Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkose på eldre hund?


Recommended Posts

Skrevet

Er det noe man bør være ekstra forsiktig med? Baghera må til vetten i morgen for å fjerne en fettkul som har blitt betraktelig større i det siste. De sa også at de legger han i narkose, men jeg blir litt bekymra. Han blir åtte år til fredag, og er jo en stor, tung rase. Noe jeg bør være ekstra forsiktig med i forhold til dette? Jeg regner jo med at dyrlegene vet best, og de ville ikke gjort det om det var en særdeles stor fare for noe, men jeg blir bekymra forde, jeg. :blink:

Skrevet

Even ble lagt i narkose i vinter, mer enn to år eldre enn Baghera, og det gikk fint.

Vi rakk ikke å tenke noe på forhåndsregler, da avgjørelsen ble tatt relativt kjapt. Men vi var veldig tydelig overfor veterinær at vi var bekymret og skeptiske, og de mente at det ikke var noen grunn til at ikke Even ville tåle dette.

Det vi merket best var at matlysten varierte enormt etterpå - men siden inngrepet hans var i munnen er jo ikke det så rart.

Det går nok bra!

Der Even ble operert var det i hvert fall fullt Chicago Hope/Gray's Anatomy (minus intrigene), med pulsovervåking og tett oppfølging av hund og eier underveis. Men jeg skjønner deg, for jeg hadde vondt i magen inntil det var overstått.

*klem*

Skrevet

Takk for svar! :blink:

Baghera har en fettkul på halerota, så regner ikke med det går utover matlysten hans noe særlig. :hug: Jeg får si ifra til de i morgen at jeg er bekymra, og at jeg ikke kommer til å dra noen steder mens han er der inne, de er veldig dyktige og hyggelige der vi skal. :wub: Fint å høre at du har gode erfaringer med Even, han er jo sikkert større enn Baghera, OG han er eldre, dette må jo bare gå bra.

Skrevet

Hei!Klart man blir bekymret og særlig da til de gode eldre biskene :blink: Men,det går nok fint skal du se!Engelsk Setteren jeg hadde før fjernet også mange fettkuler.

Siste narkosen hun hadde var da hun var 12 år for måtte trekke en tann som var delt i to.Gikk kjempe fint det og hun hadde masse sykdommer/gikk på mange medisiner også.

Si lykke til til han da!

Skrevet
Si lykke til til han da!

Det skal jeg gjøre, takk! :blink:

Han har jo vært frisk som en fisk de (snart) to årene jeg har hatt han, det eneste vi har vært hos vetten for har vært en liten verkebyll, litt våteksem som ble tatt med antibiotika, og vaksiner. Så jeg har egentlig stor tro på at alt skal gå fint, han er jo sprek og fin, skulle absolutt ikke tro han var så gammel, men den negative siden i meg blir bekymra allikevel.

Skrevet

Jeg har ingen egne erfaringer med eldre hunder i narkose, men vil ønske dere lykke til i hvert fall! Det går nok helt fint :icon_confused:

Skrevet

Tusen takk for oppmuntrende ord, alle sammen! Baghera har det fint, han er slapp og syns synd på seg selv, men han har det flott! Det var en nervepirrende halvtime, jeg satt og tok en test om jeg har sosiale antenner (jeg ligger midt på treet, forresten, helt fine sosiale antenner), det er sånt jeg teknisk sett aldri hadde giddet å gjøre, men nå var jeg desperat etter å få noe annet å tenke på. All uro var uberettiget, men det gjør ingen ting. Nå ligger Baghera i senga med mamma og slapper av. :icon_confused:

Skrevet

Så fint høre det gikk så fint!Hehe,tenker han synes synd på seg selv ja :)Kvikkner sikkert litt til på kvelden.Vet det er kjempe nervepirrende vente sånn der...

Skrevet

Han står ordentlig og sånn. Har matlyst, drikker vann, går på do som han skal (alt det gjorde han i går og forsåvidt), og han kosa seg på tur i dag. Rulla seg i gresset til og med (jeg rakk ikke stoppe han). Han går og småklager litt, men han sier ikke noe om jeg tar på såret.

Jeg har lagt merke til at han har en litt annen farge på tisset sitt, da. Det er mørkere. Kan det være antibiotikaen eller noe? Er det noe jeg bør være obs på?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...