Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresiv mot valper


Piaff

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. ;) Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Skrevet
Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Siden hun er sinna på små valper blir det vansklig å trene bort, siden de fleste statister må være små og de små trenger ikke en slik start på livet ;) Må hun være sammen med valper? For ellers er det rimelig enkelt... hold henne unna de små.

Hvorfor hun har blitt slik er det ikke lett å si noe om.

Skrevet

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. :wub: Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :wub:

Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Skrevet
Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Guest Belgerpia
Skrevet
Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Jeg kan jo bare uttale meg om min erfaring, og selv om de fleste tisper jeg har hatt har akseptert at valpene er der (dvs. ikke jaktet på dem for å ta dem) så har de færreste akseptert nærkontakt av typen "kaste seg over tantehunden og leke".

Kun ei tispe vi hadde akspeterte sånt fra valpene vi oppdretter - hun var til gjengjeld fantastisk med valpene. Vel - også terrieren da.

Min første tispe aksepterte veloppdragne valper som anså henne som "høyverdig" - valper som bare buste bort og kastet seg på henne fikk regelrett pryl - sånt ville hun ikke ha noe av - valper som smisket og innyndet seg ble imidlertid lekt med og dullet med.

Jeg synes ikke det er unormalt at tisper ikke liker andres små valper, og aldri i verden om jeg ville sluppet valper og hauger med tisper osv. sammen i en flokk og regnet med at det skulle gå bra. Men klart - disse menneskene h adde vel sin erfaring slik jeg har min.

Lilli er ennå ung, og hun går i jaktmodus når hun ser små valper - men litt større valper knurrer hun til og vil ikke ha noe med å gjøre. Jeg ser ikke på det som unormalt - jeg ville nok heller tenkt at det var unormalt at Noah gjorde det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...