Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresiv mot valper


Piaff

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. ;) Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Skrevet
Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Siden hun er sinna på små valper blir det vansklig å trene bort, siden de fleste statister må være små og de små trenger ikke en slik start på livet ;) Må hun være sammen med valper? For ellers er det rimelig enkelt... hold henne unna de små.

Hvorfor hun har blitt slik er det ikke lett å si noe om.

Skrevet

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. :wub: Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :wub:

Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Skrevet
Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Guest Belgerpia
Skrevet
Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Jeg kan jo bare uttale meg om min erfaring, og selv om de fleste tisper jeg har hatt har akseptert at valpene er der (dvs. ikke jaktet på dem for å ta dem) så har de færreste akseptert nærkontakt av typen "kaste seg over tantehunden og leke".

Kun ei tispe vi hadde akspeterte sånt fra valpene vi oppdretter - hun var til gjengjeld fantastisk med valpene. Vel - også terrieren da.

Min første tispe aksepterte veloppdragne valper som anså henne som "høyverdig" - valper som bare buste bort og kastet seg på henne fikk regelrett pryl - sånt ville hun ikke ha noe av - valper som smisket og innyndet seg ble imidlertid lekt med og dullet med.

Jeg synes ikke det er unormalt at tisper ikke liker andres små valper, og aldri i verden om jeg ville sluppet valper og hauger med tisper osv. sammen i en flokk og regnet med at det skulle gå bra. Men klart - disse menneskene h adde vel sin erfaring slik jeg har min.

Lilli er ennå ung, og hun går i jaktmodus når hun ser små valper - men litt større valper knurrer hun til og vil ikke ha noe med å gjøre. Jeg ser ikke på det som unormalt - jeg ville nok heller tenkt at det var unormalt at Noah gjorde det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...