Hvordan jobbe med bjeffing når det kommer besøk

[Aussieglis]

Emma's bjeffing har økt en god del siden My kom til oss. My kastet seg med i bjeffingen da hun ble rundt et halvt år gammel - men My lager ikke en eneste lyd med mindre Emma ikke er hjemme og bjeffer. Så jeg tror igrunn jeg har My ganske greit under kontroll, men Emma er en helt annen historie...

Har planer om å få folk til å komme å banke på flere ganger uten at de kommer inn, for å "få vekk" litt av den spontane reaksjonen fra Emma når det banker på døra.

Men bortsett fra det : hva kan jeg gjøre?

Kjefting fører bare til mer bjeffing. Godbiter bryr hun seg ikke om før hun har roet seg litt ned, og da er hun jo uansett ferdig med bjeffingen.

Positiv straff er ikke aktuelt, prøver man å straffe henne fysisk så knurrer hun for full hals mens hun glefser som besatt.

Hun er veldig trygg på folk og hun hopper rett oppå fanget til de som kommer inn, men det virker som om folk er en potensiell fare helt til hun har hilst på dem. Som om hun føler hun må beskytte hjemmet og My for disse folkene, just in case.

Vi har ingen gang, så det er litt teit, inngangsdøra er rett inn i stua og det har skjedd flere ganger at folk bare har kommet rett inn. Noen banker veldig idiotisk på når de kommer hit også, og en av dem har en lei tendens til å sende rottweileren sin inn først hvis døra er åpen før han selv kommer trampende inn og prater kjempe høyt. JEG blir stresset av slikt, så kan jo bare tenke meg hva slikt gjør med Emma - som jo tror at hun har fullt ansvar for å passe på hvem som kommer inn her.

En viktig del av jobben tror jeg blir å få samboeren min til å skjønne at det er GRUNNEN til bjeffingen vi må jobbe med, og ikke bare selve bjeffingen. Det har nok blitt alt for mye kjefting og smelling for Emma når det har kommet folk på døra også, ikke rart hun blir stressa stakkars. Er det ikke sambo som har kjeftet på henne så er det jeg. Noen ganger kommer ordene før jeg får tenkt meg om.. *dårlig samvittighet*

[Raksha]

Dette er noe jeg aldri har jobbet med, så jeg bare slenger ut noen løse tanker. Første må være å sette en stopper for at folk braser inn før dere og Emma er klar for det. Det enkleste er ofte det beste. Lås døra. Så kan du jo også henge en lapp på døra hvor det står med store bokstaver at det trenes hund, så ting tar tid.

Så kan du begynne å jobbe inn en alternativ atferd for Emma, at hun skal gå og legge seg på plassen sin når det banker/ringer på osv.

[Benedicte]

En slik atferd er veldig vanskelig å få kontroll over, og jeg må ærlig innrømme at vi ikke har orket å gjøre stort med det her hjemme (Sico og Tia bjeffer ved besøk, men det gir seg med en gang).

Men om du er villig til å legge ned mye energi i det, så har jeg noen teorier hvertfall.

Det virker som om hun har skyhøye forventninger til ringeklokken. Ringing = besøk (er det positivt eller negativt for henne at dere får besøk forresten? Bjeffer hun av glede eller vil hun skremme de bort?). Det første jeg ville ha gjort var å, som du nevnte, prøve å "ekstingvere" den atferden ved å ringe på ofte, flere ganger daglig, uten at det kommer noen inn. Når jeg bodde på internatet reagerte Tia veldig på bankingen på døren, så jeg brukte å ligge i sengen og banke inn i veggen når hun lå og slappet av. Det tok ikke mange repetisjonene før hun sluttet å reagere på bankingen. Jeg gjorde dette tilfeldig noen ganger daglig, og det var nok til at hun ikke orket å reagere, siden banking bare ga besøk 10% av gangene.

Men selv om du blir kvitt bjeffingen ved ringing på dørklokken, så vil hun kanskje fortsette å reagere ved at de åpner døren eller at hun hører dem utenfor. Funker det å gi henne godbit e.l FØR hun reagerer? Jeg har gjort det på vanskelige atferder på hundene mine, f.eks utageringen til Cita, ved at jeg har belønnet henne før selve atferden inntreffer og laget masse aktivitet, slik at de ikke bryr seg om annet (det kommer selvsagt an på hvor godt atferden er etablert - jeg tror ikke det funker for alle). Jeg har som sagt ikke orket å gjennomføre det selv, men på Tia - som også bjeffer ved besøk - så kan jeg ta frem godbiter og leke FØR hun reagerer, og da vender hun all oppmerksomhet til leken og "glemmer" de besøkende.

Jeg har også opplevd at det å gi hunden en alternativ ting å gjøre kan virke. F.eks be hunden om å komme i utgangsstilling, legge seg etc - og gjøre det til en treningssetting og ikke en hverdagssituasjon.

Noe jeg ikke har prøvd, og som jeg tror er vanskelig å gjennomføre, men allikevel kanskje et alternativ; få hunden til å tilby en atferd når man får besøk. Jeg tror det var Cecilie Køste som hadde en hund som var skeptisk til mennesker/barn, men lærte hunden at å touche fremmede sine hender ga belønning. Det fikk vekk problematferden (trekke seg unna fremmede) og skapte en ny atferd. Jeg tror som sagt det kan være en utfordring i denne situasjonen, men jeg bare lufter tankene litt...

Hjelper det om alle bare overser henne? Jeg regner med at Emma får mye oppmerksomhet både fra dere og de besøkende, eller fra My, når hun oppfører seg slik, noe som kan virke forsterkende. Hvertfall er det slik her i heimen Hadde det hjulpet om dere ble veldig konsekvente på å bare overse henne? Late som hun ikke eksisterer når dere får besøk?

Eventuelt ta henne inn på et annet rom når dere får besøk, og deretter ta henne ut?

Bare noen tanker..

Edit: Hunder påvirker hverandre veldig. Skulle jeg trent Tia til å slutte, så kunne ikke Sico ha vært der, og omvendt. Det er nesten håpløst å prøve å få EN hund til å slutte å bjeffe når den andre driver og holder på *glad Cita såvidt har stemmebånd*

[Aussieglis]

En slik atferd er veldig vanskelig å få kontroll over, og jeg må ærlig innrømme at vi ikke har orket å gjøre stort med det her hjemme (Sico og Tia bjeffer ved besøk, men det gir seg med en gang).

Men om du er villig til å legge ned mye energi i det, så har jeg noen teorier hvertfall.

Det virker som om hun har skyhøye forventninger til ringeklokken. Ringing = besøk (er det positivt eller negativt for henne at dere får besøk forresten? Bjeffer hun av glede eller vil hun skremme de bort?). Det første jeg ville ha gjort var å, som du nevnte, prøve å "ekstingvere" den atferden ved å ringe på ofte, flere ganger daglig, uten at det kommer noen inn. Når jeg bodde på internatet reagerte Tia veldig på bankingen på døren, så jeg brukte å ligge i sengen og banke inn i veggen når hun lå og slappet av. Det tok ikke mange repetisjonene før hun sluttet å reagere på bankingen. Jeg gjorde dette tilfeldig noen ganger daglig, og det var nok til at hun ikke orket å reagere, siden banking bare ga besøk 10% av gangene.

Tusen takk for et langt og veldig bra svar!

Jeg tror absolutt Emma har høye forventninger til at det kommer besøk. Hun er veldig sosial og veldig trygg på mennesker. veldig tillitsfull. Alle er hennes potensielle venner *ler* Det er bare akkurat den delen med at det kommer folk hun ikke har fått "godkjent" inn døra som plager henne tror jeg. Hun er kontrollfreak til de grader, og det er veldig vanskelig for meg å komme henne i forkjøpet i slike situasjoner på en måte for å vise at hun ikke trenger å kontrollere. Hadde det vært enklere så tror jeg hun hadde vært mindre kontrollfreak.

Men selv om du blir kvitt bjeffingen ved ringing på dørklokken, så vil hun kanskje fortsette å reagere ved at de åpner døren eller at hun hører dem utenfor. Funker det å gi henne godbit e.l FØR hun reagerer? Jeg har gjort det på vanskelige atferder på hundene mine, f.eks utageringen til Cita, ved at jeg har belønnet henne før selve atferden inntreffer og laget masse aktivitet, slik at de ikke bryr seg om annet (det kommer selvsagt an på hvor godt atferden er etablert - jeg tror ikke det funker for alle). Jeg har som sagt ikke orket å gjennomføre det selv, men på Tia - som også bjeffer ved besøk - så kan jeg ta frem godbiter og leke FØR hun reagerer, og da vender hun all oppmerksomhet til leken og "glemmer" de besøkende.

Det funker ganske bra å komme henne i forkjøpet på en måte, men det funker jo bare når vi vet at det kommer folk. Når det kommer folk uten å ha sagt ifra på forhånd blir det jo værre. Hun reagerer selv om jeg kommer henne i forkjøpet, men hun reagerer mye mindre og jeg har en viss kontroll over henne.

Jeg har også opplevd at det å gi hunden en alternativ ting å gjøre kan virke. F.eks be hunden om å komme i utgangsstilling, legge seg etc - og gjøre det til en treningssetting og ikke en hverdagssituasjon.

Det har jeg også med My, men med Emma funker det ikke i det hele tatt. Hun blir med å trene når hun har lyst til vanlig liksom, så da har hun ihvertfall ikke lyst og tid til å trene når det skjer slike ting i huset. Da må hun kontrollere tror jeg hun føler. Passe på at ting går sånn som det skal.

Hun er litt "tante politi" generellt, hvis hun syns at My og en annen hund leker for heftig inne så går hun bort og prøver å roe dem ned, enten ved å gå imellom eller jukke på en av de. Hun kan hoppe ut av sofaen helt plutselig mens hun boffer og spurter bort til dem og ber dem om å jekke seg ned. Kontrollfreak ja?

Noe jeg ikke har prøvd, og som jeg tror er vanskelig å gjennomføre, men allikevel kanskje et alternativ; få hunden til å tilby en atferd når man får besøk. Jeg tror det var Cecilie Køste som hadde en hund som var skeptisk til mennesker/barn, men lærte hunden at å touche fremmede sine hender ga belønning. Det fikk vekk problematferden (trekke seg unna fremmede) og skapte en ny atferd. Jeg tror som sagt det kan være en utfordring i denne situasjonen, men jeg bare lufter tankene litt...

Det blir jo litt annerledes, men vi har snakket om å henge en boks med godbiter på døra som besøkende må gi til hundene når de kommer.

Hjelper det om alle bare overser henne? Jeg regner med at Emma får mye oppmerksomhet både fra dere og de besøkende, eller fra My, når hun oppfører seg slik, noe som kan virke forsterkende. Hvertfall er det slik her i heimen Hadde det hjulpet om dere ble veldig konsekvente på å bare overse henne? Late som hun ikke eksisterer når dere får besøk?

Hjelper og hjelper... Hun roer seg kjappere, men hun får liksom ikke noe læring av det har jeg inntrykk av. Men kanskje om vi hadde klart å vært konsekvente over lengre tid... Hun er veldig oppmerksom for slikt, (merker med en gang når hun ikke får oppmerksomhet altså) og oppmerksomhet i seg selv er nok en fin belønning for henne i slike situasjoner, så jeg ser absolutt for meg at det burde kunne ha noe effekt.

Eventuelt ta henne inn på et annet rom når dere får besøk, og deretter ta henne ut?

Dette gjør vi titt og stadig, men det ender som oftest med at hun blir "fanget" og kastet inn på et rom. Hun er så rask, og når hun merker at vi er irriterte og frustrerte på henne løper hun vekk hvis vi prøver å løfte henne opp. Hun skjønner at vi blir å sette henne på badet eller på soverommet tror jeg... Hun bruker å bjeffe noen få ganger, pipe og hyle litt før hun gir seg og da slipper vi henne ut.

Edit: Hunder påvirker hverandre veldig. Skulle jeg trent Tia til å slutte, så kunne ikke Sico ha vært der, og omvendt. Det er nesten håpløst å prøve å få EN hund til å slutte å bjeffe når den andre driver og holder på *glad Cita såvidt har stemmebånd*

Ja, det er helt utrolig. Emma er My sin lille helt, og de følger etterhverandre overalt og er veldig opptatte av hverandre generellt. Er vel sånn det blir med flere hunder i et hus. Hadde senest idag en opphetet diskusjon med en kompis av samboeren min som mente på jeg skulle drite i Emma og lære My å ikke bjeffe, for det ville være helt umulig med Emma mens jeg enda hadde sjangs til å lære My at man ikke trenger å bjeffe sånn.

Saken er jo bare den at My bjeffer så lenge Emma bjeffer. Når Emma ikke er hjemme så er My stille som ei mus, og lager hun en lyd når det kommer folk så er det bare boffing. Emma er altså kilden til hennes lyd.

Jeg ser jo på Emma at det stresser henne hele settingen med at det banker på døra og hun vet det står noen der. Jeg vil jo senke stresset henens å gjøre det bedre for henne. Hun kan godt lage bjeffe litt når det kommer folk, men jeg vil ikke at hun skal føle det er hennes ansvar å kontrollere den settingen på en måte. Det virker slitsomt for henne, hun er jo bare en liten hund som ikke skjønner noe særlig

[Ross]

Har akuratt samme problem jeg... fy det er et grusomt og slitsom problem...jeg har prøvd å kjefte, men det fungerte ikke. Har prøvd å avlede han med leke eller godis, ingen nytte.. har også prøvd å kjøpe trådløs ringeklokke så jeg kan ringe på når som helst,, dette fungerte bra over en periode men me engang jeg glemmer og øye er han der igjen med engang igjen...

Hadde nesten gitt opp da jeg fikk beskjed om å lære hunden at når d ringer på skal han gå i kurven og bli der, han får ikke lov hilde på folk eller komme før han får lov og dette virker faktisk.. ihvertfall her hjemme.. er verre hos mamma og pappa når de har han for pappa hyler nei, mamma drar han til kurven og allt i allt blir det til at han flyr hylende ned.. grusomt stitsomt og irriterende.. men er vel bare å jobbe og jobbe...

[Mackenzie]

Aussieglis, bare lurer på hvordan det går nå jeg? og hva du endte opp med å gjøre for å forhindre bjeffingen?

[Benedicte]

En slik atferd er veldig vanskelig å få kontroll over, og jeg må ærlig innrømme at vi ikke har orket å gjøre stort med det her hjemme

*Ler* Det ble litt annerledes når jeg fikk Ikke i tillegg. To hunder som bjeffer ved besøk er litt overkill. Det som har fungert på å bremse deres bjeffing er at de ikke får hilse på besøket i det hele tatt (med mindre det er besøk som er der i flere timer). Hundene må være på soverommet, og jeg må innrømme at jeg er litt ukonsekvent på når de bare får bjeffe fra seg og når jeg roper "ti still!" (spesielt siden det siste fungerer utmerket på minstemann).

Det har uansett fungert ganske greit. Det ringer på, hundene tas inn på soverommet og må bli der til besøket har dratt igjen, evt får de hilse på når de har roet seg (og etter å ha vært rolige en goood stund, f.eks en halvtime).

[Aussieglis]

*Ler* Det ble litt annerledes når jeg fikk Ikke i tillegg. To hunder som bjeffer ved besøk er litt overkill. Det som har fungert på å bremse deres bjeffing er at de ikke får hilse på besøket i det hele tatt (med mindre det er besøk som er der i flere timer). Hundene må være på soverommet, og jeg må innrømme at jeg er litt ukonsekvent på når de bare får bjeffe fra seg og når jeg roper "ti still!" (spesielt siden det siste fungerer utmerket på minstemann).

Det har uansett fungert ganske greit. Det ringer på, hundene tas inn på soverommet og må bli der til besøket har dratt igjen, evt får de hilse på når de har roet seg (og etter å ha vært rolige en goood stund, f.eks en halvtime).

Dette har blitt min løsning også omtrent *ler* Jeg føler jeg har gitt litt opp. Nå som vi bor på landet, er det ikke like "ille" med bjeffende hunder heller. Alle nabohundene bjeffer MYE og høyt, og det jomer igjennom dalen når huskyfarmen 2km unna har foringstid... Så da føler jeg liksom ikke at det er like ille at mine hunder bjeffer. Belønner dem ofte med godbiter når/om de blir sluppet ut og får hilse på besøket. Også bruker jeg "timeout" om de girer seg for mye opp igjen.

[schenda]

Når dette skjer så regner jeg med at hunden er "vill og gal", så det viktigste er å bryte dette slik at du får kontakt. Ved hjelp av lyd eller leke.

Del1:

Selv brukte jeg en pipeball eller en høy og lys rrrr lyd som jeg lager med tunga (vanskelig å forklare, finn en lyd som funker). I det sekundet hunden forbauset/nysgjerrig ser opp på deg så roser du og sier ordet du ønkser å bruke (feks stille) Ordet trenger man ikke å si strengt eller bestemt. ett lyst og positivt stille er ofte bedre da dette også kan hjelpe med å bryte adferden. Når hunden reagerer bra på lyden leken og blir oppmerksom med en gang, venter du 2-3 sekunder før du roser/belønner. Deretter utvider du gradvis tiden til 2-3 min.

Del 2. Lær hunden din å oppsøke deg vær gang det ringer på døren. Rett før det ringer på døren får du henne bort til deg og sier med vanelig stemme feks "kommer det noen?" I det det ringer på sier du lyden din eller ordet du har valgt (alt etter hvor langt du er kommet og hvor bra hunden reagerer på treningen.) Ros og bare overse det faktum at det ringer på. etterhvert så tester du hva som skjer ved at du sitter stille i stolen din når det ringer på, det kan være lurt de første gangene å trene litt sammen på andre ting eller leke litt slik at hun allerede har fokus på deg før det ringer på.

I del 1 og 2 skal hjelperen din kun ringe på døren i avtalte intervaler eller når du på andre måter gir beskjed om det. De første gangene, om hunden løper avgårde til døra kan det også være nødvendig/lurt å ha hunden i bånd.

Del 3.

Når hunden klarer de 2 første delene bra så er det på tide å utvide til å kunne åpne døra å slippe folk inn. (regner med du har lyst på litt besøk også ) Da kan du velge to løsninger: Endten å lære hunden å ligge på plassen sin mens du åpner eller sitte i passelig avstand fra døra og vente til du feks sier værsågod og da får hilse. (Selv liker jeg å ha hunden der slik at jeg har kontroll og kan avverge at hunden kommer før det er greit osv..) ta rolig med deg hunden ut til døra og sett eller dekk hunden der (velg det som hunden er sikrest i, er det større sjans for at hunden blir der i dekk kontra sitt så dekker du hunden)

Her er det vitkig å være konsekvent!

Ved den minste lyd eller at hunden reiser seg, så skal personen gå ut igjen mens du tar hunden tilbake på plassen sin.Vent deretter noen min og prøv å åpne døra igjen.

Ang lyd så er det viktig i hele prossesen, om hunden etter å ha fått lov til å hilse begynner å lage lyd så er det tilbake på plass og hjelperen ut døra igjen. Øk gradvis tiden hunden må være der, i begynnelsen er det kanskje nok at personen kommer inn og dere har lukket døra,men etterhvert skal hunden være på plassen til personen har hengt av seg og skal til å gå inn.

Når hunden klarer dette så får den lov til å hilse på personen, men ikke vill og gal hilsning og ikke lenge.Det er ingen stor sak at det ringer på døren og vi får besøk

Når hunden klarer dette bra så er det på tide å koble delene sammen. etter hunden har sladret på at det ringer på, roser du og tar rolig med deg hunden til plassen sin også gjør som du pleier, noen må i koblingsfasen gå litt tilbake i vanskelighetsgrad men ikke alle... merker du behovet for det hos din hund så gjør det litt enklere for den de første gangene du gjør hele "øvelsen".

Det kan i hvertfall i begynnelsen å ikke ha fokus på hunden (heller overse den) mens besøket varer. Da blir ikke det å få besøk en så stor begivenhet lengre.

Dette ser sikkert noe tungvindt og tidskrevende ut(og det er det jo på en måte også ) Men når hunden har lært dette så tar det ikke lang tid å åpne døra, da blir det som vanlig.

Når det ringer på hos meg:

Da har jeg to logrende hunder rundt beina, jeg sier takk og ber dem om å legge seg.

Åpner døra og ber personen om å komme inn eller står i døra (alt etter hvilket besøk det er) Om personen kommer inn hilser de lett på hundene og jeg gir hundene fri komando (hundene mine er veldig rolig inne, om du har en masete hund anbefales ikke det. Be hunden da heller om å legge seg igjen etter hilsningen) og vi prater og gjør vårt.

Det med lyd er det viktigste og det er viktig at du også er konsekvent på dette når dere kommer hjem. Ikke åpne døra før det er stille i minst 3 sekunder og om hunden begynner å lage lyd når dere går inn så snur dere å går ut igjen helt til hunden er stille.

Masse lykke til