Gå til innhold
Hundesonen.no

Stopper opp når vi har noen bak oss


iselin.wt

Recommended Posts

Jeg tror ikke hunden blir så veldig mye sterkere av å dra i motsatt retning, noen ganger i løpet av en tur. Såfremt du ikke må hale og dra hele turen da ;)

Tror heller ikke hunden blir sterkere på det, men oppfattet det som at hun mente at det var best å ta fatt i problemet nå, siden hunden til TS bare er 8 mnd og blir sterkere jo lengre tid det går ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror heller ikke hunden blir sterkere på det, men oppfattet det som at hun mente at det var best å ta fatt i problemet nå, siden hunden til TS bare er 8 mnd og blir sterkere jo lengre tid det går ;)

Regnet med det og det var jo derfor jeg statte et "gjeipe-tryne" ( ;) ) etter det jeg skreiv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier dere drar hunden etter seg (ikke noe kritikk da jeg har gjort det på en annen hund tidligere), men er det noe dere gjør kun en viss periode til atferden er helt borte.. eller er det noe dere må gjøre resten av hundens liv? Altså er det noe dere gjør hver gang hunden stopper uten at atferden forsvinner helt? Hvis det er sånn at atferden forsvinner helt, hvor lang tid tar det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det går bedre med sele enn med halsbånd, eller omvendt?

Ikke nødvendigvis. Har du Y-sele kan den lett smette over huet på en hund som stritter i mot, snur hodet ned og forkroppen opp. Da glir sela over huet og hunden trenger kun løfte på forbeina for å springe løs. But then again, sela kan kan jo fysisk løfte hunden i (iallefall forkroppen...) - og dermed gjøre dragingen enklere.

Også må jeg si meg enig med 2ne i at det høres unektlig litt rart ut at man klarer å holde igjen bikkja hvis det trengs, men man klarer ikke å dra den med seg når det er behov for det.

Det er STOR forskjell på å dra hunden bakover, ifht framover. For det første er selen (som allerede nevnt) skapt for å dra framover, ikke bakover. Du har bedre kraft når du lener deg bakover enn framover (iallefall jeg), og når du prøver å faktisk gå framover MENS bikkja di jobber aktivt i mot (stiller seg på rygg og tvers).

Alt er så lett atte, hvis man får det til selv... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis. Har du Y-sele kan den lett smette over huet på en hund som stritter i mot, snur hodet ned og forkroppen opp. Da glir sela over huet og hunden trenger kun løfte på forbeina for å springe løs. But then again, sela kan kan jo fysisk løfte hunden i (iallefall forkroppen...) - og dermed gjøre dragingen enklere.

Det er STOR forskjell på å dra hunden bakover, ifht framover. For det første er selen (som allerede nevnt) skapt for å dra framover, ikke bakover. Du har bedre kraft når du lener deg bakover enn framover (iallefall jeg), og når du prøver å faktisk gå framover MENS bikkja di jobber aktivt i mot (stiller seg på rygg og tvers).

Alt er så lett atte, hvis man får det til selv... :rolleyes:

Smette ut av Y-sele, lett!? Da må det jo være feil størrelse da.. ;) Ikke det at jeg tror det er umulig å smette ut av selen, men vofsen min har to hurtta pro y-seler, en som er str. 40 og en som er str. 50. Og jeg ser jo at den største sittere litt løsere, men hun hadde aldri klart å smette ut av den sånn uten videre, selv ikke om hun hadde veid 30kg. Kryss punktet sitter jo like bak skuldrene, og det går jo en stropp under magen som strammes så den sitter ordentlig (uten å være til ubehag selvfølgelig).. så da tror jeg ikke det er så fysisk mulig å smette ut av den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den er faktisk litt for liten. Festet sitter på oversiden, dras denne med vilje og mål framover, mens hunden bøyer hodet ned og bak vil selen da trekkes over hodet, og kun sitte igjen rundt forbeina. Kanskje jeg burde ha presisert merket og hele pakka... Jeg kan evt. fysisk tegne det for noen hvis dere har så vanskelig for å tro det, selv om selve "hva går an og hva går ikke an" er relativt uinteressant i en tråd hvor man faktisk ønsker hjelp til et kjipt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smette ut av Y-sele, lett!? Da må det jo være feil størrelse da.. ;) Ikke det at jeg tror det er umulig å smette ut av selen, men vofsen min har to hurtta pro y-seler, en som er str. 40 og en som er str. 50. Og jeg ser jo at den største sittere litt løsere, men hun hadde aldri klart å smette ut av den sånn uten videre, selv ikke om hun hadde veid 30kg. Kryss punktet sitter jo like bak skuldrene, og det går jo en stropp under magen som strammes så den sitter ordentlig (uten å være til ubehag selvfølgelig).. så da tror jeg ikke det er så fysisk mulig å smette ut av den..

Det tenkte jeg også. Stitch klarer ikke å komme ut av sin. Ikke det at det har vært testet noen gang, men når jeg skal ha den av han må jeg bestandig ta ut labbene først. Hvis ikke jeg gjør det går jo ikke selen over hode ;)

Jeg er litt forundret over at dette er så vanskelig. De siste tre hundene jeg har hatt/har, har vært en schäfer og 2xbelger. Alle hanner, som i tillegg til å følge med på hva som er foran og bak, gjerne vil stoppe å snuse, sleike og tisse på alle andres tisseflekker.

Det jeg gjør/har gjort er: dra dem med. Når vi går tur, så går vi tur. De kan godt vimse foran meg på stien/veien, men vi skal fremover. Når de stopper, det være seg om det er noen bak eller det er en god lukt, så fortsetter jeg fremover. Vil de ikke være med, så dra jeg dem med. Når de så er på høyde med meg, sier jeg "kom igjen" eller "følge med" (her kan du velge selv) også roser jeg dem eventuelt for å ha kontakt med meg. Cluet er å ikke dille, ikke la dem få vilja si' og dra de med seg - og for å bruke en kjent "belgerdame" sin oppskrift: om nødvendig - bruk stump vold ;)

*det siste var en fleip*

Dette har fungert meget bra på tre hanner. For å ta Stitch som eksempel, så kan han godt stoppe opp og kikke seg bakover opptil flere ganger når noen går bak oss, men jeg opplever ikke at jeg må dra han med meg. Jeg snakker til han og han mister fokus på "forstyrrelsen" bak oss og fortsetter videre fremover. Noen ganger kan han kikke bakover flere ganger, men jeg trenger aldri dra han med meg. Bortsett fra når noen tisper har tisset - da må jeg av og til ta spenntak for å få han med meg - men da gjør jeg det istedenfor å dille med godbiter og ball.

Har de sele og du er redd for at de skal smette ut av den, så ta tak i selen, fortsett fremover og dra bikkjeskinnet med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som sier dere drar hunden etter seg (ikke noe kritikk da jeg har gjort det på en annen hund tidligere), men er det noe dere gjør kun en viss periode til atferden er helt borte.. eller er det noe dere må gjøre resten av hundens liv? Altså er det noe dere gjør hver gang hunden stopper uten at atferden forsvinner helt? Hvis det er sånn at atferden forsvinner helt, hvor lang tid tar det?

Jeg skrev litt om det tidligere. Noen ganger må jeg fremdeles dra, men stort sett går det fint. Noen hunder reagerer de mer på enn andre, osv.

Stitch: jepp, jeg tenkte på at hunden bare er 8 mnd nå, og at den blir sterkere og tyngre etterhvert. Ikke som et resultat av at den får stoppe og dra i motsatt retning, men generelt at hunden blir mer voksen. ;)

Har de sele og du er redd for at de skal smette ut av den, så ta tak i selen, fortsett fremover og dra bikkjeskinnet med deg.

Tull! Da er det jo kjempeenkelt for hunder å komme ut av selen sin da! Det vil si; for hunder som KAN å komme seg ut av selen, gjør du det mye enklere for de ved å dra de med fremover på denne måten. Den beste måten å ha en sele på for å hindre at hunden ikke kommer seg ut av den, er ved at hunden trekker fremover. :rolleyes:

Og sånn generelt: jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å fatte at hunder er forskjellige? At en hund kan dra seg ut av en Y-sele kommer helt an på kroppsformen og smidigheten til hunden. Noen hunder er slangedyr, og klarer det utroligste. Andre får knapt til noen ting. Det handler ikke om at str er feil, eller dårlig oppdragelse, eller noe sånt, det handler om at hunden er den den er, og har lært å åle seg ut av ting. Noen hunder har lettere for dette enn andre! Folk som har hatt bare en eller to raser vet ikke alltid dette, eller folk som ikke har vært så mye med mange forskjellige hunder, men jeg kan skrive under på at det finnes raser som er mer "gelè" enn andre! Labrador og golden og berner har fx en slik hodeform som gjør det enkelt for de å dra hodet ut av halsbåndet. Sånn er det bare, og at noen hunder klarer å komme seg ut av selen sin, får folk bare godta, uten å være nødt å rakke ned på de eller mistenkeligegjøre folk av den grunn - dere har tydeligvis ikke prøvd å håndtere slike hunder selv! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull! Da er det jo kjempeenkelt for hunder å komme ut av selen sin da! Det vil si; for hunder som KAN å komme seg ut av selen, gjør du det mye enklere for de ved å dra de med fremover på denne måten. Den beste måten å ha en sele på for å hindre at hunden ikke kommer seg ut av den, er ved at hunden trekker fremover. :rolleyes:

Og sånn generelt: jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å fatte at hunder er forskjellige? At en hund kan dra seg ut av en Y-sele kommer helt an på kroppsformen og smidigheten til hunden. Noen hunder er slangedyr, og klarer det utroligste. Andre får knapt til noen ting. Det handler ikke om at str er feil, eller dårlig oppdragelse, eller noe sånt, det handler om at hunden er den den er, og har lært å åle seg ut av ting. Noen hunder har lettere for dette enn andre! Folk som har hatt bare en eller to raser vet ikke alltid dette, eller folk som ikke har vært så mye med mange forskjellige hunder, men jeg kan skrive under på at det finnes raser som er mer "gelè" enn andre! Labrador og golden og berner har fx en slik hodeform som gjør det enkelt for de å dra hodet ut av halsbåndet. Sånn er det bare, og at noen hunder klarer å komme seg ut av selen sin, får folk bare godta, uten å være nødt å rakke ned på de eller mistenkeligegjøre folk av den grunn - dere har tydeligvis ikke prøvd å håndtere slike hunder selv! ;)

Ehhh...Hvor har jeg sagt dette? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe...ser at det har blitt noen småampre diskusjoner om sele og det å komme ut av den. Nå har ikke dette vært et problem hos oss, så jeg lar den ligge. ;)

Arion har stort sett på seg sele når vi er ute, og enkelte ganger halsbånd. Kjøpte et halvstrup nettopp fordi det andre noen ganger smatt over hodet hans når jeg dro han med videre. Men det går altså an å dra han med både halvstrup halsbåndet og selen. Og han er ikke for sterk for meg og mine 50 kg (til de som har diskutert det). Hehe...jeg er en sta jævel når det trengs, så akkurat det er ikke noe problem. Dessuten har jeg vokst opp med å gå tur med 2 fullvoksne boxerhanner, så 1 er ikke den største utfordringen i forhold til akkurat det. Hehe... :P

Det jeg gjør når han stopper er å fortsette å gå fremover, si "kom igjen!", uten å stoppe. Følger han etter med en gang er det strålende og han får gjerne en godbit og ros. Har han stoppet så dras han med videre. Og når han så har fulgt med en liten stund og går på plass får han en godbit og ros da (IKKE rett etter at han har blitt dratt med, for at han ikke skal lære at han får godbit ved at jeg må dra han med). Enkelte ganger, som nevnt før, bruker jeg leke i stedet for godbit.

Men jeg oppfatter det som at dette er noe flere har slitt med og at det kan funke å bare fortsette med det jeg har gjort til nå. Er jo greit å vite at jeg ikke har vært helt på bærtur i forhold til hva jeg har gjort med dette. Så får vi satse på at den lille fyren snart skjønner at det ikke er noe vits å stritte i mot. Jeg holder i hvertfall på inntil han skjønner det! Hehe... Hvis han ønsket seg en "push-over" eier så har han kommet feil! :P

Her er det bare å brette opp armene og kle seg etter at man kan bli relativt svett av å dra med seg valpis på 30 kg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tull! Da er det jo kjempeenkelt for hunder å komme ut av selen sin da! Det vil si; for hunder som KAN å komme seg ut av selen, gjør du det mye enklere for de ved å dra de med fremover på denne måten. Den beste måten å ha en sele på for å hindre at hunden ikke kommer seg ut av den, er ved at hunden trekker fremover. :rolleyes:

Og sånn generelt: jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å fatte at hunder er forskjellige? At en hund kan dra seg ut av en Y-sele kommer helt an på kroppsformen og smidigheten til hunden. Noen hunder er slangedyr, og klarer det utroligste. Andre får knapt til noen ting. Det handler ikke om at str er feil, eller dårlig oppdragelse, eller noe sånt, det handler om at hunden er den den er, og har lært å åle seg ut av ting. Noen hunder har lettere for dette enn andre! Folk som har hatt bare en eller to raser vet ikke alltid dette, eller folk som ikke har vært så mye med mange forskjellige hunder, men jeg kan skrive under på at det finnes raser som er mer "gelè" enn andre! Labrador og golden og berner har fx en slik hodeform som gjør det enkelt for de å dra hodet ut av halsbåndet. Sånn er det bare, og at noen hunder klarer å komme seg ut av selen sin, får folk bare godta, uten å være nødt å rakke ned på de eller mistenkeligegjøre folk av den grunn - dere har tydeligvis ikke prøvd å håndtere slike hunder selv! ;)

Tull? Det er helt klart spørsmål om utstyr ja, Huldra. Og klarer man ikke å kontrollere dyret sitt når den går med sele, så tar man på utstyr som gjør at man klarer å kontrollere det - det ER så enkelt, faktisk. Og nei, man har ikke kontroll på bikkja om den vrir seg ut av selen, nekter å gå, trekker deg avgårde, whatever.

Du er neppe den eneste her som har hatt, har jobba med og/eller håndtert flere raser enn den man har for øyeblikket, og det finnes svært få raser som klarer å vri seg ut av f.eks et strupehalsbånd - og da bruker man det, om bikkja er så ulydig at den ikke følger deg når du ber den om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig så mye bedre hundeeier du er da, siden du må lire av deg noe helt off topic på den måten :yes:

Det var da svært, selvom du la på smilesmileys. Ingen som kjenner oss her vil vel påstå at jeg er noe bedre hundeeier enn andre, eller ikke minst at bikkjene mine er noe bedre enn andre. Det er da svært OT å begynne å diskutere mitt hundehold her. Nå har jeg derimot en hund som ikke er helt grei mot andre hunder. Det er mitt ansvar å holde henne unna hunder vi passerer og når møtende hundeeiere, stoppende hundeeiere (med stirrehunder) foran oss på veien etc, ikke løfter en finger for å unngå møte mellom våre hunder selvom jeg sier klart fra at de ikke skal hilse, gjør de jobben min mye vanskeligere enn nødvendig. Veien er skjelden mer enn fem meter bred (eller ti når de gjerne står mitt i veien) og det er vrient å passere ubemerket forbi en uoppdragen flexibikkje på full rulle.

Heldigvis bruker ikke vi Flexibånd, så da vet jeg at vi ikke er en av de du har irritert deg over, ida :yes: Hehe...

Nei, nå skal det litt til å irritere meg sånn i det daglige. Særlig når jeg ser at folk jobber med hunden sin. Det er noe ganske annet enn å tro at verden er slik at hunden skal hilse på alt og alle i et eneste kjør.

Hvorfor gjøre så mye ut av det og lage ting vanskelig?

Min oppskrift: Gå videre og bare dra bikkja med deg.

Den nyeste hunden her skulle også bort til alle hunder da vi koblet ham på. Nå er han sånn passe interessert, stort sett. Prøver å huske hva vi gjorde, for det er da ikke så lenge siden. Husker bare at han sto og hylte etter løshunder han ikke fikk komme borttil, da vi var på byturer i Chania og at han dro mer bakover enn framover hvis det kom en hund bak oss til å begynne med her. Vi må ha avledet ham som vi avleder Fibi (kontakt, godbit, fot, sitt, leke, det som egner seg best i situasjonen). Han hinter jo enda om at han gjerne vil bort å sjekke ut interessante hunder, men moroa er jo sammen med oss, ikke med tilfeldig forbipasserende. Men at vi har hatt noe bevisst program for å få ham dit, nei det tror jeg faktisk ikke. Henger meg på Stich sitt råd. Hadde vi ikke hatt Fibi med sine issues, hadde det nok vært naturlig å gjøre det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar ikke med meg k når hun klasker ned i paddeflat dekk i møtesituasjoner. Somregel gjør hun det bare i front mot front møter, fordi hun ikke liker dem, møtene altså. Da står jeg med henne og ser an den andre hunden og eiern, begynner den andre eiern å jobbe med hunden for å unng å et møte så har jeg kortkort bånd, eller et tak i halsbånd eller sele, om det er greit nok med plass til å passere uten nærkontakt, er det ikke det - så lemper jeg bikkja mi ut av veien, ut i grøfta eller noe. Er vi på trangt fortau og møter front mot front, så har jeg krysset veien før hun husker at hun kan finne på å legge seg ned.

Tuller hun når det kommer hunder bak, så lemper jeg henne vakkert ut i grøfta, om jeg ikke får henne med meg.

Grunnen til at jeg ikke drar henne med meg, er ikke fordi jeg ikke klarer, eller utstyret ikke holder - men hun blir liggende, og hun gjør det fordi hun ikke liker situasjonen, noe jeg ikke akter å forsterke med å slepe henne etter meg på asfalten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare av ren nyskjerrighet - hva forsterker du så mye mer med å dra bikkja med deg enn når du lemper henne uti en grøft?

Hadde jeg vært Kahlo tror jeg jeg hadde syntes de to tingene går sånn høvelig under samme tak. :yes:

Hehe k er litt rar, så hun blir bare liggede hun - velter seg over på siden og lar seg bare dras med - langs asfalten. Så av to onder - så tenker jeg at grøfta er bedre.

Edit (tror jeg - ting tuller her) det jeg er ute etter å unngå er å forbinde møtesituasjoner hun syns er ekkelt med smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var det ikke i møtesituasjoner det var snakk om heller da, det var når man hadde hund bak seg (vil jeg tro, siden tråden heter "Stopper opp når vi har noen bak oss").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er litt sånn :shocked: over at dere klarer å diskutere noe sånt som dette over tre sider jeg.... himmel og hav.

Dette er skrekkelig enkelt:

Man tauer bikkja med seg og går videre UTEN å dille UTEN å pjatte en masse fjas - man bare går, vips så er det løst på to erfaringer og man slipper mer pes om det.

Og har man utstyr som smetter av så har man rett og slett for dårlig utstyr, da får man sette på noe som fungerer til bikkjekreket har lært å oppføre seg.

Jeg lurer på om man burde ha en sånn "forumets tåpeligste" diskusjon premie jeg - denne hadde kommet høyt opp. Snakk om å lage problemer utav absolutt ingenting liksom. Det er jo ikke rart flere sliter med bikkjene sine når man ikke klarer å løse selv de mest banale situasjonene uten en hel masse fjåseri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn :shocked: over at dere klarer å diskutere noe sånt som dette over tre sider jeg.... himmel og hav.

Dette er skrekkelig enkelt:

Man tauer bikkja med seg og går videre UTEN å dille UTEN å pjatte en masse fjas - man bare går, vips så er det løst på to erfaringer og man slipper mer pes om det.

Og har man utstyr som smetter av så har man rett og slett for dårlig utstyr, da får man sette på noe som fungerer til bikkjekreket har lært å oppføre seg.

Jeg lurer på om man burde ha en sånn "forumets tåpeligste" diskusjon premie jeg - denne hadde kommet høyt opp. Snakk om å lage problemer utav absolutt ingenting liksom. Det er jo ikke rart flere sliter med bikkjene sine når man ikke klarer å løse selv de mest banale situasjonene uten en hel masse fjåseri.

Hvis det ikke er noe problem, er det da merkelig at jeg møter flere slike stoppe- stirre bikkjer i uka. Ser jo at det stort sett ikke er bikkja som er problemet, men å snakke om det kan kanskje få flere til å forstå at de fleste av oss faktisk ikke syns det er videre festlig å møte disse ekvipasjene. Her omkring dkulle man iallfall tro at det er helt greit å la bikkja bestemme om og når den skal gå videre og selvfølgelig skal Fido hilse på årsaken til at den nekter å gå videre. Hva årsaken mener om den saken, tror jeg de færreste har tenkt over. :lol:

Så det er fint at du har en enkel og grei løsning på dette, men andre sliter kanskje litt mer. Jeg har et veldig greit forhold til både flexibånd og hverdagsbuk av bur. Begge deler er en uting. Jeg har etterhvert innsett at andre kan ha litt ulike synspunkter enn meg. Slik er det kanskje med dette også. For noen kan det være en utfordring å få bikkja med seg, men vi er iallfall enige om at bikkja skal gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Jeg er litt sånn :shocked: over at dere klarer å diskutere noe sånt som dette over tre sider jeg.... himmel og hav.

...

Jeg lurer på om man burde ha en sånn "forumets tåpeligste" diskusjon premie jeg - denne hadde kommet høyt opp. Snakk om å lage problemer utav absolutt ingenting liksom. Det er jo ikke rart flere sliter med bikkjene sine når man ikke klarer å løse selv de mest banale situasjonene uten en hel masse fjåseri.

Hehe...og jeg er litt :shocked: over at det fremdeles finnes folk som har et behov for å gå inn på tråder bare for å slenge med leppa... fascinerende... :rolleyes:

----------------------------------------------

Ellers til de andre som har "slitt" med stoppende hunder og som har delt sine erfaringer; så ser det ut til at metoden jeg brukte i utgangspunktet funket bra og han har innsett at jeg ikke stopper og lar han få viljen sin, så nå er det mange færre forsøk på stopper på turene våre. Thank Jebus! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...