Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting å finne på ute/på tur


Pion

Recommended Posts

Skrevet

Har lyst til å legge inn litt diverse hjernetrim og aktiviteter når jeg er ute med hunden, men det skorter litt på kreativiteten.

Har funnet ut at gjemsel (en person gjemmer seg mens en annen holder bikkja) fungerer fantastisk, går fint å øke vanskelighetsgraden, bikkja elsker det og snuser og leter og gir seg ikke.

Dessverre er jeg som regel alene på tur, så jeg får ikke gjort dette så ofte.

Har gjemt ting med mat i hagen noen ganger, men vil gjerne ha fler tips til varierte ting jeg kan finne på, og tips til hvordan jeg kan gradvis øke vanskelighetsgraden på ting.

Merker ihvertfall en helt enorm forskjell på henne etter å ha diltet tur kontra jobbet litt med hodet :icon_confused:

Skrevet
Har lyst til å legge inn litt diverse hjernetrim og aktiviteter når jeg er ute med hunden, men det skorter litt på kreativiteten.

Har funnet ut at gjemsel (en person gjemmer seg mens en annen holder bikkja) fungerer fantastisk, går fint å øke vanskelighetsgraden, bikkja elsker det og snuser og leter og gir seg ikke.

Dessverre er jeg som regel alene på tur, så jeg får ikke gjort dette så ofte.

Har gjemt ting med mat i hagen noen ganger, men vil gjerne ha fler tips til varierte ting jeg kan finne på, og tips til hvordan jeg kan gradvis øke vanskelighetsgraden på ting.

Merker ihvertfall en helt enorm forskjell på henne etter å ha diltet tur kontra jobbet litt med hodet :icon_confused:

Gjem forskjellige gjenstander som hun kan søke etter og komme tilbake til deg med (feltsøk the fun way) - gjør det enkelt i begynnelsen, og gjem gjenstandene på vanskeligere og vanskeligere plasser.

Be henne hoppe opp på steiner, gjerder o.l og ting hun klarer å komme seg opp på som dere passerer,

Tren bli-øvelser (kan fint kombineres med å gå ut spor til hunden, også kan man legge en leke eller mat i slutten av sporet)

Skrevet

Skogen er ofte en glemt og vidunderlig agilitybane laget av natur. Ta en titt på de vante stiene og plutselig har du nedfelte trær til å balansere på, hoppe over eller krype under, trær som står klare for slalom, steiner og bekker perfekte for trene balanse, kontroll og kommunikasjon.

Jeg klarer liksom aldri å drive med noe mer konsentrert enn tur med hunden min, men vi jobber aktivt med at han skal lære seg å takle alle naturlige utfordringer han blir gitt. Så slalom mellom trær, kryssing av elver, klatring opp og ned steinete bakker og balansering på nedfelte trær er noen av mange ting vi driver med:)

Skrevet
Du kan jo gå spor med henne?

Det har jeg lyst til! Burde jeg gå på kurs en gang, kanskje?

Jeg får henne ikke til å følge "sporene" jeg lager til henne, hun slurver rundt og rundt, hopper over evt. gudboter osv. Vet ikke helt hvordan jeg skal få henne til å gå et ordentlig spor og ikke bare ruse fram og tilbake.

Gjem forskjellige gjenstander som hun kan søke etter og komme tilbake til deg med (feltsøk the fun way) - gjør det enkelt i begynnelsen, og gjem gjenstandene på vanskeligere og vanskeligere plasser.

Det har jeg gjort noen ganger, minus "komme tilbake"-delen. Bør jeg lære henne å gjøre det?

Be henne hoppe opp på steiner, gjerder o.l og ting hun klarer å komme seg opp på som dere passerer,

Tren bli-øvelser (kan fint kombineres med å gå ut spor til hunden, også kan man legge en leke eller mat i slutten av sporet)

Sånne ting prøver jeg også, bli-øvelser er kjempefint, men der må jeg gå saakte frem tror jeg :)

Skogen er ofte en glemt og vidunderlig agilitybane laget av natur. Ta en titt på de vante stiene og plutselig har du nedfelte trær til å balansere på, hoppe over eller krype under, trær som står klare for slalom, steiner og bekker perfekte for trene balanse, kontroll og kommunikasjon.

Det er min favorittform for tur :icon_confused: Får prøve å få inn litt skogsutforskning de gangene jeg er på steder med terreng vi kan utnytte.

Takk for tipsene!

Skrevet

Kanskje hun blir forvirret av godbiter i sporet, prøv å bare gå et helt normalt spor til henne uten å legge noe i sporet og bare bruk en belønning på slutten. Mange hunder tenker "godbitsøk" når det ligger godbiter i sporet, og da blir det mye vimsing.

En annen ting som bruker å hjelpe på vimsing er å la sporene ligge lengre før man går dem. Et ferskt spor lukter veldig sterkt for en hund, og da blir det lett at de går ut til sidene og slikt for å følge ferten som flytter på seg. Når sporet er eldre blir lukta mer fra selve sporet der du gikk, ikke så mye rundt omkring i resten av skogen.

Håper det ble litt forståelig :icon_confused:

Bli-øvelser trener jeg ofte med My og hun har blitt veldig flink nå. Jeg begynte med å feste henne til ting i bånd, og nå ligger hun ganske stødig løs også til jeg gir henne fri-signal. Man må gå sakte frem i begynnelsen ja, og når hunden gjør feil er det bare å "overse" og prøve på nytt. :)

Skrevet

Litt OT, men nå fikk jeg faktisk en ide til hva jeg kan gjøre med Ellie.

Når vi går tur så pleier jeg å gjemme ballen hennes. Men siden hun bare er 4 mndr, kan hun ikke bli kommandoen så lenge enda, så jeg rekker ikke gjemme ballen særlig godt - det blir litt for lett.

Evt så må jeg holde henne i båndet og kaste ballen avgårde langs bakken, men da ser hun jo tydelig hvor den fyker hen.

(Pleier å kaste den inn i noe buskas for å gjøre det vanskeligere).

Men nå skal jeg prøve å gå ut alene å gjemme ballen rett utenfor huset her og så ta henne med ut å be henne finne den. Kan det funke? Og er det 'å gå spor' å lete etter ballen sin på den måten, eller kan det egentlig ikke kalles det?

Iallefall, på den måten vil det jo gå litt tid fra jeg gikk 'sporet' med ballen (?) til hun skal finne den.

Og jeg får en kort økt med alenetrening i samme slengen :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...