Dobermann ?

[caro89]

Hei Jeg er en jente på 20, bor sammen med samboeren min på vestlandet.

Vi har hatt veldig lyst på en dobermann i noen år, og føler nå at vi er klar for det. Hunden hadde da hovedsaklig vert min, men min samboer hadde hjelpt til.

Vi bor landlig til og liker å trene begge to, regner med at hunden da hadde fått 1-2 timers tur midt på dagen. Utenom små turer ellers..

Jeg liker veldig godt og reise litt rundt på helgeturer, min far eiger ett småbruk der han har villsauer og høns og en hund, Bamse

Vi har ellers to andre hytter som vi ofte besøker.

Har lest mye om dobermann det siste året, men føler jeg ikke har fått snakket nokk med så mange som har dobermann selv, lurte derfor på om dere kanskje ville fortelle litt om deres hund? På både godt og vondt selfølgelig..

Har tenkt meg å få valp i sommer, visst jeg finner rett oppdretter og valp selfølgelig. Har da ett par måneder fri, så jeg kan gi valpen all min oppmersomhet.

Men hvor gammel må valpen være før den kan være hjemme ett par timer selv..?

Jeg har hørt litt forskjellig når d gjelder dobermann rasen, 4 mnd, 8 mnd, 10 mnd, og når valpen er "klar" for det.

Jeg kan være borte fra jobb i 4 mnd, men ikke mer.. Da hadde valpen vert 6 mnd+. Og typen er jo i jobb han å, selv om valpen da ikke hadde trengt å være alene så altfor lenge hadde det likevel blitt ett par timer.

Bekymrer meg litt for dette.. vet at dobermann er en krevende rase så vil være så godt forberedt som mulig.

Vet at de trenger mye trening, både fysisk og psykisk, og en stødig men kjærlig leder. Men er nok mange småting jeg enda ikke vet, selv om jeg har prøvd å lese så mye som mulig om rasen..

[tm100001]

Kan ikke så mye om dobermann selv, men du virket iallefall veldig særiøs og valpen virker gjennomtenkt!

[Jane]

Det går ikke ann å bare lese seg til kunnskap om Doberman, de må oppleves, på godt og på vondt.

Jeg har enda tilgode å møte en nervesterk Doberman, de er flotte hunder, elegante som fy og fine personligheter, men

hver eneste jeg har møtt og kjenner har noe de sliter med.

F.eks piping, alenefrykt, redsel, nervøsitet, gnaging på ting, bjeffing på alt som rører seg osv osv osv osv osv...

Det er litt irriterende og jeg blir litt forbanna, fordi jeg kunne mere enn gjerne tenkt meg en Doberman, men pga dette så vil jeg aldri kunne ha den rasen.

Min bestevennine har ei flott Dobermantispe på 6 år, konkurrerer i lydighet i klasse 3 og har virkelig JOBBET med hunden sin fra dag 1, den er ikke så ille som "alle" andre er, men hun kan allerede si i dag at det blir første og siste Dobermannen som hun skal ha, hun har ingen barn eller kjæreste så hun har viet hele livet sitt til den bikkja, men fremdeles så kan ikke de gå forbi menn ( hun er livredd menn ) uten å bjeffe eller se en syklist eller jogger, da er dundas i gang.

Vil ikke skremme deg vekk fra rasen, men du må vite hva du driver med og mitt beste råd er å komme i kontakt med eiere av rasen, de kan nok fortelle deg mere enn hva en hundebok kan.

[Djervekvinnen]

Så arti at du vuredere dobber! Det er en helt nydelig hunderase! Men det er viktig å være forberedt, for dette er en rase som krever mye, både oppdragelse, tid og trening. Jeg har møtt mange forskjellige dobbere, og snakket med mange, både her til lands og utlandet. De fleste jeg har snakket med, sier de har funnet rasen de vil ha, og er meget fornøyd med det rasen tilbyr. Noen igjen bytter rase eller oppdrettere fordi de kanskje har vært uheldig med individ, eller at de ønsker noe annet i en hund.

Som feks nevnt over her, så har man ulik oppfatning av rasen basert på erfaringer og ønsker. Ja noen dobbere kan ha mye lyd, og andre sliter med å være alene. Dette er en rase som knytter seg veldig sterkt til eieren sin. Andre igjen føler ikke at lyd er noe problem, og syns dette er ukjent.

Mye kommer an på hvilke linjer man velger og om man er nøye med mentalitet. Rasen skal ikke være redd, men selvsikker og trygg. Det er ingen hemmelighet at noen sliter med noe nervøsitet/fryktagressiv ol, pga avlen eller at man er uerfaren som eier og trener, men jeg er sikker på at er man nøye med letingen finner man gode, mentalt sterke, stabile hunder. Jeg har møtt flere trygge, sosiale hunder, så jeg vet de finns.

Min egen hund liker ikke å bli forlatt, pga meget sterkt flokktilhørighet, og hun er lite selvstendig (har alltid vært slik). Hun kan også være skeptisk til noen type folk og må ha litt tid på å bli kjent, dette pga sosialiseringen og gemytt, så det beviser hvor ekstremt viktig sosialisering er, noe jeg ikke var så flink til den gang. Ellers er hun er knall flott hund.

Så mitt tips til deg er, LET nøye, ikke hast. snakk med ulike folk og hvor de har fått hunden ifra. Gjerne ta kontakt med raseklubben i ditt område og dra å møt hundene. Se på testing av hundene og mentaltestingen er viktig. Husk at det krever mye av deg den første tiden. Og hele hundens liv. De elsker å trene og bruke hodet, de er så allsidig og har en super personlighet og finner på mye sprøtt. Det blir verdt all jobbingen tilslutt!

Er det noe mer konkret du lurer på om rasen, bare send PM. Man kan jo snakke dobbis i eeevigheter. *ler*

[mokken]

Kan ikke så mye om rasen, men har alltid vært imponert av Calinas (nicket her inne) dobbere, de er flotte, energiske og trivelige hunder.

Du kan sikkert sende henne en pm dersom hun ikke dukker opp i tråden her

[Evelzz]

Hvis du holder til på Vestlandet, kan du jo komme og hilse på oss i Bergen hvis du vil..! Tia er 3 mnd gammel, supersøt, og et skikkelig monster...

[mamma_Nora]

Hvis du holder til på Vestlandet, kan du jo komme og hilse på oss i Bergen hvis du vil..! Tia er 3 mnd gammel, supersøt, og et skikkelig monster...

samme her ;) er veldig fornøyd med min valp

[Jane]

Alle valper er omtrent like, søte, lekne, rampete og viltre.

Vil nok råde trådstarter å bli kjent med voksne hunder.

[joey]

har også lagt merke til at dobermanner kan være sytete og små nervøse, er det helst på hunder som avles i norge? hvordan er det med russiske eller tyske linjer er ikke de noe hardere og selvstendige?

[SiriEveline]

Kommer nok til å føgle med på denne tråden da dette er en rase jeg har fått øynene opp for.. men det blir da hund nummer to om en god del år.

Det virker jo som en utrolig vakker rase som kan bli en kjempefin hund. Men man må virkelig jobbe med det, og vedlikeholde. Det går liksom ikke an å si at denne uken har jeg ikke tid til å trene verken fysisk eller mentalt.. da blir ikke voffsen så glad tror jeg, eller lett å ha med å gjøre.

[caro89]

Alle valper er omtrent like, søte, lekne, rampete og viltre.

Vil nok råde trådstarter å bli kjent med voksne hunder.

Sant det Har jo selfølgelig blitt kjent med noen voksne dobber og, men synest det er greit å få møtt begge deler, både valp og voksen.

Kan aldri få nok info om rasen, og er jo spesielt viktig å få møte så mange forskjellige dobermanner og hundeeiere som mulig når jeg vurderer å få meg en selv

[caro89]

har også lagt merke til at dobermanner kan være sytete og små nervøse, er det helst på hunder som avles i norge? hvordan er det med russiske eller tyske linjer er ikke de noe hardere og selvstendige?

Hmm.. Mulig at de med tyske linjer er mer mentalt sterke, men mener at mye kommer ann på hvilken opprtetter en velger, linjer og mentalitet selve hunden har. Noen dobber sliter nokk med nervøsitet, men rasen skal egentlig være trygg, stabil, selvsikker og mentalt sterk.

[Djervekvinnen]

Ja det går heller på linjer enn land. Men de sies å være litt annerledes i Tyskland feks. Spørs jo hvilken type hund man vil ha. Skjønner ikke helt de som vil ha en hund med krasst gemytt av denne rasen. Kommer også an på hva du vil bruke hunden til. Vil du trene mye og konkurrere, bør man se etter renspikka brukslinjer og resultater den veien, men da kan man få litt ymse av utseendemessig, da dette ikke blir første prio. Vil man ha en mer allroundhund til tur og fritid, blir kanskje slike type kenneler litt i meste laget.

Finns jo flest av de som avler på utstillinghunder og "familiehunder", noen mener dette er synd, pga de mener rasens egenskaper blir sløvet ned og det ødelegger rasens helhet. Om jeg er enig er så som så, for man kan finne mange flotte hunder i den sjangeren også. Selvfølgelig som alle raser, vil det være folk som ikke tenker godt nok igjennom ting, og avler og produserer.

Uansett om det er bruks,konkurranse, utstilling eller familiehund, skal ikke rasen være redd og nervøs. Her må oppdrettere være flinkere, og eierne være flinkere. Spesiellt nybegynnere. Rasen trenger MYE sosialisering og miljøtrening. De kan være reservert av natur, så da må man jobbe med dette fra tidlig tid, så vil ikke dette nødvendigvis gå over i usikkerhet og nervøsitet i eldre alder. Desverre var ikke jeg klar over hvor mye jobb som burde vært lagt ned fra starten, og dette har jeg fått erfare. Men man lever så lenge man lever!

[HeraHiromi]

Jeg kan ingenting om Dobbermann, men kom til å tenke på hunden til broren til en barndommsvenninne av meg. Den var utrolig snill! Vi hadde den med på teltur i hagen og gikk tur med den. Vi var ike mer enn 10-11 år, men man tenkte ikke på det da Den hunden var helt GAL etter katter og en gang hoppet hun gjennom et vindu (som var lukket ) Hun overlevde og måtte lappes sammen hos dyrlegen. Det værste av alt var at det virket som hun hadde glemt hele hendelsen og hadde glatt gjort det samme igjen

Det er det bilde jeg har av Dobbermann. Ikke så mange hemninger. Bare hopp i det Er nok egenskaper som krever sin fører.

[atlegb]

Hei! Jeg har en brun gutt som straks blir 10 mnd. Han er en voldsomt nervesterk gutt med god selvtillit og er voldsomt sosial i forhold til både mennesker og andre hunder. Han fungerer fint til og med i Karl Johans Gate på lørdager hvor det er fullt av mennesker som nærmest snubler i han. Det eneste "problemet" jeg har med han er noe piping i forhold til når vi skal ut eller hvis han kjeder seg voldsomt. Dette er piping det ikke er mulig å stoppe, bortsett fra å aktivisere han eller å kommandere han i seng. Egentlig ikke noe problem, men bittelitt irriterende til tider.

Han er nå i trening med Norske Redningshunder og viser ett voldsomt potensiale i forhold til arbeidslyst og evne. Vi har ikke begynt hardt med lydighet ennå, bortsett fra hverdagslydighet og kontakt. Men det ser også bra ut. Nå om dagen er han jo fjortis stakkar.

Det er om å gjøre å finne brukslinjer, og ikke oppdrettere som fokuserer på utstillingshunder. Disse individene har lett for å være fryktelig pysete og så langt fra den opprinnelige rasestandarden som det er mulig å komme..

[Djervekvinnen]

Hvordan er det opprinnelige rasestandaren?

[caro89]

Hvordan er det opprinnelige rasestandaren?

Spør du meg eller han ovenfor?

[Tuskelusken]

Jeg tror det er samme hvem hun spør. Du kan sikkert svare om du vet det.

[caro89]

En dobermann skal være middelsstor, kraftig og muskuløs. Være elegant med stolt holdning temperamentsfullt og gi inntrykk av besluttsomhet. Den skal være vennlig og rolig. I familien meget trofast og barnekjær:) Arbeidsvillig. Ha ett middels temperament og skarphet. Den skal virke selvsikker og uredd, trofast, vaktsom og modig.. Er en ypperlig famile, vakt og bruks hund om den havner i hendene på en rett eier.

[caro89]

En dobermann skal være middelsstor, kraftig og muskuløs. Være elegant med stolt holdning temperamentsfullt og gi inntrykk av besluttsomhet. Den skal være vennlig og rolig. I familien meget trofast og barnekjær:) Arbeidsvillig. Ha ett middels temperament og skarphet. Den skal virke selvsikker og uredd, trofast, vaktsom og modig.. Er en ypperlig famile, vakt og bruks hund om den havner i hendene på en rett eier.

Må nesten få sagt at dette er hva jeg synes utmerker seg mest for rasen

Er absolutt ingen ekspert.. Men dette er hva jeg har plukket opp når jeg har lest og møtt på hyggelig dobber.

[Djervekvinnen]

Det er om å gjøre å finne brukslinjer, og ikke oppdrettere som fokuserer på utstillingshunder. Disse individene har lett for å være fryktelig pysete og så langt fra den opprinnelige rasestandarden som det er mulig å komme...

Jeg vet rasestandaren, men jeg ref.til denne påstanden, og lurte på hva den opprinnelige rasestandaren er. Er det den Karl Friedrich Louis Dobermann lagde eller? Den ble jo opprinnelig avlet opp til forsvar mot mennesker og dertil gemytt. Isåfall kan nok flesteparten av dobbere nå til dags virke fryktelig pysete iforhold til dengang. HELDIGVIS!

[Evelzz]

Jeg lurer på det samme...! Hvordan i all verden var en opprinnelige rasestandarden da...??

Jeg har selv valp fra en lett blandete bruks/utstillings-linjer, og kjenner jeg ble veeeldig nysgjerrig på denne påstanden...!

[atlegb]

Det jeg tenker på at er at det i dag er nærmest umulig å finne en dobermann til tjenestebruk. Dette pga svært mange har blitt altfor pysete og lite miljøsterke til å fungere skikkelig under press. Jeg har trent endel tjenestehund, også med nåværende dobber, og ser svært stor forskjell på hundene. Der min er tøff som bare det, er det såvidt andre tør å gå. Det er en grunn til at etater som benytter hunder går vekk i fra typiske utstillingshunder som schæfer og dobermann, over til rendyrkede brukshunder som malanois.

MEN, finner man en dobermann som fungerer, så har man en skikkelig partner, både til lydighet, tjenste, bruks og sofabruk!

[Guest Gråtass]

Det jeg tenker på at er at det i dag er nærmest umulig å finne en dobermann til tjenestebruk. Dette pga svært mange har blitt altfor pysete og lite miljøsterke til å fungere skikkelig under press. Jeg har trent endel tjenestehund, også med nåværende dobber, og ser svært stor forskjell på hundene. Der min er tøff som bare det, er det såvidt andre tør å gå. Det er en grunn til at etater som benytter hunder går vekk i fra typiske utstillingshunder som schæfer og dobermann, over til rendyrkede brukshunder som malanois.

MEN, finner man en dobermann som fungerer, så har man en skikkelig partner, både til lydighet, tjenste, bruks og sofabruk!

Hva gjelder dobermann i ditt utsagn så stemmer det nok endel, men når det gjelder schäfer og malinois så er du på bærtur..

1. Det er lite "bruksavlede" dobermann i Norge. De fleste dobermann i dette landet som ikke er utstillingshunder eller kun familiehunder er avlet etter linjer/hunder fra andre land, som sverige, russland, finland etc. Dette er svært få hunder og det er også fordi egenskapene i hunden ikke holder mål til rent tjenestehund arbeid.

Du snakker om tjenestehund arbeid med dobere, jeg regner med at du da referer til vekterhunder?

2. Det er en vrangforestilling at det ikke brukes schäfere i tjeneste lengre. Det er aller flest schäferhunder i tjeneste i Norge -uansett tjenesteform i dag. De er fra mest bruksavlede linjer, men en dugandes hund er en dugandes hund og da ser man ikke så nøye på stamtavla.. Så noen er det etter eksteriørlinjer også, men de aller fleste hundene har en bruksavlet linje med hovedvekt på gamle svenske linjer og senere importer fra hele europa. Jeg forstår ikke helt hvor du har fått det i fra at schäferhund er en typisk utstillingshund da.

3. Malinois er en rase belgiske fårehunder som har vært avlet på bruksegenskaper i dette landet de siste 20 årene. Det er unntaksvis at det finnes eksteriør-maller. Men det er flere og flere som velger bort denne rasen, spesielt som patruljehunder i politiet, fordi man opplever at kunnskapene til tjenestemenn og- kvinner ikke alltid er kompetent i forhold til en malinois genetiske egenskaper.

Som du sier: "MEN, finner man en dobermann som fungerer, så har man en skikkelig partner, både til lydighet, tjenste, bruks og sofabruk!" Det vil jeg si gjelder alle overnevnte raser..

Dette ble litt OT, men følte at det var viktig med en oppklaring her..