Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresiv mot valper


Piaff

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. ;) Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Skrevet
Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :whistle:

Siden hun er sinna på små valper blir det vansklig å trene bort, siden de fleste statister må være små og de små trenger ikke en slik start på livet ;) Må hun være sammen med valper? For ellers er det rimelig enkelt... hold henne unna de små.

Hvorfor hun har blitt slik er det ikke lett å si noe om.

Skrevet

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hei.

Tenkte jeg skulle registrere meg på et hundeforum for å få noen råd. Jeg har ei bull terrier tispe på snart 2 år som har utviklet en aggresiv tone mot valper. Dette gjelder spesielt veldig små valper som ikke har utviklet noe spesielt "hundespråk" ennå.

Når det gjelder voksne hunder er hun vanligvis ikke aggresiv i det hele tatt, heller litt skeptisk og møter dem alltid med logrende hale og en underdanig tone. Det virker som om hun gjør seg så "liten og snill" hun kan, for at de skal være snille med henne også. Valper derimot knurrer hun til så fort hun får kjangs.. :wub: Veldig rart. Hun har aldri bitt en valp eller noe fordi jeg tar henne bort ganske fort og i det siste har hun ikke fått hilset. Vil jo ikke utsette de små for dårlige opplevelser.

Noen tanker på hva som har gjort henne sånn eller hvordan jeg kan trene det bort?

Setter pris på alle svar! :wub:

Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Ikke alle tisper liker andres valper og det trenger hun heller ikke, da hun ikke skal fostre dem opp. Hanner derimot kan risikere å treffe på sine egne avkom, og vil ofte være mere vennlige.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Skrevet
Gjelder det bare små valper, eller valper opp til en viss alder?

Noen hunder er små wannabees - de er egentlig ikke tøffe, men ønsker å være det og trenger da litt input for å styrke sitt eget ego. Det å knøvle yngre eller svakere individer er en måte å styrke sitt eget ego på - det kan være det hun gjør.

Jeg hadde selv en tispe av det kalibret - traff hun ett individ som var lavere enn henne i rang så ble hun ganske så agresiv og lite sjarmerende.

Ett annet alternativ kan være at hun faktisk ikke vil hilse fordi hun kanskje tror mamma'n er i nærheten og dermed er redd for pryl av en annen hund. (i og med at hun normalt sett er en ranglav hund i møter).

Synes taktikken du bruker ved å fjerne henne fra situasjonen er helt ok, gjør det gjerne til hun har blitt ordentlig voksen og har fått mer selvsikkerhet.

Det er forøvrig ikke unormalt at tisper ikke liker valper.

Jeg tror ikke hanner tenker så mye på om det er deres avkom, men hannhunder er stort sett mer tolerante overfor valper enn tisper. Voksne hannhunder er som oftes formidable oppdragere for valper.

Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Guest Belgerpia
Skrevet
Sier du det? Kan du fortelle litt mer rundt det? :wub: Det ble nemlig store reaksjoner (jungeltelegrafen gikk) da min tispe (spaniel) knurret til en valp som kom for nær (da hun hadde ørebetennelse - noe som antageligvis var grunnen til at hun knurret da). I mitt rasemiljø (spaniel) er det forventet at alle hunder skal gå overens med alle hunder i alle aldre og av alle kjønn. På treff og samlinger har jeg flere ganger opplevd at oppdrettere har tatt med seg valper i forskjellige aldre (fra nesten leveringsklar til de som nylig er blitt levert, opp til ca fire mnd), sluppet alle sammen - mor/mødre, hunder de bor med, og alle valpene fra flere valpekull - dette på et område med veldig mange andre hunder fra veldig mange forskjellige husstander (95% spaniels, stor overvekt av tisper) - og dette skulle altså gå helt fint, og det var forventet at dersom en av valpene løp bort til en annen hund, skulle denne hunden være "snill og grei" og ikke lage en lyd. Jeg har laget en tråd om dette før, og spurt om det er raseforskjeller innen dette; kanskje du vet noe om det? Jeg opplever ikke oppdretterne som gjorde dette som kunnskapsløse, tvert imot, bare så det er sagt.

Jeg kan jo bare uttale meg om min erfaring, og selv om de fleste tisper jeg har hatt har akseptert at valpene er der (dvs. ikke jaktet på dem for å ta dem) så har de færreste akseptert nærkontakt av typen "kaste seg over tantehunden og leke".

Kun ei tispe vi hadde akspeterte sånt fra valpene vi oppdretter - hun var til gjengjeld fantastisk med valpene. Vel - også terrieren da.

Min første tispe aksepterte veloppdragne valper som anså henne som "høyverdig" - valper som bare buste bort og kastet seg på henne fikk regelrett pryl - sånt ville hun ikke ha noe av - valper som smisket og innyndet seg ble imidlertid lekt med og dullet med.

Jeg synes ikke det er unormalt at tisper ikke liker andres små valper, og aldri i verden om jeg ville sluppet valper og hauger med tisper osv. sammen i en flokk og regnet med at det skulle gå bra. Men klart - disse menneskene h adde vel sin erfaring slik jeg har min.

Lilli er ennå ung, og hun går i jaktmodus når hun ser små valper - men litt større valper knurrer hun til og vil ikke ha noe med å gjøre. Jeg ser ikke på det som unormalt - jeg ville nok heller tenkt at det var unormalt at Noah gjorde det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...