Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresiv mot valper


Piaff

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. ;) Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Skrevet
Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Siden hun er sinna på små valper blir det vansklig å trene bort, siden de fleste statister må være små og de små trenger ikke en slik start på livet ;) Må hun være sammen med valper? For ellers er det rimelig enkelt... hold henne unna de små.

Hvorfor hun har blitt slik er det ikke lett å si noe om.

Skrevet

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. :wub: Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :wub:

Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Skrevet
Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Guest Belgerpia
Skrevet
Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Jeg kan jo bare uttale meg om min erfaring, og selv om de fleste tisper jeg har hatt har akseptert at valpene er der (dvs. ikke jaktet på dem for å ta dem) så har de færreste akseptert nærkontakt av typen "kaste seg over tantehunden og leke".

Kun ei tispe vi hadde akspeterte sånt fra valpene vi oppdretter - hun var til gjengjeld fantastisk med valpene. Vel - også terrieren da.

Min første tispe aksepterte veloppdragne valper som anså henne som "høyverdig" - valper som bare buste bort og kastet seg på henne fikk regelrett pryl - sånt ville hun ikke ha noe av - valper som smisket og innyndet seg ble imidlertid lekt med og dullet med.

Jeg synes ikke det er unormalt at tisper ikke liker andres små valper, og aldri i verden om jeg ville sluppet valper og hauger med tisper osv. sammen i en flokk og regnet med at det skulle gå bra. Men klart - disse menneskene h adde vel sin erfaring slik jeg har min.

Lilli er ennå ung, og hun går i jaktmodus når hun ser små valper - men litt større valper knurrer hun til og vil ikke ha noe med å gjøre. Jeg ser ikke på det som unormalt - jeg ville nok heller tenkt at det var unormalt at Noah gjorde det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...