Gå til innhold
Hundesonen.no

Samler hunde dikt.


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Herre jeg våker!

Var jeg ikke her,

hvem passet så huset deres?

Hvem voktet sauene deres?

Og hvem var trofast mot dem?

Bare du og jeg

kan forstå

hva trofasthet er!

Snill bisk, flink bisk! sier de til meg.

Bare ord...

Jeg tar imot kjærtegnene deres

og de gamle bena de slenger til meg,

og logrer mot dem.

De tror de gleder meg!

Jeg tar imot sparkene også jeg,

når de kommer!

Det er uten betydning, alt dette.

For jeg våker!

Herre,

la meg ikke dø

før alt som truer dem er borte!

Skrevet

dette har jeg skrevet selv da...fant ikkeno annent

jeg ligger ute i huset mitt

det regner og jeg fryser litt

vinden uler, inne er det varmt

jeg ligger i huset mitt

ingen og bjeffe på,

ingen og logre til

jeg er alene i stormen

ingen kommer ut

ingen bryr seg..

kjettingen holder meg fast

jeg kan ikke løpe.

men så åpner døren seg,

min elskede eier kommer ut

og tar meg inn i varmen.

jeg er elsket,

og jeg vet det!

Skrevet
dette har jeg skrevet selv da...fant ikkeno annent

jeg ligger ute i huset mitt

det regner og jeg fryser litt

vinden uler, inne er det varmt

jeg ligger i huset mitt

ingen og bjeffe på,

ingen og logre til

jeg er alene i stormen

ingen kommer ut

ingen bryr seg..

kjettingen holder meg fast

jeg kan ikke løpe.

men så åpner døren seg,

min elskede eier kommer ut

og tar meg inn i varmen.

jeg er elsket,

og jeg vet det!

Jeg lånte diktet ditt, men siden du har laget det selv så har jeg satt navnet ditt under med link til siden til Ask, er det greit??

Her er det: http://www.trulte.com/ettertanke.html

Skrevet
Jeg samler hunde dikt til hjemmesiden min og lurer på om dere har noen å dele med meg? :)

inn på siden min ligger noen. du kan forsyne deg der om du vil. :D

Skrevet

Her er noen som JEG er veldig glad i:

I Stood Beside Your Bed Last Night

I stood by your bed last night, I came to have a peep.

I could see that you were crying, you found it hard to sleep.

I whined to you softly as you brushed away a tear.

"Its me, I haven't left you, I'm well, I'm fine, I'm here"

I was close to you at breakfast, I watched you pour the tea.

You were thinking of the many times your hands reached down to me.

I was with you at the shops today, your arms were getting sore.

I want to take your parcels, I wished I could do more.

I was with you at my grave today, you tend it with such care.

I want to reassure you that I'm not lying there.

I walked with you towards the house as you fumbled for the key,

I gently put my paw on you, I smiled and said "It's me".

You looked so very tired and then you sank into a chair,

I tried so hard to let you know that I was standing there.

Its possible for me to be so near you everyday,

to say to you with certainty "I never went away".

You sat there very quietly, then smiled, I think you knew

That in the stillness of that evening I was very close to you.

The day is over.... I smile and watch you yawning

and say, " Good Night, Sweet Dreams, God Bless,

I'll see you in the morning".

And when the time is right for you to cross the brief divide

I'll rush to greet you and well stand together side by side.

I have so many things to show you, there's much for you to see.

Be patient, live your journey out; then come home and be with me

Author Unknown.

Skrevet

Hvordan tenker en valp?

-Hvis jeg liker det så er det mitt!

-Hvis jeg har det i munnen så er det mitt!

-Hvis jeg kan snappe det fra deg så er det mitt!

-Hvis jeg hadde det først så er det mitt!

-Hvis det er mitt så kan det aldri bli ditt!!

-Hvis det ser ut som det er mitt så er det mitt!!

-Hvis jeg så det først så er det mitt!

-Hvis du leker med noe og legger det fra deg, så er det automatisk mitt!

-Hvis det er i stykker eller kjedelig så er det ditt...

Skrevet

Og det beste, og tristeste:

What am I to you…

As a pop I dreamed and wondered

What life would hold in store:

For ME, I thoght, there is someting GREAT

Beyond that kenneldoor

Out there are needy people

And I have much to give

L ove, and wit, and gentleness

To help them learn to live

I`d be someones protector

Keep little ones from harm

Or guide an old man`s weary steps,

Or help to run a farm.

I`d run and bark and jump and play

With friends along a sandy shore

I`d roll in meadows thick and green

That life beyond that kenneldoor.

I lay here waiting-longing

As the days and years went by

My owner kept me fed and brushed

But inside he let me die.

I do not think of greatness now

I`m old and filled with pain

My owner has some ribbons

But I have lived in vain.

I cannot think that could have been

My dreams are filled with hope no more.

Just floor, and walls and broken heart

For me... behind this kenneldoor.

Det diktet griner jeg av hver eneste gang jeg leser det... :)

Skrevet

Lend me a sheltie

I will lend to you for a while, a shetland sheepdog pup, God said

For you to love while he lives and mourn for him when he's dead.

Maybe for twelve or fourteen years, or maybe for two or three.

But will you, until I call him back, take care of him for me.

He'll bring his charms to gladden you and (should his stay be brief)

You'll always have his memories as solace for your grief.

I cannot promise he will stay, since all from earth return,

But there are lessons taught below I want this pup to learn.

I've looked the whole world over search of teachers true

And from the folk that crowds life's land I have chosen you.

Now will you give all your love, not think the labour vain.

Not hate me when I come to take my shetland sheepdog back again.

I fancied that I heard them say "Dear Lord Thy Will be Done"

For all the joys this shetland sheepdog will bring, the risk of grief we will run.

We will shelter him with tenderness, we will love him while we may

And for the happiness we've known, forever grateful stay.

But should you call him back, much sooner than we've planned.

We'll brave the bitter grief that comes, and try to understand.

If, by our love, we've managed your wishes to achieve .

In memory of him we loved, to help us while we grieve.

When our faithful fluffy bundle departs this world of strife.

We will have another sheltie and love him all his life.

Dette er et dikt som jeg har på min Rainbowbridge side :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...