Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse


Recommended Posts

Skrevet

Min skye terrier tispe (ca 15 kg) fjernet 2,4 kg "gørr" når hun hadde betent livmor... Man kunne faktisk kjenne at hun var "hul" inne i magen... Hun hadde aldri noen bra pels før operasjonen, og hadde den samme etterpå..

En av beardistispene mine fikk en livmorbetennelse som ble operert akutt - 10 dager etterpå ble hun BIR på Norsk Vinnerutst.

Hun fikk litt "bløtere" pels etterpå, og selv som veeeldig gammel hadde hun tykk, tykk pels (ikke sånn "gammel-naken" liksom).

I temperament merket jeg aldri noen forskjell på noen av dem.

Susanne

Skrevet
Ok... Her kommer først linken til en normal livmor... dette er nok en mellomstor/stor hund... Man ser begge livmorhorn (uterus) og på endene ser man eggstokker og eggledere (ovarier)

http://farm4.static.flickr.com/3289/272791...a4c5abe.jpg?v=0

Og SLIK ser en skikkelig betent livmor ut:

http://farm4.static.flickr.com/3152/269692...1c4e859c2_o.jpg

Litt forskjell kan man si! :shocked:

Hjelpes meg, det var en enorm forskjell! :shocked:

Skrevet
Jeg er rett og slett veldig bekymra nå, etter at lillemor ikke spiste middagen sin. Det er absolutt ikke likt henne.... :)

Drikker hun mye og er generelt slappere også eller? og hvordan er det med tempen? Vanlig at de mister matlysten når de har livmorbetennelse... Du får dra til veterinæren i morgen å høre med de.. Det som er vanskelig å vite er HVOR betent livmoren er da.. Det ser man på en måte ikke før man åpner buken :blink:

Skrevet

Hun har gått på antibiotika i snart 1 uke nå, og synes hun har kvikna til de siste dagene. I begynnelsen bare sov og slappa hun av. Hun har spist maten sin hele tiden bortsett fra i dag. Hun har generelt drukket mye hele uka. Det har ikke forandret seg noe synes jeg. Skal til vet. i morgen tidlig. Trodde de kunne se på ultralyden hvor ille det var jeg. Fikk i hvert fall beskjed om at den ikke var noe særlig forstørret på tirsdagen.

Skrevet
plutselig fikk jeg bare lyst til å sterilisere nå, for jeg blir så nervøs av dette:(

Forstår jeg veldig godt... Du får ta en prat med veterinæren i morgen og forklare oss slik du har gjort i tråden her. . Så får du høre hva de mener.. Ønsker dere lykke til i hvertfall :blink:

Skrevet

Ikke for å være gledesdreper på noen måte her, men en så stor operasjon som en kastrering er, er ikke helt uten risiko det heller.. JEG ville ikke kastrert så sant jeg ikke MÅTTE..

Skrevet
Ikke for å være gledesdreper på noen måte her, men en så stor operasjon som en kastrering er, er ikke helt uten risiko det heller.. JEG ville ikke kastrert så sant jeg ikke MÅTTE..

Jeg tenker som deg, 2ne! Jeg ville prøve å unngå dette dersom jeg kunne... Men på kontroll hos dyrlegen i dag fant vi ut at antibiotikaen ikke hadde hjulpet. Så hunden ligger på operasjonsbordet i dette øyeblikk :blink: Og jeg er selvfølgelig redd og bekymra. Lille jenta vår...

Skrevet

Det har gått helt fint. Men hun har det ikke så godt nå stakkar. Følger etter meg og håper nok at jeg kan gjøre noe. Når jeg skal sammenligne med når jeg steriliserte den andre tispa mi, så er jo hun her mye mer våken da. Hun andre var jo helt dopa hele den første natta, tissa på seg og fikk ikke kontakt med henne. Så dette var en overraskelse, at jeg fikk en hund som kunne gå til bilen selv.

Men skulle ønske for hennes skyld at hun sovna litt snart:(

Dyrlegen fortalte om en lett forstørret, veldig betent, rød og stygg livmor. Og dette etter 6 dager på antibiotika. Så da var det jammen bra vi fikk det gjort!

Skrevet

Så godt for deg at alt er over :icon_confused: Og tenk. Aldri mere løpetid, aldri mere livmorbetennelse eller bekymringer over løpetid og livmorproblemer... :lol: Litt godt det også vel?? :wub:

Skrevet
Så godt for deg at alt er over :lol: Og tenk. Aldri mere løpetid, aldri mere livmorbetennelse eller bekymringer over løpetid og livmorproblemer... :wub: Litt godt det også vel?? :lol:

Ja, er jo på en måte det:) livmorproblemer er skummelt! men synd da. Så ung tispe og... litt rart å ha 2 kjønnsløse hunder :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...