Gå til innhold
Hundesonen.no

Går på do inne


margretheh

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er snart 8 måneder. Ho er husrein så lenge me er her og ser at ho går til døra og klynker. Men når ho er aleina går ho nesten alltid på do inne. Eg trur kanskje det er det at ho er redd eller stressa, men pappa trur det er at ho er sur for at me forlater ho, eg veit at ho kan vente lenger med å gå på do når eg er der med ho. Ein gong ho tissa inne var ho berre aleine i 10 min, men vanlegvis er det ca 4-5 timar. Ho er på mitt soverommet, for det er berre der me har golv som tåler veske, og no virker det som om ho begynner å tru at det er greit å gå på do på det rommet.

Ho går ikkje på do i buret sitt, men eg har ikkje hjerta til å ha ho der så lenge, det er litt i minste laget. ho må krølla seg litt saman for å få plass der og ho kan ikkje sitta heilt oppreist. Eg skal kjøpe eit større bur, men eg liker ikkje tanken på at ho ikkje skal kunne bevege seg litt meir, så det beste hadde jo vore om ho kunne gått laus. Me har og planar om å lage ein hundegare i hagen men i mellomtida treng me ein anna løysing.

Håper det nokon som har litt tips til korleis me kan gjere dette?

Skrevet
Hunden min er snart 8 måneder. Ho er husrein så lenge me er her og ser at ho går til døra og klynker. Men når ho er aleina går ho nesten alltid på do inne. Eg trur kanskje det er det at ho er redd eller stressa, men pappa trur det er at ho er sur for at me forlater ho, eg veit at ho kan vente lenger med å gå på do når eg er der med ho. Ein gong ho tissa inne var ho berre aleine i 10 min, men vanlegvis er det ca 4-5 timar. Ho er på mitt soverommet, for det er berre der me har golv som tåler veske, og no virker det som om ho begynner å tru at det er greit å gå på do på det rommet.

Ho går ikkje på do i buret sitt, men eg har ikkje hjerta til å ha ho der så lenge, det er litt i minste laget. ho må krølla seg litt saman for å få plass der og ho kan ikkje sitta heilt oppreist. Eg skal kjøpe eit større bur, men eg liker ikkje tanken på at ho ikkje skal kunne bevege seg litt meir, så det beste hadde jo vore om ho kunne gått laus. Me har og planar om å lage ein hundegare i hagen men i mellomtida treng me ein anna løysing.

Håper det nokon som har litt tips til korleis me kan gjere dette?

Jeg synes det høres ut som om du tenker veldig fornuftig. Bur er ikke løsningen på dette - det bør i alle fall ikke være det første dere forsøker! :) Du har nok mer rett i at hun er stresset og at det er derfor hun gjør fra seg, enn faren din sin teori om at hun er sur. Hunder blir ikke "sur" på den måten, men de kan bli stresset eller redd fordi de er alene. Hvordan har dere gått frem for å lære henne å være alene? Jeg vil forelså at dere går tilbake til scratch og starter alene-hjemmetreningen på nytt. Da blir hun mer trygg, og kommer ikke til å ha behov for å gjøre fra seg når hun er alene.

Start med å bare ha henne alene på rommet ditt et lite minutt. Ikke gå inn til henne hvis hun piper - kravet for at dere skal "komme tilbake" er at hun er stille og rolig. Gi henne gjerne noe å tygge på mens dere er borte. Øk gradivs tiden, men ikke gå så fort frem at hun begynner å vise samme tendenser igjen. I starten kan dere trene flere ganger om dagen, og kanskje hjelper det å ha en radio stående på hos henne? Det som er viktig i denne treningen, er at hun ikke er alene hjemme lenger enn hun takler. Hvis hun er redd og får et tilbakefall fordi dere har hatt henne for lenge alene hjemme, vil dere være nødt å gå tilbake i treningen. Det kan kanskje bli litt styr med å sørge for at dette ordner seg, siden dere må passe på at hun ikke er alene hjemme så lenge, kanskje må noen ha henne med seg der de er, eller kanskje må noen være hjemme selv om andre går ut - dere må tilpasse dere hunden litt akkurat nå i denne intense treningsperioden - det er noe dere får masse igjen for senere; når hun kan å være alene hjemme uten å være redd.

Skrevet

Også kan det være lurt å lufte rett før man drar ut. Jeg hadde samme problemet med min 5 måneder gamle valp. Og da sørger jeg for at jeg går en lang nok tur til at hun både gjør ifra seg og blir litt sliten. Dvs. jeg går ikke flere timer for å slite henne ut, men jeg trener litt.. f.eks. gå pent i bånd. Så når vi kommer tilbake så setter jeg henne inn på rommet mitt og sørger for at hun har noe å tygge på eller noe å gjøre hvis hun kjeder seg.

Men ellers syntes jeg at Huldra sin idé er veldig bra, noen ganger må man gå litt tilbake i treningen!

Lykke til da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...