Gå til innhold
Hundesonen.no

Sur nabo


shira09

Recommended Posts

Vår valp er 3 og en halv mnd...så den har så vitt begynt på livet...men det skjønner ikke vår nabo...

Klager og syter på at det er så mye inn og ut flyging hos oss og bjeffing...ja, blir fort mange turer ut med valpen..bruker verandaen ennå til lufting, så hender det at den vil være ute litt og det lar vi den gjøre...den bjeffer et par bjeff når den vil inn...

Så har datter vår fått ut trampolinen...og valpen blir veldig oppspilt når hun hopper på den...stiller meg foran valpen og sier nei...og avleder den...dette fungere som regel greit...men neste gang er det samme leksa opp igjen...

Det hender også at valpen plutselig finner ut og bjeffe på meg...da snur jeg ryggen til og blir stående til den tier stille...så blir det ros og belønning...

Så når det kommer ting på verandaen som ikke har hvert der...det kan være møbler eller at pus sitter på gelendre...så bjeffer valpen litt...jeg griper inn etter slik jeg har lært...og sier nei...eller viser at ting ikke er farlig...

Dette innebærer jo en del bjeffing...men en får ikke en valp ferdig dressert...

Naboen har til og med bedt oss om å søke profesjonell hjelp for å få valpen stille...

Hva sier man til slike naboer...kan da ikke holde valpen innestengt heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboen er tydeligvis av den sarte typen som ikke tåler så mye bjeffing.. Heh.. Profesjonell hjelp, faktisk.. jeez..

Nå har ikke jeg så mye erfaring med bjeffing, da min aldri har bjeffet noe særlig.. Men hun hadde en periode da hun var valp hvor hun fant ut at å bjeffe var en lur ting. Dette stoppet jeg raskt ved å ikke gi henne noen som helst form for oppmerksomhet når hun bjeffet.. Hverken av positiv eller negativ art. Da fant hun kjapt ut at det ikke lønnet seg å bjeffe. Nå bare varsler hun en gang i blant med et bjeff eller to.. Såpass må folk tåle mener nå jeg.

Sikkert andre her som har mer bjeffe-erfaring og råd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff - man vet ikke hvor godt man egentlig har det når man har supertrivelige naboer som ikke klager på hundene!

Jeg kan meget godt skjønne deg, du har en liten valp, den prøver ut sitt liv og språk, tester ut hva man får lov til og ikke, osv.

Men samtidig skjønner jeg naboen også, da. Ha en liten nabohund som bjeffer til stadighet - på verandaen, når det skjer noe utenfor, når den kjeder seg, osv. Det kan vel fort bli endel bjeff i løpet av en dag, det?

Heldigvis pleier jo valper å vokse seg ut av slikt, og bli mer stille. Men det er selvsagt veldig viktig at du som eier begrenser så mye som mulig (om ikke annet for å ha et greit forhold til naboen!).

La vær å ha den ute alene (finnes ikke noe som "trigger" bjeffing så mye som det), ha kontroll på den, følg med slik at du får stoppet bjeffingen FØR den setter igang (vær klar når barnet går ut til trampolinen, f.eks.), prøv å kom valpen i forkjøpet, snakk med den og få oppmerksomheten rettet på noe helt annet enn det den ønsker å bjeffe på.

Og ros, kos og se til at valpen virkelig skjønner at det å være stille er noe du setter stor pris på.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

naboen har da ingenting med hva dere gjør.. det vill alltids være noe lyd når noen har hund, selvsagt er det mest når hunden er valp det er da helt normalt, men så lenge det ikke er noe bråk før kl 7 og etter kl 11 så har naboen ingenting han skulle sakt egentlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare si at den står ikke ute og bjeffer i tide og utide...er som regel i nærheten enten ute på verandaen me den eller så er jeg innefor døren og følger me på hva den gjør...men en så liten valp må ut ganske så ofte..å det irriterer tydelig naboen at det er mye ut og inn dørene hær...viss den er ute alene så rekker den knapt og bjeffe to -tre ganger før vi får stoppet den...men må jo bare si at den naboen har jo bedt ungene være stille utendørs også...så det eneste vi kan gjøre er å selge huset til noen invandrere med en haug me unger...nei...det var en spøk...må bare bruke litt galgen humor hær...blir så lei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom naboen din er så ille som du sier, tror jeg nesten jeg ville sendt han et rekomandert brev og gitt beskjed om at hans oppførsel og væremåte er å anse som trakassering og at dersom han ikke slutter med dette så vil du anmelde han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja...du er ikke den første som sier det...men jeg er av den tolmodige sorte og vender det andre kinn til...kanskje det ikke er moro så lenge han ikke får noe særlig stor respons...må jo legge til at han er politimann...og en tydelig paragraf rytter...tenkte å ta en prat med lensmannen hær i kommunen...kjenner han litt for vi har barn i samme kor...å han er veldig hyggelig og forståelsesfull...

Må jo si at i dag har valpen hvert ute uten å bjeffe i det hele tatt...gått litt ut og inn jeg...hengte opp klesvask og sånt småtteri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt merkelig at han ikke kan være litt rund i kantene når det gjelder en liten valp på 3mnd. Man må nesten tåle littegrann fra naboen sin. Om han blir helt spinnevill når han er voksen, og plager naboene med bråk og røminger over til deres hage, så kan jeg forstå det :wub: Men litt valpebjeff i ny og ne, blir flisespikkeri syns jeg.

Irritere seg over så lite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom naboen din er så ille som du sier, tror jeg nesten jeg ville sendt han et rekomandert brev og gitt beskjed om at hans oppførsel og væremåte er å anse som trakassering og at dersom han ikke slutter med dette så vil du anmelde han.

Ja, det vil nok gjøre han langt mer vennlig innstilt til valpen?

Hva med å prøve noe helt nytt? Hva med å beklage og unnskylde, og forklare at dette er en liten valp, og at man håper på litt slingringsmonn mens man oppdrar den? Og i tillegg passe på at bikkja faktisk lærer å holde kjeft?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vil nok gjøre han langt mer vennlig innstilt til valpen?

Hva med å prøve noe helt nytt? Hva med å beklage og unnskylde, og forklare at dette er en liten valp, og at man håper på litt slingringsmonn mens man oppdrar den? Og i tillegg passe på at bikkja faktisk lærer å holde kjeft?

Jeg må si meg enig med 2ne her. Det er ofte veldig effektivt å si seg enig med den som klager, og heller legge til en liten forklaring om hvordan man jobber for å bedre forholdene :) Da gir du naboen inntrykk av at du spiller på lag med ham, isteden for å være hans motstander.

Kan være verdt et forsøk :asmile:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...