Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresiv mot valper


Piaff

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. ;) Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Skrevet
Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Siden hun er sinna på små valper blir det vansklig å trene bort, siden de fleste statister må være små og de små trenger ikke en slik start på livet ;) Må hun være sammen med valper? For ellers er det rimelig enkelt... hold henne unna de små.

Hvorfor hun har blitt slik er det ikke lett å si noe om.

Skrevet

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. :wub: Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :wub:

Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Skrevet
Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Guest Belgerpia
Skrevet
Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Jeg kan jo bare uttale meg om min erfaring, og selv om de fleste tisper jeg har hatt har akseptert at valpene er der (dvs. ikke jaktet på dem for å ta dem) så har de færreste akseptert nærkontakt av typen "kaste seg over tantehunden og leke".

Kun ei tispe vi hadde akspeterte sånt fra valpene vi oppdretter - hun var til gjengjeld fantastisk med valpene. Vel - også terrieren da.

Min første tispe aksepterte veloppdragne valper som anså henne som "høyverdig" - valper som bare buste bort og kastet seg på henne fikk regelrett pryl - sånt ville hun ikke ha noe av - valper som smisket og innyndet seg ble imidlertid lekt med og dullet med.

Jeg synes ikke det er unormalt at tisper ikke liker andres små valper, og aldri i verden om jeg ville sluppet valper og hauger med tisper osv. sammen i en flokk og regnet med at det skulle gå bra. Men klart - disse menneskene h adde vel sin erfaring slik jeg har min.

Lilli er ennå ung, og hun går i jaktmodus når hun ser små valper - men litt større valper knurrer hun til og vil ikke ha noe med å gjøre. Jeg ser ikke på det som unormalt - jeg ville nok heller tenkt at det var unormalt at Noah gjorde det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...