Gå til innhold
Hundesonen.no

Går på do inne


margretheh

Recommended Posts

Hunden min er snart 8 måneder. Ho er husrein så lenge me er her og ser at ho går til døra og klynker. Men når ho er aleina går ho nesten alltid på do inne. Eg trur kanskje det er det at ho er redd eller stressa, men pappa trur det er at ho er sur for at me forlater ho, eg veit at ho kan vente lenger med å gå på do når eg er der med ho. Ein gong ho tissa inne var ho berre aleine i 10 min, men vanlegvis er det ca 4-5 timar. Ho er på mitt soverommet, for det er berre der me har golv som tåler veske, og no virker det som om ho begynner å tru at det er greit å gå på do på det rommet.

Ho går ikkje på do i buret sitt, men eg har ikkje hjerta til å ha ho der så lenge, det er litt i minste laget. ho må krølla seg litt saman for å få plass der og ho kan ikkje sitta heilt oppreist. Eg skal kjøpe eit større bur, men eg liker ikkje tanken på at ho ikkje skal kunne bevege seg litt meir, så det beste hadde jo vore om ho kunne gått laus. Me har og planar om å lage ein hundegare i hagen men i mellomtida treng me ein anna løysing.

Håper det nokon som har litt tips til korleis me kan gjere dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  margretheh skrev:
Hunden min er snart 8 måneder. Ho er husrein så lenge me er her og ser at ho går til døra og klynker. Men når ho er aleina går ho nesten alltid på do inne. Eg trur kanskje det er det at ho er redd eller stressa, men pappa trur det er at ho er sur for at me forlater ho, eg veit at ho kan vente lenger med å gå på do når eg er der med ho. Ein gong ho tissa inne var ho berre aleine i 10 min, men vanlegvis er det ca 4-5 timar. Ho er på mitt soverommet, for det er berre der me har golv som tåler veske, og no virker det som om ho begynner å tru at det er greit å gå på do på det rommet.

Ho går ikkje på do i buret sitt, men eg har ikkje hjerta til å ha ho der så lenge, det er litt i minste laget. ho må krølla seg litt saman for å få plass der og ho kan ikkje sitta heilt oppreist. Eg skal kjøpe eit større bur, men eg liker ikkje tanken på at ho ikkje skal kunne bevege seg litt meir, så det beste hadde jo vore om ho kunne gått laus. Me har og planar om å lage ein hundegare i hagen men i mellomtida treng me ein anna løysing.

Håper det nokon som har litt tips til korleis me kan gjere dette?

Jeg synes det høres ut som om du tenker veldig fornuftig. Bur er ikke løsningen på dette - det bør i alle fall ikke være det første dere forsøker! :) Du har nok mer rett i at hun er stresset og at det er derfor hun gjør fra seg, enn faren din sin teori om at hun er sur. Hunder blir ikke "sur" på den måten, men de kan bli stresset eller redd fordi de er alene. Hvordan har dere gått frem for å lære henne å være alene? Jeg vil forelså at dere går tilbake til scratch og starter alene-hjemmetreningen på nytt. Da blir hun mer trygg, og kommer ikke til å ha behov for å gjøre fra seg når hun er alene.

Start med å bare ha henne alene på rommet ditt et lite minutt. Ikke gå inn til henne hvis hun piper - kravet for at dere skal "komme tilbake" er at hun er stille og rolig. Gi henne gjerne noe å tygge på mens dere er borte. Øk gradivs tiden, men ikke gå så fort frem at hun begynner å vise samme tendenser igjen. I starten kan dere trene flere ganger om dagen, og kanskje hjelper det å ha en radio stående på hos henne? Det som er viktig i denne treningen, er at hun ikke er alene hjemme lenger enn hun takler. Hvis hun er redd og får et tilbakefall fordi dere har hatt henne for lenge alene hjemme, vil dere være nødt å gå tilbake i treningen. Det kan kanskje bli litt styr med å sørge for at dette ordner seg, siden dere må passe på at hun ikke er alene hjemme så lenge, kanskje må noen ha henne med seg der de er, eller kanskje må noen være hjemme selv om andre går ut - dere må tilpasse dere hunden litt akkurat nå i denne intense treningsperioden - det er noe dere får masse igjen for senere; når hun kan å være alene hjemme uten å være redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også kan det være lurt å lufte rett før man drar ut. Jeg hadde samme problemet med min 5 måneder gamle valp. Og da sørger jeg for at jeg går en lang nok tur til at hun både gjør ifra seg og blir litt sliten. Dvs. jeg går ikke flere timer for å slite henne ut, men jeg trener litt.. f.eks. gå pent i bånd. Så når vi kommer tilbake så setter jeg henne inn på rommet mitt og sørger for at hun har noe å tygge på eller noe å gjøre hvis hun kjeder seg.

Men ellers syntes jeg at Huldra sin idé er veldig bra, noen ganger må man gå litt tilbake i treningen!

Lykke til da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...