Gå til innhold
Hundesonen.no

Samler hunde dikt.


Renate A

Recommended Posts

Herre jeg våker!

Var jeg ikke her,

hvem passet så huset deres?

Hvem voktet sauene deres?

Og hvem var trofast mot dem?

Bare du og jeg

kan forstå

hva trofasthet er!

Snill bisk, flink bisk! sier de til meg.

Bare ord...

Jeg tar imot kjærtegnene deres

og de gamle bena de slenger til meg,

og logrer mot dem.

De tror de gleder meg!

Jeg tar imot sparkene også jeg,

når de kommer!

Det er uten betydning, alt dette.

For jeg våker!

Herre,

la meg ikke dø

før alt som truer dem er borte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette har jeg skrevet selv da...fant ikkeno annent

jeg ligger ute i huset mitt

det regner og jeg fryser litt

vinden uler, inne er det varmt

jeg ligger i huset mitt

ingen og bjeffe på,

ingen og logre til

jeg er alene i stormen

ingen kommer ut

ingen bryr seg..

kjettingen holder meg fast

jeg kan ikke løpe.

men så åpner døren seg,

min elskede eier kommer ut

og tar meg inn i varmen.

jeg er elsket,

og jeg vet det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette har jeg skrevet selv da...fant ikkeno annent

jeg ligger ute i huset mitt

det regner og jeg fryser litt

vinden uler, inne er det varmt

jeg ligger i huset mitt

ingen og bjeffe på,

ingen og logre til

jeg er alene i stormen

ingen kommer ut

ingen bryr seg..

kjettingen holder meg fast

jeg kan ikke løpe.

men så åpner døren seg,

min elskede eier kommer ut

og tar meg inn i varmen.

jeg er elsket,

og jeg vet det!

Jeg lånte diktet ditt, men siden du har laget det selv så har jeg satt navnet ditt under med link til siden til Ask, er det greit??

Her er det: http://www.trulte.com/ettertanke.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen som JEG er veldig glad i:

I Stood Beside Your Bed Last Night

I stood by your bed last night, I came to have a peep.

I could see that you were crying, you found it hard to sleep.

I whined to you softly as you brushed away a tear.

"Its me, I haven't left you, I'm well, I'm fine, I'm here"

I was close to you at breakfast, I watched you pour the tea.

You were thinking of the many times your hands reached down to me.

I was with you at the shops today, your arms were getting sore.

I want to take your parcels, I wished I could do more.

I was with you at my grave today, you tend it with such care.

I want to reassure you that I'm not lying there.

I walked with you towards the house as you fumbled for the key,

I gently put my paw on you, I smiled and said "It's me".

You looked so very tired and then you sank into a chair,

I tried so hard to let you know that I was standing there.

Its possible for me to be so near you everyday,

to say to you with certainty "I never went away".

You sat there very quietly, then smiled, I think you knew

That in the stillness of that evening I was very close to you.

The day is over.... I smile and watch you yawning

and say, " Good Night, Sweet Dreams, God Bless,

I'll see you in the morning".

And when the time is right for you to cross the brief divide

I'll rush to greet you and well stand together side by side.

I have so many things to show you, there's much for you to see.

Be patient, live your journey out; then come home and be with me

Author Unknown.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan tenker en valp?

-Hvis jeg liker det så er det mitt!

-Hvis jeg har det i munnen så er det mitt!

-Hvis jeg kan snappe det fra deg så er det mitt!

-Hvis jeg hadde det først så er det mitt!

-Hvis det er mitt så kan det aldri bli ditt!!

-Hvis det ser ut som det er mitt så er det mitt!!

-Hvis jeg så det først så er det mitt!

-Hvis du leker med noe og legger det fra deg, så er det automatisk mitt!

-Hvis det er i stykker eller kjedelig så er det ditt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det beste, og tristeste:

What am I to you…

As a pop I dreamed and wondered

What life would hold in store:

For ME, I thoght, there is someting GREAT

Beyond that kenneldoor

Out there are needy people

And I have much to give

L ove, and wit, and gentleness

To help them learn to live

I`d be someones protector

Keep little ones from harm

Or guide an old man`s weary steps,

Or help to run a farm.

I`d run and bark and jump and play

With friends along a sandy shore

I`d roll in meadows thick and green

That life beyond that kenneldoor.

I lay here waiting-longing

As the days and years went by

My owner kept me fed and brushed

But inside he let me die.

I do not think of greatness now

I`m old and filled with pain

My owner has some ribbons

But I have lived in vain.

I cannot think that could have been

My dreams are filled with hope no more.

Just floor, and walls and broken heart

For me... behind this kenneldoor.

Det diktet griner jeg av hver eneste gang jeg leser det... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lend me a sheltie

I will lend to you for a while, a shetland sheepdog pup, God said

For you to love while he lives and mourn for him when he's dead.

Maybe for twelve or fourteen years, or maybe for two or three.

But will you, until I call him back, take care of him for me.

He'll bring his charms to gladden you and (should his stay be brief)

You'll always have his memories as solace for your grief.

I cannot promise he will stay, since all from earth return,

But there are lessons taught below I want this pup to learn.

I've looked the whole world over search of teachers true

And from the folk that crowds life's land I have chosen you.

Now will you give all your love, not think the labour vain.

Not hate me when I come to take my shetland sheepdog back again.

I fancied that I heard them say "Dear Lord Thy Will be Done"

For all the joys this shetland sheepdog will bring, the risk of grief we will run.

We will shelter him with tenderness, we will love him while we may

And for the happiness we've known, forever grateful stay.

But should you call him back, much sooner than we've planned.

We'll brave the bitter grief that comes, and try to understand.

If, by our love, we've managed your wishes to achieve .

In memory of him we loved, to help us while we grieve.

When our faithful fluffy bundle departs this world of strife.

We will have another sheltie and love him all his life.

Dette er et dikt som jeg har på min Rainbowbridge side :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...