Gå til innhold
Hundesonen.no

Targetstick


Baby

Recommended Posts

Target stick er et kjempegodt hjelpemiddel i hundetrening som kan brukes til ALT!

Jeg er ikke så god til å ordlegge meg så jeg kan heller lime inn det som står på canis:

KLIKKEREN

Det er mye nytt og ukjent med klikkertrening. En ting er å bruke klikkeren. Dette er forsåvidt ganske greit ettersom de fleste skjønner verdien av å kunne forsterke hundens ønskede atferd i akkurat riktige tiendels sekund. Når hunden har lært at klikket betyr "belønningen er på vei" kan vi klikke hver gang den gjør slik vi ønsker, og det gjør ingenting om vi bruker et sekund eller tre på å få fram gobiten eller tennisballen fra lomma. Det var det hunden gjorde akkurat i det den hørte klikket som vil bli forsterket. Vi slipper å ha belønningen klar i hånda for å kunne belønne hurtig og presist, og vi slipper dermed også problemet med hunder som bare går fint når mor har godbiten framme.

TARGET STICKEN

I klikkertrening er det også noe annet nytt og rart. Dette blir ofte betegnet som klikkertrenerens nest viktigste hjelpemiddel (nest etter klikkeren), nemlig target sticken. Vi har dessverre ikke noen god norsk oversettelse for dette ordet. "Målpinne" og "pekestav" er brukt, men det lyder liksom ikke akkurat like fancy. En target stick (også kallt touch stick) er en pinne med passende lengde, ca. 50-80 cm. De fås kjøpt sammenleggbare i aliminium, men i prinsippet kan et target være hva som helst, også din egen pekefinger.

Greit nok, men hva kan denne pinnen brukes til? Noen tror jeg skal til å banke bikkja første gang de ser target sticken. Den er ikke helt ulik en ridepisk. Men i klikkertrening arbeider vi som kjent bare med positiv forsterkning og unngår bruk av tvang eller ubehag.

BASISKUNNSKAPEN

Grunnlaget for å bruke target sticken er at vi lærer hunden å berøre enden av sticken med snuten. Dette kan gjøres på følgende måte:

1. Lær først hunden at "klikk" = "godbiten er på vei" (hvis du ikke har gjort det allerede). Trykk ned den ene siden på klikkeren og gi godbiten ca. et 1/2 sekund senere. Gjenta dette i flere forskjellige situasjoner. Når hunden snur seg mot deg med en gang du klikker ("spontanreaksjon") kan vi begynne å bruke klikkeren i treningen.

2. Hvis du og hunden ikke er så kjent med klikkertrening kan det være greit å prøve seg på en enkel øvelse først, f.eks. "sitt". Vis hunden at du har en godbit i hånda og vent! Hunden vil kanskje prøve mange forskjellige ting for å få tak i godbiten. Hvis den tilfeldigvis setter seg - klikk og belønn. Gjenta dette flere ganger og øv deg på å klikke akkurat i det baken til hunden berører bakken. Det viktigste er at du lærer deg "timingen" og at hunden lærer seg at den kan få deg til å klikke bare den gjør saker og ting! Dere inngår en avtale. Hunden gir deg det som du vil ha (forskjellige atferder) og du gir hunden det som den vil ha (klikk og belønning). Denne samarbeidsavtalen mellom deg og hunden er grunnlaget for klikkertreningen. Klikkertrenere får etterhvert veldig kreative hunder (på godt og vondt) og når hunden først skjønner "systemet" blir det etterhvert lettere og lettere å lære inn nye øvelser.

3. Over til target sticken - hold den rett foran nesa til hunden - og vent! Første gang vil hunden sannsynligvis lukte på den av ren nysgjerrighet - klikk og belønn.

4. Gjenta dette flere ganger. Etter et par forsøk vil kanskje hunden vente en stund med å berøre sticken og prøve å få tak i godbiten på andre måter. Bare vær tålmodig, og pass på at du ikke i utålmodighet fører sticken bort til nesa til hunden selv. Det lærer den ingenting av. Klikk og belønn når hunden selv gjør en liten bevegelse mot target sticken.

5. Når du har fått belønnet hunden noen ganger for at den rører sticken med snuten, vil det plutselig gå opp et lite lys. "Aha, target sticken fører til at mor klikker og belønner!" Derfra går treningen veldig fort. Med valper tar det ofte bare 3-4 repetisjoner for å komme til dette nivået. Med eldre hunder må du beregne litt lenger tid. Du trenger ikke lære inn alt på en økt. Ta en liten pause etter et par minutters trening så ikke hunden blir lei. Vanligvis skjønner de fleste hunder poenget etter 2-3 slike korte økter. Bare vær tålmodig i starten og la hunden finne ut på egen hånd hvordan den skal få deg til å klikke. Når den først har funnet det ut "sitter" det resten av livet!

6. Når hunden har skjønt at du klikker (og gir en godbit) hver gang den rører target sticken med snuten kan vi lære hunden å følge etter target sticken når vi beveger den opp, ned, til siden, mens vi står stille, går eller springer. Target sticken blir etterhvert et mål (target, derav målpinne) som den vil følge etter. I starten klikker og belønner du bare hunden følger etter target sticken i et sekund eller to. Gradvis øker du tiden slik at hunden kan følge etter sticken i hvertfall 20 sekunder uten å miste interessen. Vi har dermed muligheten til å styre hunden akkurat dit vi vil ha den. Vi er ikke nødt til å holde target sticken i hånda. Vi kan f. eks. sette den i bakken et stykke unna oss hvis vi vil trene fremadsending.

7. Noen velger å sette på en kommando for å berøre target sticken. Dette gjør du ved å si kommandoen (f.eks. "ta´n", "touch" e.l.) i det hunden er på vei mot target sticken. Etterhvert legger du inn en ny betingelse: Hvis hunden berører target sticken uten at du har sagt "ta´n" klikker du aldri. Hvis hunden berører target sticken på din kommando, da klikker du! Etterhvert vil hunden lære at det ikke er noen vits i å røre target sticken hvis du ikke har sagt at den skal gjøre det.

Det er ikke nødvendig å si "nei" hvis hunden gjør det uten at du har sagt kommandoen. Det er nok at den ikke får noen belønning.

Jeg har ikke tatt meg bryet med å lære inn en egen kommando for å berøre target sticken med nesa. Hunden min har derimot lært å berøre target sticken med høyre labb når jeg kommanderer "labb" (dette gjør at jeg kan styre labben hans dit jeg vil, f.eks. hvis jeg skal lære hunden å slå på TV´en med fjernkontrollen - aldeles unyttig, men veldig morsomt). Bare synet av target sticken er derfor en "kommando" for å berøre den med nesa, mens "labb" betyr at den skal berøre den med labben. Du får finne ut selv hva du synes er mest hensiktsmessig til ditt bruk.

HVORFOR BRUKE TARGET STICKEN?

Ålreit, men hva er egentlig vitsen med dette? Hvis jeg trenger å lokke hunden til å gjøre noe kan jeg jo bare lokke den med en godbit, og hvis jeg skal trene f.eks. fremadsending trenger jeg jo bare å legge en ball inne i ruta for å få den til å gå dit jeg vil. Er ikke det like greit? Joda, det har virket i mange år det også.

Jeg har jobbet en del med target stick siden jeg oppdaget klikkertrening, og det er hvert fall tre viktige fordeler med å bruke target sticken framfor å lokke med godbit eller ball:

1. Læringen går fortere - hunden er "mer bevisst" på egen atferd fordi den ikke bare er blindt fokusert på godbiten.

2. Hunden blir mindre avhengig av hjelpen - det er lettere å ta bort target sticken enn det er å ta bort godbiten / ballen ettersom target sticken er ikke et sluttmål i seg selv slik som godbiten - den er bare veien til godbiten.

3. Når hunden først har lært det, så sitter det! Ferdigheten generaliseres lettere til andre situasjoner ettersom hunden på egen hånd har funnet ut hva den skal gjøre.

Slutt og prat, hvis oss hvordan dette kan brukes i praksis, tenker du kanskje. OK, vi kan se på noen øvelser der jeg har brukt target sticken på min egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...