Gå til innhold
Hundesonen.no

Campylobacter?


Tiv

Recommended Posts

Den ene hunden har fått mer eller mindre kronisk diare. Det har vart i snart 3mnd. Noen få dager rimelig ok, før det braker løs igjen. Noe oppkast innimellom. Hun ser ikke dårlig ut, annet enn at det blir løping ut natt og dag. Denne hunden har alltid hatt jernmage og har kunnet spise hva som helst uten å reagere på det. For sikkerhetsskyld byttet jeg til allergifòr for flere uker siden, uten resultat. Ikke verre, ikke bedre. Alle hundene får rå kylling nå og da. Den har alltid vært fryst lenge først. Om det skulle være campylobacter, hvordan vil det utarte seg og hvordan finner man det ut? De andre har hatt enkelte diaredager, men det går fort over. Ormekur fått. Zoolac tre tuber. Faste null respons, kommer tilbake igjen. Fått antibiotika, og da ble det mye bedre. Kom tilbake da hun sluttet med det. Fått en tre ukers kur med tabletter som nedsetter syrenivået, ingen respons.

Husker en vet.student som snakket om hunder de fikk inn og som hadde camp.smitte, men der stopper hukommelsen min..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mini hadde samme symptomer,bortsett fra at han ikke ble bedre av antibiotika. Når det har vart så lenge som snart 3 måneder,vil jeg anbefale deg å få tatt gastroskopi. Det var ihvertfall på den måten Mini fikk en diagnose og fikk endelig rett behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal innom dyrlegen i morgen, hennes siste arbeidsdag før påsken. Håper hun har noen gode ideer, er slitsomt dette. Takker for svar! Skal høre med henne,

Ja,det er slitsomt å ha en hund med kronisk diare. Viktig å finne riktig diagnose sånn at man kan få riktig behandling. Den lokale veterinæren her skulle absolutt prøve ut alt mulig på Mini før jeg til slutt insisterte på henvisning til Veterinærhøyskolen og gastroskopi. Det var langt å reise (60 mil hver vei) og dyrt,men absolutt verd det når han fikk en diagnose og behandling som hjalp :yes:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket innom hjemmesiden din. Så flott at dere fant ut av det og at du ikke gav opp! Har vært med på mailinglister hvor folk har hunder med IBD, er ikke barebare..De fleste sliter i perioder uansett hva de gjør. Må være frustrerende å ha en hund hvor man alltid må passe på hva den spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,det er ikke bare bare med IBD,og det tok en stund med prøving og feiling med å finne riktig for som han tålte. Og noen runder med kortison før magen stabiliserte seg. Nå spiser han Eukanuba Dermatosis og får Pepcid,og er symptomfri,har vært det i flere måneder nå :yes: Tåler tilogmed tørket laks som godbit. Trodde vel egentlig ikke at han kom til å bli så bra som dette når han var på det sykeste,og vurderte flere ganger å la han få slippe,men han har en sånn livsglede,og jeg er glad vi ikke ga opp :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...