanskje holde deg på steg 1 en stund hvor du bare går rett inn og ut, før du begynner å øke ytterligere.

Og når du etterhvert skal begynne å øke, varier, ikke ta lengre og lengre for hver gang, men gjerne 5 min ene gangen, så kanskje 1 min neste gang, hopp ltit fram ov tilbake etterhvert som du øker, slik at han lærer at du kan komme tilbake når som helst, så han trenger ikke ligge å vente eller være urolig :)  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
På 4.4.2017 at 11:30 AM, WelshenHenry skrev:

Heisann! 

Jeg er ny her på forumet, men vi fikk i februar en welsh-valp fra Sverige. Skulle egentlig kjøpe fra Dhens, men tispen der fikk dessverre ikke løpetid som planlagt, og dermed endte vi med en herlig liten fyr fra Smörsoppens :-) 
Ser en del av dere skriver om separasjonsangst, og tenkte jeg skulle høre litt hvordan dere eventuelt har gått frem. 
Lille Henry kom til oss da han var 11 uker, og er nå litt over fire måneder. Han er verdens herligste hund, snill og tillitsfull mot alle han møter, både mennesker og dyr. Problemet er nok at han er så glad i å være sammen med menneskene sine. 
Jeg har nok skjemt ham bort litt, ettersom jeg skriver bacheloroppgave og stort sett har vært hjemme sammen med ham om dagene, men har vært flink å gå på do alene, gå inn på kjøkkenet uten at han får være med og lignende. Det går veldig fint. 

Jeg har vært veldig obs på å kun la ham være alene når han allerede er trøtt, og første gang han var alene i femten minutter gikk det fint, for da sov han, så jeg tror ikke han merket at jeg var borte en gang. Andre gang tenkte jeg at jeg skulle løpe på butikken som ligger like nede i gata, men da jeg kom hjem hørte jeg ham allerede hundre meter fra huset. Vi bor i blokk, så jeg er redd det er grenser for hvor mye uling og gauling naboene vil finne seg i. Det høres rett og slett ut som han blir flådd levende eller noe sånt, det er helt forferdelig. 

Så vi måtte starte helt på nytt i forrige uke. Har gått bort fra å ha ham i buret, han sover der om natten, men det virker som om han trives bedre med å være på gangen og kjøkkenet. Til nå har jeg lagt ut litt godbiter og for eksempel en dentastick før jeg går, og vi er nå oppe i 20 minutter uten piping. Jeg har heldigvis noen måneder igjen før jeg starter i full jobb, men er livredd for at han ikke skal bli klar til å være alene til dess. Slik det er nå må jeg og samboeren organisere oss veldig hver gang vi skal noe, og særlig han synes det begynner å bli litt slitsomt. Jeg er livredd for at vi ikke skal få dette til, da ingen av oss har mulighet til å ta ham med oss på jobb. 

Han tåler å være i bilen alene, da roer han seg og legger seg til å sove. 

Per nå, gjør jeg bare som vanlig og kler på meg jakke og sko, går ut og låser døren. Går gjerne ned trappen i oppgangen og lister meg opp igjen for å høre om han bråker. Går ikke inn igjen før han har vært stille en stund dersom han skulle pipe. 

Hadde ikke inntrykk av at dette var noe problem da vi bestemte oss for rase, var i kontakt med flere oppdrettere og alle sa at hundene burde klare å være alene på lik linje med andre hunder. Som sagt så vil vi gjerne få dette til, vi er så fornøyd med ham på alle andre områder, og kunne ikke tenke oss en bedre hund, men akkurat dette er jo noe som kan føre til at vi ikke kan ha ham hvis det ikke blir bedre. 

Noen tips? 

Hei. 

Så gøy med en welsh som er på min sin alder. Av en eller annen grunn får jeg ikke beskjed når det er nye meldinger på denne tråden, derfor litt sent innpå. 

Hvordan går det med alenetreningen nå? 

Vi har rekord på 2 timer 45 minutter nå ?. Tar det sakte, men sikkert. Problemet vårt er å få trent ofte nok på grunn av travel hverdag og at ungene ikke får være alene med henne enda. Ofte må vi være borte lenger enn det, da blir alternativet at hun blir med i bilen, hvor hun trives godt. Eller at tanten min er valpevakt. 

Jeg gir kong med fryst vom når vi går, pluss godbiter strødd utover. Ikke alltid hun vil inn på kjøkkenet når hun skjønner vi skal gå, men det er fordi hun helst vil være med, ikke fordi hun er redd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...