Gå til innhold
Hundesonen.no

SOS pelshjelp


Shilamon

Recommended Posts

Skrevet

om litt under to uker (3.mai) skal jeg og min fine setter på utstilling, men vi har fått en aldri så liten pelskrise. Vi byttet fôr i starten av april og nå (den siste uken) viser det seg at dette ikke var ett fôr som passet. Pelsen har ikke bare blitt matt, men den har blitt skikkelig pistrete også. Han har normalt svært god pels så det er bare supertypisk at det skjer rett før utstilling.

Er det noen av dere erfarne ringrever som har noen fantastiske nødhjelps tips for sliten pels?

Han går på tørrfôr, vom og hundemat og fiskeolje

Skrevet

Jeg antar du da har byttet fôr igjen?

Tips til bedre pelskvalitet:

Bad pelsen i en god shampoo, som kan forbedre pelskvaliteten. Bruk lang tid på føhn og børsting, og bruk en god balsam for å få tilbake litt glans. Avhengig av hvordan pelsen skal se ut før utstilling, gjør du det nå eller nærmere utstillingen (noen raser/hunder skal ikke bades rett før utstilling, fordi pelsen blir for fluffy).

Om du kan - bad hunden din nå, og deretter før utstillingen. Badet gjør at du får av død og ødelagt pels, og shampoo/balsam får flere sjanser til å fungere i pelsen.

Gi hunden massasje. Det skal frigjøre stoff i kroppen som går ut i pelsen, og gjør den litt feitere og mer glansfull. Jeg har personlig ikke testet dette, men har hørt det fra andre. Mye kos og klapping gir visstnok samme effekt - en får i gang sirkulasjonen i hundekroppen. Sies det.

Gi hunden et rått egg om dagen fram til utstillingen, egg har flott effekt på pelsen.

Ølgjær er også bra for pelskvaliteten.

Hvis det er deler av pelsen som ser rett og slett ødelagt ut, ville jeg vurdert å klippe. Altså, hvis hunden er veldig pistrete i pelsen, og det er mest ytterst i hårstråene, ville jeg stusset litt. Bruk en tynningssaks, da ser ikke hunden så formklippet ut, og få av splittede hårtupper og slikt. Men vent med det til nærmere utstillingen, for å se om pelsen blir bedre når du nå kutter ut det dårlige fôret og eventuelt prøver et eller flere av tipsene over.

Skrevet

Takk for raskt svar:)

Det er en gordon setter så han skal vel egentlig bare se ren og pen ut for det meste og det er ikke så mye pels å klippe, men de andre tispene skal vi teste ut. Skal hjem en tur i dag og der har mamma en sjampo til problempels så tenkte stjele med oss den. Men har du tps på noen gode balsamer?

Og egget, gis det bare rått oppå maten?

Skrevet
Takk for raskt svar:)

Det er en gordon setter så han skal vel egentlig bare se ren og pen ut for det meste og det er ikke så mye pels å klippe, men de andre tispene skal vi teste ut. Skal hjem en tur i dag og der har mamma en sjampo til problempels så tenkte stjele med oss den. Men har du tps på noen gode balsamer?

Og egget, gis det bare rått oppå maten?

Jeg bruker ikke balsam på egne hunder, så der har jeg dessverre ikke noen tips av egen erfaring. Men jeg innbiller meg at min venninne med pelshunder bruker en gul flaske fra Natusan, barnebalsam av noe slag som skal være mild. Dette er en spray, i så fall, som du kan ta i pelsen uten å skylle ut. Du kan jo se på din nærmeste matbutikk om de har noe som kan minne om det?

Egget blander jeg inn i maten, men det er fordi dyret synes det er litt ekkelt, så hun spiser det ikke om hun ser det. Hun pleier å få det sammen med vom, det er lettere å røre det inn i vom enn i tørrfôr (hun får to måltider om dagen, et med vom og et med tørrfôr).

Skrevet

Har brukt dogvitality oppå maten til mine 1 måltid og rått egg det andre måltidet. Den hjelper for poter og pels. Brukte dette i 1mnd før en utstilling, og med et skikkelig bad på toppen, så har aldri bikkja hatt bedre pels! :)

Fåes kjøpt hos de fleste dyrleger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...